Fakultetsoppgave JUS 3111 Avtalerett innlevering 14 september 2017

Fakultetsoppgave JUS 3111, Avtalerett innlevering 14. september 2017 Gjennomgang 12. oktober 2017 (15: 15 – Auditorium 4) v/Jon Gauslaa Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Generelt om oppgaven og dens problemstillinger • Oppgaven er gitt som fakultetsoppgave med en tidsramme på 4 -5 timer og ber om en analyse og vurdering av de fullmaktsrettslige spørsmålene i dommen. • Om analyse og vurdering gjøres parallelt eller hver for seg er uten betydning. – En parallellføring kan bidra til at fremstillingen ikke blir for referatpreget, men gir en fare for at vurderingen kan komme i bakgrunnen. • Oppgavens ordlyd innebærer at du må fokusere på flertallets og mindretallets håndtering av de fullmaktsrettslige spørsmålene, og avgrense mot dommens generelle avtalerettslige aspekter. • Dette er en oppgave i avtalerett, ikke i rettskildelære. Fokus må derfor ligge på Høyesteretts materiellrettslige behandling av de fullmaktrettslige spørsmålene, ikke på rettskildebruken (men det kan sies noe kort om dette). Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo .

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Rettslig problemstilling og resultat • I en domsanalyseoppgave er det viktig å komme raskt til analysen. Sakens faktum og partenes anførsler bør derfor ikke utbroderes i detalj. – Det er tilstrekkelig å gi en kort omtale av dommens rettslige problemstilling og resultat. • Saken gjaldt tvist mellom Optimogården og påstått fullmaktsgiver Ernst & Young • Den overordnede rettslige problemstillingen var om bindende avtale var inngått. – Dette var dels et spørsmål om den antatte fullmektigen Solbakk hadde fullmakt/ legitimasjon til å binde Ernst & Young, og dels om det forelå tilstrekkelig enighet til at avtale kunne anses inngått. Det siste spørsmålet skal ikke behandles. – Gitt at Ernst & Young ikke var bundet, var det reist et subsidiært krav om erstatning fra Optimogården mot Solbakk jf. al. § 25. Heller ikke dette trenger behandles. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Rettslig problemstilling og resultat • Resultatet ble at flertallet (4 dommere) la til grunn at Solbakk i kraft av kombinasjonsfullmakt var legitimert til å inngå avtale på vegne av Ernst & Young, og at bindende avtale var inngått. – Flertallet trengte derfor ikke ta opp det subsidiære spørsmålet om Solbakk pliktet å betale erstatning til Optimogården (forutsatt at Ernst & Young ikke var bundet). • Mindretallet (1 dommer) konkluderte med at Solbakk ikke var legitimert og at Ernst & Young derfor ikke var bundet, men anså ikke vilkårene for erstatning etter avtaleloven § 25 som oppfylt. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: Det sentrale er å få frem hvilke argumenter og momenter retten bruker og vektlegger for å komme frem til resultatet, og hvordan dette gjøres. Du må være bevisst på at domsgrunnene ikke skal gjenfortelles, men kommenteres. • Flertallet angir det rettslige utgangspunktet i avsnitt 32: For å inngå avtale med Optimo må Solbakk ha hatt fullmakt eller vært legitimert til å binde Ernst & Young – Det slås fast at han ikke kunne binde selskapet etter aksjeloven §§ 6 -30 og 6 -32 om styrets og daglig leders kompetanse, og han var ikke tildelegert kompetanse. – Heller ikke avtalelovens fullmaktsregler kunne gi grunnlag for binding (avsnitt 33). Han hadde ikke «uttrykkelig fullmakt» (frasagnsfullmakt eller oppdragsfullmakt, jf. §§ 13, 16 og 18) til å inngå avtalen, og stillingsfullmakt (§ 10) var ikke anført. – Dette slås fast uten begrunnelse, og det er heller ikke nødvending. Det dreier seg om objektive fakta og kjensgjerninger, som ikke krever rettslige vurderinger. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: • Flertallet skisserer den rettslige problemstillingen i avsnitt 33 til 35. • Fordi Solbakk ikke internt hadde myndighet til å binde Ernst & Young, vil en bindende avtale med Optimogården forutsette at han var legitimert utad. – Når det ikke foreligger fullmakt på lovfestet grunnlag, er det derfor spørsmål om Solbakk på ulovfestet grunnlag var legitimert til å inngå avtalen. • Flertallet viser i avsnitt 34 og 35 til juridisk teori (Lassen og Giertsen) og slår fast at spørsmålet vil bero på medkontrahentens berettigede forventninger. • Mer konkret er spørsmålet om «forskjellige omstendigheter i samvirke» har gitt medkontrahenten (Optimogården) rimelig grunn til å tro at fullmakt foreligger. – Med andre ord er kombinasjonsfullmakt det fullmaktsalternativet som vurderes. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: • Flertallet viser i den konkrete vurderingen (36 til 43) til avtalens art, Solbakks stilling og opptreden under forhandlingene, og forhold hos Ernst&Young sentralt. • For Ernst&Young var det en «relativt begrenset avtale» (avsnitt 36). – Dette styrket Optimogårdens forventning om at Solbakk hadde fullmakt. • Solbakk var partner i Ernst&Young og daglig leder for Mo i Rana-kontoret, og hadde intern fullmakt til å gjøre innkjøp for opp til 50 000 (avsnitt 37). – Flertallet viser til at lederen for et lokalkontor ofte vil ha kompetanse ut over dette, f. eks. til å inngå leieavtaler og avtaler om oppdrag for den virksomheten lokalkontoret driver. – Stillingen ble ansett som et relevant moment i helhetsvurderingen, men det forelå ikke sedvane for at han kunne inngå avtalen i kraft av stillingsfullmakt. – Kunne andre forhold (i tillegg til stillingen og avtalens art) gi berettigede forventninger? Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: • Flertallet viser i avsnitt 39 til 41 til at Solbakk under forhandlingene hadde videresendt en epost til Optimos forhandler (Nilsen) fra Ernst & Youngs assisterende direktør (assistant director) Skuterud. • I den eposten Solbakk videresende til Nilsen kommenterte Skuterud et fullstendig avtaleutkast, men tok ikke signeringsforbehold. – Dette har etter flertallets mening ytterligere styrket Optimogårdens forventninger. • I avsnitt 42 vektlegger flertallet at Ernst&Young ikke utad klargjorde at Solbakk bare skulle finne nye lokaler og forhandle, og heller ikke instruerte han om dette. • Flertallet anlegger i avsnitt 43 en risikobetraktning: – Selv om Ernst & Young sentralt hadde begrenset kjennskap til hva som foregikk, måtte de ha risikoen for å etablere rutiner internt som sikret at nødvendige forbehold ble tatt. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: • Flertallet mente at de nevnte forholdene (avtalens omfang, Solbakks stilling og epostkorrespondansen/manglende rutiner oss Ernst & Young) samlet ga Optimogården berettigede forventninger om at Solbakk var legitimert (avsnitt 44). • Ifølge flertallet er det avgjørende for om Solbakk kunne binde Ernst & Young om Optimogården var i aktsom god tro om at Solbakk hadde kompetanse/fullmakt. • Dette vurderes «sammen med spørsmålet om Nilsen var i aktsom god tro om det var inngått avtale» (avsnitt 45, jf. avsnitt 71 flg. ). • Flertallet besvarer spørsmålet bekreftende. Nilsen kunne ikke klandres for å ha trodd at avtale var kommet i stand. • Han kjente Solbakk som en pålitelig fagmann med en ledende stilling i et seriøst firma. Det var ikke uvanlig at en mann i hans stilling kunne inngå slike avtaler (avsnitt 75). Dette vil typisk også etablere legitimasjon/berettigede forventninger. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Analyse av domsgrunnene: • Det er viktig å få frem hva uenigheten mellom mindretallet og flertallet består i. • Mindretallet er enig med flertallet i at ulovfestet kombinasjonsfullmakt supplerer de lovfestede fullmakstypene. På dette punktet er det dermed ingen dissens. • Men mindretallet kan ikke se at det forelå «disposisjoner eller opptreden» som «i kombinasjon» kunne gi Optimogården rimelig grunn til å tro at Solbakk hadde fullmakt (avsnitt 86). Det forelå med andre ord ingen berettigede forventning. – Mindretallet får klarere frem enn flertallet at det primært er fullmaktsgiver (ikke fullmektigen) som må ha skapt de berettigede forventningene (avsnitt 85 og 86). – Mindretallet bedømmer sakens omstendigheter annerledes enn flertallet. Blant annet vurderes epostkorrespondansen slik at den tilsier at Solbakk ikke var legitimert, jf. vektleggingen av at Skuterud i eposten uttrykker sin «foreløpige vurdering» (avsnitt 88). Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: Du må gjøre en selvstendig vurdering av domsgrunnenes rettslige kvalitet. En kritisk tilnærming er ingen forutsetning for en vellykket vurderingsdel, men saklig og godt begrunnet kritikk gir god uttelling. • Oppgaven ber ikke eksplisitt om en vurdering av prejudikatverdien, men fornuftige betraktninger om dette vil gi uttelling. – Når det gjelder prejudikatverdien, kan det poengteres at kombinasjonsfullmakt er kjent fra underrettspraksis (RG 1966 s. 512) og juridisk teori. – I Rt. 2011 s. 410 bekrefter Høyesterett at dette er en ulovfestet type selvstendig fullmakt, som supplerer de lovfestede (stillingsfullmakt, frasagnsfullmakt). – Det stor forskjell på en antakelse i teori/underrettspraksis og en bekreftelse i Høyesterett. I denne relasjonen har dommen prejudikatverdi, jf. HR-2016 -467 -A. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: • Rettskildebruken fremstår som forsvarlig, men flertallet kunne kanskje i større grad trukket inn reelle hensyn for å begrunne hvorfor det er behov for å supplere avtalelovens fullmaktsformer med ulovfestede former for fullmakt. • Blant forhold som kan gjøres til gjenstand for kritiske merknader kan nevnes: – Flertallet fremholder i avsnitt 45 at en forutsetning for at Solbakk kunne binde Ernst & Young er at Optimogården var i god tro om hans kompetanse. – Men i avsnitt 44 har flertallet konkludert med at Solbakk var legitimert. – Fordi den gode troen vil bygge på Solbakks legitimasjon, vil vurderingen av god tro ha begrenset selvstendig betydning ved siden av vurderingen av om han var legitimert. – Det er vanskelig å tenke seg at Optimogården kan ha hatt berettigede forventninger om Solbakks fullmakt/kompetanse, uten å ha vært i aktsom god tro med hensyn til dette. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: • Flertallet trekker i avsnitt 45 en parallell mellom godtrovurderingen i relasjon til fullmaktspørsmålet og godtrovurderingen etter avtaleloven § 11 om overskridelse av instruks, og aksjeloven § 6 -33 om myndighetsoverskridelse. – I disse tilfellene vil spørsmålet om det er grunnlag for binding bero på avtalepartens gode tro, men Rt. 2011 s. 410 gjelder ikke overskridelser av instruks eller myndighet. – Formuleringen «jf. tilsvarende avtaleloven § 11 og aksjeloven § 6 -33» er derfor noe misvisende. • Uttrykksmåten i avsnitt 34 kan inntrykk av at kombinasjonsfullmakt og toleransefullmakt er samme fullmaktstype. – Det er ikke riktig, og det kunne vært tydeliggjort at saken gjaldt en mulig kombinasjonsfullmakt. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

«Analyser og vurder dommen inntatt i Rt. 2011 s. 410 med henblikk på de fullmaktsrettslige spørsmålene dommen omhandler» Vurdering av domsgrunnene: • Rent redaksjonelt kan det kritiseres at flertallet ikke behandler spørsmålet om god tro i direkte tilknytning til spørsmålet om fullmakt/legitimasjon, men i tilknytning til spørsmålet om avtalebinding. • Medkontrahentens gode tro er dessuten bare et moment ved vurderingen av om prosessen mellom partene har kommet så langt at det er grunnlag for binding selv om avtalen ikke er signert, men dette er ikke et vilkår får binding. • I avsnitt 71 uttrykker flertallet seg uklart når det gjelder dette. • Flertallet kunne også, slik mindretallet gjør, tydeliggjort at det primært er fullmaktsgivers opptreden som må frembringe berettigede forventninger hos medkontrahenten (selv om fullmektigens opptreden ikke alltid er uten betydning). • Mindretallets tolkning og vurdering av epostkorrespondansen fremstår kanskje vel så treffende som flertallets. Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen! Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo