Erling Eide Rettskonomi 4 avd Kap 8 Kriminalitet

Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet • Virkninger av primære rettsregler: lite studert • Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert • Hovedformål med emnet: – Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning • 8. 1 Straffens formål – – – Hevn Soning Uskadeliggjøring (innesperring) Informasjon om samfunnets normer Opplæring og behandling Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende virkning • Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning, …

8. 2. 2 Forbrytelse som rasjonell adferd • Hovedformål med avsnittet – Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd – Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses • Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: – En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) • Spesialtilfeller: – Normfri rasjonell adferd (konstante normer) – Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) • Viktig å skille mellom: – Individuelle normer – Sosiale normer – Rettsnormer

8. 2. 2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet – Individuelle normer uten betydning for adferd – Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl. rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

8. 2. 2 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) – Lovbrudd avhenger av den enkeltes • valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger • omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner • Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Mulighetsområde for handlinger Behov Omgivelser inkl. rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

8. 2. 5 Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd • Individenes egenskaper – Kognitive begrensninger – Ustabile preferanser – Expressive forbrytelser • Analyseproblemets art – Samfunnet, ikke individet – Hvilken adferdsteori kan forklare observasjoner (bl. a. av straffens eventuelle virkninger)

8. 3 Tilbudsmodeller for kriminalitet • Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet – Forventet gevinst • verdi x sannsynlighet – Forventet straff (eller annen sanksjon) • straffens strenghet x sannsynlighet for straff – Forventede kostnader ved å begå lovbrudd • Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor, …) • Psykiske (dårlig samvittighet? ) – Individuelle normer

8. 3. 1 Maksimalisering av forventet nytte • Forventet verdi av usikkert prosjekt – Mulige resultater: X 1, X 2, … Xn – Sannsynligheter: P 1, P 2, … Pn – Forventet verdi: EX = P 1 X 1 + P 2 X 2+ … + Pn. Xn • Holdning til risiko: – Risikonøytralitet: Prosjekt 1 og 2 like gode – Risikoaversjon: Prosjekt 1 bedre enn prosjekt 2

8. 3. 2 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet • 8. 3. 2. 1 Forventet verdi av et lovbrudd • • G: gevinst ved lovbruddet (kr. ) T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr. ) P: sannsynligheten for straff V: Forventet verdi av lovbruddet – V = (1 - P)G – PT – Lovbruddet begås hvis V > 0 – Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi – Penger som måleenhet • Pengeekvivalenter • 8. 3. 2. 2 To tolkninger av modellen – ”Bokstavelig” – Illustrasjon

9 Miljørett • 9. 1 Norsk forurensningsrett – Rådighetsfordeling – Rådighetsbeskyttelse – Adgang til å omsette ”miljørådigheter” • 9. 2 Problem- og målanalyse • 9. 2. 1 Forurensningsproblemet – Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet • Ekstraheringstjenester • Renovasjonstjenester • 9. 2. 2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9. 1) – Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader – Modell: • • Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) TK og administrasjonskostnader = 0 Gitt renseteknologi

Figur 9. 1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Rensekostnader Mengde utslipp Marginale kostnader Marginale skadekostnader Marginale rensekostnader t U* U 1 Mengde utslipp

9. 2 Problem- og målanalyse (forts) • 9. 2. 4 Informasjonsbehov – Verdsettelse av skader og ulemper • Materielle skader • Helseskader • Langsiktige miljøskader – – – – NKA Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene. . .

9. 3 Virkemiddelanalyse • 9. 3. 1 Realisering av ønsket forurensning – Lovgivning • private løsninger • Privatrett • miljøavgifter – Forvaltning • Utslippstillatelser – Domstoler • Tålegrense • Fredning – Sammenligning av virkemidler • Effektivitet • Fordeling

9. 3 Virkemiddelanalyse (forts. ) • 9. 3. 1 Lovgivning • 9. 3. 2. 1 Private løsninger – Coase-teoremet (figur 9. 2 og 9. 3) • Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) • Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK • 9. 3. 2. 2 Privatrettslig forurensningskontroll – – Plassering av rådighet Beskyttelse av rådighet Tålegrenseansvar Miljøavgifter • Pigou • 9. 3. 3 Forvaltning: Utslippstillatelser • 9. 3. 4 Dømmende virksomhet – Tålegrense (figur 9. 4)

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader K 1 Sh t Kh U* Uh U 1 Figur 9. 2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon Mengde utslipp

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader c d a U* Figur 9. 3 Partenes fordel av en avtale b U 1 Mengde utslipp

Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rensekostnader Mengde utslipp Figur 9. 4 Tålegrense ved optimale utslipp

9. 3. 5 Sammenligning av virkemidler • 9. 3. 5. 1 Effektivitetsvirkninger • 9. 3. 5. 2 Fordelingsvirkninger – Figur 9. 5 • • RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* SK: Skadekostnader Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader ESB SK SK RK U* U 1 Figur 9. 5 Fordelingsvirkninger forskjellige virkemidler Mengde utslipp