Erling Eide Rettskonomi 1 Offentligrettslige emner mv 12

Erling Eide Rettsøkonomi 1 Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Kap. 12 Skatt • 12. 1 Effektivitetsvirkninger – 12. 1. 1 Skattekiler og dødvektskostnader – Figur 12. 1 • • E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning (pris: 9, omsatt mengde: 12) t: skattesats A: Likevektsløsning med skatt Konsumentpris: 11 Produsentpris: 6 ABC: dødvektskostnader

Pris, kr. T* D t=5 A 11 T G 9 C 6 B 5 0 8 E 12 Figur 12. 1 Skattekile og dødvektstap Mengde, kg

12. 1. 2 Betydningen av skattebasen • Figur 12. 2 – Som figur 6. 1, men også med en fordobling av skattesatsen til 2 t. – Dødvektstap med sats t: ABC – Dødvektstap med sats 2 t: FGC – En reduksjon i skattesatsen fra 2 t til t gir en større reduksjon i dødvektskostnadene enn en reduksjon fra t til 0 – Reduserte dødvektskostnader og et gitt skatteproveny kan oppnås ved å utvide skattebasen og redusere marginalskattesatser.

T 2 Pris t T 1 F t T 0 A C B G E Mengde Figur 12. 2 Dødvektstap ved to skattenivåer (ABC og FGC)

12. 2 Fordelingsvirkninger • Nytteprinsippet (nytten av offentlige tjenester) • Evneprinsippet (proporsjonal, progressiv eller regressiv) • Figur 12. 3 – – – – Definisjoner som i figur 6. 1 OCD: Samfunnsøkonomisk overskudd før skatt OCF: Produsentoverskudd før skatt FCD: Konsumentoverskudd før skatt OBG (=AHI): Produsentoverskudd etter skatt AHD: Konsumentoverskudd etter skatt ABGH: Skatteproveny ABC: Dødvektstap som fordeles på konsumenter og produsenter

Pris, kr. T* D E t=5 T H A I F G 0 C B 4 6 8 Mengde, kg Figur 12. 3 Avgiftsbelastning ved uelastisk etterspørsel

13. 2 Rettergangsskritt • 13. 2. 1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik – Partenes ulike oppfatninger av hva en avgjørelse vil gå ut på • Ulike oppfatninger om rettstilstanden • Usikkerhet om sakens utfall – Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** – Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

Kap. 13 Sivilprosess • 13. 1 Innledning – Hvordan virker prosessregler? – Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? • Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader • Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger -

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. • Se figur 13. 1 – Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være – Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning – Forutsetninger: • Tapende part må dekke sakskostnader • Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold • Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) a Trinn 1 Ikke sak Trinn 2 Utfall Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Medhold Stevning Saksøker Domstol Tap Figur 13. 1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Saksøker: sakskostnader Saksøkt: 0

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: 100 000 NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0, 6 (60%) Sakskostnader for hver part 15 000 NOK Sakens forventede utfall: 0, 6 x 100 000 = 60 000 Peder Ås’ forventede sakskostnader: 0, 4 x 30 000 = 12 000 Tabell 7. 1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall 60 000 - Forventede sakskostnader 12 000 = Sakens forventede nettoverdi 48 000

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Talleksempel (forts. ) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0, 6 X 30 000 = 18 000 Tabell 13. 2 Marte Kirkeruds forventede tap Sakens forventede utfall + Forventede sakskostnader = Forventet tap 60 000 18 000 78 000

13. 2. 2 Grunnleggende adferdsmodell (forts. ) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og 78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall 48000 78000 Kr.

13. 2. 3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: • partenes informasjon om regelverk og om faktum – flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) • regler om rettsgebyr • forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene • andre kostnader enn de rene sakskostnader • usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader – beregning av forventede sakskostnader • forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)

Kap 14. l. OVBRUDD • Virkninger av primære rettsregler: lite studert • Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert • Hovedformål med emnet: – Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning • 14. 1 Straffens formål – – – Hevn Soning Uskadeliggjøring (innesperring) Informasjon om samfunnets normer Opplæring og behandling Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende virkning • Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning, …

14. 2. Forbrytelse som rasjonell adferd • Hovedformål med avsnittet – Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd – Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses • 14. 2. 1 Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: – En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) • Spesialtilfeller: – Normfri rasjonell adferd (konstante normer) – Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) • Viktig å skille mellom: – Individuelle normer – Sosiale normer – Rettsnormer

14. 2. 2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet – Individuelle normer uten betydning for adferd – Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl. rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

14. 2. 3 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd • En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) – Lovbrudd avhenger av den enkeltes • valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger • omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner • Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Mulighetsområde for handlinger Behov Omgivelser inkl. rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

14. 2. 4 Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd • Individenes egenskaper – Kognitive begrensninger – Ustabile preferanser – Expressive forbrytelser • Analyseproblemets art – Samfunnet, ikke individet – Hvilken adferdsteori kan forklare observasjoner (bl. a. av straffens eventuelle virkninger)

14. 3 Tilbudsmodeller for kriminalitet • Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet – Forventet gevinst • verdi x sannsynlighet – Forventet straff (eller annen sanksjon) • straffens strenghet x sannsynlighet for straff – Forventede kostnader ved å begå lovbrudd • Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor, …) • Psykiske (dårlig samvittighet? ) – Individuelle normer

14. 3. 1 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet • 14. 3. 2. 1 Forventet verdi av et lovbrudd • • G: gevinst ved lovbruddet (kr. ) T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr. ) P: sannsynligheten for straff V: Forventet verdi av lovbruddet – V = (1 - P)G – PT – Lovbruddet begås hvis V > 0 – Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi – Penger som måleenhet • Pengeekvivalenter • 14. 3. 2. 2 To tolkninger av modellen – ”Bokstavelig” – Grunnlag for empiriske studier – Illustrasjon

15 Miljørett • 15. 1 Norsk forurensningsrett – Rådighetsfordeling – Rådighetsbeskyttelse – Adgang til å omsette ”miljørådigheter” • 15. 2 Problem- og målanalyse • 15. 2. 1 Forurensningsproblemet – Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet • Ekstraheringstjenester • Rekreasjonstjenester • Renovasjonstjenester • 15. 2. 2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9. 1) – Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader – Modell: • • Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) TK og administrasjonskostnader = 0 Gitt renseteknologi

Figur 15. 1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp (for to eller flere parter) Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Rensekostnader Mengde utslipp Marginale kostnader Marginale skadekostnader Marginale rensekostnader t U* U 1 Mengde utslipp

15. 2 Problem- og målanalyse (forts) • 15. 2. 4 Informasjonsbehov – Verdsettelse av skader og ulemper • Materielle skader • Helseskader • Langsiktige miljøskader – Beregning av rensekostnader – Metoder • NKA • Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene –. –.

15. 3 Virkemiddelanalyse • 15. 3. 1 Realisering av ønsket forurensning – Lovgivning • private løsninger • Privatrett • miljøavgifter – Forvaltning • Utslippstillatelser (”cap and trade”) – Domstoler • Tålegrense • Fredning – Sammenligning av virkemidler • Effektivitet (Nytte-kostnadsanalyser) • Fordeling

15. 3 Virkemiddelanalyse (forts. ) • 15. 3. 1 Lovgivning • 15. 3. 2. 1 Private løsninger – Coase-teoremet (figur 9. 2 og 9. 3) • Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) • Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK • 15. 3. 2. 2 Privatrettslig forurensningskontroll – – Plassering av rådighet Beskyttelse av rådighet Tålegrenseansvar Miljøavgifter • Pigou • 15. 3. 3 Forvaltning: Utslippstillatelser • 15. 3. 4 Dømmende virksomhet – Tålegrense (figur 9. 4)

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader K 1 Sh t Kh U* Uh U 1 Figur 15. 2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon Mengde utslipp

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader c d a U* b U 1 Mengde utslipp Figur 15. 3 Partenes fordel av en avtale: skravert område abcd: totale skadekostgnader av utslipp mellom U* og U 1 abd: totale rensekostnader ved å redusere utslipp fra U 1 til U*

Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rensekostnader Mengde utslipp Figur 15. 4 Tålegrense ved optimale utslipp Fete kurver: forurenserens kostnader ved tålegrense med erstatning

15. 3. 5 Sammenligning av virkemidler • 15. 3. 5. 1 Effektivitetsvirkninger • 15. 3. 5. 2 Fordelingsvirkninger – Figur 15. 5 • • RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* SK: Skadekostnader Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader ESB SK SK RK U* U 1 Figur 15. 5 Fordelingsvirkninger forskjellige virkemidler Mengde utslipp