Erling Eide Rettskonomi Offentligrettslige emner mv 12 Skatt

  • Slides: 30
Download presentation
Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Kap. 12 Skatt • 12. 1 Effektivitetsvirkninger – 12. 1. 1 Skattekiler og dødvektskostnader

Kap. 12 Skatt • 12. 1 Effektivitetsvirkninger – 12. 1. 1 Skattekiler og dødvektskostnader – Figur 12. 1 • • E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning (pris: 9, omsatt mengde: 12) t: skattesats A: Likevektsløsning med skatt Konsumentpris: 11 Produsentpris: 6 ABC: dødvektskostnader

Pris, kr. T* D t=5 A 11 T G 9 C 6 B 5

Pris, kr. T* D t=5 A 11 T G 9 C 6 B 5 0 8 E 12 Figur 12. 1 Skattekile og dødvektstap Mengde, kg

12. 1. 2 Betydningen av skattebasen • Figur 12. 2 – Som figur 6.

12. 1. 2 Betydningen av skattebasen • Figur 12. 2 – Som figur 6. 1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2 t. – Dødvektstap med sats t: ABC – Dødvektstap med sats 2 t: FGC – En reduksjon i skattesatsen fra 2 t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 – Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

T 2 Pris t T 1 F t T 0 A C B G

T 2 Pris t T 1 F t T 0 A C B G E Mengde Figur 12. 2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

12. 2 Fordelingsvirkninger • Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) • Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller

12. 2 Fordelingsvirkninger • Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) • Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) • Figur 12. 3 – – – – Definisjoner som i figur 6. 1 OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt OCF: Produsentoverskudd før skatt FCD: Konsumentoverskudd før skatt OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt AHD: Konsumentoverskudd etter skatt ABGH: Skatteproveny ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

Kap. 13 Sivilprosess • 13. 1 Innledning – Hvordan virker prosessregler? – Hvordan tilpasser

Kap. 13 Sivilprosess • 13. 1 Innledning – Hvordan virker prosessregler? – Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? • Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader • Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger -

13. 2 Rettergangsskritt • 13. 2. 1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik – Partenes ulike oppfatninger

13. 2 Rettergangsskritt • 13. 2. 1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik – Partenes ulike oppfatninger av hva en avgjørelse vil gå ut på • Ulike oppfatninger om rettstilstanden • Usikkerhet om sakens utfall – Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** – Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. • Se figur 13. 1 – Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være – Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning – Forutsetninger: • Tapende part må dekke sakskostnader • Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold • Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) a Trinn 1 Ikke sak Trinn 2

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) a Trinn 1 Ikke sak Trinn 2 Utfall Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Medhold Stevning Saksøker Domstol Tap Figur 13. 1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Saksøker: sakskostnader Saksøkt: 0

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås:

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: 100 000 NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0, 6 (60%) Sakskostnader for hver part 15 000 NOK Sakens forventede utfall: 0, 6 x 100 000 = 60 000 Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0, 4 x 30 000 = 12 000 Tabell 7. 1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall 60 000 - Forventede sakskostnader 12 000 = Sakens forventede nettoverdi 48 000

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Talleksempel (forts. ) Situasjonen for (den rasjonelle)

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Talleksempel (forts. ) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0, 6 X 30 000 = 18 000 Tabell 13. 2 Marte Kirkeruds forventede tap Sakens forventede utfall + Forventede sakskostnader = Forventet tap 60 000 18 000 78 000

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og 78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall 48000 78000 Kr.

13. 2. 3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: • partenes

13. 2. 3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: • partenes informasjon om regelverk og om faktum – flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) • regler om rettsgebyr • forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene • andre kostnader enn de rene sakskostnader • usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader – beregning av forventede sakskostnader • forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)

Kap 14. LOVBRUDD • Virkninger av primære rettsregler: lite studert • Virkninger av sekundære

Kap 14. LOVBRUDD • Virkninger av primære rettsregler: lite studert • Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert • Hovedformål med emnet: – Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning • 14. 1 Straffens formål – – – Hevn Soning Uskadeliggjøring (innesperring) Informasjon om samfunnets normer Opplæring og behandling Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende virkning • Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning, …

14. 2. Forbrytelse som rasjonell adferd • Hovedformål med avsnittet – Undersøke hvorvidt trusselen

14. 2. Forbrytelse som rasjonell adferd • Hovedformål med avsnittet – Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd – Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses • 14. 2. 1 Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: – En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) • Spesialtilfeller: – Normfri rasjonell adferd (konstante normer) – Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) • Viktig å skille mellom: – Individuelle normer – Sosiale normer – Rettsnormer

14. 2. 2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd • En aktør velger den handling

14. 2. 2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet – Individuelle normer uten betydning for adferd – Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl. rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

14. 2. 3 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd • En aktør velger den handling

14. 2. 3 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) – Lovbrudd avhenger av den enkeltes • valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger • omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner • Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Mulighetsområde for handlinger Behov Omgivelser inkl. rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

14. 3 Tilbudsmodeller for kriminalitet • Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ

14. 3 Tilbudsmodeller for kriminalitet • Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet – Forventet gevinst • verdi x sannsynlighet – Forventet straff (eller annen sanksjon) • straffens strenghet x sannsynlighet for straff – Forventede kostnader ved å begå lovbrudd • Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor, …) • Psykiske (dårlig samvittighet? ) – Individuelle normer

14. 3. 1 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet • 14. 3. 2. 1

14. 3. 1 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet • 14. 3. 2. 1 Forventet verdi av et lovbrudd • • G: gevinst ved lovbruddet (kr. ) T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr. ) P: sannsynligheten for straff V: Forventet verdi av lovbruddet – V = (1 - P)G – PT – Lovbruddet begås hvis V > 0 – Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi – Penger som måleenhet • Pengeekvivalenter • 14. 3. 2. 2 To tolkninger av modellen – ”Bokstavelig” – Grunnlag for empiriske studier – Illustrasjon

15 Miljørett • 15. 1 Norsk forurensningsrett – Rådighetsfordeling – Rådighetsbeskyttelse – Adgang til

15 Miljørett • 15. 1 Norsk forurensningsrett – Rådighetsfordeling – Rådighetsbeskyttelse – Adgang til å omsette ”miljørådigheter” • 15. 2 Problem- og målanalyse • 15. 2. 1 Forurensningsproblemet – Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet • Ekstraheringstjenester • Rekreasjonstjenester • Renovasjonstjenester • 15. 2. 2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9. 1) – Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader – Modell: • • Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) TK og administrasjonskostnader = 0 Gitt renseteknologi

Figur 15. 1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp (for to eller flere parter) Kostnader

Figur 15. 1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp (for to eller flere parter) Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Rensekostnader Mengde utslipp Marginale kostnader Marginale skadekostnader Marginale rensekostnader t U* U 1 Mengde utslipp

15. 2 Problem- og målanalyse (forts) • 15. 2. 4 Informasjonsbehov – Verdsettelse av

15. 2 Problem- og målanalyse (forts) • 15. 2. 4 Informasjonsbehov – Verdsettelse av skader og ulemper • Materielle skader • Helseskader • Langsiktige miljøskader – Beregning av rensekostnader – Metoder • NKA • Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene –. –.

15. 3 Virkemiddelanalyse • 15. 3. 1 Realisering av ønsket forurensning – Lovgivning •

15. 3 Virkemiddelanalyse • 15. 3. 1 Realisering av ønsket forurensning – Lovgivning • private løsninger • Privatrett • miljøavgifter – Forvaltning • Utslippstillatelser (”cap and trade”) – Domstoler • Tålegrense • Fredning – Sammenligning av virkemidler • Effektivitet (Nytte-kostnadsanalyser) • Fordeling

15. 3 Virkemiddelanalyse (forts. ) • 15. 3. 1 Lovgivning • 15. 3. 2.

15. 3 Virkemiddelanalyse (forts. ) • 15. 3. 1 Lovgivning • 15. 3. 2. 1 Private løsninger – Coase-teoremet (figur 9. 2 og 9. 3) • Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) • Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK • 15. 3. 2. 2 Privatrettslig forurensningskontroll – – Plassering av rådighet Beskyttelse av rådighet Tålegrenseansvar Miljøavgifter • Pigou • 15. 3. 3 Forvaltning: Utslippstillatelser • 15. 3. 4 Dømmende virksomhet – Tålegrense (figur 9. 4)

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader K 1 Sh t Kh U* Uh U

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader K 1 Sh t Kh U* Uh U 1 Figur 15. 2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon Mengde utslipp

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader c d a U* b U 1 Mengde

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader c d a U* b U 1 Mengde utslipp Figur 15. 3 Partenes fordel av en avtale: skravert område abcd: totale skadekostgnader av utslipp mellom U* og U 1 abd: totale rensekostnader ved å redusere utslipp fra U 1 til U*

Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rensekostnader Mengde utslipp Figur 15. 4 Tålegrense ved optimale

Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rensekostnader Mengde utslipp Figur 15. 4 Tålegrense ved optimale utslipp Fete kurver: forurenserens kostnader ved tålegrense med erstatning

15. 3. 5 Sammenligning av virkemidler • 15. 3. 5. 1 Effektivitetsvirkninger • 15.

15. 3. 5 Sammenligning av virkemidler • 15. 3. 5. 1 Effektivitetsvirkninger • 15. 3. 5. 2 Fordelingsvirkninger – Figur 15. 5 • • RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* SK: Skadekostnader Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader ESB SK SK RK U* U 1 Figur 15. 5

Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader ESB SK SK RK U* U 1 Figur 15. 5 Fordelingsvirkninger forskjellige virkemidler Mengde utslipp