fra systematisk generalisering til konsolidering av ferdigheter luke

  • Slides: 29
Download presentation
fra systematisk generalisering til konsolidering av ferdigheter luke moynahan © 2003 nord. ART

fra systematisk generalisering til konsolidering av ferdigheter luke moynahan © 2003 nord. ART

generaliserbarhet • forekomst av relevant atferd i ulike settinger (på tvers av personer, settinger,

generaliserbarhet • forekomst av relevant atferd i ulike settinger (på tvers av personer, settinger, og atferd) over tid, og uten programmering av treningsbetingelser i disse situasjoner – Stokes & Baer, 1977

diskriminasjon • stimulus diskriminasjon – organismer diskriminerer når de responderer forskjellig i nærværet av

diskriminasjon • stimulus diskriminasjon – organismer diskriminerer når de responderer forskjellig i nærværet av forskjellige stimuli – det dreier seg om sannsynligheten av respondering – sannsynligheten av respondering påvirkes av forsterkningsbetingelser • eksempelvis differensiell forsterknings -og ekstinksjonsprosesser – grad av diskriminasjon (diskriminert respondering) mellom to eller flere stimuli måles dermed i forhold til differensiell responsfrekvens, differensiell responsvarighet og differensiell responsintensitet som resultat av forekomst av disse ulike stimuli – generaliserte og diskriminerte respondering befinner seg på et (nødvendig) responskontinuum

generalisering - definisjon • stimulus generalisering – som resultat av trening økes sannsynligheten forekomst

generalisering - definisjon • stimulus generalisering – som resultat av trening økes sannsynligheten forekomst av en atferd i en setting som er annerledes enn treningssetting – stimulusklasser – ekvivalensklasser S/ekvivalente stimulusklasser • stimulusovergeneralisering – responsgeneralisering – økt sannsynlighet forekomst av ny atferd som resultat av trening av andre responser i den samme setting – responsklasser – ekvivalensklasser R/ekvivalente responsklasser • responsovergeneralisering • men nb Catania (1992) spredning av effekter av forsterkning til andre responser som ikke finnes i samme responsklasse (induksjon)

RESA og generalisering • Fabrizio & Moors (2003) bidrag – operasjonalisering av RESA tester

RESA og generalisering • Fabrizio & Moors (2003) bidrag – operasjonalisering av RESA tester i arbeidet med autistiske barn • RESA = retention, endurance, stability & application dvs VUSA = vedlikehold, utholdenhet, stabilitet, anvendelse – anvendelse (application) vises på tvers av stimulusmaterialer, personer, steder, situasjoner & tid • god test for anvendelse – fluency mål oppnås med ny stimulusmaterialer og/eller med nye personer, i nye settinger • bør kombineres med utholdenhets (endurance) + stabilitetstester • integrering av komponentferdigheter i kompositt (sammensatt) ferdigheter

vedlikehold (maintenance) definisjon • atferdsendringene varer over tid og holdes ved like av det

vedlikehold (maintenance) definisjon • atferdsendringene varer over tid og holdes ved like av det sosiale nettverkets gjeldende forsterkningsbetingelser i samtlige settinger hvor atferden er påkrevd eller ønsket – kunstige Sdere, prompts og forsterkning (contrived reinforcement) fjernes (fades) – fokus på interavhengige operanter dvs komplementær atferd hos medlemmer av elevens intime og effektive nettverk – interavhengige operanter styres av interavhengige og mesokontingenser – disse i sin tur støttes av kulturens makrokontingenser – RESA test – spesielt test for retention (vedlikehold) • test for fluency mål etter en periode uten trening • etter en måneds pause (retention break/vedlikeholds avbrekk) • kan gjennomføres flere ganger etter lengre og lengre avbrekk

transfer training (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998) • • prinsipper for bruk identiske stimuli

transfer training (Goldstein, Glick & Gibbs, 1998) • • prinsipper for bruk identiske stimuli (felles stimuli) stimulus variasjon forsterkning – ekstern (kunstig) – vikarierende – selv-forsterkning

systematisk generalisering • Stokes & Baer (1977) ”Implicit technology of generalization” – videre bearbeidet

systematisk generalisering • Stokes & Baer (1977) ”Implicit technology of generalization” – videre bearbeidet av Alberto & Troutman, 1986; Brown & Odom, 1989; Osnes & Lieblin, 2002; Stokes & Osnes, 1989; Sulzer-Azaroff & Mayer, 1991 – bruk aktuelle funksjonelle kontingenser – bruk ulike treningsmetoder (loose training, incidental teaching, general case programming, teaching av sufficient exemplars, ”ferdighets virus”, smarte kontingenser)

Stokes & Osnes (1989) • tre hoved -eller metastrategier for å fremme generalisering •

Stokes & Osnes (1989) • tre hoved -eller metastrategier for å fremme generalisering • utnytte gjeldende funksjonelle kontingenser • tren spredt! • inkludér funksjonelle medierende stimuli

Stokes & Osnes (2002) generaliseringsmatrise metastrategier spesifikke tiltak a- kontakte naturlige utnytte kontingenser gjeldende

Stokes & Osnes (2002) generaliseringsmatrise metastrategier spesifikke tiltak a- kontakte naturlige utnytte kontingenser gjeldende funksjonelle rekruttere naturlige kontingenser endre dysfunksjonelle kontingenser forsterke forekomst av generalisering b- gjør forutgående hendelser mindre diskriminerbare gjør konsekvenser mindre diskriminerbare c- tren spredt bruk funksjonelle medierende stimuli bruk tilstrekkelig antall stimuluseksemplarer bruk tilstrekkelig antall responseksemplarer bruk viktige fysiske bruk selvstyrte fysiske stimuli i elevens miljø stimuli bruk viktige sosiale bruk selvstyrte verbale stimuli (personer, regler) og private stimuli

Martin & Pear (1999) • stimulus generalisering – fysisk likhet – begrepsdannelse (kategorisering) –

Martin & Pear (1999) • stimulus generalisering – fysisk likhet – begrepsdannelse (kategorisering) – conceptual learning – ekvivalensklasser • • tren i målsituasjoner variere treningssituasjoner programmere felles stimuli tren tilstrekkelig antall eksemplarer • responsgeneralisering – fysisk likhet – begrepsdannelse (kategorisering) – conceptual learning – ekvivalensklasser • tren tilstrekkelig antall eksemplarer • variere antall akseptable responser i treningssituasjonen • opprettholdelse – – sørg for at naturlige konsekvenser virker overfor atferden sørg for endringer i atferden til viktige personer i nettverket til eleven bruk intermitterende forsterkning i målsituasjon(er) bruk selv-kontroll strategier (eksempelvis Kanfers selv-regulerings modell)

systematisk generalisering • viktigheten av å lære elevene relevante ferdigheter (a + c strategier)

systematisk generalisering • viktigheten av å lære elevene relevante ferdigheter (a + c strategier) – – ferdighetene fører til …økt positiv forsterkning minsket negativ forsterkning og straff ferdigheter er påkrevde i elevenes sosiale miljø ferdigheter blir positiv forsterket uansett hvem som bruker dem (vikarierende forsterkning) – communities of natural reinforcement • ikke bare positiv forsterkning • fremmer variasjon av atferd – utvidelse av responsklasser + differensiell seleksjon – positiv feedback = gjør mer av det samme – negativ feedback = gjør noe annet

systematisk generalisering • miljøet foretar endringer som støtter atferdsendringer og nye ferdigheter hos samtlige

systematisk generalisering • miljøet foretar endringer som støtter atferdsendringer og nye ferdigheter hos samtlige medlemmer (a + c strategier) • endring av problemskapende og problemopprettholdende miljø – positiv atferds og støttetiltak (PAST) • sikring av forbedret livskvalitet for flest mulig av nettverkets medlemmer • fokus på livsstilsendringer dvs varige miljømessige og atferdsmessigendringer som (kan) støttes av det sosiale miljøet • utelukkende ikke-aversiv atferdsmodifiserende tiltak er tillatt brukt • vektlegging av empirisk validerte metoder • se Carr et al (2002) for en definitiv PBIS modell

verbale atferdsstrategier • trening av eleven og nettverket i å gi og lage effektive

verbale atferdsstrategier • trening av eleven og nettverket i å gi og lage effektive instruksjoner og regler • (a + c strategier) • instruksjoner – antecedent behaviour specifying verbal stimuli – forutgående verbale stimuli som spesifiserer den påkrevde atferden • regler – antecedent contingency specifying verbal stimuli – forutgående verbale stimuli som spesifiserer den aktuelle kontingensen

systematisk generalisering • i fraværet av instruksjoner fra andre om bruken av ferdigheter •

systematisk generalisering • i fraværet av instruksjoner fra andre om bruken av ferdigheter • overordnede regler (prinsipper) for bruken av ferdighetene må læres av eleven – men må etableres av nettverket • 5 H spørring (moynahan 1994) kan anvendes for å sikre full regelstyring • hvorfor bør jeg bruke ferdigheten? • hvor ofte/når kan jeg bruke ferdigheten? • hva, konkret, må jeg gjøre? • hvem skal jeg bruke ferdigheten med? • hvordan skal jeg gjøre det? – regler huskelapper (laminerte kort) • overlæring • tren generalisering fra starten av • tren ”sufficient exemplars” (strategi b)

ferdigheter eller vaner? • begge deler! • fluency trening (se ART og autisme) –

ferdigheter eller vaner? • begge deler! • fluency trening (se ART og autisme) – smidig utførelse av kompositte ferdigheter som maksimerer ønsket utfall for flest mulige medlemmer av det intime og effektive nettverket • kompositte ferdigheter er komplementære i forhold til rådenede (aktuelle) meso- og makrokontingenser • komponente ferdigheter bør være under selv – instruksjonell innflytelse – best mulig for flest mulig • overlæring = vanedannelse

systematisk generalisering • identiske elementer – gjør trening så realistisk som mulig (strategi a)–

systematisk generalisering • identiske elementer – gjør trening så realistisk som mulig (strategi a)– – tenk aktuelle situasjoner (dagbok, observasjoner) rekvisitter, språk, modeller • stimulus variasjon (strategi c) – bruk flere trenere (andre ansatte, andre lærere) tren i ulike situasjoner, ulike tidspunkter • forsterkning i dagliglivet (strategi a + c) - trening og planlegging av sjøl-forsterkning, hjelp til å lage forsterkningsavtaler & forsterkning av ønskede ferdigheter hos andre

systematisk generalisering – ta i bruk funksjonelle medierende stimuli (strategi c) • eksterne stimuli

systematisk generalisering – ta i bruk funksjonelle medierende stimuli (strategi c) • eksterne stimuli som er felles for alle relevante situasjoner • for eksempel en ART venn – kan være en medelev – kan være en nøkkelring – kan være en ARTdokke • tren med generalisering som spesifikk mål, bruk overgangspersonal – støttekontakter, skoleassistenter o. l. mellom ulike miljø • interne stimuli (språk) i form av selvinstruksjoner, positive påminnelser

systematisk generalisering bruken av aktueller ”naturlige” kontingenser (strategi a) • identifisér ferdigheter som forsterkes

systematisk generalisering bruken av aktueller ”naturlige” kontingenser (strategi a) • identifisér ferdigheter som forsterkes ofte i settinger som utgjør elevens naturlige miljø – hva gjør de ”populære/respekterte” elevene? • tren et utvalg av disse ferdighetene • tren eleven i hvordan utløse sosial forsterkning – (ved å be om hjelp, oppmerksomhet, ros osv)

systematisk generalisering • tren eleven i å gjenkjenne ros og belønning – dette er

systematisk generalisering • tren eleven i å gjenkjenne ros og belønning – dette er ikke så lett som man tror – uttrykk for ros og anerkjennelse kan være meget subtilt - ansikts uttrykk, kroppsholdning, gester, ”kjærlig erting”, inkludering, blikk kontakt, nye oppgaver – for mange mennesker er det å ta i mot ros vanskeligere enn å gi ros – for mange mennesker er det meget vanskelig å gi ros – belønningsopplegg kan være basert på kunstig forsterkning (contrived reinforcement) som er kostnadskrevende og vil ikke kunne opprettholdes over tid • familie ferdighetstrening og nettverksferdighetstrening kan være et alternativ • fokus på interavhengige operanter • triadisk interaksjon/samspill utgjør utgangspunktet (se ART med familier og sosiale nettverk moynahan, 2003)

systematisk generalisering bruk ulike treningsmetoder • loose training (Sulzer-Azaroff & Mayer 1991) (strategi b)

systematisk generalisering bruk ulike treningsmetoder • loose training (Sulzer-Azaroff & Mayer 1991) (strategi b) – sikrer variasjon i læreratferd, treningsmiljø, treningsmaterialer, tidspunkt for trening osv – sikre variasjon i forutgående og forsterkende stimuli – incidental teaching eller ”carpe diem” metoden • når situasjonen byr seg, tren der og da • trene i nærheten av naturlig forsterkeren

litt mer om incidental teaching • incidental teaching (strategi a + b) – tren

litt mer om incidental teaching • incidental teaching (strategi a + b) – tren under naturlige etablerende/motiverende operasjoner • • når eleven trenger noe tren hvordan be om hjelp når eleven har fått ros tren å takke – tren i nærvær av naturlige forsterkere • funksjonell kommunikasjonstrening fungerer aller best når ”mands” utløser forsterkende stimuli som er etablerte av (planlagte) motiverende operasjoner

systematisk opprettholdelse • smarte kontingenser – utsatt forsterkning • bruk umiddelbar forsterkning i begynnelsen

systematisk opprettholdelse • smarte kontingenser – utsatt forsterkning • bruk umiddelbar forsterkning i begynnelsen • ”spe på” med utsatt forsterkere som for eksempel å vise videoopptak av ART trening fra forrige uke • gi ros på bruken av ferdigheten dagen før – bonus overraskelser • overraske elevene med små bonuser – videosnitter - Mr. Bean, Ruby Foxx, Extreme Sports, fortell vitser, spill musikk, gi ART pins – overraskende forsterkningsavtaler • introduser nye forsterkningsregler og be elevene ”avsløre” dem!

trening med grupper • fordel – gruppemedlemmenes atferd utgjør forsterkningsbetingelsene for det enkelte medlem

trening med grupper • fordel – gruppemedlemmenes atferd utgjør forsterkningsbetingelsene for det enkelte medlem (i sesjonen) • mulighet for ”mellom sesjon” påvirkning – skolekamerater, klubbkamerater • Mc. Cloud (1992): potensielle negative effekter av kontakt mellom antisosiale ungdom

konsolidering – definisjon og operasjonalisering • konsolidering omfatter prosedyrer for generalisering, diskriminasjon, vedlikehold/opprettholdelse som

konsolidering – definisjon og operasjonalisering • konsolidering omfatter prosedyrer for generalisering, diskriminasjon, vedlikehold/opprettholdelse som tidligere definert men også… • styrking av selvstyrte problemforebyggende ferdigheter i det intime og effektive sosiale nettverket • styrking av selvstyrte problemløsnings ferdigheter i det intime og effektive sosiale nettverket • styrking av forsterkningsbetingelser som fremmer pro-sosiale interavhengige operanter i det intime og effektive sosiale nettverket • innebærer gradvis tilbaketrekking av atferdsanalytikeren fra det effektive nettverket

konsolidering • General case teaching (Horner & Albin, 1994; Engelmann & Carnine, 1982) •

konsolidering • General case teaching (Horner & Albin, 1994; Engelmann & Carnine, 1982) • i) definer det instruksjonelle universet – dvs den totale stimulus- responsklasse: Alle settinger hvor ferdigheten bør brukes + hele responskjeden • ii) definer spekteret av stimulus og respons variasjonen innen dette universet – fra veldig ulike til nesten helt like • iii) tren i et representativt utvalg av disse settinger – høy frekvens fluency trening, tren verdsatte ferdigheter, høyt forsterkningsskjema • iv) tren og test over tid og i nye, relevante settinger • v) gjennomfør oppfriskningstrening med jevne mellomrom etter hovedtrening (vedlikehold)

konsolidering • ferdighets virus (sequential modification) – tren i miljø 1 test i miljø

konsolidering • ferdighets virus (sequential modification) – tren i miljø 1 test i miljø 2 • ingen generalisering? – tren i miljø 2 test i miljø 3 • ingen generalisering? – tren i miljø 3 test i miljø 4 • generalisering? JA! • forsterke i miljø 4 – forsterke i miljø 4 test i miljø 5 • generalisering? JA ! – Gratulerer !

konsolidering • rekruttering av ”natural communities of reinforcement” • naturlige opprettholdende kontingenser – ferdigheten

konsolidering • rekruttering av ”natural communities of reinforcement” • naturlige opprettholdende kontingenser – ferdigheten må føre til økt positiv forsterkning, mindre straff. • ferdigheten må ha høy ”bruksverdi” dvs er påkrevd i elevens sosiale miljø • utsettelse av forsterkning; gradvis uttynning av forsterkning • skjebnehjulet – differensiell forsterkning av eksisterende ferdigheter

konsolidering • promptfading – ”fade ALL trainer prompts” (int al Durand, 1990) • tren

konsolidering • promptfading – ”fade ALL trainer prompts” (int al Durand, 1990) • tren regelstyring av ferdigheter – regler defineres som ”forutgående, kontingens spesifiserende verbale stimuli” (moynahan 2001) – regler lages og læres gjennom general case teaching • tren bruken av selvinstruksjoner – instruksjoner defineres som ”forutgående, atferdsspesifiserende verbale stimuli” – Meichenbaum/Luria modellen – moynahan (1977) variant – snakk og utføre, hviske og utføre, mime og utføre