Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast v Tor

Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS

Eidsiva Energi AS -Drivkraft for oss i innlandet Ø Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner 5, 1 % 9, 8 % 22, 1 % 9, 4 % Ø Konsernresultat : 369 millioner kroner Ø Utbytte: 275 millioner kroner Ø 3, 3 TWh produksjon Ø 20 heleide og 24 deleide kraftverk 14, 8 % 22, 1 % Ø Totalt 160 000 kunder 16, 8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Oppland fylkeskommune Øvrige kommuner Ø 21 000 km nett Hamar Energi Holding AS Ringsaker Kommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Ø 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) Ø Ca 950 ansatte

Eidsiva Energi AS Virksomhetsområder Vannkraft Nett Anlegg Bioenergi Marked Vekst

Eidsiva Bioenergi AS har 5 anlegg i drift Trehørningen Lillehammer Trysil Fjernvarme (40 GWh) 65% Brumunddal (6 GWh) Hamar (55 GWh) Moelv • Børstad • Storhamar • Espern Gjøvik Kongsvinger Nord (12 GWh) Lena Fjernvarme (7 GWh) 51 % Minoritetseierskap ØOplandske Bioenergi AS ØÅsnes Fjernvarme AS Kongsvinger Bioenergi 51%

Forsøksanlegg biofyringsolje

Målsetting Biofyringsolje som spisslast på Børstad VS til erstatning for lett fyringsolje. • Redusere bruk av fossil fyringsolje ved bruk av biofyringsolje basert på biologisk materiale fra avfall. • Mer enn 90 % av energibehov i Eidsiva Bioenergi anlegg dekkes med bioenergi. • Tilegne kompetanse. • Erfaring retningsgivende for videre utbygging.

Krav til biofyringsolje – vekting • Pris • Kvalitet - Standard EN 14213 – EN 14214 • Vurdere ikke standard med tilfredsstillende kvalitet. • Produksjon Biobrensel produsert på en bærekraftig måte. • Opphav resirkulert råstoff: biobrenselproduksjon basert på biologisk materiale fra avfall. • Klimanøytralitet.

Biofyringsolje – andre forhold kontra mineralske oljer I dag hovedsakelig RME (planteoljer), FAME (slaktefett/avfallsoljer) samt Mixed. FA. Disse oljetypene er første generasjon med minimum av bearbeiding og karakteriseres av til dels STOR variasjon i: • • • Molekylær sammensetning Viskositet CFPP (coldfilter plugging point) Syreinnhold Restaske/urenheter Smeltepunkt for restaske Vann og opptaksevne for vann Oksyderingshastighet Brennverdi Flammepunkt

Utslippsforhold • Bioolje kan inneholde urenheter og har høyere askeinnhold enn mineralsk lett fyringsolje. Dette kan gi for høyet støvinnhold i røkgassen og fører til større behov for feiing. EB har foreløpig få målinger og lite erfaring. Forhold vil følges opp. Jfr erfaring og målinger senere i presentasjon. • NOx har vist seg å ikke være et stort problem med biooljer. Det kan bli et problem om oljen inneholder mye Nitrogenforbindelser • Ved oljesøl brytes bioolje raskere ned enn mineralsk olje.

Produksjon Hamar 2009 MWh Bio utnyttelse 10 9 9 8 8 7 7 6 6 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 000 500 000 500 000 500 0 120 % 98100 % % 82 % 76 % 80 % 60 % 52 % 51 % 40 % 31 % 28 % 14 % 20 % 17 % 0% 1 Bio utnyttels 2 3 90 % 4 Bio-olje 5 6 7 8 Olje Esper + St. Hamar 9 10 EL 11 12 Bio 3, 5 MW Bio 5 MW

Standard lettoljebrenner – 4– 8 MWh effekt

Standard brenner benyttes

System før ombygging til biofyringsolje

System etter ombygging til biofyringsolje System etter ombygging (nytt bilde)

System før ombygging (nytt bilde)

Kalkulert miljøeffekt ved bruk av biofyringsolje Børstad VS. Prøvevolum – 480 000 liter Globalt Biofyringsolje Fossil fyringsolje Reduksjon CO 2 0 mg/kwh 266000 mg/kwh 1282 tonn CO 2 SO 2 (svoveldioksyd) 0 mg/kwh 72 mg/kwh 347 kg SO 2 NOx (spes. NO 2) < 250 mg/kwh 0 – 360 kg Støv 5 – 10 mg/kwh 5 mg/kwh 0 – 24 kg støv Regionalt/lokalt:

Driftserfaringer • Etablert sirkulasjonskrets for oppvarming av biofyringsolje. Erfaring viser stabil drift. • Liner materialkvalitet i oljetank. Begrensning med tanke på temperatur. • Trykk til i brennerdyse økt fra 25 – 29 bar. • Luft i brennstoffsystem ved fylling til samme tank som uttak til brenner. Bygd om tilførselsrør. • Materialkvalitet rør, ventiler og pumper. Tilsvarende som for lett fyringsolje. • Filter før brenner som før. • Biofyringsolje kan føre til kortere vedlikeholdintervall på brenner. • Enkelt å veksle mellom fossil og biofyringsolje. • Viktig med mottakskontroll.

Belegg på dysespiss ved bruk av biofyringsolje

Belegg i røkrør og forurensning i vende kammer indikerer varierende kvalitet på brensel.

Belegg i røkrørskjel viser behov for kortere vedlikeholdsintervall ved bruk av biofyringsolje.

Sammenstilte måleresultater Olje type Måling Olje. CO NOX Røkgass Virk nr. mengd CO 2 Vol. 3% O 2 -temp. Grad o. C e l/h % % mg/m³ Sot-tall % Fossil Klasse 1 2 400 13, 7 2, 6 0 208 0 148 94, 6 ECO-1 Bioolje 6 460 13, 4 2, 6 2 260 0 149 93, 8

Økonomi • Ombygging til biofyringsolje: 600. 000 kr • Pris biofyringsolje: - 5 – 10%/l i forhold til fossilt brensel. • CO 2 avgift fossilt brensel: 0, 31 kr/l (Tonn fyringsolje X 3, 14 (faktor fra KLIF) x 14 euro)

Oppsummering üLeveringssikkerhet fra leverandører. Levering av fyringsolje og tjeneste i forbindelse med liner i oljetank har i perioder gitt bekymring. Det er registrert avvik i forbindelse med kvalitet på biofyringsolje i prøveperiode. üDriftsstabilitet brennere synes akseptabel. Periodisk problem med luft i system knyttes til mottak. üEmissjonsmålinger OK üUtslipp (> Nox utslipp). Nox utslipp noe høyere enn forutsatt. Knyttes til N innhold i brensel. üMiljøgevinst. KLIF karakteriserer biofyringsolje som klimanøytral.

Takk for oppmerksomheten Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS Tlf: 95 98 15 98 tor. fjaergard@eidsivaenergi. no