Fast eiendoms rettsforhold Innledning Om faget og om

Fast eiendoms rettsforhold Innledning: Om faget og om eiendomsretten

Hva vet vi fra før? Samfunnet i stort Marx, Lenin osv. De nære ting Boligen vi vokste opp i Hytta Bærekraftig utvikling Bondegården Selskapsstyring Miljøstøy fra vei og fly Kampen om matjord Ferdsel over annen manns eiendom Økosystemtjenester karbonmarkeder

Bør vi ha eiendomsrett? Idealtyper Fri tilgang ( «open access» ) Full vetorett ( «anti-commons» ) «privat eiendomsrett» Virkninger av «privat eiendomsrett» Internalisering av kostnader Vedlikehold og forbedringer Overdragelser Vern av svakere stilte Forsikring og beskatning

Hva er tingsrett? Tingsretten verner forventingen om å få beholde et gode man allerede har, mens obligasjonsretten verner forventingen om senere å få et gode Skillet mellom tingsrett og obligasjonsrett har røtter i romernes skille mellom søksmål knyttet til tingen i seg selv og søksmål rettet mot bestemte personer

Eiendomsretten – modellbetraktninger Besittelsesvernet gir plikt for enhver til å holde seg unna, mens bruksfriheten gir mulighet til å bruke eiendommen selv Hume og Kant begrunner modellen ulikt, men begge slutter seg til modellen Alene-eie er utgangspunktet (hovedregel i rettsteknisk forstand) Ulike former for sameie, og deling av nye utnyttelsesmåter, er svært vanlig i praksis (men unntak i rettsteknisk forstand)

Begrepet eiendomsrett – to tenkemåter Skeptisisme Essensialisme Eiendomsrett er en samling beføyelser som varierer med tid, sted og politikk Eiendomsrett er en rett til ting som gjelder mot alle og enhver, dvs. in rem-retter Man kan i prinsippet klare seg uten begrepet hvis man bare er presis og fullstendig nok Det har pragmatisk verdi å legge til grunn at begrepet ikke kan reduseres til summen av noe annet

Eiendomsretten på norske gårder i middelalderen Bonden hadde stort herredømme over innmarka, skogen og fiske og fangst, av næringshensyn. Holdt bonden gjerde, kunne han slakte andres dyr som kom inn på egen eiendom, og dyreeieren kunne holdes ansvarlig for skade. Utenfor gårdens grenser var det «almenning» og rett til «uskyldig bruk» for fremmede ( «allemannsrett» ).

Eiendomsretten er fleksibel/elastisk Bruksfriheten og retten til å disponere er negativt avgrenset slik at eieren har all den rett til bruk som ikke på ett eller annet grunnlag er unntatt Eksempel 1: Opphevelse av et beiteforbud Eksempel 2: Bortfall av et byggeforbud Eksempel : Boplikten tas bort

Eiendomsretten som kjernebegrep Ulike aspekter, ulikt vern Vern som menneskerett Vern etter Grunnloven Vern mot andre private parter, men der staten kan bruke sin reguleringskompetanse gratis eller billig

Andre rettigheter i og til fast eiendom Allemannsrett Særretter som ikke er eiendomsrett Numerus Clausus?

«Eiendomsliknende» rettigheter Fortrinnsrett til saltvannsfiske Immaterialrettigheter Klimakvoter

Hva skal vi lære, og hvordan? Eiendomsrett m. v. Lovsamlingen og forarbeider Eiendommen (grenser og matrikkel) Naborett Domssamlingen og annen rettspraksis Sameie Litteratur Servitutter Ekstinksjon (hevd og tinglysing) Ekspropriasjon Konstitusjonell tingsrett Strøm Bull & Winge Falkanger Undervisningen Forelesninger, kurs, kollokvier, basisgrupper og fakultetsoppgave Ansvar for egen læring

Rettskilder og metode – lov Mange lover Henger sammen: grannelova, sameigelova og servituttlova Formål: god bruk av grunn Ugagn eller uhugnad; skade eller ulempe; til meins; økonomisk tap Interesseavveininger til fastsettelse av tålegrenser Grunnloven og EMK går foran Ellers: ofte samspill mellom stiftelsesgrunnlag og deklaratoriske lovregler

(Forts. ) praksis og rettsoppfatninger Som regel mer enn nok dommer fra Høyesterett Underrettspraksis spiller likevel en rolle Privates praksis viktig, jf «særskilte rettshøve» Ofte sterke oppfatninger Juridisk litteratur: som ellers. Eksempel: «rettsvernhevd»

(Forts. ) Rettslige vurderinger Regelstyrt versus retningslinjestyrt rettsanvendelse Rettsferdighet, samfunnsnytte, rettssikkerhet og forutberegnelighet God bruk av grunn et viktig reelt hensyn som ofte er gjort til lovenes formål Samfunnsøkonomisk tenkemåte – rasjonell ( «effektiv» ) ressursbruk?