Etter kort vokal skriver vi til vanlig dobbel

§Etter kort vokal skriver vi til vanlig dobbel konsonant. Noen småord følger ikke denne regelen.

§Bokstavene/lydene a, e, i, o, u, y, æ, ø og å kaller vi vokaler. De andre bokstavene/lydene er konsonanter.

Vokalene kan være korte eller lange. I et ord med dobbel konsonant er vokalen alltid kort. Vi kan kalle slike ord for sprettord.

I ordet hoppe er o-en kort. Ord med enkel konsonant kaller vi dra-ord. Ordet hus har lang u.

UNNTAK 1. Noen småord: hun, han hos, men, nok, skal, til, vil, den 2. I slutten av et ord skriver vi bare én m. Eksempler: slem, klem, dum, brum

§Man kan aldri ha tre konsonanter etter hverandre i et ord.

§når vi bøyer verb og setter til -de, -t f. eks. : bygge – bygde, skylle – skylte, begynne – begynte, spille – har spilt …

når vi bøyer adjektiv foran intetkjønnsord og setter til -t: f. eks. : en stygg – et stygt, en vill – et vilt, en frekk – et frekt § -

§ når vi bøyer substantiv og setter til -ler eller – rer i flertall: f. eks. : en sykkel – to sykler, en sommer – to somrer, et middel – to midler

§- foran endinger som begynner på konsonant, som -ning, -sel, ne, -sk f. eks. : redd – redsle, tett – tetne, grønn – grønske, bygg – bygning

§ Vi må beholde dobbeltkonsonanten hvis betydningen ellers blir uklar f. eks. fult/fullt, vist/visst, spist/spisst

§ http: //www. moava. org/index. php? page. ID=77 § http: //www. ressurssidene. no/view. cgi? &link_id=0. 1151. 4234&session_id=0&spraak=b m § http: //norwegiancourse. no/enkel-eller-dobbel-konsonant/? lang=nb § http: //103 cathrineg. norsknettskole. no/rettskrivingsoppgaver/dobbelkonsonant 1. htm § http: //ordforalt 5 -7 - nynorsk. cappelendamm. no/c 35006/sammendrag/vis. html? strukt_tid=35006 § http: //www. norsknettskole. no/globalskolen/ressurssidene/tester/forenkling_dobbelkon sonant/bm. htm

§ http: //www. ressurssidene. no/view. cgi? &link_id=0. 1151. 4234&session_id=0&spraak=b m § http: //norwegiancourse. no/enkel-eller-dobbel-konsonant/? lang=nb