Foreldreskap er mangesidig arbeid Trening i Foreldre Ferdigheter

Foreldreskap er mangesidig arbeid (Trening i Foreldre. Ferdigheter - TFU)

Teori er når man vet alt og ingenting stemmer Praksis er når alt stemmer og ingen vet hvorfor Teori + Praksis = Ingenting stemmer og ingen vet hvorfor

Hovedtemaene • Grunnleggende teoretiske refleksjoner • Foreldresamarbeid • Gode beskjeder • Målrettet ros og oppmuntring • Gjennomtenkt grensesetting • Tilsyn • Barneorienterte samtaler • Konflikthåndtering • Repetisjon

Grunnleggende refleksjoner Dette er grunnlaget for tenkningen bak kurset, og er ikke basert på tungt faglig stoff, men heller sunn fornuft. I tillegg er det stoff fra sosial læringsteori, løsningsfokusert tilnærming og sosialøkologisk tankegang. Hensikten med kurset er å gi noen tips om oppdragelsesmetoder, samt å få deltakerne til å reflektere over faste sannheter – ”Er det nå egentlig slik ? ”

Mestringsperspektivet • Mestring som hovedtankegang • Alle ønsker å være til nytte og bety noe for andre ! • Bygge på ressursene

Livsstrategier • Hvordan har man lært å mestre verden ? • Rollemodeller • Oppmerksomhet – All PR er god PR ?

”What’s in it for me ? ” • Påstand: – Ingen gjør noe som ikke har en eller annen fordel for en selv • Finn handlingens indre logikk – ”Varfør gjør dom på det viset ? ”

Husk ! • • • Du kan ikke forandre enn deg selv ! All endring begynner med det første skritt ! Ta små skritt av gangen ! Legg vekt på det positive ! Gi mye ros !

Forventninger og svar Forventninger Svar Frustrasjon/sinne

Trappene Utviklingstrappa Forventningstrappa Det er nødvendig med samsvar mellom forventninger og utviklingshastighet. Forventningene må stå i forhold til hva som er mulig og i hvilket tempo. (”Man må lære å krabbe før man kan gå ”)

Kommunikasjon ? ? Hvordan snakker vi sammen, og hvordan forstår vi hverandre Alle har sine egne erfaringer som har skapt eget ståsted. Dette påvirker hvordan vi oppfatter den andre.

Kardemommeloven ”Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil ”

Ordning och reda • ”Nån ordning måste det va’” • Hvorfor ? • Hvilken ordning ? Tenk gjennom dette !

Hvem ”eier” problemet ? • Du ? • Ungdommen ? • På kort sikt ? • På lang sikt ?

Løfter og trusler • Ikke lov noe, eller true med noe du vet du ikke kan gjennomføre ! • Med andre ord : Ikke mal deg inn i et hjørne !

I diskusjoner og/eller konfrontasjoner • La den andre få mulighet til å komme ut av diskusjonen på en verdig måte uten å føle seg ”tråkka på”. • Jfr. ”Tigeren i hjørnet” – Finner den ingen fluktvei, angriper den.

Hva med deg selv ? Hvordan liker du å bli snakket til ? ? ?

Spør deg selv • I en gitt situasjon: – Hva er det verste som kan skje ? – Hvor sannsynlig er det at det skjer ?

Foreldreskap er mangesidig arbeid

I tillegg skal foreldre selvfølgelig vise barna sine at de er glad i dem, og at de er det uansett hva barna gjør og ikke gjør.

Når ting blir vanskelig : Hvem vil være helten i familien ?

Foreldresamarbeid • Foreldre som samarbeider godt er gode modeller når det gjelder å lære barna å samarbeide. • Godt foreldresamarbeid er et gode for begge foreldrene når det gjelder å styrke og støtte opp under det de skal gjøre som foreldre. • Godt foreldresamarbeid er særlig viktig når foreldrene skal utføre sine oppdrageroppgaver. • Godt foreldresamarbeid skaper trygghet, orden og forutsigbarhet for barna. • Godt foreldresamarbeid gjør at barna slipper unna belastninger som: at de kan føle seg skyldige i foreldrenes dårlige samarbeid, at de må eller kan velge hvem av foreldrene de vil høre på o. l. • Godt foreldresamarbeid gjør det vanskeligere for barna å spille foreldrene ut mot hverandre. • Studier viser at foreldre som samarbeider godt lykkes bedre når det gjelder å bedre barnas atferd.

Foreldresamarbeidet er godt når: Dere arbeider sammen som foreldre. • � Setter av tid til å snakke alene sammen om barna. • � Bestemmer sammen noen enkle og ikke for mange regler om ungdommens oppførsel, hva det skal få lov til og ikke lov til, hvordan døgnrutinene skal være o. l. • � Planlegger sammen hvordan dere skal få barna til å følge reglene, døgnrutinene o. l. • � Bestemmer sammen i hvilke situasjoner det er lov til å gjøre avvik fra reglene, døgnrutinene o. l. Dere står sammen som foreldre. • � Er lojale i forhold til det dere sammen har bestemt. • � Støtter hverandre i oppdragersituasjoner. • � Venter med å gi ungdommen svar til saken er drøftet med den andre når dere er usikre på om den andre vil være enig. Dere holder uenigheter dere mellom. • � Diskuterer uenigheter dere imellom når barna ikke er til stede. • � Kontrollerer følelsene og det dere sier når barna er til stede og dere blir kjent med at den andre har gjort eller sagt noe som dere ikke liker eller er uenig i.

Foreldresamarbeid • Hva gjør dere ? • Bruk forrige lysbilde og sett + eller – i boksene • Sett deretter opp 5 ting dere samarbeider godt om som foreldre, og 5 ting dere samarbeider dårlig om

Foreldresamarbeid • Hvordan påvirker de 5 positive tingene dere ? • Hvordan påvirker de 5 negative tingene dere ? • Hvordan påvirker de 5 positive tingene ungdommen deres ? • Hvordan påvirker de 5 negative tingene ungdommen deres ?

Gode beskjeder • Beskjeder er et viktig lærings- og oppdragerverktøy. • Studier viser at foreldre med unge problembarn gir ca. 27 beskjeder pr. time, mens foreldre med ”vanlige” barn gir ca. 17. • Studier viser at ”vanlige” barn gjør som foreldrene sier ca. 70 % av gangene. • NB: Å forvente at barn alltid gjør som foreldrene sier er verken ønskelig eller realistisk.

Gode beskjeder • Gode beskjeder hjelper foreldre til å gi klart uttrykk for hva de vil/ønsker/forventer at ungdommen skal gjøre. • Gode beskjeder øker sjansen for at ungdommen skal lære å gjøre som foreldrene sier, høre på dem og samarbeide med dem. • Ungdom som lærer å høre på/samarbeide med foreldrene har lettere for å høre på og samarbeide med andre voksne og barn.

Hva er en god beskjed ? • En god beskjed gir ungdommen beskjed om hva som skal gjøres, og ikke hva som ikke skal gjøres. • En dårlig beskjed gir ikke ungdommen beskjed om hva foreldrene vil.

Fortell hva ungdommen skal gjøre • Det er mer sannsynlig at ungdommen gjør som det får beskjed om når det vet konkret hva det skal gjøre. • Når foreldrene av ulike grunner må gi ungdommen beskjed om hva det ikke skal gjøre, skal det følges opp med en beskjed om hva ungdommen i stedet skal gjøre.

Noen eksempler: • Situasjon: Kari slenger sykkelen foran trappa når hun kommer fra skolen. Foreldrene vil at hun skal sette sykkelen i sykkelstativet. • Si: Sett sykkelen i sykkelstativet når du kommer hjem fra skolen (regel). • Ikke si: Du må slutte å slenge sykkelen foran trappa. • Situasjon: Even kaller broren sin noe stygt. Foreldrene vil at barna skal snakke til hverandre på en høflig og ordentlig måte. • Si: Snakk høflig og ordentlig til broren din, er du snill (regel). • Ikke si: Ikke kall broren din stygge ting. • Situasjon: Lise har lekt i gata hvor det er stor trafikk. Foreldrene vil at hun skal leke i hagen. • Si: Hold deg i hagen (regel). Ikke lek i gata. (start- og stoppebeskjed) • Ikke si: Ikke lek i gata.

Hovedpoengene - gode beskjeder: • Ta kontroll over dine negative følelser og vær rolig i ansiktet, stemmen og kroppen. • Stå nær ungdommen og slik at ungdommen er oppmerksom/følger med. • Vær hyggelig, høflig og respektfull, men bestemt. Bruk gjerne ordene ”er du snill” eller ”er du grei”. • Si klart, kort og enkelt hva ungdommen skal gjøre. Bruk så få og enkle ord som mulig.

Gode beskjeder • Gi en beskjed av gangen. Flere beskjeder på en gang forvirrer, og minsker sjansen for at ungdommen skal gjøre som det får beskjed om. • Velg riktig tid og sted. Uklokt tidspunkt og sted kan føre til at beskjeden ikke blir god, og at ungdommen ikke vil gjøre som det får beskjed om.

Gode beskjeder • Unngå argumentering og diskusjoner. Argumentering og diskusjoner kan avlede eller ”opprøre” både den som skal gi beskjeden og ungdommen. • Følg opp og stå nær til ungdommen begynner å følge beskjeden.

Gode beskjeder • Gi ungdommen noe tid. Får ungdommen beskjed om å gjøre noe med ”en gang” kan ca. 10 sekunder være en rimelig tidsramme. • Takk eller ros ungdommen for at det gjorde som det fikk beskjed om. Gjør det selv om ungdommen følger beskjeden motvillig, er sur, stygg i munnen og lignende.

Eksempler på feller foreldre lett kan gå i når de skal gi gode beskjeder: • I forbifarten: Far går forbi ungdommen og slenger ut en beskjed. ”Kle på deg. Vi skal gå. ” Så er han forbi nesten før setningen er fullført. • For mange ord: ”Når du er ferdig med det du skal gjøre må du…. fordi…. . , og ikke glem at du skal …. , og så må du også huske på at…. . ”

Dårlige beskjeder • Kjefte sint: ”Jeg har sagt tusen ganger at du skal rydde rommet ditt. Nå ser rommet ut som et grisehus igjen. Hvorfor kan ikke du ikke høre ? Nå har jeg fått nok. ” • Vag/uklar: ”Sånn synes jeg ikke du skal gjøre mer. ” • Sarkastisk: ”Kaller du dette å rydde ? ”

Dårlige beskjeder • Spørsmål: ”Er det ikke på tide å begynne med leksene ? ” • Oppgitt: ”Det eneste jeg ber deg om er å komme å sette deg ved middagsbordet. ” • Langt unna: (Mor står på toppen av trappa til 2 etasje og roper: ) ”Nå må du gjøre deg ferdig til å gå på skolen !”

Dårlige beskjeder • Trusler: ”Hvis du ikke rydder opp lekene dine med en gang, tar jeg å kaster dem i søppelkassa. ” (Ikke true med noe du vet du ikke kan holde !) • Bedende: ”Kan du ikke - for en gangs skyld – være så snill å gjøre som jeg sier. ” • Stoppe-beskjed alene: ”Ikke kast jakka di på gulvet i gangen. ” (”Hvor skal jeg kaste den da ? ”)

De fleste foreldre faller i en eller flere av disse fellene engang i blant. Det blir et problem når de som oftest gjør det.

Forholdet mellom beskjeder og regler • For å kunne gi gode beskjeder må foreldrene først ha bestemt seg for hva de vil/ønsker/forventer at ungdommen skal gjøre. • Når de har funnet det ut må de formulere det klart og tydelig for ungdommen; - som en anmodning, rettledning, huskeregel eller regel som de vil at ungdommen skal følge. Ta gjerne ungdommen med på råd. • Fordelen ved å bruke begrepet regel er at regler vanligvis dreier seg om ting som er viktige, og at de i større grad forplikter både de som skal lage dem og følge dem opp (foreldrene), og den som skal følge reglene (ungdommen).

Regler • Når foreldre bestemmer seg for hva de vil innføre som en regel for barnet er det lettere for dem å lage korte og presise start – beskjeder, og følge opp når barnet følger regelen, og ikke gjør det. • NB ! Reglene bør være få og dreie seg om ting som det er viktig foreldrene å lære barnet.

Eksempler på regler • Regler som foreldre vil at ungdommen skal følge kan dreie seg om flere ting - blant annet : • Oppførsel f. eks. spørre om å få noe på en høflig og rolig måte • Døgnrutinene hjemme f. eks. holde innetiden • Bestemte oppgaver f. eks. gjøre leksene sine • Bestemte husplikter f. eks. rydde rommet sitt

Ros og oppmuntring • Ros og andre former for oppmuntring (belønning) er et viktig oppdragerverktøy foreldre. • Ros og oppmuntring hjelper foreldre til å rette oppmerksomheten mot de vil/ønsker at barnet skal gjøre. • Ros og oppmuntring er det beste oppdragerverktøyet når man skal lære barn ønsket atferd, og oppmuntrer ungdommen til å gjenta ønsket atferd. • Studier viser at ungdom med atferdsproblemer trenger forholdsvis mer ros og oppmuntring enn negative konsekvenser (grensesetting) i forhold til uønsket atferd. • Ros og oppmuntring styrker de positive følelsene og båndene mellom foreldre og barn. • Læring gjennom ros og oppmuntring styrker barnas selvfølelse og selvtillit. • Viktig å huske på ! Å lære gjennom ros og oppmuntring betyr IKKE at foreldrene bare skal gi positive tilbakemeldinger når barnet har gjort seg fortjent til å få det. Det betyr at innlæring av ny positiv atferd er vanskelig og krever tilbakemeldinger som kan stimulere og motivere barnet på en konsekvent og særegen måte.

Ros og oppmuntring • Knip ungdommen i å gjøre noe riktig ! • Si fra !

Ros og oppmuntring • Ungdom kan oppmuntres til ønsket atferd, positiv oppførsel eller å gjøre som foreldrene vil/ønsker på ulike måter: • Ros: –Verbal ros – ”Nå var du flink som…” –Smil –Klem –”Tommelen opp” og lignende Dette er den mest brukte, og som oftest tilstrekkelig oppmuntrende for ungdom som ikke har atferdsvansker. I forhold til ungdom med atferdsvansker er det svært ofte nødvendig å ta også andre virkemidler i bruk. • Håndfaste symbolske tilbakemeldinger som kan veksles inn i goder f. eks: –Klistremerker på et kort –Klinkekuler i ei krukke –Spesielle kuponger/kort (BRA –kort, stjernekort o. l. ) –Lekepenger fra et spill (monopolpenger)

Ros og oppmuntring – Ordentlige penger Best egnet som læringsverktøy i forhold til enklere atferd og regler – som henge opp jakka, følge beskjeder, godta et NEI o. l. De er lette å ta med seg og kan derfor brukes på butikken, på tur, i bilen o. l. De kan brukes i et strukturert belønningsopplegg, og de kan brukes spontant når foreldrene ”griper” ungdommen i å følge en beskjed, følge en regel o. l. • Belønningsskjemaer hvor ungdommen opptjener goder/belønninger etter et bestemt poengsystem. • Godene kan være: –Tid med foreldrene –Favorittmat –Spesielle goder hjemme –Spesielle goder utenfor hjemmet –Ting ungdommen ønsker seg. Poeng og belønningsskjema egner seg best som læringsverktøy i forhold til sammensatt atferd, rutiner og oppgaver som kan deles opp i flere trinn - som: gjøre seg klar til å gå på skolen, kveldsrutiner, daglige plikter o. l.

Hovedpoengene – ros og oppmuntring • • • Vær raus med ros for positiv oppførsel/ønsket atferd. Jo mer alvorlige atferdsproblemene er, jo større doser med ros kreves. Still rimelige krav. Ikke krev det perfekte av ungdommen. Ta små steg av gangen. Del opp mål, oppgaver og sammensatte ferdigheter i små og oppnåelige steg. Motiver ungdommen med uttalelser som: ”Du klarer det”/”Det går fint” o. l. Strukturer situasjonen (tidspunkt, sted o. l. ) slik at ungdommen lykkes. Gjør stegene mindre hvis ungdommen mislykkes – og gå videre når det lykkes. Kombiner ros med håndfaste symbolske tilbakemeldinger. Barn synes slike tilbakemeldinger er morsomt. Kombiner ros med belønningsskjemaer. Skjemaer hjelper foreldre og ungdom til å huske hva de er blitt enige om, og gir foreldrene en mulighet til å fokusere på det positive. Reduser gradvis bruken av håndfaste tilbakemeldinger og belønningsskjemaer når den ønskete atferden er innlært. Vær fortsatt raus med ros.

Ros og oppmuntring Ros bygger opp barnets selvfølelse og selvtillit. • • Ros virker best når: Den er presis og spesifikk Slik: ”Nå var du grei som lånte bort fargestiftene til broren din” Ikke slik: ”Nå var du grei” Den er gitt for ny/bedret atferd Slik: ”Fint at du la på plass klærne dine så pent” (ny) Ikke slik: ”Fint at du la på plass klærne dine, men hvorfor har du ikke gjort det før ? Den er entydig positiv og uten negative kommentarer Slik: ”Så flott at du gjorde ferdig alle leksene før middag” Ikke slik: Så flott at du gjorde ferdig alle leksene før middag, men hvorfor kan du ikke gjøre det hver dag slik som søstera di” Den er kort og oppriktig Slik: ”Du var veldig grei som tok av middagsbordet. Takk skal du ha” Ikke slik: ”Du er greiest i verden. I dag tidlig gjorde du en superjobb med å ta tallerkene av bordet, bære dem inn på kjøkkenet og sette dem i oppvaskkummen. ” Den uttrykkes i et språk som barna forstår Slik: ”Takk for at du gjorde som jeg ba deg om og var stille mens jeg snakket i telefonen” Ikke slik: ”Jeg setter stor pris på at du er så omtenksom at du respekterer mitt ønske om ikke å bli distrahert når jeg konverserer i telefonen” Den blir gitt med positivt kroppsspråk og ansiktsuttrykk, og en vennlig stemme.

Håndfaste tilbakemeldinger • Håndfaste tilbakemeldinger egner seg best i forhold til enklere atferd og regler - som: henge opp jakka, følge beskjeder, godta et NEI o. l. De er lette å ta med seg og kan derfor brukes på butikken, på tur, i bilen o. l. De kan brukes i et strukturert belønningsopplegg, og de kan brukes spontant når foreldrene ”griper” ungdommen i å følge en beskjed, følge en regel o. l. • Håndfaste symbolske tilbakemeldinger fungerer best når: – Foreldrene har sans for dem. Mange foreldre har f. eks. ikke sans for å bruke ordentlige penger som oppmuntring. – De er lette foreldrene å få tak i og bruke. – De er morsomme og motiverende for ungdommen å få. – Atferden de skal brukes i forhold til er spesifisert. – De gis umiddelbart etter at ungdommen har vist atferden. – Det er bestemt hvilken belønning symbolene kan veksles inn i. – Det er bestemt hvor mange symboler som må tjenes inn for å få belønningen. – Det er bestemt når symbolene skal veksles inn i belønningen (daglig og ukentlig) – Ungdommen har vært med på å planlegge opplegget.

Gjennomtenkt grensesetting • • Gjennomtenkt grensesetting = en planlagt, mild og kortvarig negativ konsekvens. Gjennomtenkt grensesetting (disiplinering) er et viktig oppdragerverktøy foreldre. Gjennomtenkt grensesetting hjelper foreldre til å stoppe eller redusere alvorlig eller gjentatt vanskelig og uønsket atferd hos ungdommen. Gjennomtenkt grensesetting hjelper foreldre til å holde seg rolig og bestemt når grensesettingen skal gjennomføres. Gjennomtenkt grensesetting lærer ungdommen hva som ikke er bra, akseptabelt eller tillatt å gjøre. Gjennomtenkt grensesetting fremmer ungdoms selvstendighet og ansvarsfølelse, og evne til å lære av egne feil. Gjennomtenkt grensesetting motvirker utviklingen av enda mer vanskelige og alvorlige atferdsproblemer hos ungdommen. Studier viser at gjennomtenkt grensesetting i forhold til ungdom med atferdsproblemer har størst effekt når ungdom får forholdsvis mer ros og oppmuntring i forhold til ønsket atferd, enn grensesetting i forhold til uønsket atferd. Et rimelig forholdstall er 5: 1.

Feller • Foreldre bør både kunne ta hensyn til og avpasse seg til barnets følelser og personlighet, og være mere myndige, bestemte og bestemmende enn barnet. • Noen foreldre er for harde, brå, rigide og autoritære - de tar ikke nok hensyn til og avpasser seg i for liten grad til barnets følelser og personlighet, og de er for opptatt av å markere at det er de alene som bestemmer og har makten. • Noen foreldre er for myke, svake, underlegne og ettergivendede tar for mye hensyn til og avpasser seg i for stor grad til barnets følelser og personlighet, og de markerer seg for usikkert, svakt og utydelig i oppdragersituasjoner med barnet.

Metoder • Ignorering – konsekvent overse/unnlate å gi ungdommen oppmerksomhet (avlede, mase, argumentere, kjefte o. l. ) i forhold til negativ atferd. Best i forhold til utidig (mindre alvorlig) atferd (sutre, mase, krangle, svare stygt, kalle, raserianfall, søskenkrangling o. l. ) Effektivt hvis det gjøres systematisk og konsekvent, men samtidig kanskje den mest utfordrende metoden. • Verbal negativ konsekvens - en kort, presis, saklig og bestemt tilbakemelding om hva ungdommen gjør, og at det ikke er akseptabelt. Eksempler: ”Nå gjør du ikke som du får beskjed om. Det er å være ulydig. Det liker ikke pappa og jeg at du er. ” ”Nå slår du søstera di. Det er ikke snilt gjort. ” ”Nå har du tatt noe som ikke er ditt. Det er å stjele. Det skal man ikke gjøre. ” Bør alltid gis når ungdommen gjør noe som foreldrene absolutt ikke kan akseptere. Lærer barnet normer og verdier - d. v. s en bedre og mer akseptabel måte å tenke på når det gjelder egen atferd. • • Har ungdommen alvorlige atferdsproblemer er det ofte nødvendig å legge til andre metoder: • Tenkepause – ”sende” ungdommen til et trygt, nøytralt og kjedelig sted for å være alene i 5– 10 minutter. Best for mindre barn. Best i forhold til negativ atferd som skjer her og nå hjemme eller utenfor hjemmet- (ulydig, slår søsken og annen negativ atferd som ikke kan ignoreres). Hjelper foreldrene og barnet til å beholde kontrollen.

Feller • • • Holde skjennepreken: Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de får sagt fra mye og lenge. Ulempen er at ungdommen sjelden orker å hører etter. Forklare/argumentere/diskutere: Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de får utdypet og begrunnet hvorfor mye og lenge. Ulempen er at fokuset til ungdommen blir avledet og flyttet vekk fra det som er viktig. True med ting som ikke blir fulgt opp: Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de håper/tror de får formidlet at de har kontroll og maktmidler som de kan ta i bruk. Ulempen er at ungdommen lærer at foreldrene ikke kommer til å bruke truslene, og at de derfor har liten betydning. Nøye seg med en unnskyldning. Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de håper/tror at det betyr at ungdommen endelig har forstått og vil slutte med det gale hun/han gjør. Ulempen er at ungdommen kan lære at det ikke er så galt å gjøre det gale en gjør, bare en ber om tilgivelse etterpå. Stå for tett inn på. Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de håper/tror de får formidlet at de mener det på alvor. Ulempen er at fysisk nærhet i en situasjon hvor det skal settes grenser lett kan gjøre både foreldrene og ungdommen følelsesmessig opprørt. Gi seg for tidlig. Får ofte foreldre til å føle seg bedre fordi de håper/tror de får formidlet at de ikke har allverdens tålmodighet. Ulempen er at ungdommen kan lære at det er bedre enn foreldrene til å holde på sitt og holde ut.

Tilsyn og oppfølging • Tilsyn og oppfølging betyr å ha oversikt over hva barna gjør i og utenfor hjemmet, hvem de er sammen med, og hvordan de har det og fungerer i ulike situasjoner. For små barn dreier oversikten seg i hovedsak om hjemmearenaen. Når barna blir eldre er også ulike arenaer utenfor hjemmet viktig (venners hjem, barnehagen, skolen, i nærmiljøet, organiserte aktiviteter, o. l. ) • Hvorfor er temaet viktig ? – Tilsyn og oppfølging hjelper foreldre til å holde seg orientert om hva ungdommene gjør på de ulike arenaer de oppholder seg. – Tilsyn og oppfølging hjelper foreldre til å passe på at ungdommene ikke blir utsatt for fysiske farer eller andre typer ubehagelige eller risikofylte hendelser og opplevelser. – Tilsyn og oppfølging hjelper foreldre til å passe på at ungdommene har det bra og trives der de er. – Tilsyn og oppfølging hjelper foreldre til å passe på at ungdommene lærer seg de ferdigheter som skal til for å kunne fungere godt der de er. – Tilsyn og oppfølging hjelper foreldre til å kunne vise ungdommene at de bryr seg om og er interessert i barnas liv. – Ungdom som fra de er små er vant med at foreldrene fører tilsyn med dem og følger dem opp vil oppleve det naturlig, positivt og trygt at foreldrene gjør det. – Ungdom som fra de er små ikke er vant med at foreldrene fører tilsyn med dem og følger dem opp vil ofte protestere og oppleve det negativt og som utidig innblanding når foreldrene på et senere tidspunkt begynner å gjøre det.

Hovedpoengene – Tilsyn og oppfølging • Holde oversikt over hva ungdomment driver med. Kan både dreie seg om hva barnet driver med i fri lek uten voksne til stede og i organiserte fritidsaktiviteter med voksne til stede. • Holde oversikt over hvor det foregår. Stedet kan både være eget hjem, andre ungdommers hjem (adressen), bestemte steder ute i nærmiljøet og på spesielle steder (turnforeningens lokaler o. l. ) • Holde oversikt over hvem ungdommen er sammen med. Hvem (navnene) kan både være lekekamerater/venner, vennenes foreldre, naboer, barnevakter, ledere i fritidsaktiviteter, ansatte i barnehagen, lærere o. l. • Holde oversikt over hvordan ungdomment har det. Vurdere om det ungdommen driver med er trygt fysisk og på andre måter. Vurdere om personene ungdommen er sammen med er til å stole på når det gjelder egen oppførsel/livsstil og behandlingen av ungdommen. Vurdere om ungdommen har det bra og trives med aktivitetene det driver med, og personene det er sammen med. • Holde oversikt over hvordan ungdommen fungerer. Vurdere om ungdommen mestrer aktivitetene det driver med og de sosiale situasjoner det deltar i. Vurdere om det er noe ved ungdommens fungering som gir grunn til bekymring i forhold til den videre sosiale og ferdighetsmessige utviklingen. • Holde oversikt over hva du/dere selv som forelder kan bidra med. Bidraget kan dreie seg om å snakke/drøfte ting med personene som ungdommen er sammen med, legge planer og lage tiltak for å bedre ting, delta i dugnadsarbeid, dele på kjøring med andre foreldre o. l. • Lage selvfølgelige ”gå ut” regler som gjelder alle i familien. Det betyr at alle kan spørre om og svare på: – Hvor skal du ? – Hvem skal du være sammen med? – Hva skal du gjøre ? – Når kommer du hjem ? – Hvordan kommer du deg hjem ?

Barneorienterte samtaler • Hvorfor er temaet viktig ? • Hovedpoengene – Aktiv lytting • Noen feller foreldrene lett kan gå i når barnet vil fortelle noe • Et eksempel på hvordan foreldre kan samtale barneorientert med barnet • Hvordan forholde seg til egne følelser og barnets følelser ?

Barneorienterte samtaler • Å kunne snakke med barna sine for å bli kjent med hva de føler, tenker, ønsker, liker, vil gjøre og gjør er en viktig foreldreferdighet. • Ferdigheten innebærer blant annet at foreldrene kan lytte aktivt når barna vil fortelle dem noe, at de kan stille spørsmål som gjør at de får vite mer, og at de kan praktisere selvkontroll i forhold til negative eller forstyrrende følelser som samtalene vekker til livet. • Foreldre som kan snakke med barna sine på disse måtene vil få større kjennskap hva barna selv føler, tenker, ønsker, liker, vil gjøre og gjør. • Foreldre som kan snakke med barna sine på disse måtene vil lettere kunne skille mellom hva som er deres egne følelser, tanker, ønsker og løsninger, og hva som er barnas følelser, tanker, ønsker og løsninger. • Barn som blir snakket med på disse måtene vil oppleve at de føler, tenker, ønsker, liker, vil gjøre og gjør er viktig og verdifullt foreldrene å få kjennskap til.

Aktiv lytting q Stopp det du gjør. Benytt anledningen til å høre på en du er glad i. q Legg merke til hvordan ungdommen har det. Se på ansiktet. Lytt til stemmen. Se på kroppsspråket. Hva tror du ungdommen din føler ? q Lytt ordentlig. Skyv til side det du selv er opptatt av, og gi ungdommen full oppmerksomhet. q Vis at du er interessert i både følelsene og innholdet. Med ansiktsuttrykk , kroppsspråk og ord. q Bruk en vennlig og høflig tone. Slik du selv liker å bli snakket med. q Lytt etter de positive sidene av budskapet. Foreldre flest har lett for å bli så opptatt av det negative at de ikke hører det positive ! q Vis at du følger med. Gjenta det ungdommen har sagt med dine egne ord, og slik at ungdommen kan være sikker på at du følger med. q Gi oppmuntrende kommentarer. Vis at du er interessert q Still spørsmål om hva som skjedde og hvordan ungdommen opplevde det. For å få et bedre bilde av det ungdommen forteller. q Ta kontroll over dine negative og forstyrrende følelser. Det ungdommen forteller kan vekke sterke følelser. Viser du ved ord og handlinger at du er svært sint, redd o. l. kan det få ungdommen til å stenge av eller overdrive. q Spør om ungdommen har noen løsninger i forbindelse med det som er fortalt, og om hun/han ønsker noe fra deg. Ønsker ungdommen råd - gi det, hvis du har noen. Ønsker ungdommen ingenting - aksepter det. Mener du selv likevel at du bør gjøre noe i forhold til det ungdommen har fortalt, er det klokt å vente til du har fått tenkt deg om og planlagt hvordan det skal gjøres.

Aktiv lytting • • Hør etter hva ungdommen sier/prøver å si ! Ikke sitt og tenk på ditt neste innlegg ! Spør ! – Ikke anklag! Husk: Ingen kan forklare alt de har gjort !!

Jeg lurær på ……. Utgangspunktet er noe ungdommen har gjort, eller foreldrene trodde hun/han hadde gjort Du vil vite hvorfor ungdommen gjorde som hun/han gjorde Viktigste spørsmål: 1. Hvorfor gjorde du dette ? 2. Hvorfor gjorde du ikke mer ? 3. Hvorfor gjorde du det ikke ?

Jeg lurær på………… • Spørsmål 1 alene vil oppfattes som kritikk • Oppfølging med spørsmål 2 vil gi rom for refleksjon • Evt. spørsmål 3 gir all mulighet for ros/positivt fokus, og muligheter for at det skal gjenta seg.

Feller Avfeiing: Marit (trist). ”Jeg har ingen å leke med i friminuttene på skolen. ” Far (bak avisen): ”Det var ikke bra. Men nå får du finne på noe å gjøre. Jeg skal lese avisen. ” Benekting: Kari: (trist) ”Ingen liker meg. Ingen vil leke med meg. ” Mor: ”Selvfølgelig liker de deg. De kan bare ikke leke med deg akkurat nå. ” Bagatellisering: Per (gråter): ”Jeg hater Lise!. Hun ødelegger alltid tingene mine. Og så slo hun meg!” Far: ”Ikke bry deg om det. Kom så går vi ut og sparker fotball: ” Kritikk: Tone: (sint): ”Jeg får ikke leke med Markus på rommet hans. Han får aldri komme inn på rommet mitt mer!” Far: ”Kan du ikke slutte å klage. Hvis du ikke rotet sånn i lekene hans, ville du fått leke på rommet hans. ” Irritasjon: Even: (gråter): ”Mamma, Arne beit meg!” Mor: ”Ro deg ned, ro deg ned!. Hva var det du gjorde som fikk han til å bite deg? ” (Even gråter sterkere) Mor: ”Nå får det være nok. Store gutter gråter ikke. Hold opp med en gang! Du må lære deg å holde tingene unna han!” Raske råd: Kari: (trist) ”Ingen liker meg. Ingen vil leke med meg. ” Mor: ”Gå og spør de nye barna som har flyttet inn lengre ned i veien om de vil leke med deg!”

Hva med deg selv ? Hvordan liker du å bli snakket til ? ? ?

Følelser Følelsene virker minst forstyrrende inn på samtalene når: • • • Foreldrene vet og er forberedt på at svært ulike følelser kan vekkes til livet hos dem selv og ungdommen i samme situasjon. Foreldrene er kjent med hvilke følelser som vekkes til livet hos dem selv i ulike situasjoner. Foreldrene vet at de eneste følelsene de vet noe sikkert om er sine egne følelser. Foreldrene kan kontrollere hva de sier og gjør når negative følelser blir så sterke at de kan komme til miste beherskelsen. Foreldrene snakker med ungdommen om de negative følelsene som ungdommens atferd vekker til livet hos dem selv. (Eksempler: ”Jeg er/blir engstelig/redd/ irritert/sint/lei meg/sliten o. s. v når du…. . ”) Foreldrene snakker mer og oftere med ungdommen om de positive følelsene som ungdommens atferd vekker til livet hos dem selv. (Eksempler: ”Jeg er/blir glad/lykkelig/stolt/fornøyd/rolig o. s. v. når du…. . ”) Foreldrene vet at de må finne ut hva ungdommen føler før de kan vite noe om hva ungdommen føler. Foreldrene vet at samtaler og samvær med ungdommen selv er den beste kilden til å få vite noe om hva ungdommen føler. Foreldrene lar ungdommen få snakke ut om sine følelser. Foreldrene begrenser sine negative karakteristikker av ungdommen i form av ”du er” budskap. (Eksempler: ”Du er sur/grinete/ negativ/slem/upålitelig/ pysete/egoistisk /håpløs/” o. s. v eller ”Du driver meg til vanvidd !”)

Selvkontroll/negative følelser • Fjerne/frigjøre deg fysisk. – – • Fjerne/frigjøre deg mentalt. – – • Telle sakte og konsentrert til 10 Puste dypt Ta en liten pause Flytte oppmerksomheten en liten stund til noe annet i rommet Si eller gjøre noe som letter situasjonen. – – – – • Gå vekk fra ungdommen, og begynne å gjøre noe annet i samme rom Gå til et annet rom Ta en spasertur Be ungdommen gå til et annet rom Skifte tema Bruke humor Lytte aktivt på det ungdommen sier Svare ungdommen saklig, i stedet for reagere følelsesmessig Si eller gjøre noe som viser at du forstår ungdommens måte å se det på Tilby valgmuligheter Tilby et kompromiss Stå ved at du selv har bidratt til at situasjonen har blitt slik den er Erstatte negative tanker med beroligende tanker og tanker om mestring. – – – – – Si til deg selv: ”Dette kan jeg greie, selv om jeg er sint, redd…. ” Minne deg selv om at du må se framover, og på det du vil oppnå (målet) Minne deg selv om at du må holde deg til saken, og ikke ta det personlig Tenke på og trekke lærdom av det du tidligere har fått til med ungdommen Spørre deg selv om hvor stort problemet egentlig er om en uke, et år ? Minne deg selv på at ungdommen også har mange positive sider Minne deg selv på at du har mestret mange vanskelige situasjoner tidligere Minne deg selv om at ingen er perfekte og får til alt med en gang Minne deg selv om at ungdommen ikke gjør det av ond vilje, men fordi det ikke kan bedre ennå

Varme Kontroll 10 0

”Den kognitive diamant” Tanker Følelser Handlinger Kroppslige reaksjoner

Opptrappingskurven Toppen er nådd når det gjelder følelser, ordbruk og handlinger Økende intensitet i følelser, ordbruk og handlinger ” 3 ½ år ”? Nedtrapping Argumentering Iirritert/opprørt Utløser Innhenting Lære å stoppe her Bearbeiding Rolig

Resultat ? • Når toppen er nådd har enten ungdommen eller foreldrene oppnådd det som var ønsket i utgangspunktet (”vunnet” maktkampen) • Når ungdommen har oppnådd det som var ønsket (f. eks. slippe unna noe) oppnår også foreldrene å slippe unna enda flere atferds- utspill fra ungdommen. Lettere å ”gi opp” eller la vær å ta opp ting. • Problemet er at ungdommene lærer seg særdeles gode ferdigheter når det gjelder å kjefte, krangle, true, tvinge seg til, ikke gi seg, og - til å bruke fysisk makt og vold for å få det som de vil. • Når foreldre bruker fysisk makt og vold i forhold til sine ungdommer, skjer det oftest i slike ”maktkamp” situasjoner.

Hvorfor er temaet viktig ? • Det er et faktum og naturlig det oppstår små og større problemer og konflikter i dagliglivet i en familie. • Problemer som ignoreres eller lett utløser konflikter kan hope seg opp, skape stress, øke, og nesten bli umulige å løse. • Foreldre som har gode ferdigheter når det gjelder å løse problemer og konflikter er gode læremestre for barna når det gjelder å lære dem de samme ferdighetene. • Barn med atferdsproblemer har spesielt god bruk for å lære seg gode ferdigheter når det gjelder å løse problemer og konflikter. • Studier viser at gode ferdigheter når det gjelder å løse problemer og konflikter er en av de viktigste ferdigheter foreldre kan ha når det gjelder å forhindre fremtidige problemer i familien og hos barna.

Typiske utfordringer 1 Du har en stressende jobb. Når du kommer inn døra hjemme begynner alle barna å mase på deg om ting de vil du skal gjøre. I stedet for å glede deg til å komme hjem, begynner du å grue deg til det. Rommet til datteren din er alltid rotete - klærne ligger på gulvet (du kan ikke se hva som er skittent og hva som er rent), og lekene hennes ligger strødd utover. Læreren har ringt fra skolen i dag og fortalt at sønnen din ofte kommer for sent på skolen. Det er den tredje telefonen om dette i år. • Det er ulike meninger i familien om hvordan middagssituasjonen skal være. Noen liker at alle sitter sammen når dere skal spise, mens andre bare vil ta seg mat når de har tid. I stedet for at familien deler på husarbeidet, tenker du at det er enklere å gjøre alt selv. Men rotet hoper seg opp fordi du ikke greier å gjøre alt selv. På foreldrekonferansen på skolen fortalte læreren at datteren din aldri leverer hjemmeleksa si i tide, og at hun noen ganger ikke gjør lekser i det hele tatt.

Typiske utfordringer 2 Dere ønsker å reise bort en helg alene, men noe synes alltid å komme i veien – ikke minst ting som barna ønsker å gjøre i helgene. Sønnen din elsker å bruke verktøyet ditt. Hver gang du trenger noe av det, kan du ikke finne det fordi det ikke er lagt tilbake i verktøykassa. Barna dine har tigget seg til å få to hamstere og lovet å ta seg av dem. Buret stinker så ille mesteparten av tida at du til slutt gjør det rent. Nesten hver gang døtrene dine leker sammen ender det med at de tar leker fra hverandre, krangler, gråter og sladrer på hverandre. Du har ”tusen ganger” sagt at de må lære å dele på ting, men de fortsetter på samme måte. Det virker som alle familiemedlemmene har så mye å gjøre at dere aldri har tid til å gjøre noe hyggelig sammen som familie. Datteren din har nettopp sagt at hun vil slutte på svømmingen. Det er den fjerde aktiviteten hun har begynt og sluttet på det siste året.

Strategi for å løse problemer 1 Trinn 1: Beskriv problemet tydelig. Hva blir gjort eller ikke gjort som du vil ha forandret? Hvem er involvert? Hvor ofte skjer det? (per dag/ uke) Hvor og når skjer det? Hva setter det i gang, og hva følger etterpå? Hva føler, sier og gjør du selv og de andre involverte (ungdommen og/eller andre) når problemet oppstår, mens det står på og etterpå? Trinn 2: Lag en konkret og realistisk målsetting. Hva ønsker/vil du skal bli gjort i stedet? Er det du ønsker realistisk? Bør • det deles opp i flere trinn? Hvordan kan du formulere ønsket – det du vil få til slik at det ikke misforståes eller møter motstand hos de andre? Trinn 3. Lag en idedugnad for å finne flere løsningsforslag. Har alle involverte fått komme fram med sine forslag? Er det mange nok forskjellige forslag? Er atmosfæren slik at den oppmuntrer til åpenhet og oppfinnsomhet?

Strategi for å løse problemer 2 • Trinn 4. Vurder løsningsforslagene og lag en løsningsplan. Er fordelene og ulempene ved de ulike løsningsforslagene kommet godt nok fram? Er det noen av forslagene som alle er enig om bør forkastes? Kan noen av forslagene kombineres? Er forslaget som blir valgt ut realistisk? Kan det være negative bivirkninger? Hvordan kan hver person involveres? Er løsningsplanen tydelig og klar nok? • Trinn 5. Skriv ned løsningsplanen i en avtale. Er avtalen tydelig og klar nok? Er den forpliktende nok for alle? Vet alle hva som forventes av dem? Vet alle når avtalen skal begynne og virke? • Trinn 6. Prøv ut avtalen og vurder resultatet. Er målsettingen (det som var ønsket) helt eller delvis oppnådd? Hvis ikke, hva kan være årsakene? Har avtalen fungert i for kort tid? Ble avtalen ikke fulgt, eller fulgt for mangelfullt? Kan avtalen forbedres? Er løsningsforslaget lite egnet? Kan et annet av løsningsforslagene prøves ut?

Hvordan forebygge konflikter ? • Tenke og planlegge fremover. Tenker og snakker du bare om fortiden kan det lett utløses negative følelser og konflikter. • Velge rett tidspunkt. Har du det travelt, er sliten, opprørt, i dårlig humør, syk eller beruset kan det lett utløses negative følelser og konflikter. • Velge rett sted. Er stedet du velger for utrivelig, for bråkete, eller i stor grad forbundet med negative opplevelser og konflikter kan det lett utløses negative følelser og konflikter. • Tenke gjennom hva du vil si, og hvordan du skal få sagt det på en konstruktiv måte. Å bare ta det her og nå ”på sparket” kan lett føre til at du blir så utmanøvrert og frustrert at negative følelser og konflikter utløses. • Være forberedt på reaksjonene, og tenke gjennom og planlegge hvordan du skal møte dem. Negative reaksjoner som kommer som en overraskelse på deg kan lett utløse negative følelser og konflikter. • Rådføre deg med andre. Å bare bruke egne måter å forstå og løse problemer på kan lett føre til at du blir så rådløs og frustrert at negative følelser og konflikter utløses. Andre kan både være familiemedlemmer, venner og profesjonelle. • Opptre på en følsom og omsorgsfull måte i situasjonen. Hvis du bare ser saken fra egen synsvinkel, opptrer slik at den/de andre ikke opplever seg sett og forstått, eller slik at du ”nører opp under ilden” kan det lett utløses negative følelser og konflikter. • Innrømme ditt eget ansvar for at situasjonen er slik den er. Hvis du gir den/de andre skylden eller ansvaret for alt kan det lett utløses negative følelser og konflikter. • Være forberedt på å inngå kompromisser. Har du en for steil og rigid holdning til at din egen forståelse og løsning er den eneste riktige kan det lett utløses negative følelser og konflikter.

Velg dine kamper med omhu !!!

La alle få mulighet til å komme seg ut av konflikten uten å føle seg ”tråkka på”.

Tankefeller • Tankelesning: Far: ”Jeg vet akkurat hva hun (mor) tenker og mener, så det er helt unødvendig å spørre henne om hva hun mener om problemet. ” • Katastrotenkning: Mor: ”Skal Britt være med å løse problemet kommer det til å bli enda verre. Hun har ingen respekt for meg fra før. Nå kommer hun til å tro at hun kan bestemme alt. ” • Ønsketenkning: Far: ”Jeg er helt sikker på at Jan vil oppføre seg bedre på skolen når han får ny lærer etter jul. Så oppførselen hans på skolen tar jeg helt med ro. ” • • Over-generalisering: Mor: ”Alle barn slår hverandre når de blir sinte på hverandre, så jeg forstår ikke at det kan være et problem at Even gjør det. ” • Skylapptenkning: Mor: ”Jeg har ikke opplevd en eneste gang at han (far) har vært interessert i å høre hva jeg mener. ” • Alt eller intet-tenkning: Far: ”Rydder ikke Camilla hele rommet sitt ordentlig med en gang jeg ber henne om å gjøre det, kan det være det samme. ” Merkelapptenkning: Mor: ”Per er en upålitelig type. Så hvordan vi skal få han til å følge en avtale kan jeg ikke forstå. ” •

Foreldresamarbeid • Foreldre som samarbeider godt er gode modeller når det gjelder å lære barna å samarbeide. • Godt foreldresamarbeid er et gode for begge foreldrene når det gjelder å styrke og støtte opp under det de skal gjøre som foreldre. • Godt foreldresamarbeid er særlig viktig når foreldrene skal utføre sine oppdrageroppgaver. • Godt foreldresamarbeid skaper trygghet, orden og forutsigbarhet for barna. • Godt foreldresamarbeid gjør at barna slipper unna belastninger som: at de kan føle seg skyldige i foreldrenes dårlige samarbeid, at de må eller kan velge hvem av foreldrene de vil høre på o. l. • Godt foreldresamarbeid gjør det vanskeligere for barna å spille foreldrene ut mot hverandre. • Studier viser at foreldre som samarbeider godt lykkes bedre når det gjelder å bedre barnas atferd.

Foreldresamarbeidet er godt når: Dere arbeider sammen som foreldre. • � Setter av tid til å snakke alene sammen om barna. • � Bestemmer sammen noen enkle og ikke for mange regler om ungdommens oppførsel, hva det skal få lov til og ikke lov til, hvordan døgnrutinene skal være o. l. • � Planlegger sammen hvordan dere skal få barna til å følge reglene, døgnrutinene o. l. • � Bestemmer sammen i hvilke situasjoner det er lov til å gjøre avvik fra reglene, døgnrutinene o. l. Dere står sammen som foreldre. • � Er lojale i forhold til det dere sammen har bestemt. • � Støtter hverandre i oppdragersituasjoner. • � Venter med å gi ungdommen svar til saken er drøftet med den andre når dere er usikre på om den andre vil være enig. Dere holder uenigheter dere mellom. • � Diskuterer uenigheter dere imellom når barna ikke er til stede. • � Kontrollerer følelsene og det dere sier når barna er til stede og dere blir kjent med at den andre har gjort eller sagt noe som dere ikke liker eller er uenig i.

Foreldresamarbeid • Hva gjør dere ? • Bruk forrige lysbilde og sett + eller – i boksene • Sett deretter opp 5 ting dere samarbeider godt om som foreldre, og 5 ting dere samarbeider dårlig om

Foreldresamarbeid • Hvordan påvirker de 5 positive tingene dere ? • Hvordan påvirker de 5 negative tingene dere ? • Hvordan påvirker de 5 positive tingene ungdommen deres ? • Hvordan påvirker de 5 negative tingene ungdommen deres ?

Husk ! • Alle ønsker å være til nytte og bety noe for andre ! • Du kan ikke forandre enn deg selv ! • All endring begynner med det første skritt ! • Ta små skritt av gangen ! • Legg vekt på det positive ! • Gi mye ros ! • Hva er det verste som kan skje ? • Hvem eier problemet ? (Du ? Ungdommen ? På kort sikt ? På lang sikt ? )