Forskning innovasjon og nyskaping universitets plass immaterielle rettigheter

Forskning, innovasjon og nyskaping; - universitets plass - immaterielle rettigheter Ninia M. Johnsen, IPR-sjef Birkeland Innovasjon AS Kirsten Stangebye, Patent Manager Birkeland Innovasjon AS ENT 1000 13. november 2007

Agenda • Om forskning og innovasjon • Hvorfor og hvordan jobbe med innovasjon ved universitet og høgskoler • Immatrielle rettigheter / Intellectual property Rights (IPR)

Noen synspunkter • Ideer og entreprenørskap har lagt grunnlaget for vekst og utvikling i norsk næringsliv siden midten av 1800 -tallet • Det antas at man i Norge i løpet av de neste 20 årene vil måtte skape ca. 1 million nye arbeidsplasser, eller ca. 200. 000 nye bedrifter, for å omstille vår økonomi fra dagens råvarebaserte virksomheter og opprettholde velferdsnivået i samfunnet (Kilde: Onsagers AS)

Forskningsbaserte bedriftsetableringer i Norge • Årlig etableres det ca. 40 000 bedrifter i Norge • Kun 0, 25– 0, 5 % av disse er basert på forskningsresultater, dvs. 100 -200 • Norske selskaper tar sjelden tak i radikale innovasjoner (disruptive innovations), men har mer fokus på: – – Kostnads reduksjon Trinnvis innovasjon – dvs. produktforbedringer Kjente teknologier og konsepter Kjente verdikjeder

Påstand • Evnen til å utvikle teknologibaserte innovasjoner og teknologibaserte bedrifter er avgjørende for å sikre den norske velferdsstaten • For å få til dette må universiteter og høgskoler på banen! – Og de har fått muligheten til å bidra via lovendringer og etablering av technology transfer offices (TTOer)

Forskning og innovasjon • Forskning er et planmessig arbeid som ikke nødvendigvis krever kreativitet – en forsker er vanligvis analytisk, men ikke nødvendigvis (eller kanskje sjelden? ) innovasjonsdriveren – gode innovatører er ofte toppforskere, men toppforskere er ikke alltid (eller kanskje sjelden? ) gode innovatører/innovative

Forskning og innovasjon (forts. ) • Innovasjon krever tid og kreativt talent, og gjerne samarbeid mellom mennesker med ulik kompetanse – skjer ofte i skjæringsfeltet mellom to fagområder, for eksempel medisin og IT

Oppfinnelse og innovasjon • En forskningsbasert oppfinnelse skal beskrive en prosess eller produkt som ingen har beskrevet før, og den skal ikke være opplagt • Men en oppfinnelse er ikke nødvendigvis en innovasjon • En innovasjon krever også at noen vil kjøpe produktet, og at det gir (god) inntjening

Forskning/oppfinnelse og innovasjon

Hva er forskningsbasert innovasjon? Omdanne forskning/kunnskap til et produkt eller tjeneste som dekker et markedsbehov og gir inntjening

Fra idé/oppfinnelse til produkt Professor Rune Blomhoff har forsket på ernæring og helse i over 20 år. Hans spesialfelt er kunnskap om antioksidanter i matvarer Innovasjon: Nye fruktdrikker og matretter som inneholder mye antioksidanter Produkt 1: Mana juice Produkt 2: Bok for kreftpasienter

Fra oppfinnelse til produkt Forsker Ola Nilsen lager verdens tynneste ”filmer” og lager overflater med nye egenskaper. To teknologiske oppfinnelser innlevert til Birkeland Innovasjon. Oppfinnelsene kan ha mange anvendelser, men hva er innovasjonen som gir et salgbart produkt i markedet? Verdens tynneste skjerm?

• Teknologi som detekterer både kjente og ukjente virus • Stopper ormer og virus før de kan gjøre skade Forsker Tom Lysemose innleverte en oppfinnelse (DOFI) til Birkeland på programvaremonitorering Oppfinnelsen kan ha mange anvendelser, og det første produktet i markedet er trojaner-beskyttelse ved innlogging i nettbank Andre mulige (nye) anvendelsesområder/produkter: • Integrert sikkerhet som en del av programvaren • Reperasjon av programfeil “on-the-fly” • Analyse av programoppførsel 13

Hvorfor jobbe med innovasjon ved universitet og høgskoler? • To lovendringer i den senere tid som pålegger universitetene og høgskolene dette – skal ikke lenger ”bare” drive forskning, undervisning og formidling, men også bidra til størst mulig samfunnsnytte ved anvendelse av forskningsresultatene som genereres • Myndighetenes formål med lovendringene – oppnå mer forskningsbasert innovasjon – muliggjøre etablering av mer kunnskapsbasert næringsliv i Norge

Bakgrunn for etableringen av tecnology transfer offices (TTO) • Endringer i Arbeidstakeroppfinnelsesloven (implementert 1/1 -2003) – ”lærerunntaket” ble fjernet, dvs. at universiteter og høyskoler fikk rett til å overta oppfinnelser gjort av ansatte

Bakgrunn for etableringen av TTOer • Endringer i Lov om universiteter og høyskoler – universiteter og høyskoler ble pålagt å bidra til at samfunnet kan nyttegjøre seg resultater fra forskning til innovasjon, verdiskaping og næringsmessig utnyttelse – innebærer også en uthevet rett og plikt til å beskytte og nyttegjøre forskningsresultater til samfunnets gavn

Hvordan fremme innovasjon ved et lærested • Viktig at ledelsen vedtar en strategi for innovasjon ved institusjonen – – • denne må forankres og innarbeides på alle nivåer ledelsens prioritering gir legitimitet til at forskerne kan anvende tid på innovasjon, og fører til at innovasjon blir viet mer oppmerksomhet fra forskerne Fremdeles et stykke å gå, men en prosess er startet

Birkeland Innovasjon AS – TTO ved universitetet i Oslo • Birkeland Innovasjon AS (Birkeland) ble opprettet i 2004, og er et aksjeselskap 100% eid av Universitetet i Oslo (Ui. O) • Birkeland har en forvaltningsavtale med Ui. O, og er universitetets instrument for utøve Ui. Os IPR-politikk • skal tilrettelegge for næringsmessig utnyttelse/kommersialisering av forskningsresultater • har ansvar for hele prosessen, dvs. fra ide-innhenting og til en bedrift er etablert/en teknologi er utlisensiert

Formål til TTOene • Sikre og forvalte immaterielle rettigheter til forskningsresultater tilhørende institusjonen • Drive prosjektutvikling • Kommersialisere forskningsresultater gjennom bedriftsetablering og lisensiering • Stimulere til og skape kultur for kunnskapsbasert innovasjon

Grunnfilosofien Bringe de reelle aktørene i innovasjonsprosessen sammen for å bidra til at innovasjon kan finne sted Markeds komp. (entreprenør) Forskning & Teknologi (forskere) Kapital (investor) Markedsmulighet

Lovendringen (AOL) • Endringer i Loven om rett til arbeidstakeroppfinnelser – implikasjon for alle U&H-ansatte (arbeidstakeroppfinnelsesloven/AOL; www. lovdata. no) § 4. Har en arbeidstaker som har forsknings- eller oppfinnervirksomhet som sine vesentligste arbeidsoppgaver, nådd fram til en oppfinnelse ved utførelsen av disse oppgaver eller utgjør en oppfinnelse resultat av en nærmere angitt oppgave som en arbeidstaker er blitt pålagt i sin tjeneste, kan arbeidsgiveren kreve retten til oppfinnelsen helt eller delvis overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde.

Lovendringen (forts. ) § 5. Arbeidstaker som gjør en oppfinnelse som omfattes av bestemmelsene i § 4, skal uten unødig opphold gi arbeidsgiveren skriftlig melding om dette med opplysning om hva oppfinnelsen består i.

Lovendringen (forts. ) § 6. Arbeidsgiver som vil erverve rett til en oppfinnelse i medhold av § 4 første ledd eller annet ledd, første punktum, må underrette arbeidstakeren skriftlig om dette innen 4 måneder etter mottakelsen av meldingen etter § 5. Før 4 måneder er gått fra det tidspunkt da arbeidsgiveren mottar melding etter § 5, må arbeidstakeren ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren forføye over en oppfinnelse som faller inn under § 4 eller foreta handlinger som forringer mulighetene for patentering eller muliggjør utnyttelse for annens regning…

Lovendringen (forts. ) § 6 (forts. ) Lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler har likevel rett til å publisere oppfinnelsen dersom arbeidsgiveren ble varslet om det i meldingen om oppfinnelsen etter § 5, og tredjeparts rett ikke er til hinder.

Lovens fravikelighet • Loven gjelder bare patenterbare oppfinnelser og er, med noen unntak, fravikelig • Universitetene er i ferd med å enes om en felles plattform for håndtering av alle arbeidsresultater (med et antatt kommersielt potensial) fra tilsatte • Kompensasjon – et viktig prinsipp for universitetene

”What’s in it for me? ” • Universitetene er i ferd med å vedta felles overordnet IPR-politikk (Intellectual Property Rights) med følgende fordeling av eventuelle netto lisensinntekter* – 1/3 til oppfinner(e)/ansatt(e) ved Ui. O – 1/3 til Ui. O med følgende fordeling – 1/3 til TTO/KA * Netto lisensinntekter er etter fratrekk av fakturerte eksterne prosjektkostnader

Større fokus på IPR • Utviklingen av, og tilpasningen til, kunnskapsøkonomien har ført til sterkere fokus på beskyttelse av immaterielle rettigheter (IPR) i hele (den vestlige) verden • Næringslivet – og i økende grad akademia – beskytter sin IP/IR fordi det gir – Konkurransefortrinn – Dokumentasjon på eierrettigheter ved salg/lisensiering av teknologi, samt selskapsdannelse – ”Materialisere det immaterielle”

Immaterielle verdier blir stadig viktigere En bedrifts verdier: Kilde: WIPO, Intellectual Property: A Power for Economic Growth, 2006

Samarbeid akademia og industri • Økt fokus på IPR, samt nasjonale lovendringer som gjør universitetene til IP-eiere, påvirker samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsliv • Med TTO-systemet vil universitet og høgskoler framstå mer profesjonelt i dialog med industrien og investorer • Avtaleverk gir forutsigbarhet for partene

Samspillet mellom toppforskning og innovasjon • For å oppnå en kontinuerlig innovasjonsprosess er man avhengig av en dialog mellom universitetet og teknologibedrifter • Målet er å skape en ”innovasjonssyklus” der teknologiutvikling og innovasjon stimuleres av markedsbehov

Fra god til best • Regioner som søker å utvikle en klynge av teknologibedrifter (kunnskapsbedrifter) må søke mekanismer som gjør at akademiske forskningsinstitusjoner, finansielle miljø og offentlig sektor jobber sammen for å lykkes

Agenda • Om forskning og innovasjon • Hvorfor og hvordan jobbe med innovasjon ved universitet og høgskoler • Immatrielle rettigheter / Intellectual property Rights (IPR)

Immatrielle rettigheter – industrielle rettigheter • • • Varemerke Industrielle rettigheter, IR Design Patent Copyright Know-how/forretningshemmeligheter

Industrielle rettigheter • Varemerke • Design • Patent Navn, særpreg Utseende Teknisk løsning • Oppnås ved registrering av offentlig myndighet – Patentstyret i Norge

Varemerker = navn, særpreg • • • Ordmerke Figurmerke Kombinert merke Varefortegnelse Lyd, lukt, slagord Nordea ONCE YOU POP. . . YOU CAN'T STOP

Hvordan sikre seg eneretten til et varemerke? • Registrering • Innarbeidelse • Varemerke må fornyes hvert 10. år • Ubegrenset antall fornyelser er tillatt

Varemerke – krav for registrering • Må ha særpreg – må skille søkerens vare fra andres; dvs. ikke gi uttrykk for art, beskaffenhet, mengde, formål, pris, sted eller tid tilvirkning • Må ikke forveksles med tidligere rettigheter

Når opphører etter varemerke: • Ved manglende fornyelse • Ugyldigkjennelse ved dom – Registrert på feil grunnlag • Kan slettes ved dom dersom det ikke har vært i bruk innen 5 år fra registrering eller en sammenhengende periode siste 5 fem år

Design • Design refererer til utseendet og formen til: – et produkt eller en del av et produkt. – Ikke-fysisk gjenstand, f. eks skrifttype, skjermbilde for web – ornament, f. eks dekor på service – interiørmessig arrangement • Registreres etter søknad • Varer i inntil 25 år

Produkt: Såle for langrenns- eller telemarksskistøvel Klasse: 2 -04 Innehaver: Rottefella AS, 3490 KLOKKARSTUA, NO Fullmektig: Onsagers AS, Postboks 6963 St Olavs Plass, 0130 OSLO, NO Designer: Bernt-Otto Hauglin, Fossumveien 2, 3440 RØYKEN, NO Prioritet: 2004. 05. 11, EM, 000175294

Design – krav for registrering • Nyhet: designen må skille seg fra tidligere kjent design • Kan prøve ut egen design i markedet inntil 12 måneder før søknad innleveres • Søknaden kan ikke endres etter innlevering • Søknaden er hemmelig i 6 mnd.

Når opphører et registrert design: • Etter 25 år • Ved manglende fornyelse • Dersom innvilget på feil grunnlag: – Ved administrativ overprøving etter klage til Patentstyret – Ugyldigkjennelse ved dom

Hvordan registrere et varemerke/design • Søknad i hvert enkelt land – Patentstyret i Norge • Internasjonale ordninger kan benyttes ved registrering i mange land – Madridprotokollen (VM) – Geneveavtalen (design), Norge tilknyttes i løpet av 2007

Varemerker og design i EU • Felles registrering for hele EU • Søknad til Office for Harmonization in the Internal Market, OHIM, Alicante, Spania • Uregistrert design: må offentliggjøres første gang i et EU-land. – Også for norske borgere.

Les om varemerke og design på Patentstyrets hjemmesider: http: //www. patentstyret. no/no/Varemerke/ http: //www. patentstyret. no/no/Design/

Patent • En tidsbegrenset enerett til kommersiell utnyttelse av en oppfinnelse Hva er en oppfinnelse? Må løse et teknisk problem, være av teknisk karakter, ha teknisk effekt og være reproduserbar

Hva er ikke patenterbart? • • • Oppdagelser Kunstverk Dataprogrammer (? ) Uetiske oppfinnelser Fremgangsmåter for terapeutisk eller kirurgisk behandling av mennesker eller dyr (ikke US)

Hva kan patenteres? • Produkter • Fremgangsmåter • Anvendelser

Hvilke kriterier må oppfinnelsen oppfylle? • Være ny (nyhet) • Skille seg vesentlig fra kjent teknikk (oppfinnelseshøyde/non-obvious) • Være industriell anvendbar • Være reproduserbar og tilstrekkelig underbygget

Nyhetskravet • Oppfinnelsen må ikke ha vært gjort kjent • Mange ødelegger mulighetene sine for patentbeskyttelse ved – publisering – foredrag – utstilling

Begrensninger i bruk • Patent er en forbudsrett - du kan nekte andre å bruke oppfinnelse • Annen lovgivning kan hindre din bruk av oppfinnelsen • Andres patentrettigheter kan hindre din bruk av oppfinnelsen

Begrensninger i bruk forts. • Utnyttelse av oppfinnelsen i forskning – Må angå selve oppfinnelsen, f. eks kartlegge oppfinnelsen virkemåte og virkning, nye bruksområder el. l • Forbenyttelsesrett • Privat bruk

Hvor lenge varer et patent? • Et patent er gyldig i maks. 20 år fra innleveringsdato (prioritetsdato) – Legemidler og plantefarmasøytiske midler kan få inntil 5 år lengre beskyttelsestid • Årsavgifter må betales

Patentering versus publisering • Patenter/søknader er ikke hemmelige, de offentliggjøres 18 mnd etter inngivelse – bibliografiske data + tittel ved inngivelse (i Norge) • Ingen motsetning mellom å publisere og patentere – oppfinnelsen kan publiseres dagen etter inngivelse av en patentsøknad uten å ødelegge for nyhet og kommersialisering Ja takk – begge deler men rekkefølgen viktig!

Patentsøknaden • Beskrivelsen – En generell del (omtaler teknikken på området) – En spesiell del (detaljert beskrivelse av oppfinnelsen, ev. med tegninger og eksempler) • Patentkrav – Definerer hva som er vernet ved patentet • Sammendrag Bruk fagkyndig hjelp!

En patentsøknad kan ikke endres! Etter innlevering er det ikke mulig å gjøre endringer i søknaden som medfører at vernet utvides eller endres Vær bevisst på hva du publiserer i prioritetsåret Ikke ødelegg muligheten for å søke patent på videreutviklinger av ideen!

Hvor gjelder patentet? • Et patent er en nasjonal rettighet – Patent må søkes i hvert land • Regionale ordninger – EPC, European Patent Convension • Internasjonalt system forenkler innlevering i mange land – PCT, Patent Cooperation Treaty

EPC – European Patent Convention • Administreres av EPO, European Patent Organization • Regionalt patentverk som innvilger patenter på vegne av medlemslandene • Medlemslandene er EU, samt noen ”extension states” • Norge blir medlem 1. 1. 2008 • Rettsvirkningene av et EPC patent reguleres av hvert enkelt lands lovgivning EU-patent/fellesskapspatent - har vært diskutert siden 1959, ennå ikke enighet….

PCT-systemet • Adminstreres av WIPO (World Intellektuell Property Orgainzation) • Internasjonalt søknadssystem – PCT innvilger ikke patenter, men gir en internasjonal nyhetsgranskning og en forberedende patenterbarhetsprøving • 184 medlemsland pr. i dag, inkludert Norge

Prioritet • Du kan vente i inntil 12 måneder fra du søkte patent i det første landet med å innlevere søknaden i andre land – den første innleveringsdatoen blir gjeldende i forhold til nyhet i de andre landene – du får en granskning og vurdering av patenterbarheten før du bestemmer deg for å søke i flere land

Virkningen av prioritet • Teknologi som blir offentliggjort i prioritetsåret vil ikke være ødeleggende for søknaden • Søknaden vil gå foran en senere inngitt søknad på samme oppfinnelse • Utnyttelse etter prioritetsdagen vil ikke kunne gi grunnlag forbenyttelsesrett

PCT TIMELINE FOR FILING AND PROSECUTION OF PATENT APPLICATIONS RENEWAL FEES in each country DK DE FR UK Etc. Validation and translation PUBLICATION 0 12 18 Priority application PCT application EP EP grant US US grant CN CN grant Etc. grant 30 National/Regional continuation National/Regional prosecution RENEWAL FEES in each country

Nasjonal/regional behandling av en søknad: Innleveringsdato Søknaden innleveres Mottar uttalelse og granskningsresultat Brevveksling for å avklare patenterbarhet og kravomfang Tid Innen 7 mnd 12 mnd prioritet 18 mnd publisering Avgjørelse Avslag Søker kan anke avgjørelsen Meddelelse Klagefrist på 9 mnd etter meddelelse Ca. 2 -3 år

Når opphører et patent • Etter 20 år (unntaksvis maks 25 år) • Ved manglende betaling av årsavgifter • Etter klage (innsigelse) innen 9 mnd etter godkjenning (meddelelse) • Ugyldigkjennelse ved dom

Hvem er oppfinneren? • Den eller de personene som har gjort oppfinnelsen (conception of the idea) – alle medoppfinnere må ha gitt et selvstendig intellektuelt bidrag til oppfinnelsen • Patensøker/innehaver kan være en som oppfinnerne har overdratt denne retten til, dette er ofte arbeidsgiver

Hvem har rett til patent? I Europa og resten av verden: • Den som først søker patent på en oppfinnelse har best rett – ”First to file” I USA: • Den som kan dokumentere at han var den første som utførte oppfinnelsen har rett til patent – ”First to invent”

Andre særregler i USA • Oppfinnerne kan selv publisere oppfinnelsen i inntil 1 år før inngivelse av patentsøknad uten å ødelegge nyhetskravet – grace period

Patentlitteraturen – en inspirasjonskilde • Gjør egne søk i patenter og publiserte patentsøknader – Worldwide: http: //ep. espacenet. com – Amerikanske: http: //www. uspto. gov/patft/index. html – Norske: http: //dbsearch. patentstyret. no – Japanske: http: //www. ipdl. inpit. go. jp/hopepg_e. ipdl

Stokkes Xplory – Patent, design, varemerke, bruksmønster Patent nr. 315230 Varemerke reg. 222901 Design reg. 077937