Formlet med forelesningen Gi en oversikt over grunnstrukturene

Formålet med forelesningen Gi en oversikt over grunnstrukturene i miljøretten og menneskerettighetene n Gi et bilde av hvordan miljøretten forholder seg til andre fag n ä Menneskerettigheter, privatrettslige fag folkerett, forvaltningsrett, Oversiktsbilde over noen forskjellige tilnærmingsmåter i jussen n Overføringsverdi? n Ole Kr. Fauchald 1

M. R. , hva er det? n Hvordan gjenkjenne en m. r. ? ä n Liberalismen / sosialismen ä n n Liberalistiske ideer Internasjonalisering av m. r. ä n Begge er anerkjent, men forskjeller Menneskerettighetskatalogen i Grl. ä n Innholdsmessige og formelle kriterier Globalt – regionalt Anerkjennelse av nye m. r. Individer som rettssubjekter i folkeretten Ole Kr. Fauchald 2

Miljørett – hva er det? n Ny rettsdisiplin vs. integrering i eksisterende ä n Offentlig rett eller privatrett? ä n Problemenes art ”Trinnhøyde” i rettssystemet ä ä ä n Fra privat til offentlig og tilbake? Folkerett eller nasjonal rett? ä n Virkemiddelorientert, utvikling av nye virkemidl. Anerkjennelsen av visse verdier som grunnleggende Fra ordinær lov til grunnlov Utviklingen av prinsipper Antroposentrisme vs. økosentrisme Ole Kr. Fauchald 3

Interessefellesskap/-konflikt n Eksempler på interessefellesskap mellom m. r. og miljø ä ä ä ä n Helse Naborettslige problemstillinger Fri flyt av informasjon Deltagelse i beslutningsprosesser Organisasjonsfriheten Eiendomsrettigheter / ressursutnyttelse Retten til mat Eksempler på interessekonflikter ä ä ä Eiendomsrettigheter / ressursutnyttelse Retten til mat Retten til arbeide Ole Kr. Fauchald 4

Retten til miljø som m. r. ? n Retten til viss miljøkvalitet ä ä ä n Ulike interesser ä ä n Hvordan angi miljøkvalitet? Helse / ressurser / biologisk mangfold Bærekraftig utvikling Antroposentrisme/økosentrisme Individ – samfunn – fremtidige generasjoner – miljø Prosessuelle rettigheter ä ä På vei inn, men nivået for m. r. ? Forankret, men ikke foreskrevet i Grunnloven Ole Kr. Fauchald 5

Forholdet miljø/m. r. i praksis n Undersøkelse av praksis under EMK ä ä n Ikke ubetinget “win-win”-forhold, hvorfor? ä ä n 42 relevante saker: 16 til fordel, 26 til skade 25 av sakene angikk plan- og bygningsrett Menneskerettigheter: individenes interesser Individene og miljøet: interessefellesskap og interessekonflikter Aktuelle saker ä ä Naborettslige tvister (tilbake der miljøretten startet) Hatton-saken (2001 / 03) Guerra-saken (1998) Lopez Ostra-saken (1994) Ole Kr. Fauchald 6

Grl. § 110 b n Rent politisk erklæring? ä ä n Selvstendig rettsgrunnlag? ä n Rettstomme rom Påvirke balansen i Grl. ? ä ä n Er det noe som skiller § 110 b fra §§ 110, 110 a og 110 c? Er det noe ved miljøretten som gjør grl. § 110 b viktig? § 97: Når vil inngrep i forhold til handlinger i fortiden / bestående rettigheter være ulovlige § 105: Når innebærer rådighetsinnskrenkninger erstatningsplikt + innholdet i ”fuld Erstatning” Tolkningsfaktor Ole Kr. Fauchald 7

Konsekvenser av Grl. § 110 b n Konsekvenser forvaltningsrettens materielle del ä ä Unnlatelse av bruk av fullmakter – handlingsplikt? Hjemmelsproblematikk – manglende eller tvilsom hjemmel, ”spesialitetsprinsippet”. – Rt. 93/528 – Lunner pukkverk ä ä Andre grenser for utøvelsen av forvaltningsskjønnet – formålsbetraktningers betydning Vilkårslæren – Tolkning av lovhjemmel / adgangen forøvrig ä Omgjøring til skade / til gunst – Gasskraftsaken Ole Kr. Fauchald 8

Konsekvenser … II n Forvaltningsrettens prosessuelle del ä ä n Offentlighetsprinsippet – miljøinformasjonslov, offentlighetsloven, utvidelse til ”private” Informasjonsplikt Klageadgang Deltagelse i beslutningsprosesser Konsekvenser for domstolene ä Domstolenes prøvelseskompetanse – Forvaltningsskjønnet: Faglig / politisk – rettslig? ä ä Rettslig interesse – Rt 2003/1630 Bruken av domstoler som rettspolitisk arena – Eks. : Ulvesaken Ole Kr. Fauchald 9

Miljørettslige prinsipper n Hva er et ”prinsipp”? ä Ulike kriterier – Stor grad av enighet om hovedinnholdet, men ikke nødvendigvis alle enkeltheter – Generelt og kortfattet – Backer: Vidt begrep ä Rettslige prinsipper vs. politiske prinsipper – Prinsippets funksjon – prinsipper og m. r. n Samme prinsipp kan ha ulikt innhold ä ä Avhengig av anvendelsesområde og profesjonstilhørighet Eks. føre var, forurenseren betaler og bærekraftig utvikling Ole Kr. Fauchald 10

Nærmere om noen prinsipper n Bærekraftig utvikling ä ä ä Generell målsetning Bringer inn tidsperspektivet og solidaritetsperspektivet Formelt gjennomslag i rettssystemene internasjonalt og nasjonalt Reelt gjennomslag? Problemer mht. operasjonalisering – genteknologiloven § 10 Forholdet til m. r. – Solidaritetsperspektivet n Føre var prinsippet ä ä ä Forvaltning av usikkerhet – teknologiutvikling Håndtering av risiko Speilvending/bevisbyrde/int’le standarder Ole Kr. Fauchald 11

Nærmere om prinsipper II n Føre var prinsippet forts. ä Konfliktlinjer – Internasjonal handel, næringsregulering – Nytte/kostnadsanalyser, samfunnsøkonomisk effektivitet ä Forholdet til m. r. – Helse og risiko – genteknologi n Forurenseren betaler / tiltakshaveren betaler ä Vid betydning – Korreksjon av markedsimperfeksjoner og valg av virkemidler – Rettsøkonomisk interessant –effektivitet vs. rettferdighet ä Snever betydning - rettslig prinsipp? – Subsidieforbud – Erstatningsrettslig: Hvem skal holdes ansvarlig ä Forholdet til m. r. – Fordeling av kostnader v/ miljøinngrep – eierrådighet Ole Kr. Fauchald 12