Fast eiendoms rettsforhold Hevd 29 oktober 2018 Eirik

Fast eiendoms rettsforhold Hevd 29. oktober 2018 Eirik Østerud

Læringskrav • Studenten skal ha god kunnskap om bl. a. : – Hevd m. v. , først og fremst slik dette er regulert i hevdsloven – Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom (grunntrekkene i reglene om rettsvirkningene av tinglysning)

Hevd - hensyn • Rettigheter også til fast eiendom stiftes eller bortfaller fordi en part har innrettet seg etter etablerte forhold i lang tid i god tro • Partshensyn – rettsbeskyttelse vs besittelse – «Først i tid, best i rett» - taler mot hevd – Besittelse og innrettelse - taler for hevd – Passivitet • Opprinnelig rettighetshavers passivitet – kan tale for hevd • Hevders passivitet – kan tale mot hevd • Samfunnshensyn – Rettsbeskyttelse/forutberegnelighet vs utnyttelse • Rettstekniske hensyn – Tvist om eiendomsrett vs tvist om hevdsvilkår – Hevdsvilkårenes utforming – vilkår og bevistemaer

Hevdsloven • Hevdsloven § 1 – «Etter denne lova kan det vinnast hevd på eigedomsrett eller bruksrett til ting. Med ting er meint fast eigedom, lausøyre og rettsgilde verdepapir. Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap. » • Rettsvirkninger – Ved fullført hevd får hevderen rett i samsvar med den rådigheten har utøvet, jf. hevdslova § 1 – Hevdstyper • Eiendomshevd, brukshevd, mothevd, frihevd – Rettsvern, jf. tingl. § 21 annet ledd • HR-2017 -33 (Forusstranda) – Ikke selvstendig rettsvernshevd ved unnlatt tinglysing for å spare dok. avgift?

Eiendomshevd • Hevdsloven § 2 første ledd – «Den som har ein ting som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsrett. » • Rådighetskravet – «som sin eigen» – Rt. 1970 s. 1398 • Hevd av eiendomsrett til utmarkspreget fritidseiendom • «slik rådighet som faller naturlig på en fritidseiendom av denne art. » – Rt. 2000 s. 604 • Hevd av eiendomsrett til areal utenfor tomtegrensen, innenfor gjerde • «tomta var gjerda inn med flettverksgjerde, noko som inneber at tvistearealet var gjort til ein del av villatomta. Ut frå dette er det ikkje nokon tvil om at kravet til å ha arealet som sitt eige er oppfylt. » – Momenter: tilstrekkelig, eksklusiv, kontinuerlig • Hevdsloven § 5 og «tålt bruk» – «Den som har tingen til forvaring, leige, lån eller pant, kan ikkje hevda eigedomsrett. Det same gjeld den som har ein annan rett til å sitja med tingen. » • NUT 1961: 1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 25: «rette eigar har i slike tilfelle ingen grunn til å krevja tingen att. »

Brukshevd • Hevdsloven § 7 – «Den som brukar eller har tingen som om han var bruksrettshavar, hevdar bruksrett. » • Eiendomshevd vs brukshevd – «som sin eigen» vs «som om han var bruksrettshavar» – NUT 1961: 1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 26 • «Skilnaden er at i staden for å ha tingen som ein eigar, lyt ein brukshevdar ha rådvelde som ein bruksrettshavar. Men krava lyt her og retta seg etter kva slags bruksrett det gjeld og elles etter omstenda i kvart einskilt tilfelle. » • Hevdsloven § 7 annet ledd viser til de alminnelige hevdsvilkårene – «Føresegnene i §§ 2 -6 gjeld tilsvarande. »

Mothevd • Hevdsloven § 9 – «I den mon tingen er bruka i strid med ein særleg rett, fell den retten bort (mothevd). » – NUT 1961: 1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 27 • «Etter utkastet er vilkåret for mothevd at tingen vert bruka i strid med den særlege retten. Ordet ‘bruka’ lyt her takast i vid tyding. Den som har sett gjerde kring ei byggjetuft han har kjøpt, kan t. d. mothevda ein beiterett som hefter på området, endå om byggjetufta ligg heilt brakk og ubruka. Det avgjerande er at gjerdet stengjer for beitinga. » • Hevdsloven § 11 viser til de alminnelige hevdsvilkårene – «Føresegnene i §§ 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd»

Frihevd • Hevdsloven § 10 – «Bruksrettar som rettshavaren let liggja unytta i full hevdstid, fell bort med eigedomshevd eller når eigaren har site med tingen i hevdstid, endå om tingen ikkje er bruka i strid med retten (frihevd). » • Ikke-bruk/passivitet, jf. «let liggja unytta» • Aksessorisk/selvstendig frihevd • Hevdsloven § 11 – «Føresegnene i §§ 2 til 6 gjeld tilsvarande ved mothevd eller frihevd»

Hevdstid • Hevdsloven § 2 – 20 år • Hevdsloven § 8 – Særregler for enkelte bruksretter – «For rett over framand eigedom til bruk som ikkje viser seg av ei fast tilstelling, er hevdstida 50 år. Dette gjeld ikkje rett til naudsynt veg eller opplagsplass. Likeins er hevdstida 50 år for rett til bruk for folket i ei bygd eller grend, eller i ein by eller annan vid krins. » • Oppsummering – 20 år: faste tilstellinger og naudsynt veg eller opplagsplass – 50 år: ikke fast tilstelling og bruk av vid krets

Hevdstid (forts. ) • Hevdsloven § 3 • «Har to eller fleire ein ting etter kvarandre i samanheng og overgangen mellom dei er lovleg, er hevd fullført når hevdstida etter § 2 er ute. » • Sammenlegging av hevdstid i suksesjonstilfeller – Lovlig rettsovergang (salg, gave, arv mv. ) – «Det er og eit vilkår at kvar av dei har tingen på ein slik måte at han kunne hevda, d. e. fyller alle vilkår til eigedomshevd så nær som kravet til tida» , jf. NUT 1961: 1 Rådsegn 6 - Om hevd, s. 24 – Rt. 2000 s. 604 - Kjelsberg

God tro • Hevdsloven § 4 – «Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje. Det same gjeld den som ikkje veit det avdi han ikkje har vore så aktsam som han burde etter tilhøva. » • Eks. Rt. 2000 s. 604 – «ikkje setjast opp noko krav om at kjøparen må kontrollmåle grensene i marka mot skylddelingsforretning eller målebrev, med mindre det kjem til særlege omstende som gir kjøparen grunn til å ha mistanke om at gjerdet er plassert feil. » • Aktsom god tro i hevdstid (20/50 år) • Sammenlegging av hevdstid, jf. § 3 – Aktsom god tro hos suksessive hevdere, jf. Rt. 2000 s. 604

Avbrudd • Alle hevdsvilkårene må være oppfylt i full hevdstid – Hevd blir avbrutt når ett av vilkårene for hevd – typisk vilkåret om at hevderen må være i aktsom god tro – ikke lenger er oppfylt. • Hevdsloven § 6 første ldd – «Hevdinga stoggar når det vert reist søksmål mot hevdaren om retten til tingen, såframt det endar med at saksøkjaren får medhald. »

Alders tids bruk / festnede rettsforhold • Alternativt ekstinksjonsgrunnlag for eiendomsrett, bruksrett eller rettigheter i allmenning • Rt. 2001 s. 769 (Selbu), HR-2018 -456 (Nesseby) – Rettserverv ved alders tids bruk hviler på tre elementer: Det må foreligge en viss bruk, som må ha funnet sted i lang tid, og ha skjedd i god tro