Forelesninger i Juridisk metodelre JUS 1211 Vr 2018

Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

HOVEDTEMA III FORARBEIDER OG ANDRE ‘LOVNÆRE’ RETTSKILDER

Forarbeider

Lovforarbeider som rettskilde • Argument/rettskilde som ligger nær lovtekst • Subjektiv tolkning • Kaster lys over regelens bakgrunn; muligheter for nærmere forklaringer enn det lovteksten kan gi – Utvilsomt relevant rettskilde i norsk rett • Ulik bruk – Kontekst. Behov: forhistorie/forstå tilblivelse – Supplerende normering • Eks. : bal § 4 ”gjer” Rt. 2012 s. 1293 tankbil, Rt. 2015 s. 1017 bakluke og HR-2016 -2560 -A konteinertak 5

Lovforarbeider som rettskilde • Argumenter mot for sterk vektlegging – Ikke lett tilgjengelige for folk flest – Blir ikke vedtatt, som lovteksten • «Lovgivning i motivene» . Grunn til skepsis – Se også Rt. 2012 s. 1293 tankbil, Rt. 2015 s. 1017 bakluke og HR-2016 -2560 -A konteinertak 6

Forarbeidstyper - gangen i lovarbeidet • Utvalgsutredninger (NOU); 10 -15 % av lovene • Høringsnotater (interne utredninger) • Proposisjoner (til lover: Prop. L (tidligere Ot. prp. )) • Storingskomiteens innstilling (Innst. L. , tidligere Innst. O. ) • Stortingsdebatt • Lovvedtak https: //www. stortinget. no/nn/om-stortinget/Arbeidet/Lovarbeidet/

Forarbeidstyper - gangen i lovarbeidet • Hvor er lovgiverviljen? NOU Ekspertutvalg Høringsuttalelser Interessenter Prp L. Innst. L Lovvedtak Dep. Skomite Storting

Slutning fra lovforarbeider • Gjenstand for tolkning • Men ikke nødvendig med ordlydsfortolkning. Tekst av annen karakter enn lovtekst • Eksempler: – Rt. 1975 s. 220 (Husmor), Rt. 1999 s. 718 jf. Rt. 2006 s. 833

Rt. 1975 s. 220 (Husmor) • Lovtekst: «brakt inn i felleseiet» • HR: «Avgjørelsen vil da avhenge av om og i hvilken utstrekning hustruens arbeid i hjemmet skal tillegges vekt etter skiftelovens § 50. Skiftelovens § 50 bestemte opprinnelig at en ektefelle hadde rett til å kreve utlagt etter takst fast eiendom som han hadde brakt inn i felleseiet. 10

Rt. 1975 s. 220 (Husmor) • Forarbeidene – Slutning # 1: Ikke tvilsomt at utvalget mente at arbeid i hjemmet skulle tillegges mer vekt enn tidligere «Jeg kan ikke finne det tvilsomt at ekteskapslovutvalget hermed har tilsiktet at en ektefelles arbeid i hjemmet skulle tillegges større vekt enn tidligere når det gjaldt retten til naturalutlegg. » 11

Rt. 1975 s. 220 (Husmor) • Forarbeidene (forts. ) – Slutning # 2: Departementets uttalelser trakk i retning av at innsats i hjemmet bare skulle få betydning for en annen bestemmelse. Men enig i grunnsynet om at det skulle ha større betydning enn tidligere «jeg ser det slik at det jeg har sitert fra [departementets uttalelse], kan trekke i … retning [at hustruens arbeid i hjemmet bare skal komme i betraktning ved unntaksreglene i skiftelovens § 50, ikke ved hovedregelen om hvem som antas å ha innbrakt eiendommen], men jeg fremhever dog at departementet synes å være enig i selve grunnsynet: at hustruens arbeid i hjemmet skal ha større betydning for avgjørelsen av naturalutlegg enn tidligere. Jeg tar ikke standpunkt til hvordan spørsmålet måtte løses på grunnlag av departementets forslag og bemerkninger isolert sett, idet under den videre behandling i Stortinget kom frem andre synspunkter som er av betydning forståelsen av loven. »

Rt. s. 1975 220 (Husmor) Rt. 1975 220 s. (Husmor) • Forarbeidene (forts. ): – Slutning # 3: Stortingskomiteens uttalelser, og uttalelser under stortingsbehandlingen, indikerte at innsats i hjemmet skulle ha betydning også ved spørsmålet om hva som var «brakt inn» «Det ville være i dårlig samsvar med [uttalelsene odelstingsinnstillingen og de uttalelser som falt under behandlingen i odelstinget] om innsats i hjemmet som hovedregel bare skulle tas i betraktning hvor det ville være «åpenbart urimelig» å se bort fra den. » 13

Rt. 1975 s. 220 (Husmor) • Samordning/avveiing – Avgjørende vekt på storingsbehandlingen som uttrykk for «lovgivers intensjon» «Jeg finner imidlertid i denne sak å burde tillegge odelstingsinnstillingen og de uttalelser som falt under behandlingen i odelstinget større betydning. » – Støtte i «reale hensyn og alminnelig rettsoppfatning» «Og [ikke å ta innsats i hjemmet i betraktning ved spørsmålet om eiendelen er brakt inn i felleseiet] ville etter min mening også være i dårlig overensstemmelse med reale hensyn og med den alminnelige rettsoppfatning. »

Motstrid mellom forarbeidsuttalelser ( «innbyrdes vekt» ) • Finne «lovgiverviljen» . Taler for å vektlegge stortingskomiteens uttalelser mest – Eksempel: Rt. 1975 s. 220 (Husmor) «Jeg finner imidlertid i denne sak å burde tillegge odelstingsinnstillingen og de uttalelser som falt under behandlingen i odelstinget større betydning [enn departementes uttalelse]. »

Motstrid mellom forarbeidsuttalelser ( «innbyrdes vekt» ) • Kvaliteten på uttalelsene: Kan lede til annen prioritering – Eksempel: Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) «Det er … uklart hva komiteen bygger på når den finner bestemmelsen, slik den er forklart i proposisjonen, urimelig. Uttalelsen beror … på en misforståelse … Jeg finner etter dette ikke å kunne legge særlig vekt på komiteens uttalelse. »

Motstrid mellom forarbeidsuttalelser ( «innbyrdes vekt» ) • Innsigelser uten endring i lovtekst; svekker innsigelsenes kraft – Eksempel: Rt. 1997 s. 149; likevel «betydelig vekt» • Stortingsdebatt: Forsiktig med vektlegging – Betydning i Rt. 1975 s. 220 og Rt. 1992 s. 1285 – HR-2016 -803 -A (selvmord), a. 32. Justiskomiteens syn på de etterlattes erstatningsrettslige stilling når bil benyttes til selvmord ”ble også fulgt opp i debatten i Odelstinget” 17

Forarbeiders gjennomslagskraft ( «vekt» ) • Relativ – Forholdsvis stor betydning som presiserende tolkningsmoment når loven «legger opp til det» • Eks. : bal § 4 ”gjer” Rt. 2012 s. 1293 tankbil, Rt. 2015 s. 1017 bakluke og HR-2016 -2560 -A konteinertak • HR-2016 -386 -A oppløsning av sameie. (kursundervisning)

Forarbeiders gjennomslagskraft ( «vekt» ) • Relativ (forts. ) – Betydningen avhenger av eksistensen av andre faktorer • Større betydning når loven er ny, fordi forarbeidene gjerne er «eneste kilde» , enn når det har gått en stund – Eks. : avtl. § 36 – Større betydning når lovgiveren står «fritt» enn når loven gjennomfører internasjonale forpliktelser

«Etterarbeider» • NOU 2014: 1 Ny arvelov, jf. HR-2017 -716 -A a. 47 (eksamen 1211/H 17) • Henger sammen med spørsmålet om hvilke uttalelser i forarbeidene som har relevans – Utgangspunkt: Uttalelser om ny lovgivning / lovendringer – Uttalelser om gjeldende rett: Må likestilles med andre oppfatninger om gjeldende rett – HR: Etterarbeider har ikke samme vekt som forarbeider, se. f. eks. Rt. 2012 s. 585

Lovens forhistorie • ”Lovnære rettskilder” Kilder som sier noe om forhistorien – Dels forarbeider – Dels rettspraksis – Dels omstendighetene for øvrig • Kaster lys over meningen med loven • Trekkes ofte inn ved lovtolkningen og tillegges betydning – Eks. : Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) 21

Lovens formål • Står sentralt i juridisk argumentasjon • Formålsorientert tolkning • Kan utledes av forarbeidene, men også andre grunnlag – Lovteksten. Eks. : Konkurranseloven § 1 – Rettsanvenderens egen forståelse av formålet. Eks. : Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn), Rt. 2015 s. 475 (partner).

Lovens formål • Slutningsprosess: Tolkning av grunnlaget • Noen komplikasjoner – Flere formål – Motstridende formål. Eks. : Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) 23

Lovens formål • Relativt stor vekt/gjennomslagskraft – Særlig ved uklar lovtekst – I visse situasjoner også grunnlag for tolkning i strid med. HOVEDTEMA lovteksten, jf. f. eks. IV Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) RETTSPRAKSIS

Rettspraksis

Rettskildemessig betydning av rettspraksis • Tre «plan» – (i) Normerende for andre rettsanvenderes rettsanvendelse. Høyesterettspraksis som grunnlag for utvikling av «rettskildeprinsipper» – (ii) Rettspraksis som rettskilde(faktor) – (iii) Domstolene som rettsutviklere (domstolenes rettsskapende virksomhet) 26

Rettspraksis som rettskilde • Hvilke domstoler har vi? – Alminnelige domstoler, domstolsloven (dl) § første Iedd • Høyesterett, jf. Grl § 88 -90, jfr dl § 1 første ledd nr. 1, jfr §§ 3 -9 – HRs ankeutvalg – dl § 5 første ledd – HR i avdeling – Grl § 88 annet ledd, jfr dl § 5 II, jfr § 4 – HR i storkammer – dl § 5 fjerde ledd første og annet pkt. – HR i plenum – dl § 5 fjerde ledd tredje pkt. • Lagmannsrett - dl § 1 første ledd nr. 2, jfr §§ 10 -18 • Tingrett (fra 2002; tid. Iigere: byrett, herredsrett) – dl § 1 første ledd nr. 3, jf. §§ 19 -25 – Særdomstoler, dl. § 2 – Internasjonale domstoler • Eks. : EMD, EUD, EFTA-domstolen 27

Rettspraksis som rettskilde • Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant rettskilde. Hvorfor? • Kan vi vektlegge underrettspraksis? • Hva er et prejudikat? • Hva er ratio decicendi? • Hva er obiter dictum?

Rettspraksis som rettskilde • Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant rettskilde – Grunner • «Underrettspraksis» : Mer omdiskutert – Begrepet «presedens» (jf. Andenæs) • Prejudikatsbegrepet

11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 30

Slutning fra domsgrunnene • Viktig: Dommer må forstås i lys av at de er avgjørelser av konkrete saker – Noen dommer: Helt konkret begrunnet – Andre mer prinsipielt orienterte • Eksempel: Rt. 1975 s. 220 (Husmor); betydning i ulike sammenhenger: Rt. 1978 s. 871 (ektefelles kreditorer), Rt. 1978 s. 1352 (samboeres eierandeler), Rt. 1980 s. 1403, og senere el. § 31 tredje ledd – Utviklingen: HR som prejudikatsdomstol? 31

Slutning fra domsgrunnene • Hvilke type uttalelser? Skillet ratio decidendi /obiter dictum • Tolkning av uttalelsene. Utgangspunkt: Tolkes på vanlig måte – Eksempel: Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleie)

Tidligere dommers (prejudikaters) rekkevidde • Sammenlikning av saksforhold: I hvilken utstrekning passer det som er sagt på annet saksforhold? – Eksempel: Dommene om allmennhetens ferdselsrett; Rt. 1998 s. 1164 (Furumoa), Rt. 2005 s. 805 (Hvaler), Rt. 2008 s. 803 (Kongsbakke), Rt. 2012 s. 874 (Nesodden) • Bygger på de tidligere dommene, til tross for ulikheter i saksforhold 33

Vekt/gjennomslagskraft • Generelt: HR-praksis har stor vekt • Andre rettskilder trenges gjerne i bakgrunnen når det foreligger HR-praksis • Men vekten kan være relativ, avhengig av forskjellige faktorer 34

Vekt/gjennomslagskraft • Flere faktorer spiller inn. Hensyn for/mot • (i) Antall tidligere dommer – jo flere, desto mer festnet • (ii) Domsutvalget – Alminnelig domsutvalg (5), storkammer (11), plenum (18); jf. domstoll. § 5

Vekt/gjennomslagskraft • (iii) Enstemmighet eller dissens, herunder om dissensen er «sterk» eller «svak» – Sjelden eksempel: Rt. 1986 s. 1019 (Fuglevatn) – Vanlig å følge flertallet, jf. f. eks. Rt. 1988 s. 295 (Skjelsvik) • Mindretallet i dom avsagt samme dag (Rt. 1988 s. 278 (Røstad)) bøyer av for flertallets votum 36

Vekt/gjennomslagskraft • (iv) Dommens alder – Noe omdiskutert. «Vinsynspunktet» – Andre forhold spiller inn • Overbevisningskraften; endringer i samfunnsoppfatninger • Eksempel på gammel dom med betydning: Rt. 1905 s. 715 (Vannledning» ) • Motsatt: Dommer avsagt samme dag har betydning, jf. f. eks. Rt. 1988/276 (Røstad)/Rt. 1988 s. 295 (Skjelsvik); Rt. 2007 s. 1281 (Ullern terasse)/2007 s. 1306 (Rollag); Rt. 2013 s. 1630/Rt. 2013 s. 1637 (el. § 67)

Vekt/gjennomslagskraft • (v) Konkret eller prinsipiell • (vi) Skillet ratio decidendi / obiter dictum – Uttalelser som er nødvendige for å avgjøre saken / andre uttalelser ( «forbigående uttalelser» ) • De førstnevnte mer tungtveiende(? ) – Intet skarpt skille, jf. f. eks. Rt. 1984 s. 497 som anvendt i Rt. 2000 s. 1089 (Stell og pleie) – Typisk «obiter» , se Rt. 2010 s. 1361

Vekt/gjennomslagskraft • (vi) Skillet ratio decidendi / obiter dicta (forts. ) – Obiter dicta: Kan være mer prinsipielle, men også for generelle • Eksempler: Rt. 1995 s. 904 (Gjensidige), modifisert ved Rt. 2002 s. 145 (Bortelid) og Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasens vei) – Hender HR bruker uttrykket «obiter dictum» og vektlegger uttalelsen • Eks. : Rt. 2010 s. 1056 (Otra I), Rt. 2013 s. 612 (Otra II) 39

Vekt/gjennomslagskraft • (vii) Resonnementenes holdbarhet – Endrede omstendigheter (Rt. 1988 s. 276, Røstad), kvalitet (Rt. 2008 s. 262, Ivar Aasens vei) 40

Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) • Høyesterett settes som forsterket rett, i storkammer eller plenum – jf. domstolloven § 5 fjerde ledd • Eksempler på åpne fravik fra senere år: – HR-2015 -843 –S (Grimstvedt) vs Rt-2007 -1706 (Bøvre) i lys av EMDs dom i Lindheim-saken m. v, se avsnitt 83 – HR-2016 -2554 -P (Holship). Havnearbeiderboikott. Fravikelse av Rt-1997 -334 (Sola Havn)

Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) • Prejudikatsfravik vs tilskjæring/videreutvikling av prejudikater • Eksempler: – Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt. 2002 s. 145 (Bortelid) vs. Rt. 1995 s. 904 (Gjensidige) – Rt. 2015 s. 276 (Bori I) og HR-2017 -1834 -A – Rt. 1984 s. 497, Rt. 2000 s. 1089, Rt. 2011 s. 1168 – Rt. 1988 s. 276 (Røstad) vs. Rt. 1958 s. 529 (Madla)

Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) • Forskjellige metoder for prejudikatsfravik – Åpne fravik (HR-2015 -843 -S vs Rt-2007 -1706) – Tilskjæring eller fravik av regelen? (Rt. 2008 s. 362, Rt. 1998 s. 1795; Rt. 2015 s. 276 (Bori I) og HR-2017 -1834 -A (Bori II) – Fremheving av ulikheter i faktum ( «to distinguish the case» ) (Rt. 1988 s. 276) • Men ikke alle slike tilfeller naturlig å snakke om fravik, jf. f. eks. Rt. 1979 s. 1200 (Hokland) vs. Rt. 1971 s. 300 (Johansen) 43

Høyesterettsskapende virksomhet • Ligger implisitt i den juridiske metoden at HR bidrar til rettsutviklingen • Men uttrykker også ofte at rettsendringer er en «lovgiveroppgave» – Eksempler: Rt. 2013 s. 865 (Star Autoco), avsnitt 38; Rt. 2011 s. 1641 (Bygdøy boligspareklubb); Rt. 2011 s. 780 (Vindmøller)

Høyesterettsskapende virksomhet • «Klassiske» eksempler på HRs rettsskapende virksomhet – Ulovfestet objektivt ansvar (Rt. 1905 s. 714), Betydning av arbeid i hjemmet (Rt. 1975 s. 220), Rt. 1896 s. 530 (Aars), Rt. 1952 s, 1217 (To mistenkelige personer), Rt. 1977 s. 1035 (Sykejournal)

Annen praksis enn HR-praksis • Høyesteretts ankeutvalg – Ikke like grundig behandling, bare 3 dommere – Kan tale for mindre betydning • Eks. på tilsidesettelse: Rt. 1996 s. 1710 – Økende betydning i dag?

Annen praksis enn HR-praksis • «Underrettspraksis» – Trekkes inn i argumentasjonen, også av HR – Men mer beskjeden betydning • Eksempler: Rt. 1991 s. 954 (Spanor) og Rt. 1995 s. 259 (Tromsø Kjøtt) • Fremheves når HR finner den har mye for seg, jf. f. eks. Rt. 2013 s. 769 (Nakkeskade) 47