Framtiden til fiskeindustrien og havbruksnringen i Norge Presentasjon
Framtiden til fiskeindustrien og havbruksnæringen i Norge Presentasjon til Nettverk Fjord og Kyst (NFKK) Oslo Gardermoen 4. 4 2016 Finn-Arne Egeness Bransjeanalytiker Sjømat Nordea Bank Norge ASA
Agenda • Hvitfisk • Hva skjer? • Hvorfor? • Hva vil skje framover? • Pelagisk • • Status • Framtidige strategier Havbruksnæringen • Produksjon av atlantisk oppdrettslaks • Verdikjeden for laks i Norge • Foredling av laks • Norske konkurransefortrinn 2 • • 8. april 2015
Nøkkeltall – Eksport • Norge eksporterte sjømat for NOK 74, 5 milliarder i 2015. Totalt eksport 2, 6 millioner tonn • Laks 47, 6 milliarder (64 prosent) • Hvitfisk 12 milliarder (16 prosent) • • Torsk 7, 88 milliarder • Sei NOK 2, 02 milliarder • Hyse NOK 1, 25 milliarder Pelagisk 6, 5 milliarder (9 prosent) • Sild 2, 4 milliarder • Makrell 3, 8 milliarder En rekke markeder • • • Polen, Danmark, Frankrike, Storbritannia, Nederland Ulike markeder ulike funksjoner • Konsummarkeder, foredlingsmarked, transittmarked, produktspilt, oppsamlingsmarked, tollbarrierer 3 • • 8. april 2015
Torsken er bærebjelken i hvitfiskindustrien 500, 000 450, 000 400, 000 350, 000 300, 000 Fangst i 250, 000 tonn 200, 000 150, 000 100, 000 50, 000 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0 Torsk Sei Hyse Kilde: Fiskeridirektoratet, Nordea Bank 4 • • 8. april 2015
Torsken er bærebjelken i hvitfiskindustrien 6, 000 5, 000 4, 000 1000 3, 000 NOK 2, 000, 000 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0 Torsk Sei Hyse Kilde: Fiskeridirektoratet, Nordea Bank 5 • • 8. april 2015
Torskebestand og total fangst i perioden 1946 -2014 5, 000 4, 500 1, 600 Fangst Umoden bestand Gytebestand 1, 400 4, 000 1, 200 3, 500 1, 000 3, 000 2, 500 8001000 tonn 2, 000 600 1, 500 400 1, 000 200 500 0 0 19 4 19 6 4 19 8 5 19 0 5 19 2 5 19 4 5 19 6 5 19 8 6 19 0 6 19 2 6 19 4 6 19 6 6 19 8 7 19 0 7 19 2 7 19 4 7 19 6 78 19 0 8 19 2 8 19 4 8 19 6 8 19 8 9 19 0 9 19 2 9 19 4 9 19 6 9 20 8 0 20 0 0 20 2 0 20 4 0 20 6 0 20 8 1 20 0 1 20 2 14 1000 tonn Kilde: Fiskeridirektoratet, Nordea Bank 6 01. 03. 2021
Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt 180, 000 160, 000 140, 000 120, 000 100, 000 Tonn 80, 000 60, 000 40, 000 20, 000 0 1988198919901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015 Fryst filet Kilde: Norges Sjømatråd, SSB, Nordea Bank 7 • • 8. april 2015
Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt 180, 000 160, 000 140, 000 120, 000 100, 000 Tonn 80, 000 60, 000 40, 000 20, 000 19 88 19 89 19 90 19 91 19 92 19 93 19 94 19 95 19 96 19 97 19 98 19 99 20 00 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 15 0 Fryst filet Fersk filet 8 • • 8. april 2015
Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt 180, 000 160, 000 140, 000 120, 000 100, 000 Tonn 80, 000 60, 000 40, 000 20, 000 0 1988198919901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015 Klippfisk Saltfisk Kilde: Norges Sjømatråd, SSB, Nordea Bank 9 • • 8. april 2015
Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt 180, 000 160, 000 140, 000 120, 000 100, 000 Tonn 80, 000 60, 000 40, 000 20, 000 0 1988198919901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015 Tørrfisk Kilde: Norges Sjømatråd, SSB, Nordea Bank 10 • • 8. april 2015
Norsk eksport av torsk i mengde rund vekt 180, 000 160, 000 140, 000 120, 000 100, 000 Tonn 80, 000 60, 000 40, 000 20, 000 0 1988198919901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015 Fersk Kilde: Norges Sjømatråd, SSB, Nordea Bank 11 • • 8. april 2015
Økt eksport av fersk torsk Høy kvoter gjorde det rasjonelt å eksportere torsken fersk ut av landet • Stort tilbud ga lave priser • Det var en stor reklamekampanje for torsken som foredles til filetprodukter av europeisk industri før omsetning i detaljistleddet • Færre investeringer og mindre risiko enn i andre produktkategorier. God lønnsomhet har gitt flere aktører inn i bransjen 100, 000 90, 000 80, 000 70, 000 60, 000 Tonn 50, 000 40, 000 30, 000 20, 000 10, 000 0 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 • Fersk Kilde: Norges Sjømatråd, SSB, Nordea Bank • Høyere priser til fisker og mindre marginer i industrien • Høyere priser på fersk torsk og svak krone gjør det mer risikofylt å produsere foredlede produkter • Vil markedet kunne ta mot like store volum tørrfisk, klippfisk og saltfisk til høyere priser? 01. 03. 2021 12
From «Mission impossible» to «Dinner in 10 minutes» Stor suksess, men høyere priser. Finnes det andre alternative råvarer? 13 •
From «Mission impossible» to «Dinner in 10 minutes» KIWI Aldi WHOLE FOODS 14 •
Framtidens produkt - brettpakket torsk? • Stor suksess med brettpakket filetprodukter av laks i tyske lavpriskjeder • Prisoppgang på laks gjør at flere markeder leter etter andre og billigere alternativer. • Torsk er ett alternativ • Stabil råstofftilførsel er en forutsetning • Fangstreguleringer • Levende lagring • Flere råstoffkilder (Island) • Tint produkter • Avstand til markedet, høye lønnskostnader og krav tilpassede produkter gir utfordringer for produksjon i Norge • Ulike produkter i ulike markeder, ulik emballasje i forskjellige kjeder • Fersk i sesong, tint utenfor? • Hvordan levere et råstoff som er best egnet for å tilby et brettpakket kjølt filetprodukt? 01. 03. 2021 15
Hvorfor er klippfisk størst produktet i norsk hvitfisknæring? • • Større råvarefleksibilitet enn andre deler av hvitfiskindustrien • Ferskt og fryst råstoff av ulike arter i produksjonen • Import av råstoff dersom tilgangen på fisk i Norge ikke er tilstrekkelig til å dekke etterspørselen i markedet • Optimal utnyttelse av produksjonskapasiteten Lønnskostnadene utgjør en begrenset andel av totalkostnadene • Konkurransedyktig i konkurransen mot lavkostland • Utfordres av mer foredlede produkter i enkelte markedssegmenter • • Produktutvikling har imidlertid bidratt til vekst i kategorien Lokalisering gir fortrinn • Tilgang på fersk torsk som er lavere priset enn fryst råstoff • Kaldt og rent sjøvann i tineprosessen gir høyt utbytte og god kvalitet Råstoff • Mindre økonomiske konsekvenser av varierende råstoffkvalitet • Ulike markeder for ulike kvaliteter. Utbytte i Norge på høyde med våre konkurrenter Industrielle klynger • Reduserte kostnader som følge av felles arbeidsmarked, spesialiseringsmuligheter for leverandørindustrien og kunnskapsspredning • Betaler mer for råstoffet og vinner konkurransen om råstoffet. Enda større konkurranse om råstoffet framover? 01. 03. 2021 16
Norsk eksport av sei etter produktformat 120, 000 100, 000 80, 000 Tonn 60, 000 40, 000 20, 000 0 1988198919901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015 Klippfisk Fryst Fersk Fryst filet Saltfisk Tørrfisk Fersk filet 17 01. 03. 2021
Norsk eksport av sei etter marked 18 01. 03. 2021
Pelagisk fiske • Pelagisk fiskeri • Fisker på flere arter – men store variasjoner i kvotene på de ulike artene • Høyere priser • Mer fisk til konsum • Større konkurranse i råstoffmarkedet • Svakere krone • Høyere snittpriser når kvotene faller • Sild • Kvotene faller • Store utfordringer i etablerte markeder • • Russland, Ukraina, Nigeria Mer filet • Større andel til betalingssterke markeder som Tyskland og Polen • Valutaeffekt – forbruker skjermet for deler av prisoppgangen • Profitert på svakere krone • Tjener på økt etterspørsel etter restråstoff 19 • • 8. april 2015
Kvoter for pelagiske arter 5, 000 53 18 5 219 4, 500 423 4, 000 - 127 84 143 432 209 - 3, 500 3, 000 25 115 1, 700 1000 2, 500 tonn 1, 250 340 20 374 390 146 33 8 360 381 540 435 150 500 180 456 250 393 160 65 292 700 320 180 380 572 41 181 211 164 672 586 200 1, 518 1, 643 53 120 390 400 173 - 126 643 776 100 126 1, 240 542 1, 000 580 1, 204 126 189 437 1, 279 391 171 275 1, 280 82 510 569 200 1, 500 82 40 606 177 2, 000 500 216 139 161 500 1, 054 405 667 465 1, 483 470 988 833 430 619 418 518 283 317 2015 2016 E 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 NVG Herring NS Herring Mackerel Horse Mackerel Blue Whiting Capelin Barents Sea Capelin Iceland Sand Eel/Tobis Norwegian Pout/Øyepål Boar 20 01. 03. 2021
Pelagisk fiske • Pelagisk fiskeri • Fisker på flere arter – men store variasjoner i kvotene på de ulike artene • Høyere priser • Mer fisk til konsum • Større konkurranse i råstoffmarkedet • Svakere krone • Høyere snittpriser når kvotene faller 21 • • 8. april 2015
Sild • Store utfordringer i etablerte markeder • Russland, Ukraina, Nigeria • Lavere sildekvoter • Mer filet • Større andel til betalingssterke markeder som Tyskland og Polen • Foredlingsindustrien i disse markedene har preferanser for filet som produktformat • Valutaeffekt – forbruker skjermet for deler av prisoppgangen • Profitert på svakere krone • Tjener på økt etterspørsel etter restråstoff • Fortrinn • Teknologi for filetering • Nærhet til mel og oljefabrikker • Ensilasje alternativet 22 • • 8. april 2015
Andel til Filet av Total Eksport av Sild 1, 200, 000 0. 7 0. 6 1, 000 0. 5 800, 000 0. 4 Andel filet i mengde rund vekt 0. 3 Kvote 600, 000 400, 000 0. 2 200, 000 0. 1 - 0 2003 2004 2005 2006 2007 Nordsjøsild 2008 2009 NVG-sild 2010 2011 2012 2013 2014 Andel filet Kilde. Norges Sjømatråd, Norges Bank
Makrell • Økonomisk viktigste arten i pelagiske fiskeriene i dag • Periode med høye kvoter • Høye priser i NOK • Japan er det viktigste konsummarkedet • Betydelige leveranser fra utenlandske fartøy – viktig for pelagisk konsumindustri • Mindre størrelse på fisken • Mer differensiert eksportmønster • Mer utenom Japan • Ønsker å øke andelen til filet • Større verdiskapning • Økt etterspørsel etter rest-råtoff • Mer via Kina • Store sesongvariasjoner i fisker skaper utfordringer foredlingen 01. 03. 2021 24
Global tilførsel av laks 2012 2013 2014 2015 2016 E 2017 E Norge 1 183 1 144 1 198 1 239 1 212 1 246 Chile 364 470 583 590 495 469 Andre 456 436 456 497 498 516 Total 2 003 2 050 2 237 2 326 2 205 2 231 25 01. 03. 2021
Norsk eksport av atlantisk oppdrettslaks i mengde og pris per kilo eksportert laks i NOK i perioden 1988 – 2014 1, 200, 000 45 Mengde 1, 000 NOK per kilo 40 800, 000 35 Tonn 600, 000 NOK per kilo 30 400, 000 25 200, 000 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 1996 1995 1994 1993 1992 1991 1990 1989 20 1988 0 26 01. 03. 2021
Prices and Production Costs for Atlantic Salmon in Norway 50 45 40 35 30 25 20 Prices Norway NOK/kg 20 15 20 16 E 20 17 E 20 18 E 20 19 E 20 14 20 13 20 12 20 11 20 10 20 09 20 08 20 07 20 06 20 05 20 04 20 03 20 02 20 01 20 00 19 99 19 98 19 97 19 96 19 95 19 94 19 93 15 Cost Norway NOK/kg Source: Kontali, Nordea Bank 27 • • 18/10/2013
Global supply and outlook, substantial negative revisions • 40 000 tonn biomasse tapt i region X • 100 000 – 125 000 tonn i framtidig biomasse tapt • I tillegg kommer en nedgang i smoltutsett Kilde: Nordea Markets 28 •
Week 1 Week 2 Week 3 Week 4 Week 5 Week 6 Week 7 Week 8 Week 9 Week 10 Week 11 Week 12 Week 13 Week 14 Week 15 Week 16 Week 17 Week 18 Week 19 Week 20 Week 21 Week 22 Week 23 Week 24 Week 25 Week 26 Week 27 Week 28 Week 29 Week 30 Week 31 Week 32 Week 33 Week 34 Week 35 Week 36 Week 37 Week 38 Week 39 Week 40 Week 41 Week 42 Week 43 Week 44 Week 45 Week 46 Week 47 Week 48 Week 49 Week 50 Week 51 Week 52 Gjennomsnittspris for atlantisk oppdrettslaks (sløyd) 70. 00 65. 00 60. 00 55. 00 50. 00 NOK per 45. 00 kilo 40. 00 35. 00 30. 00 25. 00 2014 2015 2016 Kilde. Kontali, Nordea Bank 29 01. 03. 2021
Konkurransefortrinn Kystlinje Nærhet til markedet Fordelaktig valutakursutvikling 30 01. 03. 2021
Norsk eksport av laks etter marked 1, 000 900, 000 800, 000 700, 000 600, 000 500, 000 400, 000 300, 000 200, 000 100, 000 91 19 92 19 93 19 94 19 95 19 96 19 97 19 98 19 99 20 00 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 90 19 89 19 19 19 88 0 AFRIKA ASIA EUROPA NORD-AMERIKA OCEANIA SØR-AMERIKA Kilde. Norges Sjømatråd, Nordea Bank 31 • • 8. april 2015
Norsk eksport av laks etter produktformat 1, 000 900, 000 800, 000 700, 000 600, 000 Tonn 500, 000 400, 000 300, 000 200, 000 100, 000 0 1988198919901991199219931994199519961997199819992000200120022003200420052006200720082009201020112012201320142015 fersk/kjølt hel fersk/kjølt filet fryst hel 32 • • 8. april 2015
Value of the Norwegian aquaculture sector in 2015 E Egg Omtrent 5 -7 eggprodusenter 380 millioner lakseegg Smolt Omtrent 150 anlegg som produserer smolt. Totale leveranser på cirka 310 millioner smolt i 2015 Påvekst Omtrent 100 selskaper med 1099 tillatelser 974 matfisk, 39 stamfisk og 86 Fo. U. Transport Brønnbåt Slakting Foredling 60 brønnbåter + 15 under konstruksjon for transport av smolt, levende fisk og service 70 -80 foredlings- og anlegg for pakking Salg og markedsføring Omkring 100 eksportører står for salg nasjonalt og internasjonalt. MNOK 2 800 MNOK 3 100 Transport til markedet av norske selskaper 10 aktører selger 80 prosent av mengden Produksjon i 2015 cirka 1, 2 millioner tonn MNOK 300 Transport MNOK 38 200 MNOK 6 700 MNOK 1 500 MNOK 2 400 MNOK 41 300 MNOK 41 900 MNOK 48 600 MNOK 50 100 MNOK 52 500 Kilde. Kontali, Fiskeridirektoratet, Nordea 33 01. 03. 2021
Framtiden for havbruksnæringen • Stor biologisk framgang - reduserte kostnader i perioden fram til 2005. De siste årene er suksessen basert på markedsarbeid og produktutvikling • Biologiske utfordringer øker kostnadene • Betydelig økning i produksjonskostnader. Lusa koster NOK 5 milliarder i året • Lavere volum har imidlertid gitt høyere priser • Videre vekst begrenset av biologiske faktorer • Stort fokus på lus som miljøindikator. Betydelige insentiver for å løse denne. Forventer en økning mot 2020 • Utviklingskonsesjoner skal være med på å forme framtiden • Teknologiutvikling og innovasjon • Løse miljø og arealutfordringer • Vederlagsfritt for inntil 15 år. Konverteres til kommersiell tillatelser mot MNOK 10 • Lukkede anlegg må utnytte unik tilgang på temperert saltvann • Smolt • Påvekst 34 • • 18/10/2013
Avslutning • Oppdrett og fangst av vill fisk er og vil være bærebjelkene i norsk sjømatnæring. • I en stadig mer globalisert verden må norsk fiskeri og havbruksnæring må være basert på reelle konkurransefortrinn • Oppdrett • Opprett må utnytte fortrinnet med unik tilgang på temperert saltvann og beskyttede fjorder. Produksjonsvekst i takt med etterspørselsvekst for å utnytte markedspotensialet. • • Lavere kronekurs gjør foredlingsindustrien mer konkurransedyktig • Andel lønnskostnader og forutsigbar råstofftilgang er nøkkelfaktor • Skal en produsere nært markedet eller nært ressursen? • • Landbasert oppdrett vil være fordelaktig for å produsere større smolt Enkelte produkter er det fordelaktig å produsere nærmere markedet • Klippfisk fortsatt stort produktformat • Teknologisk utvikling og større grad av automatisering vil gjøre oss konkurransedyktige på fryste filetprodukter • Fersk torsk en «game changer» i hvitfiskindustrien? Økt verdi av villfisk gjennom • Stimulere til økt etterspørsel og høyere priser • Prisvekst • Større grad av foredling i Norge • Levendelagring 35 • • 18/10/2013
- Slides: 35