Erling Eide Rettskonomi 4 avd Del II Rettskonomi

Erling Eide: Rettsøkonomi 4. avd. Del II Rettsøkonomi og offentlig rett Kap 5 Lovgivning, forvaltning og dømmende virksomhet Rettsøkonomiens relevans: Reelle hensyn (C. A. Fleischer, C. Smith, …) 5. 1 Lovgivning under markedssvikt og styringssvikt (eksempler) 5. 1. 1 Retten bidrar til oppfyllelse av FK-forutsetningene - Konkurranseloven (Forbud mot konkurransebegrensende avtaler) - Avtaleloven (Opplysningsplikt, god tro, tvang, …) 5. 1. 2 Retten bidrar til reduksjon i TK - (jfr. Det betingede, normative Coase-teorem) - Kontraktsrett, selskapsrett, tingsrett, bank- og finansrett, (Bevillinger, reduserer ressursbruk ved innhenting av informasjon) 5. 1. 3 Retten regulerer privat virksomhet ved (fortsatt) markedssvikt - (jfr. Det normative Hobbes-utsagn) - Forurensningsloven, kringkastingsloven, … (eksterne virkninger) 5. 1. 4 Retten og styringssvikt (informasjonssvikt, incentivmangel) - Deregulering - Konkurranseutsetting - Offentlige anbud

5. 1. 2 Transaksjons-, administrasjons- og dødvektskostnader • Styring via marked eller kommandoer? • Administrasjonskostnader: kostnader ved drift av politiske og administrative organer, herunder informasjonsinnhenting • Dødvektskostnader: kostnader pga inngrep i markedene • Dilemma – avveining – TK ved frivillige avtaler vs administrasjons- og dødvektskostnader ved skattefinansierte, kollektive løsninger

5. 2 Forvaltningen • Fullmaktslovgivning – Skjønnsutøvelse og reelle hensyn • Kravet til konsekvensutredninger – Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven, … • Til dels meget fritt skjønn – Hvordan utøves skjønnet? Lite vites – Hvordan bør skjønnet utøves? • Hjelpemidler: – NKA (med forskjellige verdsettelsesmetoder)

5. 3 Dømmende virksomhet • Reelle hensyn – Økt betydning av reelle hensyn(? ) • C. Smith: Rett og økonomi: Noen spredte randmerknader, Jussens Venner, XIV, 4, Oslo 1979, s. 145 -180, s. 180. • Domstolenes og dommernes rolle i fremtidens samfunn. Foredrag holdt ved det alminnelige dommermøtet, Bergen 19. mai 2000, Juristkontakt nr. 6, 2000, s. 8 -15, s. 14. – Rettferdighet vs effektivitet? • Trine-Lise Wilhelmsen: Avtalelovens § 36 og økonomisk effektivitet, Tfr, hefte 1, 1995 ********************************* 5. 4 Forklaringer av retten Effektivitetshypotesen Interessegruppeteorien

Kap. 6 Skatt • 6. 1 Effektivitetsvirkninger – 6. 1. 1 Skattekiler og dødvektskostnader – Figur 6. 1 • • E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning (pris: 9, omsatt mengde: 12) t: skattesats A: Likevektsløsning med skatt Konsumentpris: 11 Produsentpris: 6 ABC: dødvektskostnader

Pris, kr. T* D t=5 A 11 T 9 C 6 B 5 0 8 E 12 Figur 6. 1 Skattekile og dødvektstap Mengde, kg

6. 1. 2 Betydningen av skattebasen • Figur 6. 2 – Som figur 6. 1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2 t. – Dødvektstap med sats t: ABC – Dødvektstap med sats 2 t: FGC – En reduksjon i skattesatsen fra 2 t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 – Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

T 2 Pris t T 1 F t T 0 A C B G E Mengde Figur 6. 2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

6. 2 Fordelingsvirkninger • Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) • Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) • Figur 6. 3 – – – – Definisjoner som i figur 6. 1 OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt OCF: Produsentoverskudd før skatt FCD: Konsumentoverskudd før skatt OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt AHD: Konsumentoverskudd etter skatt ABGH: Skatteproveny ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

Pris, kr. T* D E t=5 T H A I F G 0 C B 4 6 8 Mengde, kg Figur 6. 3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel

Kap. 7 Sivilprosess • 7. 1 Innledning – Hvordan virker prosessregler? – Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? • Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader • Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger -

7. 2 Rettergangsskritt • 7. 2. 1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik – Partenes ulike oppfatninger av hva en sak vil resultere i • Ulike oppfatninger om rettstilstanden • Usikkerhet om sakens utfall – Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** – Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

7. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. • Se figur 7. 1 – Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være – Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning – Forutsetninger: • Tapende part må dekke sakskostnader • Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse om sannsynlighet for at saksøker får medhold • Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

7. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) a Trinn 1 Ikke sak Trinn 2 Utfall Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Medhold Stevning Saksøker Domstol Tap Figur 7. 1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Saksøker: sakskostnader Saksøkt: 0

7. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: 100 000 NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0, 6 (60%) Sakskostnader for hver part 15 000 NOK Sakens forventede utfall: 0, 6 x 100 000 = 60 000 Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0, 4 x 30 000 = 12 000 Tabell 7. 1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall 60 000 - Forventede sakskostnader 12 000 = Sakens forventede nettoverdi 48 000

7. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Talleksempel (forts. ) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0, 6 X 30 000 = 18 000 Tabell 7. 2 Marte Kirkeruds forventede tap Sakens forventede utfall + Forventede sakskostnader = Forventet tap 60 000 18 000 78 000

7. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og 78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall 48000 78000 Kr.

7. 2. 3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: • partenes informasjon om regelverk og om faktum – flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) • regler om rettsgebyr • forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene • andre kostnader enn de rene sakskostnader • usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader – beregning av forventede sakskostnader • forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)