Evaluering av praktisk bistand rengjring i Drammen kommune
Evaluering av praktisk bistand, rengjøring i Drammen kommune Trine Aas, kommunalsjef for hjemmetjenester og institusjoner Eldrerådet 5. 3. 20
Formål med rapporten • Å få frem brukernes erfaringer med tjenesten • Del av beslutningsgrunnlaget for om Drammen kommune skal ha brukervalg for tjenesten praktisk bistand rengjøring • Rapporten omtaler også tilleggstjenester
Gjennomføring av evalueringen • Gjennomført av medarbeidere i Drammen kommune i perioden januar til februar 2020 • Rambøll har bistått i praktisk gjennomføring av brukerundersøkelsen • Undersøkelsen er sendt ut til alle brukere i hele den nye kommunen (1270 personer). Besvarelsene er i hovedsak gitt på papir, men det har også kommet elektroniske svar • 382 har svart (30 %) • Av disse har 30 % privat leverandør og 28 % kommunal leverandør • Det er gjennomført workshop med noen av de kommunale hjemmehjelpstjenestene (ikke med de private)
Resultater Figur 1 Påstand: Jeg er alt i alt tilfreds med hjelpen jeg får fra kommunen. Andel i prosent • 84 % oppgir at de er tilfreds med hjelpen de får fra kommunen • Det er ingen reell forskjell mellom de private leverandørene og kommunen på tilfredshet totalt sett • Forskjellene er større mellom de tidligere kommunene, enn mellom de kommunale og private, men denne forskjellen er heller ikke signifikant
Fordeling av svar på spørsmålene. Alle respondenter. Andel i prosent
Generelle tilbakemeldinger fra brukere av kommunale og private leverandører Stor andel er positive til: • • De får tjenesten til avtalt tid De blir møtt med respekt Hjelpen de får gjør at de klarer mer i hverdagen Tilfreds med hjelpen de får i kommunen Kommentarene i fritekst understøtter også dette. Det er ikke statistisk signifikante forskjeller mellom private og kommunale leverandører
Fordeling av svar mellom brukere av kommunale leverandører og brukere av private leverandører • På spørsmålet om «det er viktig for meg å kunne velge mellom ulike leverandører av hjemmetjenester (kommune eller private)» svarer: • 38 % av brukerne som har kommunale tjenester at de er «enig» eller «helt enig» , og 18 % svarer «uenig» eller «helt uenig» • 69 % av brukerne som har privat leverandør svarer «enig» eller «helt enig» , og i underkant av 9 % svarer «uenig» eller «helt uenig» • På spørsmålet om «det er viktig for meg å bytte hjemmehjelp, uten bytte av leverandør» svarer: • 51 % av de som har kommunal leverandør at det er viktig for dem • 63 % av de som har privat leverandør at det er viktig for dem Forskjellen på svarene på begge disse spørsmålene er statistisk signifikante
Fordeling av svar mellom brukere av kommunale leverandører og brukere av private leverandører Muligheten for kjøp av tilleggstjenester er viktig for brukerne: • 47% av de med kommunal leverandør svarer at de er «enig» eller «helt enig» • 72 % av de med privat leverandør svarer at de er «enig» eller «helt enig» • For en forholdsvis stor andel (samlet 24 %) er ikke dette en relevant problemstilling
Hvordan ønsker brukerne å gi beskjed relatert til tjenestene • 88 % ønsker å kommunisere via telefon med hjemmetjenesten • 2 % ønsker å benytte kalender på internett • Flere ønsker personlig kontakt i forbindelse med besøk, via pårørende m. m, eller beskjeder gis gjennom øvrige hjemmetjenester
Vurdering av resultatene • På tilfredshet er det ikke mulig å skille leverandørene • De som har privat leverandør vektlegger brukervalg høyere (69 %), og fremhever også muligheten for å kjøpe tilleggstjenester langt høyere enn de som har kommunal leverandør (38%) 30 % av de med kommunal leverandør svarer «vet ikke» • En større bevissthet rundt valgfrihet hos de brukerne som har valgt privat leverandør. Disse har også tatt et aktivt valg • De som har kommunal leverandør, kan ha tatt et aktivt valg, men kan også ha unnlatt å ta et aktivt valg og derved fått kommunen som leverandør • Noen av kommentarene viser at enkelte brukere ikke skiller mellom hjemmesykepleie og praktisk bistand
Hva fremheves av brukerne i kommentarfelt • Viktigheten av nok tid til å få gjort oppgavene • Viktig med faste personer som kommer – trygghet og kontinuitet • Vikarbruk påpekes som negativt, både fordi det kommer nye og kanskje ukjente personer, men også fordi vikarene, ifølge brukerne, har dårligere kvalitet på renholdet • Kvaliteten varierer fra person til person og mellom besøk • Noen fremhever tilleggstjenester som særlig viktige. Dette kan henge sammen med f. eks boform eller om de har pårørende som kan bistå. • Noen kunne tenke seg tilleggstjenester, men vurderer at det blir for kostbart
Resultater fra workshop – noen erfaringer • Tilleggstjenester etterspørres i noen grad, men ikke stor pågang. Tjenester som etterspørres er de samme type tjenester som de private leverer: • Helvask av hus, fylle opp ved, handlehjelp (mat, apotek, annet), strøing, snømåking, sosialt samvær og ledsagertjenester • Mangel på etterspørsel kan enten være at behovet ikke er der, eller at brukerne ikke forventer at kommunen kan levere denne type tjenester. Det er ikke stor pågang på etter tilleggstjenester fra de private leverandørene • For enkelte brukere er det ikke leverandøren som er viktig, men hvem som kommer. Kommunen er i all hovedsak fleksible med bytte av person, men det medfører ofte store endringer på lister. Det fins ikke rutiner for dette • Generelt lav turnover, men flere nærmer seg pensjonsalder. Ønske om å rekruttere flere ansatte med helsefaglig kompetanse. • Tidligere Nedre Eiker hatt egen «vikarpool»
Om brukervalg praktisk bistand, rengjøring • Brukervalg: Når systemet er offentlig finansiert ved en ordning der pengene følger bruker. Tilbydernes inntekter er avhengig av hvor mange som velger deres tilbud • Tre hovedmotiver for friere brukervalg: 1. Større brukerinnflytelse og brukermedvirkning 2. Mer effektivitet når det gjelder kvalitet og kostnad 3. Større ansvar til medarbeiderne
Hva kan man velge Brukervalg kan deles inn i tre kategorier: 1. Valg av tjenesteleverandør 2. Valg av person som utfører tjeneste 3. Valg av tjenestens innhold Valgmulighetene er størst på valg av leverandør og valg av tjenestens innhold. Det er vanskeligere å velge person/hvem som skal levere tjenesten. Bytte av person er ikke satt i system, men gjøres der det er mulighet for det. Det antas at det fungerer på samme måte blant private leverandører.
Drammen kommunes forhold til ansatte hos private leverandører ved evt. helkommunal drift • ved oppsigelse av en tjenestekonsesjonskontrakt er kommunen ikke forpliktet til å ta vare på ansatte som utfører arbeidet på vegne av private leverandører • Ledige stillinger lyses ut når ressurser ikke finnes i kommunen • I samråd med privat leverandør, kan man opplyse de privat ansatte om ledige stillinger, og oppfordre dem til å søke
Salg av tilleggstjenester til brukere med praktisk bistand fra kommunale utførere • Drammen kommune tilbyr ikke tilleggstjenester • Tilleggstjenester avgrenses her til: • ikke lovpålagte tjenester • tjenester som kommunen mener tjenestemottaker ikke har krav på etter individuell vurdering av funksjonsnivå • Dersom kommunen skal tilby slike tjenester, skal de selges til selvkost • Kommuner som har forsøkt salg av tilleggstjenester mener ordningen er krevende å administrere og ikke økonomisk bærekraftig • Vurdering av om Drammen kommune skal tilby salg av tilleggstjenester, kan gjøres uavhengig av om kommunen fortsetter med brukervalg for praktisk bistand Oversikt over noen mulige tilleggstjenester (ikke utfyllende)
Mulige konsekvenser av tilbud om tilleggstjenester • Tilbudet av tilleggstjenester kan gi økt hjelpebehov for den enkelte; • Det kan bli enklere å be om hjelp enn å gjøre ting selv. Det kan potensielt redusere egenmestring og skape hjelpavhengighet • Det kan bidra til noe større forskjeller mellom eldre i kommunen, blant annet vil det avhenge av kjøpekraft
Administrative og økonomiske konsekvenser ved salg av tilleggstjenester • Tydelig organisering er kritisk for å lykkes • Tilleggstjenester bør administrerers utenfor Tjenestetildeling og koordinerende enhet, da tilleggstjenester ikke er vedtaksbaserte • Tydelig avgrense hvilke tjenester kommunen skal levere • Krever ressurser til administrasjon av inntektene fra tjenestemottakere, ta imot bestillinger, administrere oppdrag mm • Tilbudet skal være selvkost, så det vil ikke påføre kommunen ekstra kostnader
Oppsummering og avsluttende merknader • De fleste brukerne er fornøyde • Det er ikke mulig å skille mellom kommunen og de private leverandørene • Brukerne med private leverandører vurderer valgfrihet som viktigere enn de som får tjenesten fra kommunen • Resultatene fra evalueringen sammenfaller i stor grad fra andre undersøkelser som omhandler brukervalg • Det forventes at praktisk bistand vil bli en stadig viktigere og større del av tjenestetilbudet til innbyggerne • Flere vil bo hjemme lengre, bruk av smartteknologi, digitale løsninger, tilrettelagte boliger, mer praktisk bistand mm vil bidra til det
- Slides: 19