Fra terskel til oversikt fra B 1 til

Fra terskel til oversikt – fra B 1 til B 2 Etterutdanningskurs høsten 2015

Nytt fra Vox • Norskprøve nivå B 1 -B 2 f. o. m. desember 2015 • frittstående ferdighetsprøve • Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten) • Nivå B 2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til høyere utdanning. • For informasjon om opptakskrav til høyere utdanning, se http: //www. samordnaopptak. no/info/utenlandsk_utdanning/ • Oppmelding for privatister fra 13. til 23. oktober på www. norskprøven. no. 01. 2022 • Side 2

Kommunens plikt • Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B 2 hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene (jf. læreplanen, s. 9). • Nettbaserte tjenester – et alternativ for kommuner som ikke har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået. • Bare for spor 3? • Tilpasset opplæring og individuell plan • Fra B 1 til B 2 på 600 timer – i fokus allerede fra A 1 • Mål: deltakeren skal komme så langt som mulig innenfor rammen på 600 timer 01. 2022 • Side 3

1. september 2015 • Nettkurs, utvidet til også å omfatte B 1 -B 2 -eksempler • Intern-dvd for lærerne • Eksempel-dvd for deltakerne • Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett • Egenvurderingsmateriell mot B 1 -B 2 -prøven • Eksempelprøve nynorsk • Informasjon på www. vox. no 01. 2022 • Side 4

Dette skal jeg snakke om: • Hva er forskjellen mellom B 1 og B 2? • Hva er B 2? • Presisjon • Refleksjon • Hvordan kommer vi fra B 1 til B 2? • Vokabular • Muntlig aktivitet som forberedelse til skriftlig • Skriftlig produksjon 01. 2022 • Side 5

Summeoppgave • Les tekstene og snakk sammen: • Hva er forskjellen mellom B 1 og B 2? • Se på tekstene med utgangspunkt i: • Ortografi og morfologi • Tekstoppbygging • Vokabular og idiomatikk 01. 2022 • Side 6

B 1 På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget og en man som ser på klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at han venter på noen. En gamle kvinne med koffert og stokk. Hun har en ryggsek og ski utstyr. På høyre side av bilde ser jeg en dame og en gutt. Dammen ser ut sint og pekke på mannen. På venstre bilde ser jeg ei jenta som er glad å se på pappaen sin. Jeg ser også ei butikk som selger pølse på 10 kr. Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene mine. Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t-banen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket. Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl. 15. 00 -22. 30 hele dagen er mørk og trist for meg. Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren. Jeg bor i lei. 38 og opplever jeg at det siste ukene det væt mye søppel på gatene. Jeg vil gjerne ha forklaring for det hvorfor kommunen tar ikke ansvar. Det er ikke pent og ikke bra på helse hvis søppel er rundt gatene. Barna kan få sykdommer som for eksempel diare eller infeksjonen. . Det er ikke miljø vennlig eller. Jeg foreslå at kommunen må bygge opp mange søppel kasse på gatene og snakker med bydelen som ansvar på det området å lære folk at det er ikke lov å kaste søppel på gatene eller sette bot. Jeg venter for rask svar og takk i forhånd. Med vennlig hilsen XX 01. 2022 • Side 7

Hei B 2 jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen av bussrutene. Vi mener at det er noe ubehalig for oss som bruker buss hver dag. Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen. Vi ber dere om å bevare alle rutene. B Lekser I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken. Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum. Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. 01. 2022 • Side 8

Akseptable feil B 1: Verb • jeg kan sier, du kan lærer, må snakker med bydelen • jeg foreslå at • å takk på forhånd • det væt mye søppel i gatene 01. 2022 • Side 9

Akseptable feil B 1, forts. : Substantiv/adjektiv/pronomen ei jenta, på et landet, av bilde ser jeg …, et blått koffert, en gamle kvinne, lett klærne, rask svar, mange søppel kasse på gatene, manger turister, som selger pølse på 10 kr ei butikk klokka sin, vi er vant til å ha på seg, 01. 2022 • Side 10

Tekstbinding B 2 Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen. 01. 2022 • Side 11

Tekstbinding B 2, forts. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. 01. 2022 • Side 12

Tekstbinding B 2, forts. Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. 01. 2022 • Side 13

Tekstbinding B 1 Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er tshjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene mine. / Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller t-banen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket. / Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl. 15. 00 -22. 30 hele dagen er mørk og trist for meg. / Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. / Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren 01. 2022 • Side 14

Vokabular/idiomatikk B 2 (tekst 1) Hei jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen av bussrutene. Vi mener at det er noe ubehalig for oss som bruker buss hver dag. Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen. Vi ber dere om å bevare alle rutene. Mvh vi som bor på XX 01. 2022 • Side 15

Idiomatikk B 2 (tekst 2) B Lekser I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken. Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum. Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner. Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren. Det er mest viktig å unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med skolelekser. 01. 2022 • Side 16

Idiomatikk B 1 På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget og en man som ser på klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at han venter på noen. En gamle kvinne med koffert og stokk. Hun har en ryggsek og ski utstyr. På høyre side av bilde ser jeg en dame og en gutt. Dammen ser ut sint og pekke på mannen. På venstre bilde ser jeg ei jenta som er glad å se på pappaen sin. Jeg ser også ei butikk som selger pølse på 10 kr. Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene mine. Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller tbanen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket. Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl. 15. 00 -22. 30 hele dagen er mørk og trist for meg. Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som besøker Norge på grunn av det. Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å bo er i Norge om vinteren Jeg bor i lei. 38 og opplever jeg at det siste ukene det væt mye søppel på gatene. Jeg vil gjerne ha forklaring for det hvorfor kommunen tar ikke ansvar. Det er ikke pent og ikke bra på helse hvis søppel er rundt gatene. Barna kan få sykdommer som for eksempel diare eller infeksjonen. . Det er ikke miljø vennlig eller. Jeg foreslå at kommunen må bygge opp mange søppel kasse på gatene og snakker med bydelen som ansvar på det området å lære folk at det er ikke lov å kaste søppel på gatene eller sette bot. Jeg venter for rask svar og takk i forhånd. Med vennlig hilsen XX 01. 2022 • Side 17

01. 2022 • Side 18

Fra B 1 til B 2 – selvstendig nivå B 1 B 2 Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser. Den egenproduserte teksten er enkel, men sammenhengende. Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og saklig med relativt høy grad av presisjon, og den viser at språkbrukeren kan argumentere for eget syn på en sak. Språkbrukeren kan oppfatte hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel informasjon når det snakkes relativt langsomt og tydelig. Språkbrukeren kan følge framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er relativt kjent og overgangen mellom punktene markeres. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende på en forståelig måte. Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt). Språkbrukeren behersker relativt godt en del frekvente mønstre. Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll og kan foreta selvkorrigeringer.

Spesifikke trekk ved B 2 «Nivå B 2 karakteriserer en språkbruker som ikke bare har tilstrekkelige språklige ressurser til å mestre dagliglivets utfordringer, men som også kan hevde seg, og kan hevde seg godt, blant annet gjennom evne til å gjøre rede for og underbygge synspunkter og argumentere for en sak. Nivået kjennetegnes også av en stor grad av språklig bevissthet; innlærere på dette nivået er ofte klare over sine språklige mangler og svakheter og vil ofte kunne rette opp feil selv. » Carlsen 2012: 21 (Norsk profil)

Et nivå er et område, ikke et punkt. 01. 2022 • Side 21

Summeoppgave Kan alle klare å komme til B 2? 01. 2022 • Side 22

Deltakeren • Opplæring uten vekt på det formelle på A 1 og A 2: kan det bli en hemsko på B 2? • Med utgangspunkt i deltakernes forutsetninger – men hva med ønsker og behov? • Individuelle faktorer: alder, kjønn, utdanningsbakgrunn, andre språk (lært eller tilegnet; fremmedspråk eller andrespråk), morsmålsbakgrunn, motivasjon, holdninger

Lytte Forstå normert talespråk i detalj Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige emner Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske framstillinger) Norske filmer Dialekter Nyhets- og aktualitetsprogrammer Vidt spekter av emner (egen interesse) Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Presise instruksjoner Klare, forberedte innlegg Læreplanen B 2 Samtale Mange temaer med flyt og spontanitet Tilpasse språket til situasjonen Forstå i detalj Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons Aktiv i uformell samtale Understreke følelser og den personlige betydningen av hendelser og opplevelser Lese Snakke Selvstendighet og hensiktsmessige lesestrategier Skumlesing Stort aktivt ordforråd for lesing, men kan ha vanskeligheter med idiomatiske uttrykk Artikler Skjønnlitteratur Bruke avanserte søketeknikker (internett) Bruke og vurdere kilder Skrive Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Sammendrag Beskrive følelser og uttrykke den personlige betydningen av bestemte hendelser og opplevelser Formidle erfaringer og faglig kompetanse til andre (forklare og beskrive) Digital presentasjon

Snakke: Nyanserte og presise beskrivelser Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter Skrive: Detaljerte tekster Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner Samtale: Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere på en nyansert måte Kommentere innspill, vurdere, gi respons 01. 2022 • Side 25

Kompetanse og delferdigheter • Lytte • Snakke • Samtale • Lese • Skrive Menneskets kompetanse Kommunikativ kompetanse Generelle former for kompetanse Lingvistisk kompetanse Sosiolingvistisk kompetanse Pragmatisk kompetanse

Dagligliv-domenet Nære omgivelser: familie, venner, naboer • Dagligdagse aktiviteter • Utveksler mening • Bygger nære relasjoner • Uttrykker og bekrefter verdier • Språklige kjennetegn • Vanlige teksttyper • Mest muntlig – samtale • Men også et mangfold av skriftlige tekster (f. eks. oppskrifter, bruksanvisninger, dagbøker, brev, sms, beskjeder og huskelapper) • Muntlig, uformelt • Varierer fra enkelt til komplisert og implisitt/kontekstavhengig 01. 2022 • Side 27

Det faglige/spesialiserte domenet Skole, utdanning, ekspertise, yrker Funksjon og kjennetegn Teksttyper • Klassifisere og systematisere • Fagtekster kunnskap og erfaringer • Ulike sjangre med ulike Definere, presisere, kjennetegn analysere • artikkel • argumenterende tekst • Fag-terminologi • formel • Abstraksjon • instruks • Både detaljkunnskap og • utgreiing • rapport større sammenhenger • læreboktekst • […] 01. 2022 • Side 28

Refleksjonsdomenet/det kritiske domenet • Mangfold av tekster + en holdning til tekst • Videreføring både av dagliglivets domene og det spesialiserte domenet: her drøfter og evaluerer vi den kunnskapen vi får i de to andre domenene (Mary Macken. Horarick) • Språket som redskap for refleksjon • Kritisk literacy: å kunne vurdere selvstendig, kunne gi motstand, stille kritiske spørsmål. Ikke bare konsumere tekst (Gunther Kress) 01. 2022 • Side 29

Akademisk språkbruk (Cummins) kognitiv enkel BICS A 1 A 2 kontekstavhengig kontekstuavhengi g B 1 B 2 C 1 CALP kognitiv kompleks

Ordforråd 01. 2022 • Side 31

Summeoppgave • Hvor stort ordforråd har dere selv på norsk, regner dere med? • Hvor stort ordforråd regner dere med at deres B 1 deltakere har? 01. 2022 • Side 32

Vokabular • Vokabular er essensielt for flyt (hastighet) både når det gjelder produksjon og resepsjon • Vokabular på B 2 krever stor presisjon (dybde, ikke bare bredde) • Aktuelle temaer for å øke ord-bevisstheten kan være: • Ordfamilier og ordlaging • Kollokasjoner og idiomer • Konnotasjoner og denotasjoner. Semantiske felt. Ordhierarkier • Vokabular knyttet til forskjellige emneområder ( «avisspråk» , «rettssystemspråk» , «politisk språk» , «dagligspråk/dialekt» , «litterært språk» osv. )

Ordforråd, ordbruk og ordlæring • Hva vil det si å kunne et ord? • Ordforråd: • Hvordan utvider vi ordforrådet? • Hvordan deler vi inn ordene? • Kategorier og spesifiseringer • Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke denotasjoner og konnotasjoner har de? • Metaforiske uttrykk • Kollokasjoner Hva slags ord? Ulike språkarenaer, ulik språkbruk: (avisspråk, politisk språk, litterært språk, dagligtale…)

Hva vil det si å kunne et ord? • Formell kunnskap = uttale, lytte (skrive) • Syntaktisk kunnskap = bruke ordet på rett sted i setningen, kjenne syntaktiske implikasjoner av ordet • Semantisk kunnskap = betydning(er) av ordet • Pragmatisk kunnskap = hvilke situasjoner passer det å bruke ordet ( «to rom, kjøkken og dass» )

Og det er viktig huske på… «[…] at tekster som inneholder klare signaler om hva ordet betyr – og dermed er lette å forstå – ikke nødvendigvis er de som fører til den beste ordlæringen, snarere tvert i mot. » (Golden 2000: 121) 01. 2022 • Side 36

Måter å ordne vokabular på • Ordklasser • Leksemer; etymologisk betydningslikhet ( «ordfamilier» ) • Semantiske forbindelser • semantiske hierarkier • semantiske felt – assosiasjoner og denotasjoner – synonymer og antonymer 01. 2022 • Side 37

Ordfamilie: rotlemma, leksemer og ordformer Rotlemma: dans Leksem: dans Ordformer: dansen danser dansene dansers dansenes danser dansing danser danset danseren dansere danserne dansers danserens danseres dansernes dansingen dansings dansingens

Vanlig feiltype – avledede ord/ordfamilier Eksempel: ekstrem – ekstremistisk – ekstremisme […] På den andre siden, kan vi ikke være grunn til å utvide ekstremisme, nasjonalisme og terrorisme ideer på grunn av at vi nekter å bli overvåket. (Fra deltakertekst til Test i norsk – høyere nivå. Oppgave: «Må vi godta å bli overvåket på internett? » )

Semantiske forbindelser: Verdiladede ord: spesifisering av «kvinne» 01. 2022 • Side 40

Ordhierarkier pattedyr klovdyr hovdyr neshorndyr hestedyr sebra hest traverhest kaldblodshest ridehest varmblodshest Hentet fra Golden (2000), side 47 01. 2022 • Side 41

Kjerneord (Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden 2000: 44 ff)

Ord med beslektet betydning Eksempel: forflytningsverb Gå: dra, reise, rusle, traske, liste, trave, vandre, marsjere, løpe, springe, vakle, sjangle, snuble, tusle, klatre, smyge, spasere, spankulere, promenere, trampe, smette, krype, krabbe, vingle, hinke….

Å velge feil ord: uidiomatisk språkbruk «[…]Til slutt, forfatteren av artikkelen sier at mange av ungdom foretrekker å sitte hjemme og spille dataspill enn spasere på gatene og drikke alkohol. »

Sosiokulturell kompetanse Formelt språk Nøytralt språk Uformelt språk Unnskyld, jeg skulle gjerne ha snakket med avdelingslederen. Er hun til stede for øyeblikket? Er det mulig å få snakke Jeg må snakke med avdelingslederen? Er avdelingslederen. Hun er hun inne nå? her vel? Jeg må dessverre be om Kan jeg få permisjon fra møtet. Jeg møtet i dag? Jeg har et viktig ærend i byen. Du, er det greit at jeg skipper møtet i dag? Jeg har noe jeg bare må gjøre i byen. Møtet er satt. Ja, skal vi komme i gang, da? Skal vi begynne? Privat språk Stivnet språk Og dialekter…

Summeoppgave • Hvor mange ord kan du som betyr cirka det samme som å redusere? • Hvor mange ord kan du som betyr cirka det samme som lykkelig? Og lykke? • Hvor mange verb kan du som passer å bruke sammen med disse ordene?

Ordlæring – en møysommelig prosess Forståelsesprosessen Sammenlikne Lagringsprosessen Analysere orddeler Assosiere Bruke kontekst Relatere Slå opp i ordbok Finne domener/felt eller strukturelle likheter Spørre noen Fra reseptivt ordforråd … Gjenfinningsprosessen Bruke «portene» som ble laget i lagringsprosessen; jo flere «porter» , desto større sjanse for å finne ordet fort til produktivt ordforråd

Én gang til! • 20 spørsmål • Bruk ordet/frasen: Bli enige om fem fraser og fem ord som skal brukes i diskusjonen (poeng for hver gang) • Synonymordlister – hvem husker flest • Telefondiktat • Lukeøvinger • …

Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og Portugal får del i den varme våren. (VG, 6. april 2015) å se ut til å nå vestlige Frankrike vestlige Spania å få del i Har du hørt ordet/uttrykket før? Hvor? Hva betyr det? Hvilken ordklasse er ordet? Er det et uttrykk: Hvilket av ordene i uttrykket bøyes? Kan du bruke ordet i en ny setning?

Summeoppgave: Parsetninger A) Nå for tida har de aller fleste tilgang til internett. B) I _____ har de aller fleste tilgang til internett. A) «Kom inn!» ropte bestemor til oss. B) Bestemor ropte at _________. A) Rakk du å skrive rapporten før du gikk? B) __________ skrevet rapporten før du gikk?

Grammatikk • Hvor korrekt må det være? • Hvilke emner i grammatikken? Og hvordan jobbe med grammatikken?

Hva trenger man for å … • binde sammen tekst (muntlig og skriftlig)? • • Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling) Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang) • uttrykke nyanser og detaljer? • • • Modalitet, verb, idiomer Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb Det-setninger og diatese, inversjon Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: «Hvis det hadde vært opp til meg, …»

Verb Jeg skulle løpe. Jeg hadde løpt. Jeg har løpt. Jeg løp. A 1 Jeg løper. Jeg skal løpe. A 2 B 1 B 2 Jeg skulle ha løpt, men … Jeg driver og løper. Jeg skulle til å løpe da … Har du fått løpt i dag? Skulle ikke du løpe? Barna kommer på løpende bånd. Datoen er utløpt.

Nomensystemet Samsvarsbøying: Substantiverte adjektiv og perfektum partisipp: vårens vakreste eventyr den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann min snille, gode mann – den snille, gode mannen min et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig. en voksen – de voksne de ansatte – mange ansatte Determinativer: Hele livet har jeg lengtet etter å være alene på et sted som dette. Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen. Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen sin. Gradbøying: Bestemthet og bestemt form – bruk og Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim? Er Bergen større enn Trondheim? Vi var ute og spiste en bedre middag. morfologi er ikke det samme!

Leddsetningstyper A 2: at, som, fordi, hvis, når, ((hva, hvor, da, om, hvordan)) B 1: at, som, når, hvis, fordi, hvor, hva, om, (hvordan, da) B 2: at, som, når, hvis, hvor, fordi, om, (hva, hvordan, mens) ((---)) = under 100 eksempler (---) = under 200 eksempler (fra Norsk profil) Adverbiale sammenbindingsteknikker er vanligere på B 2 enn på B 1.

Muntlig aktivitet som forberedelse til skriftlig 01. 2022 • Side 56

Oppgave: «Idrettens rolle: Bør masseidrett prioriteres på bekostning av eliteidrett? » • Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på idrett? Tjener idrettsutøvere for mye? • Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel, avslutning • Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett • Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning? Er noe uklart?

Oppgave: «Alle butikker bør få ha åpent på søndager. » Hva tenker du om forslaget om å innføre søndagsåpne butikker? Vil det ha stor betydning for deg personlig om vi får søndagsåpne butikker i Norge? Tror du det vil ha betydning for samfunnet? Hvilke konsekvenser du for deg at en lovendring kan få? Aktuelle stikkord: frihet – fleksibilitet – etterspørsel – bestemme selv – tradisjoner – fritid – hviledag /helligdag – sekulært samfunn – avkobling – stress – søndagstur – shopping – fritt marked – statlige reguleringer – annerledes dag/alle dager blir like – press på å jobbe i helgene – barnepass – konkurranse – lønnsomhet – tilbud til turister – forhold i/erfaringer fra andre land

På den ene siden, på den andre siden Tilhengere av søndagsåpent: Motstandere/kritiske til søndagsåpne butikker: • Valgfrihet, kunne handle når jeg vil • Lik konkurranse for alle • Alle dager blir «like» • Ansatte presses til å jobbe i helgene – mindre valgfrihet for dem • Små butikker utkonkurreres av kjedene

Muntlig og skriftlig sammen «Skriv om livskvalitet. » • Muntlig forarbeid: Diskuter hva et godt liv er. Hva synes du er nødvendig for å få et godt liv? Hva kan gjøre at livskvaliteten blir dårligere? • Skriv idéliste og disposisjon. Avgrens temaet. Velg fokus. Velg mottakergruppe. Skriv en tekst om temaet. • Vurdere tekstene to og to: Er det en klar disposisjon i teksten? Er det et klart fokus? Passer teksten til mottakergruppen? Er noen setninger eller avsnitt uklare? Språksjekk! Skriv evt. om igjen. (Hentet fra Kirsten Wandahl, 2004)

Trene på argumentasjon Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst sak, i praksis… • Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere kvinner i politiet/militæret! • Vi bør innføre søndagsåpne butikker i Norge. • Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt. beholdes). • Eldre har det best på gamlehjem. • Bensinen bør bli dyrere/billigere.

Trene på å beskrive: • Beskriv mobiltelefonen din a) så nøyaktig/presist som mulig b) forklar hva du setter mest pris på ved den • Beskriv • skoene dine • utdanningssystemet i hjemlandet ditt • den perfektefelle • en person du beundrer • dagligvarebutikken der du pleier å handle • fastlegen din • Statsministeren • …

Muntlige øvingsoppgaver, eksempler • Forberedt muntlig presentasjon: • Presentere skole- og utdanningssystemet i hjemlandet, evt. sammenligne med Norge • Presentere et forfatterskap (gjerne fra ditt eget land) • Presentere en viktig norsk person (politiker, forfatter, kunstner, samfunnsaktør, eventyrer) • Fortell om en film du har sett/bok du har lest, gi en personlig vurdering

Muntlige aktiviteter • Lytting og målrettet lytting • Case-øvelser: Snakk om… Her er noen formuleringer … • Høytlesing med og uten smarttelefon, fremføring, deklamering, løpediktat • Samarbeidslæring • Problembasert læring (PBL)

Skriftlig produksjon: Steg for steg • Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst • nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne brukes i en tekst både for og mot) • Argumentet • å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du noen eksempler?

Skriftlig produksjon: Steg for steg, forts. • Argumentasjonsteknikker: • forklaringsord: derfor, på den måten, altså, forresten, dessuten, fordi … • ekspertargumenter: undersøkelser viser at…, forskerne har kommet fram til at …, • flertallsargumentasjon: mange sier at…, mange land gjør sånn eller slik, noen har hevdet at … • Sortering av argumenter • Avslutning (som ikke nødvendigvis trenger å være en konklusjon) 01. 2022 • Side 66

Den skriftlige prosessen • • • 1. og 2. versjon Modelltekster – på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning) Feilkonstruksjoner Skjematisk tilbakemelding Responsgrupper «Anything goes? » – Nei, ikke på dette nivået. Også innhold er viktig i den forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer relevante? Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk, og jeg kan følge den.

• Oppbygning • Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon? • Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre? • Argumenter eller momenter • Hvor mange argumenter eller momenter er med? • Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert? • Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva meningen er? • Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i teksten som helhet? • Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og avslutning?

Eksempel på modelltekst med eksplisitt skriveundervisning

Forslag til mal Overskrift Tittel på oppgaven/problemstillingen Innledning En nøytral presentasjon av temaet, forklar gjerne hvorfor dette er en problemstilling 3 -4 sammensatte setninger, 2 -3 korte helsetninger Kort presentasjon av egen mening eller oppfatning om temaet 1 -2 korte helsetninger som for eksempel kan være innledet med (husk V 2 -regelen): Etter min mening … / Slik jeg ser det … Egen mening 90 -125 ord Bindeord: og, fordi, derfor 0 -25 ord

1. argument 2. argument Det første argumentet bør støtte ens egen mening. Det andre argumentet kan bidra til å nyansere saken. 3. argument Det siste argumentet bør støtte ens egen mening. Avslutning Dette trenger ikke å være en konklusjon, men må fungere som en avrunding av teksten. 3 -5 sammensatte setninger, 1 -3 korte helsetninger 50 -75 ord Bindeord (velg minst 3 som du bruker): fordi, hvis, at, om, dessuten, derfor, først og fremst, på grunn av, 50 -75 ord selv om Modalitet: vel, kanskje, muligens, sannsynligvis, kan være, må nok, ville 2 -4 setninger som for eksempel kan starte med: Vi kan altså gå ut fra at … /Dette viser at … /Denne saken har ingen opplagt løsning fordi … Bindeord: fordi, hvis, dersom, derfor, altså 50 -75 ord 20 -30 ord

Noen utfordringer – del 1 • Å avlære fossiliserte strukturer • Handler om å bruke den metaspråklige bevisstheten ved å sette ord på problemet og å snakke om det: - Hva er feil – og hvordan kan jeg rette det opp? Hvilken metode passer for meg? Kan morsmålet mitt være til hjelp? Hvor lang tid skal jeg bruke?

Noen utfordringer – del 2 • Motivasjon • Er det så nøye, egentlig? • En utfordrende læringsoppgave – mentalt slitsomt, og man føler ikke alltid at man beveger seg fremover: • «Jeg føler at jeg kunne mer norsk da jeg startet enn jeg kan nå. » • «Jeg er visst ikke så flink i norsk likevel. » • Nedrykks- eller opprykksposisjon?

Noen pedagogiske prinsipper – også på B 2… Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver. På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær) Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man «hopper» fra mønster til mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan miste oversikten, og det vil gi manglende følelse av mestring. Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se «enden» på læringsoppgaven og føle mestring når de har nådd målet. Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha «ferie» ! Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv! Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett (repetisjon: ulike kontekster, ulike kanaler).

Den gode sirkelen Mestring, følelse for språket «det bare må være sånn» Gleden ved nyanser Større fokus på språket som sådan SIN EGEN LÆRER Refleksjon Sette ned tempo, dvele ved hvordan, ikke bare hva Repetisjon og pugg Lytte for å plukke opp: formuleringer, idiomer og strukturer

Læreverk på B 2

Og på nett…

Kilder og litteratur • Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk. Novus, 2012. • Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal, 2003. • Engen og Kulbrandstad: • Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring – med särskilt fokus på avancerade inlärare. I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk – i forskning, undervisning och samhälle. Studentlitteratur, 2004. • Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving. Skrivesenteret, 2014. • Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, 2006 • Nilsen, Gölin Kaurin: Lærerveiledning til Klart det!, 2015 • Utdanningsdirektoratet: Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, 2011 • Wandahl, Kirsten: Skriv på norsk: norsk for voksne innvandrere. Fagbokforlaget, 2004