ETS videregende skole Presentasjon til mtet med Kunnskapsdepartementet

ETS videregående skole Presentasjon til møtet med Kunnskapsdepartementet 11. Februar 2010

ETS kommunene i regionen

ETS kommunene

Studiespesialiserende utdanningsprogram Videregående trinn 1 Fellesfag Ingen programfag Videregående trinn 2 Fellesfag 15 timer/uke Programfag 15 timer/uke Videregående trinn 3 Fellesfag 15 timer/uke Programfag ved skolen Realfag Matematikk R 1 & R 2 Biologi 1 & 2 Kjemi 1 & 2 Fysikk 1 & 2 Toppidrett fotball Toppidrett 1 & 2 Språk, samf. fag & øk. Internasjonal engelsk Samf. faglig engelsk Tysk 2 & 3 Samisk 1, 2 & 3 Sosiologi og sosialantr. Politikk og menneskerettigheter Samisk historie og samfunn Økonomistyring Økonomi og ledelse Samfunnsøk. 1 & 2

En vgs med tilleggsfunksjoner Skolen har én klasse med 15 plasser beregnet for ◦ brukere på rehabilitering gjennom Sigma-Nord AS ◦ personer på attføring fra NAV ◦ tilbudet er beregnet for elever 24+ år Undervisning i samisk språk med vekt på den markesamiske dialekten (av nordsamisk) som finnes i regionen ◦ omfatter ca 20 elever på ulike nivåer

Lokalisering

Avstander Fra/til Elvemo Harstad Narvik 33 88 Bogen 28 60 62 Hol 24 57 103 4 31 90 38 57 73 Evenskjer Grov Harstad 120

Nøkkeltall 2008 -2009 (1) Tilbud/elevdata Kurs Realfag VG 2 Realfag VG 3 Språk, samf. fag og økonomi VG 2 Språk, samf. fag og økonomi VG 3 Studiespesialisering VG 1 Sum Troms 6 6 8 11 14 45 Nordland I tillegg 15 elever fra Sigma-Nord AS og NAV Rekruttering Kommune Antall elever pr 25. 08. 09 Harstad 3 Skånland 42 Tjeldsund (Nordland) 12 Evenes (Nordland) 28 Sigma-Nord/NAV-klassen 16 Sum 101 40 Totalt Kapasitet 18 15 15 22 35 105

Nøkkeltall 2008 -2009 (2) Økonomi Revidert budsjett 2008 (mill. kr) Regnskap 2008 (mill. kr) Personell (årsverk) Pedagogisk personell Øvrig personell 9. 6 9, 8 Undervisningsareal 4370 m 2 14, 0 4, 5

Bygningsmesssige forhold � Bygningsmassen har god kapasitet for dagens aktiviteter � Av bygningsmassen er � 90% vurdert til ”bra standard” �resterende er vurdert til ”brukbar” standard � Det er skiftet vinduer i undervisningsfløyas fasade mot nord � Det er satt av midler til skifting av vinduer i undervisningsfløya sin fasade mot syd på inneværende års budsjett � Utover dette er det ikke behov for opprusting utover normalt vedlikehold � Det hviler ingen offentlige pålegg på bygningsmassen

Utstyr og materiell Skolen er godt utstyrt i forhold til formålet Utstyret er fornyet systematisk og er derfor moderne

Historien om Elvemo skole Skolen startet i 1960 som Elvemo offentlige skole for barn og ungdom med lærevansker ◦ Rekrutteringsområde Nordland, Troms og Finnmark. ◦ Sentralbygget (klasserom, storkjøkken mm. ) ferdig i 1964 ◦ På det meste 85 elever og 90 ansatte (1970 -76) Elvemo skole fra 1976 ◦ Elevtallet synker etter hvert som målgruppen integreres i den ordinære skolen ◦ Debatten om framtida til skolen startet for alvor 1979 ◦ Utredning i 1981 ◦ Skolen fikk en ny innretning fra 1983 ◦ Fortsatte utredninger og nedtrappinger utover 80 -tallet ◦ Skolen nedlagt 1. august 1992

Historien om Skånland vgs Parallelt med nedtrappingen ved Elvemo skole tok ideen om Skånland videregående skole form Fra høsten 1984 startet fylkeskommunen opp undervisning VG 1 på Evenskjer – elever fra området kunne ta første året ”hjemme” og fortsette på VK 2 i Harstad Bestrebelsene med å få til en ”full” videregående skole tok for alvor til høsten 1987 ETS kommunene var også den gangen fanebærere for denne saken

Het debatt om etablering av en grenseoverskridende skole

Skånland vgs etableres 1989 -90 Fra skoleåret 1989 -90 er Skånland videregående skole etablert i deler av lokalene til Elvemo skole Skolen er lagt opp som en studiespesialiserende skole med fordypning innen hhv realfag og samfunnsfag/økonomi Etter hvert kommer undervisning i samisk språk og samfunnsfag Utover 2000 -tallet kommer Skånland vgs stadig oftere i fokus i forbindelse med innsparingstiltak Fra 2007 blir skolen ”slått sammen” med Heggen vgs og blir til Vågsfjord vgs Skånland med felles rektor

Hvorfor må skolen videreføres? Skolen er samlokalisert med Sigma-Nord sin rehabiliteringsinstitusjon. ◦ Dette er en kritisk suksessfaktor for institusjonen der skolen blir et bindeledd mellom institusjon og normalsamfunnet ◦ Undervisningen i den såkalte Sigma-klassen har vist gode resultater Skolen har et meget godt rykte når gjelder frafall blant elevene ◦ Trekkes ofte fram som en av de beste med 0 -1% ◦ Har ofte flere elever på slutten av året

Hvorfor må skolen videreføres? Skolen er en av bærebjelkene i arbeidet med å holde den markesamiske kulturen og dialekten i hevd ◦ Den er en viktig kraft idet markesamiske miljøet i regionen ◦ Den representerer et rekrutteringsgrunnlag for større samiske kulturarrangement ◦ Det er naturlig og ikke stigmatiserende å være samisk på Elvemo ◦ Dette representerer et potensiale for skolen å utvikle seg på innenfor kulturfag og innenfor helsefag Denne rollen kan ikke flyttes til en annen skole og utenfor sin sammenheng

Hvorfor tar kommunene ansvar? Ivareta de særskilte utviklingsbehovene i kommunene der markesamisk språk og kultur står sentralt Tilrettelegge for videre utvikling for Sigma-Nord AS som er en viktig aktør også som faglig miljø og som arbeidsplass for mennesker med høy kompetanse

a r f t m i Gl n e l sko