Forskningsmetoder Oppsummering og utdypning Frode Svartdal Ui T

Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning Frode Svartdal Ui. Tø April 2014

Siktemål, dagens forelesning Gjennomgå sentrale begreper og prinsipper l Svare på ting du lurer på (spørsmål velkomne!) l

Sjekkliste Begreper og prinsipper l l l Hva er vitenskap? Validitet Reliabilitet Psykologiske begreper Operasjonalisering Teori Hypotese Data Populasjon, utvalg Kvantitativ vs. kvalitativ metode Korrelasjon (samvariasjon) Kausalitet l l l Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier Eksperimentet: Kjennetegn og varianter Signifikans Effektstørrelse Statistikk – – l l l Beskrivende statistikk Slutningsstatistikk Verifikasjon av resultater Generalisering av resultater Publikasjon av forskningsfunn

Forskningsmetoder: Hvorfor? • Man skjønner ikke psykologi før man vet litt om forskningsmetoder • • All kunnskap vi har i psykologien er basert på forskning Alle diskusjoner i psykologien baseres på forskning Praksis baseres på forskning Feilaktig kunnskap (dagligliv, tidligere forskning) avsløres

Hva er vitenskap?

Hva er vitenskap? l Empirisk basert tenkning for å besvare spørsmål forskningsområdet anser som viktig – – Empirisk basert Logisk og kritisk Relevant (forskningsmessig, praktisk) ”Offentlig” (krav om publikasjon)

Hva er vitenskap? l Empirisk basert – – Vi må observere verden (og psykologiske fenomener er en del av verden!) Systematisk empirisme l Observasjonene må ha et teoretisk/vitenskapelig siktemål Ikke forskning: Helsesøster har veid alle 10 -åringer i kommunen i mange år – Forskning: Helsesøster har veid alle 10 -åringer i kommunen i mange år for å finne ut om det har skjedd en vektøkning –

Hva er vitenskap? l Logisk og kritisk tenkning – – De ideer og teorier vi har må støttes av de observasjonene vi gjør Vi må tenke logisk og kritisk rundt empiriske observasjoner l l Testbarhet Falsifiserbarhet (Popper) Ideer og hypoteser vi har må kunne avvises

Falsifiserbarhet Værprofet Hans Storm: ”Jeg spår en kald sommer i Tromsø” Hva slags evidens skal til for å avvise slike påstander? Faresignaler: Psykolog Heidi Krankenhaus: ”Jeg anbefaler fiolterapi. Mange av mine pasienter hatt god nytte av denne behandlingen. For eksempel …” Bevis… • Upresis • Henvise til eksempler • Vanskelig testbar • Veldig generell • Uangripelig teori • …

Hva er vitenskap? l Relevant (forskningsmessig, praktisk) – Grunnforskning: Forskning ”for forskningens egen skyld” l – ”Hvordan skjer holdningsendring? ” Anvendt forskning: Forskning for å løse praktisk begrunnede spørsmål l ”Hvordan kan vi endre folks holdning til røyking? ”

Hvor er forskningsmetoder relevant? l Grunnforskning Avklare empiriske og teoretiske spørsmål – l Anvendt forskning – Besvare praktisk begrunnede spørsmål

Design & metode

Design vs. metode Strategi for å besvare forskningsspørsmål DESIGN METODE Samme design, Ulike metoder Måte å innhente data på

Design metode Forskningsspørsmål • Er kognitiv terapi effektiv i behandling av angstlidelser? • 30 pasienter fordeles tilfeldig til to betingelser, kognitiv terapi vs. venteliste; alt annet under kontroll; måle endring etter intervensjon Eksperimentelt design Metode: • • Hvordan ble terapien gjennomført? Hvordan ble bedring målt?

Design har utgangspunkt i forskningsspørsmål Kausale spørsmål

Vitenskapelig tilnærming l l l Systematisk, planlagt undersøkelse med utgangspunkt i spørsmålet (DESIGN) Data (observasjoner) innhentet med anerkjente METODER KONTROLL for feil (i måleprosedyrer og slutninger)

To tilnærminger l 1. Beskrivende – a) Beskrive, kartlegge l – Observere fenomen b) Korrelasjonell l l Observerer relasjoner mellom fenomener 2. Eksperimentell – Kvalitativ el. kvantitativ Manipulere betingelser for å identifisere kausale relasjoner Kvantitativ

Noen eksempler

Clever Hans Wilhelm von Osten (ca. 1900): Intelligent hest som von Osten påstod kunne telle, gange, dele, … Kunne den?

Clever Hans Kommisjon nedsatt: Philosopher and psychologist Carl Stumpf formed a panel of 13 people, known as the Hans Commission. This commission consisted of a veterinarian, a circus manager, a Cavalry officer, a number of school teachers, and the director of the Berlin zoological gardens. This commission concluded in September 1904 that no tricks were involved in Hans’ performance.

Clever Hans Vitenskapelig undersøkelse: Otto Pfungst (1907) l l Sjekket systematisk ulike faktorer av mulig betydning for fenomenet: l – – l Pfungst, O. (1911). Clever Hans (The horse of Mr. von Osten): A contribution to experimental animal and human psychology (Trans. C. L. Rahn). New York: Henry Holt. (Originally published in German, 1907). Skille hest og spørrer fra hverandre Bruke andre spørrere enn eieren Spørrer var synlig for hesten vs. ikke synlig Introdusere spørsmål der spørrer ikke visste svarene Se http: //en. wikipedia. org/wiki/Clever_Hans

Placeboeffekten Effekt av medikament = virksomt stoff + forventning Hvordan kan dette avklares?

Placeboeffekten 1 Randomisert eksperiment, deltakerne er ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament R Gruppe 2: Sukkerpille Kontroll over deltakernes forventning

Placeboeffekten 1 Forskjellen = nettoeffekt av stoff Medikament Placebo Problem: Forsøksleders forventning kan påvirke utfallet

Placeboeffekten 2 Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene: Gruppe 1: Virksomt medikament R Gruppe 2: Sukkerpille Kontroll over deltakernes og forsøksleders forventning

Placeboeffekten 2 Forskjellen = effekt av stoff korrigert også forsøksleders forventninger Medikament Placebo Problem: Men hva betyr egentlig forventningen?

Placeboeffekten 3 Randomisert, ”dobbelt blindt” eksperiment, deltakerne og forsøksleder ”blinde” for betingelsene; forventning manipuleres: R Gruppe 1: Virksomt medikament + forventning A Gruppe 2: Virksomt medikament + forventning B Gruppe 3: Sukkerpille + forventning A Gruppe 4: Sukkerpille + forventning B

Placeboeffekten 3

Placeboeffekten l Flere interessante varianter: – Placebo: Positiv forventning gir positiv effekt l – Nocebo: Negativ forventning gir negativ effekt l – Eksempel: Sukkerpille gir nesten samme effekt som pille med virksomt stoff Eksempel: En astmatiker tror det er en katt i rommet og får astmatisk anfall Reversert placebo: Positiv forventning gir negativ effekt l Eksempel: Person med søvnproblemer får en pille med ”beroligende effekt”, fører til økte vansker med å sove

Reversert placebo Storms & Nisbett (1970): Reversert placeboeffekt Placebopiller til folk med søvnproblemer; to forskjellige beskjeder: Gruppe 1: ”Denne pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc. " Gruppe 2: ”Pillen virker avslappende” Hvem sovnet raskest?

Reversert placebo Gruppe 1) ”Pillen virker oppkvikkende, øker hjerterate, etc. " URO KAN ATTRIBUERES TIL EKSTERNE ÅRSAKER (PILLEN): LIGGER I SENGEN URO SKYLDES PILLEN KAN SLAPPE AV SOVNER Gruppe 2) ”Pillen virker avslappende” URO ATTRIBUERES TIL INTERNE ÅRSAKER: LIGGER I SENGEN URO ER DER, TIL TROSS FOR PILLEN SOVNER SENERE

Vold og egen aggresjon Er det å observere vold (eks. på film/TV) skadelig? Blir man mer voldelig selv? Hvordan kan dette undersøkes?

Høy korrelasjon Vold og egen aggresjon Korrelasjonell undersøkelse, barn Variabel 1: Observert vold Variabel 2: Egen aggresjon

Vold og egen aggresjon l Men hvordan skal dette tolkes? Retningsproblemet l l l Er de mer aggressive fordi de ser mye vold? Eller: Ser de mye vold fordi de er aggressive og liker å se vold? Eller: Er det en utenforliggende faktor som gjør at de både ser mye vold på TV og er aggressive Tredjevariabelproblemet Hvordan kan dette løses?

Noen viktige begreper

Validitet l l Validitet angår generelt om en slutning om verden er holdbar Ulike ”kontekster” der begrepet validitet brukes: – Eksperimentell l l – Indre validitet Ytre/ekstern validitet Måling, testing l l l Test-retest Kriterievaliditet Begrepsvaliditet

Validitet: Eksperimenter l Indre validitet – l Er slutningen om effekt av den uavhengige variabel korrekt? Trues den av alternative forklaringer? Ekstern validitet – I hvilken grad kan funnet generaliseres (andre situasjoner, andre settinger, andre personer)?

Validitet: Eksperimenter l Eksempel: Tilskuereffekten (Darley & Latane) l Indre validitet: Godt dokumentert at det er andre til stede i situasjonen som er den kritiske variabel. l Ekstern validitet: Replikasjoner viser at funnet har stor generalitet (ekstern validitet): – – – Over personer: Barn, studenter, voksne Over settinger: Laboratorium, på gaten, i butikk, undergrunnsstasjon Over situasjoner: Epileptisk anfall, brannalarm, slåsskamp, ulykke, punktering, tyveri

Ekstern validitet l Direkte ekstern validitet: – – – l Utprøving av en terapiform: Virker den? Praktiske intervensjoner (eks. kampanjer for å øke trafikksikkerhet) Spørreundersøkelser (eks. holdninger til innvandrere) Ingen direkte ekstern validitet: – – – Teoretisk avklaring (støtte for teori A eller teori B) Nyansering av et funn (er det alltid slik at belønning av og til gir en sterkere ekstinksjonsrespons? ) Påvisning av en mulighet (kan læring av nytt materiale skje uten personens bevissthet? )

Økologisk validitet l l l Økologisk validitet angår om studien er gjennomført under betingelser som ligner de ”naturlige” omgivelsene Mange undersøkelser har liten økologisk validitet (eks. laboratorieeksperimenter) Realisme i studiesituasjonen – – ”Psykologisk realisme”: Situasjonen studerer de samme variabler som er i operasjon i naturlige sammenhenger ”Overflatisk realisme”: Situasjonen ligner fysisk på den naturlige situasjonen

Økologisk validitet 2 l Realisme: Eksempel – Forskeren studerer hvordan en jury vurderer bevismateriale i en rettssak l l ”Overflatisk realisme”: Undersøkelsen foregår i en simulert rettssak i en rettssal ”Psykologisk realisme”: Undersøkelsen foregår med de viktige variabler ivaretatt (eks. at vurdering av skyldspørsmålet faktisk har konsekvenser for den anklagede)

Reliabilitet l l l Konsistens Eksempel: Viser IQ-testen omtrent samme resultat når personen testes med noen måneders mellomrom? Konsistens sier ingenting om validitet – l En IQ-test kan måle det den måler på en konsistent måte uten å måle intelligens på en god måte Reliabilitet: Typiske anvendelser – – Over tid: Test-retest reliabilitet Over personer: Inter-rater reliabilitet

Reliabilitet og validitet l ”Hva er 2 x 2”? – Reliabilitet? l – Hvis svaret er det samme hver gang oppgaven gis, er svaret reliabelt Validitet? l l Spørsmålet inngår i en test om multiplikasjon? JA Spørsmålet inngår i en test om addisjon? NEI

Psykologiske begreper l Basis i forskning og teori – – – l Attribusjon Dissonans Deklarativ hukommelse Noen begreper brukes også i dagliglivet – – Læring Personlighet Intelligens …

Psykologiske begreper forts. l l Psykologisk begrep/variabler: Abstrakt Måling av begrepet (operasjonalisering): Konkret Abstrakt: ”Intelligens” Konkret: Skåre på IQ-test

Operasjonalisering Thorndike: l Abstrakt: ”Læring” (instrumentell betinging) l Konkret: ”Tid for å slippe ut av buret”

Operasjonalisering forts. Går begge veier: Abstrakt operasjonalisering FRYKT flukt, svetting, skjelving NB! Begreper/variabler har alltid flere operasjonaliseringer

Teori l Samlet, indre konsistent redegjørelse for en samling data – – l Alltid basert på data – l l Generelle teorier: Eks. psykoanalysen Avgrensede teorier: Eks. tilskuereffekten MEN: Data kan ofte tolkes på flere måter Avledning av hypoteser som kan undersøkes Kriterier: – – Vi velger den teori som best forklarer tilgjengelige data Vi velger den enkleste teorien

Teori forts.

Hypotese En testbar antakelse, begrunnet (typisk i teori) – Dissonansteori: l GJØR NOE KJEDELIG l LITE BETALT l GJØR NOE KJEDELIG l MYE BETALT DISSONANS INGEN DISSONANS Hypotese (abstrakt nivå) vs. prediksjon (konkret nivå) ? ?

Data l l l Noe som besvarer et forskningsspørsmål Data er noe konkret (dvs. bestemt av vår operasjonalisering) Eksempler: – – – Dråper med spytt (mål på læring) Antall gule kort i en fotballkamp (mål på aggresjon) Skåre på en test (mål på intelligens) Vekt (mål på helsetilstand) …

Teori forts.

Populasjon og utvalg Populasjon Utvalg

Populasjon og utvalg forts. l Populasjon – En definert samling individer l l Eks. : Studentene ved Ui. Tø Utvalg – – En del av populasjonen Representativt utvalg l l Utvalget “ligner” populasjonen det er hentet fra Reresentativt utvalg oppnås gjennom randomisert (tilfeldig) utvelgelse

Randomisert utvalg Randomisert utvelgelse fra populasjonen gir et representativt utvalg og muliggjør generalisering til populasjonen Generalisering Utvalg

Randomisert utvalg Her svikter utvelgelsen fordi utvalget hentes fra en spesiell del av populasjonen Generalisering? Utvalg

Kvalitativ vs. kvantitativ tilnærming l Kvalitativ – l Kvalitativ (typisk verbal) beskrivelse Kvantitativ – Numerisk beskrivelse

Korrelasjon l Samvariasjon (korrelasjon) – – To variabler varierer i takt Eks. l l l – – Alder – skostørrelse Røyking – lungekreft Trimming – helse Basert på observasjon Tolkning? FORSIKTIG!!!

Kausalitet – Noe (årsak) påvirker noe annet (effekt) l l – Sterk, middels, svak påvirkning l l l – Smitte forkjølelse Observasjon av vold egen aggresjon Vindpust mot øyet blunking (sterk) Smitte forkjølelse (middels; 30% sannsynlighet) Aspirin - hjerteinfarkt (svak) Sammensatte årsaker l l Smitte + stress forkjølelse Smitte forkjølelse

Korrelasjon vs. kausalitet l Korrelasjon vs. kausalitet – Kausalitet: A B l – Innebærer korrelasjon Korrelasjon: A samvarierer med B l Kan innebære kausalitet Men: A B vs. B A (retningsproblemet) – Men: X A og B (tredjevariabelproblemet) –

Korrelasjonelle vs. eksperimentelle studier l l Korrelasjonelle: Variabler måles og relateres til hverandre Eksperimentelle: Variabler manipuleres og effekt av dette måles – Manipulasjon: l l Ulike nivåer av den uavhengige variabel (eks. lite, middels eller mye belønning) Kvalitative manipulasjoner (eks. kognitiv terapi vs. psykodynamisk terapi)

Eksperimentet l Kjennetegn? – – – l Hensikt? – l M______ av den ______ variabel Måling av den ______ variabel K______ over andre variabler Avdekke _______ relasjoner mellom variabler Fordeler og ulemper?

Statistikk l l Beskrive data Trekke slutninger fra data Oversikt: http: //www. metoder. info/statintro. html

Signifikans vs. effektstørrelse l Signifikans: Hvor reliabelt er resultatet? – – l Effektstørrelse: Hvor sterk er effekten? – l Kan den observerte forskjellen ha inntruffet av ren tilfeldighet? Hvis det er liten sannsynlighet for dette (p < 0, 05), forkaster vi denne muligheten og sier at resultatet er reliabelt (dvs. at det antakeligvis vil fremkomme hvis man gjør undersøkelsen på nytt med et annet utvalg) Hvor stor er effekten av dette tiltaket? Signifikans vs. effektstørrelse – Aspirin mot hjerteinfarkt: Signifikant effekt, men uhyre liten effektstørrelse

Verifikasjon av resultater l Publikasjonsprosessen: Krav til artikler som publiseres – l Peer review Oppsummering av forskning – – Review (kvalitativ gjennomgang av mange artikler på et område) Meta-analyse (kvantitativ oversikt over mange artikler på et område)

Forskningsetikk l l l Strenge etiske retningslinjer forskning og registrering av personinformasjon Regional etisk komite Se: – – http: //www. etikkom. no http: //www. datatilsynet. no/

Forskningsetikk: De 3 store l l l Informert samtykke Debriefing Minimal risiko

Til slutt