FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT VREN 2010 3 4 og 5

FORELESNINGER OBLIGASJONSRETT VÅREN 2010 3. , 4. og 5. februar 2010: NOEN PENGEKRAVSRETTSLIGE EMNER TRYGVE BERGSÅKER

OBLIGASJONSRETT • Forelesningene er på seks timer, og går 3. , 4. og 5. februar 2010 i Edderkoppen kl 12. 15 – 14. 00. • Oversikt over de viktigste lovene i denne delen av obligasjonsretten: • Lov om gjeldsbrev av 1939 • Lov om renter ved forsinket betaling m. m. av 1976 • Lov om foreldelse av fordringer av 1979 • Lov om kredittkjøp m. m. av 1985 • Lov om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav av 1988 • Lov om finansavtaler og finansoppdrag av 1999

OBLIGASJONSRETT • Noen av emnene i faget er lite lovbasert. Det gjelder særlig læren om renter (unntatt forsinkelsesrenter), læren om motregning og læren om tilbakebetaling/ tilleggsbetaling, men i noen grad også læren om samskyld/regress og læren om oppgjør (f. eks. debitors rett til å foreta delvis oppgjør)

OBLIGASJONSRETT • De sentrale personer i pengekravsretten er debitor (skyldner) og kreditor (fordringshaver). Pengekravet er gjeld eller forpliktelse sett fra debitors side, og fordring eller krav sett fra kreditors side. • Det er to hovedtyper av pengekrav: Lånegjeld og vederlagskrav. I tillegg har vi mange andre særlige typer pengekrav.

LITT OM GJELDSBREV OG GJELDSBREVLOVEN • Læren om gjeldsbrev hører til den tradisjonelle delen av pengekravs/obligasjonsretten. Deler av dette stoffet har mistet mye av sin betydning. Noen av gjeldsbrevlovens regler er likevel fortsatt aktuelle og viktige, bl. a. gjennom prinsippet om analogisk anvendelse på andre fordringer enn gjeldsbrev.

Identifikasjon av gjeldsbrev • Ikke definert i gjeldsbrevloven • Gjeldsbrevlovens forarbeider: - skriftlig - ubetinget (i det ytre selvstendig) - penger

Den rettslige betydning av at det utstedes gjeldsbrev • forholdet mellom definisjonen og gbl. § 1. At et gjeldsbrev etter sitt innhold må være i det ytre selvstendig, betyr ikke at selve fordringen blir selvstendig (dvs. løsrevet fra det underliggende forholdet, f. eks. et kjøp eller et låneopptak) • analogisk anvendelse av gbl. kap. 1 og 3. Sirkusteltdommen (Rt. 1957 s. 778) og Factoring Finans-dommen (Rt. 1992 s. 504)

Omsetningsgjeldsbrev og enkle gjeldbrev • Identifikasjon av omsetningsgjeldsbrev (§ 11) og enkle gjeldsbrev (§ 24)

Omsetningsgjeldsbrevenes reduserte betydning pga. • Verdipapirregister har tatt over for ihendehavergjeldsbrev (lov 5. juli 2002 nr 64) • regler om forbrukervern: kredittkjøpsl. § 9, finansavtalel. § 55 (2) forbyr bruk av omsetningsgjeldsbrev på sine områder

OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 1. Pengefordringer som formuesgode. Hovedregelen om fri overdragelsesrett (Rt. 2008 s. 385, avsnitt 61) • • • Debitors samtykke er unødvendig Begrensninger i overdragelsesretten. Finansavtalel. § 45 (1). Ulovfestede begrensninger? Rt. 1994 s. 792 (på s. 796) Terminologi: cesjon, cedent, cesjonar, debitor cessus

OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 2. Forholdet mellom cedent og cesjonar • Veritasansvar og vanhjemmelsansvar: Følger av loven (gbl. § 9, kjøpsl. § 41) • Bonitasansvar: Følger ikke av loven, men cedenten kan påta seg dette (gbl. § 10). Forholdet til vanlig kausjon

OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 3. Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann: gbl. § 25 4. Dobbeltsuksesjon: gbl. § 29, 2. ledd 5. Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus: gbl. § 25 (+ § 26). Kredittkjøpsl. §§ 8 og 8 a (§ 8 gjelder ikke cesjon). Finansavtalel. § 55

DEBITORSKIFTE • Kreditors medvirkning er nødvendig • Hva skal til for at opprinnelig debitor skal gå fri og ny debitor bli ansvarlig overfor kreditor? Rt. 2008 s. 969

BETALINGSTID • Reglene om betalingstid (oppgjørstid) er viktige i seg selv, og har dessuten betydning for flere andre emner som behandles i obligasjonsretten/ pengekravsretten. • Eksempler: Forsinkelsesrenter, foreldelse, motregning

BETALINGSTID • Når har debitor plikt til å betale? Dette er spørsmål om forfallstid (forfallsdato, forfallsdag eller bare forfall). • Når har debitor rett til å betale? Dette er spørsmål om frigjøringstid.

BETALINGSTID • De alminnelige regler om forfalls- og frigjøringstid finnes i gbl. § 5. Den kan brukes analogisk på andre pengefordringer enn gjeldsbrev. • Forfalls- og/eller frigjøringstiden kan være avtalt, fastsatt i gjeldsbrev, følge av en dom eller av en lov m. v. I så fall gjelder det som er fastsatt, idet gbl. § 5 bare gjelder så langt intet er fastsatt.

Gbl. § 5 • § 5. Er det ikkje fastsett noko om betalingstid, har skyldnaren rett til å betala so snart han vil. Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå. • Forfell gjeldsbrevet på ein sundag eller annen helgedag eller på ein laurdag eller på den 1 eller 17 mai, blir forfallsdagen utdrygd til yrkedagen etter. Dette gjeld òg når gjeldsbrevet lyder på betaling innen ein serskild nemnd frist som går ut på ein helgedag eller på ein laurdag eller på 1 eller 17 mai.

BETALINGSTID • Dersom forfallstid ikke er fastsatt: Forfall inntrer ved påkrav (dvs. betaling må skje når kreditor krever det) • Dersom frigjøringstid ikke er fastsatt: Frigjøringstiden inntrer straks fordringen er stiftet (dvs. betaling kan skje når debitor vil). • Utskutt forfall etter § 5 annet ledd.

Førtidig (ekstraordinært) forfall • Fordringen forfaller før den ellers bestemte tid på grunn av - vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) - antesipert vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) - andre grunner (som kan være avtalt, fastsatt i gjeldsbrev m. v. )

Førtidig (ekstraordinært) forfall • Lovbestemmelser om førtidig forfall - kredittkjøpsl. § 12 - finansavtalel. § 52

Kredittkjøpsl. § 12 • § 12. Kjøperens plikt til å betale før tiden • Kredittyteren kan kreve hele gjelden betalt før avtalt forfall dersom • (a)minst 1/10 av kredittkjøpsprisen eller minst to avdrag ikke er blitt betalt en måned etter forfall, • (b)ved kontokjøp minst 1/10 av det beløp som står udekket på kontoen ikke er blitt betalt en måned etter forfall, eller • (c)det er avtalt salgspant og kjøperen utsetter pantet for vesentlig fare. • Slik forhåndsbetaling kan bare kreves når kjøperen har fått skriftlig varsel med to ukers frist til å rette på forholdet. • § 11 annet ledd om reduksjon av kredittkostnadene ved betaling før tiden gjelder tilsvarende.

Finansavtalel. § 52 (1) og (2) • • § 52. Førtidig forfall (1) Långiveren kan kreve at lånet blir innfridd før forfallstiden dersom a)låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen b)det blir åpnet konkurs eller gjeldsforhandling etter konkurslovens regler hos låntakeren c)låntakeren avgår ved døden uten at det innen rimelig frist foreligger eller etter varsel blir stilt betryggende sikkerhet for oppfyllelse d)låntakeren har stilt pant som sikkerhet for pengekravet, og vilkårene i panteloven § 1 -9 eller sjøloven § 44 er oppfylt. (2) Dersom det ut fra låntakerens handlemåte eller alvorlig svikt i låntakerens betalingsevne er klart at lånet vil bli vesentlig misligholdt, kan långiveren kreve at det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet for lånet eller rettidig betaling. Stilles ikke slik sikkerhet, kan långiveren kreve lånet innfridd ved påkrav. Bestemmelsen i dette ledd gjelder ikke for lån som allerede er betryggende sikret.

Førtidig betaling (dvs. frigjøringstid før forfall) • Lovbestemmelser om førtidig betaling - kredittkjøpsl. § 11 - finansavtalel. §§ 53 og 54

Kredittkjøpsl. § 11 • § 11. Kjøperens rett til å betale før forfall • Kjøperen kan når som helst betale hele gjelden. • Kjøperen skal da bare betale kredittkostnadene for den kredittid som utnyttes. Er det avtalt betaling i avdrag, anses den utnyttete kredittid å løpe fram til første ordinære forfallsdag etter betaling. Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan kredittkostnaden skal beregnes etter dette ledd.

Finansavtalel. § 53 • § 53. Førtidig tilbakebetaling • (1) Låntakeren har rett til å tilbakebetale lånet helt eller delvis før avtalt forfallstid. • (2) Det skal bare betales lånekostnader for den benyttede kredittid, regnet frem til og med betalingsdagen. Så langt det følger av avtalen, kan institusjonen i tillegg kreve gebyr, begrenset til dekning av kostnadene ved den førtidige tilbakebetalingen. Institusjonen kan ikke kreve slikt gebyr når låntakeren er forbruker.

OPPGJØR • Betalingssted: hos kreditor, jfr. gbl. § 3 (og prinsippet om analogisk anvendelse) • Betalingsmidler og oppgjørsmåte: sentralbankl. § 14, finansavtalel. § 38 • Sammenkoblingen av betalingstid, betalingssted og oppgjørsmåte. Finansavtalel. § 39

Finansavtalel. § 38 • § 38. Oppgjørsmåte • (1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter. • (2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. • (3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.

Finansavtalel. § 39 (1) og (2) • § 39. Tid og sted for betaling • (1) Dersom betaleren har rett til å foreta oppgjør ved overføring til mottakerens konto, anses betalingen for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens institusjon. Ved overføring innen samme institusjon anses betaling for å være skjedd når beløpet er godskrevet mottakerens konto. Når oppgjør skal skje ved utbetaling i kontanter, anses betalingen for å ha skjedd når beløpet er stilt til mottakerens disposisjon gjennom bank på mottakerens sted og melding om dette er kommet frem til mottakeren. • (2) Dersom ikke annet er avtalt, anses dessuten en fastsatt betalingsfrist for å være avbrutt • a)ved betaling fra forbruker når betalerens oppdrag er mottatt av en finansinstitusjon • b)når mottakeren mottar og aksepterer sjekk eller annet betalingsmiddel. 1

OPPGJØR • Fordringer i fremmed valuta, jfr. gbl. § 7 (og prinsippet om analogisk anvendelse) • Delvis oppgjør – debitors rett til å foreta deloppgjør – på hvilken gjeldspost skal en delbetaling avskrives?

RENTER • Kredittrenter, avsavnsrenter, forsinkelsesrenter Tradisjonell lære: Renter trenger hjemmel i avtale, lov eller fast etablert sedvane.

RENTER – Rt. 2002 s. 71: Renter kan tilkjennes uten hjemmel i avtale, lov eller sedvane. Det uttales i dommen at "det ikke [er] grunnlag for å opprettholde den tradisjonelle lære om at renter krever særskilt hjemmel". Saken gjaldt spørsmålet om tilkjennelse av rentekompensasjon for tiden før forsinkelsesrenter starter å løpe etter påkravsregelen i forsinkelsesrentel. § 2.

RENTER – Rt. 2002 s. 71 Kravene i saken var erstatningskrav og krav på tilbakebetaling av vederlag ved hevning av kontrakt. For erstatningskravet er Høyesteretts begrunnelse at rentetapet var en del av det tapet som skadelidte kunne kreve erstattet. For tilbakebetalingskravet er begrunnelsen noe mer uklar. Det uttales i dommen at "det nok i dag er en allmen oppfatning - også utenfor kommersielle forhold - at rådighet over penger og annen likviditet har en pris, og at derfor i økende grad både kreves renter av pengefordringer, og erkjennes at renter må betales".

Forsinkelsesrenter • Hjemlet i forsinkelsesrenteloven • Løper fra forfallsdag hvis denne er bestemt i forveien (“forfallsrente”), jfr. § 2 første ledd • Løper ellers fra 30 dager etter at kreditor har sendt skriftlig påkrav (“påkravsrente”), jfr. § 2 første ledd

Forsinkelsesrenter • Forsinkelsesrenter løper ikke når forsinkelsen er fremkalt ved forhold på kreditors side, jfr. § 2 annet ledd. og Rt. 1997 s. 70 • Se til sammenligning også gbl. § 6 tredje ledd samt Rt. 1978 s. 43 og Rt. 1997 s. 1568

Forsinkelsesrenter • Rentens størrelse fastsettes av Kongen hvert halvår, jfr. § 3 første ledd • Særregler forbrukerforhold, jfr. § 4 samt § 3 første ledd annet punktum

MOTREGNING Alminnelige vilkår for tvungen motregning: • Motkravet må være forfalt (motkrav = krav med motregneren som kreditor) • Frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet (hovedkrav = krav med motregneren som debitor) • Gjensidighet (samme parter): Identifikasjon mellom mor- og datterselskap? Nei, se Rt. 1997 s. 21 og Rt. 2006 s. 1361. Se også Rt. 2006 s. 343 om at folketrygden er en særskilt kreditor atskilt fra staten • Komputabilitet (samme innhold)

MOTREGNING Unntak i to retninger: • Utvidet motregningsrett i forhold til de alminnelige vilkår. Særlig om motregningsretten etter cesjon av hovedfordringen. Rt. 1992 s. 504 • Innskrenket motregningsrett i forhold til de alminnelige vilkår. Visse fordringer er beskyttet mot tvungen motregning. Eks: Arbeidsmiljøl. § 14 -15 (2) (Rt. 2007 s. 1650), finansavtalel. § 29. Betydningen av konneksitet i motregningslæren.

OPPGJØRSKORREKSJON • Korreksjon til fordel for betaler (tilbakebetaling, læren om condictio indebiti) eller betalingsmottaker (tilleggsbetaling). Likheter og ulikheter i problemstilling og vurdering. • Spørsmål om tilbakebetaling: Ingen hovedregel. Grunnleggende dom: Rt. 1985 s. 290 • Spørsmål om tilleggsbetaling: Hovedregel.

OPPGJØRSKORREKSJON De grunnleggende reelle hensyn: korreksjonshensynet og oppgjørshensynet (Se f. eks. Rt. 2008 s. 738)

OPPGJØRSKORREKSJON De viktigste momenter i vurderingen: - Partenes subjektive forhold Objektive feil Partenes profesjonalitet Fordringens art Forbehold: Er forbehold tatt? Burde forbehold ha vært tatt? - Tidsmomentet: Fra betalingen, fra feilen ble eller burde ha blitt oppdaget. Forholdet til foreldelse

FORELDELSE • Tre spørsmål: - Fristens lengde: Hovedregel 3 år (§ 2) - Fristens utgangspunkt - Avbrytelse av foreldelse: Erkjennelse (§ 14) eller rettslig skritt (§§ 15 flg. ) I tillegg kan det være spørsmål om tilleggsfrist etter § 10. Rt. 2008 s. 1665

FORELDELSE Nærmere om fristens utgangspunkt: • Hovedregelen i foreldelsesl. § 3 nr. 1: Når har kreditor tidligst rett til å kreve å få oppfyllelse - ved fastsatt forfall - når fordringen forfaller ved påkrav - ved førtidig forfall (se § 3 nr 3)

FORELDELSE • Særregelen i foreldelsesl. § 3 nr 2 om krav som oppstår ved mislighold: Når inntrer misligholdet? Ideal-dommen (Rt. 2000 s. 679), KPMGdommen (Rt. 2002 s. 286), NEBB-dommen (Rt. 2002 s. 696), OKK-dommen (Rt. 2006 s. 1705), Buss-dommen (Rt. 2007 s. 1236). • Konklusjon: rådgivningsplikter står i særstilling • Særregelen i foreldelsesl. § 3 nr 4 om krav som bygger på garanti. Rt. 2007 s. 392

FORELDELSE • Nærmere om avbrytelse av foreldelse – Erkjennelse (§ 14) – Rettslig skritt m. v. (§§ 15 følg. ) • Avtaler om foreldelse (§ 28) – Rt. 2009 s. 1356