Erfaringer med bygge passivhus Magnus Helland By Bo

Erfaringer med å bygge passivhus Magnus Helland By. Bo AS 24. 03. 2010

Hva er Løvåshagen • Forbilde- og referanseprosjekt for Husbanken og Enova • 28 passivhusleiligheter og 52 lavenergiboliger • Universell utforming, gode utearealer og nyskapende arkitektur • Beregnet energisparing: ca. 550. 000 k. Wh pr. år 2

Bakgrunn • Trodde på sterk økning i energi/strømpriser og at boligkunden ville vektlegge energisparing ved boligkjøp • Skaffe oss produkt- og markedsfortrinn i et forventet fall i boligetterspørselen • Påvirket av Husbanken som stilte i utsikt å gi god finansiering til boligkjøpere (konkurransefortrinn i forventet økt konkurranse)

• By. Bo AS hadde viktig kompetanse – Mye erfaring innen entreprenør- og eiendomsvirksomhet – Prosjektleder med solid erfaring som bl. a. teknisk sjef og adm. dir. i stort boligbyggelag – God håndverkskompetanse gjennom eierskap i større byggmestervirksomhet – God kompetansetilgang gjennom samarbeidsnettverk • Fikk kunnskap om/antok at merkostnadene kunne forsvares med varig energisparing og godt innemiljø

Økonomi og salg • Ca. kr. 100. 000, - pr bolig i merkostnad for passivhusstandard sammenlignet med TEK 97 • Ca 10. 000 k. Wh i årlig energisparing for passivhusleilighet (80 m 2) • Kunder velger ut i fra beliggenhet, pris, ”følelsesmessig tiltrekning” og kvaliteter • Miljøfokus har vokst i perioden vi har solgt. Fortsatt langt igjen og det krever massiv kommunikasjon mot det brede lag av befolkningen • Stort økonomisk potensial ved bedre løsninger og reduserte byggefeil som oppnås ved økt detaljfokus under prosjektering og utførelse 5

Løvåshagen er priset konkurransedyktig i forhold til de kvaliteter og energitiltak som bygges i prosjektet Kilde: http: //www. erstadlekven. no/sitefiles/4057/ELU/Koz. Moz/Prissam menligning/Sammenlignedepriserperjanuar 200 8. pdf 6

Løvåshagen Utfordringer og erfaringer fra utvikling og bygging av passivhus

Krevende for arkitekt å komme frem til godt konsept for bebyggelse og bygningsutforming • Tomteutnyttelse, bygningsstruktur og gode utearealer • Optimal formgivning for energisparing • Konstruksjon med få kuldebroer • Variasjon i leilighetsstørrelser • Nyskapende og appellerende arkitektur 8

Prosjektutvikling, prosjektering og prosjektgranskning • Behov for kunnskap og kultur i prosjekteringsteamet for samordnet fokus på ”suksessfaktorene” for å nå målene (sektorfokusering) • Utbygger/tiltakshaver og prosjekteringsteam avhengig av kompetanse fra spesialrådgiver (SINTEF – Dokka) • Begrenset tilgang på dokumenterte løsninger og detaljer (bl. a. vedr. gode energiløsninger og universell utforming) • Stort behov for detaljavklaringer mellom de prosjekterende og i forhold til utførende – spesielt tømrer og tekniske fag • Stor nytte av gjentatte prosjektgranskninger 9

Organisering og gjennomføring 1. Utbygger/tiltakshaver må ha egen kunnskap og utøve løpende sterk kontroll. 2. Prosjektleder, prosjekteringsleder og byggeleder må være aktive og bruke gode prosedyrer og kontrollrutiner. 3. Nødvendig med gode detalj- og prosedyrebeskrivelser (tekstet på norsk og polsk) 4. Store utfordringer til utførende håndverker knyttet til en rekke krevende detaljer som skal utføres i røffe arbeidsomgivelser (radonsperre, vindtetting og diff. tetting – kirurgiske detaljer for å oppnå gode resultater) 10

Organisering og gjennomføring, forts. 5. Behov for produkter som forenkler utførelsen for å oppnå god tetthet. – – Tetting mot grunn (radonsperre) Tetting rundt vinduer Gjennomføringer i vegg og tak Systemløsninger for tekniske fag som ”spiller på lag” med praktiske, gode bygningsløsninger 6. Behov for økt aktiv ledelse hos entreprenøren (motivasjon, veiledning, kontroll og korrektivgivning) 7. Nødvendig med gode kontrollrutiner hos utførende – Men enda viktigere at de brukes i bygg hvor kompleksiteten øker og følgene av feil blir mer alvorlige 8. Entreprenørenes egenkontroll har begrenset verdi (skrivebordsløsninger uten forankring i virkelighetskontroll) 11

Veien videre - Zero Emission Buildings • Ett av åtte forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) • Nasjonalt forskningssenter som vil plassere Norge i front innen forskning, innovasjon og implementering mht bygninger med svært lavt energibehov og uten netto klimabelastninger.

Hvorfor ZEB? • Bygninger forårsaker i et globalt (og europeisk) perspektiv ca 40 % av alle klimagassutslipp • FNs klimapanel viser til at klimatiltak i byggsektoren er mest lønnsomt (sammenlignet med de viktigste sektorene).

ZEB – et landslag: • Forskning og undervisning – En doktorgradsstilling, 15 doktorgradsavhandlinger, 50 mastergradsoppgaver. • Produsenter av bygningsmaterialer og bygningsprodukter • Entreprenører, rådgivende ingeniører, arkitekter • Bransjeorganisasjoner • Offentlig forvaltning

Partnerne: • • • NTNU SINTEF Energiforskning Skanska Maxit Isola Glava Protan Hydro Aluminium YIT § § § § § Multiconsult Brødrene Dahl Snøhetta By. Bo Forsvarsbygg Statsbygg Husbanken Byggenæringens landsforbund Norsk Teknologi Statens Byggetekniske Etat

Internasjonalt samarbeid: Internasjonale samarbeidspartnere: § § § § VTT (Finland) Chalmers (Sverige) Fraunhofer (Tyskland) TNO (Nederland) LBL (USA) MIT (USA) Tsinghua (Kina) U. Strathclyde (UK) I tillegg deltar vi i en rekke IEA- og EU-prosjekter. Og, mange av våre industripartnere er multinasjonale bedrifter og/eller de har internasjonale partnere.

Fem arbeidspakker: Passivhus Realisering av ZEB i Bergen Zero Emission Buildings

Veien videre – ZEB pilotbygging • Gjennomføre pilotbygging for FME ”Zero Emission Building” ved å suksessivt innføre forskningsentrets løsninger i et samlet ZEB-område • Bli et nasjonalt utstillingsvindu som dokumentasjon og inspirasjon for fremtidens byggemåter – Et norsk Freiburg. • Byggestart 2012 18

En liten smak av Løvåshagen • Filmsnutt 19