Er private organisasjonar viktige i fredsprosessar Elling N

Er private organisasjonar viktige i fredsprosessar? Elling N. Tjønneland og Arne Strand, UD – Februar- 2006

Sterk vekst i bruken av NGOar sidan 1990 • slutten på den kalde krigen gav nytt handlingsrom og nye muligheiter • kva betyr kampen mot terror for private organisasjonar?

Mangslungen rolle – frå forhandlingsbordet til press for positiv fred • • plass ved forhandlingsbordet overvaking og rapportering tilrettelegging og mekling på lokalt nivå mobilisere lokal og nasjonal støtte for fred mobilisering regionalt og internasjonalt press for rettferd og forsvar av menneskerettar tenkesmie for fred

Nye oppgåver • større fokusering på politiske prosessar, forhandlingsløysingar og gjenreising • leverandør av tenestar til forhandlarar, givarland og internasjonale organisasjonar (frå opplæring til nødhjelp)

Korleis styrke relevans og gjennomslag? • Lokal forankring og konfliktsensitivitet • Strategi og arbeidsplanar • Koherens og samordning

Litteraturen seier: • Private organisasjonar er ikkje alltid så effektive, kan også gjere meir skade enn nytte i noen situasjonar • Etterrettelegheit, innsyn, representativitet • Økonomisk avhenge og kommersialisering Alle private organisasjonar har ikkje like gode føresetnader

Type organisasjon og aktivitet • Nødhjelpsorganisasjonar – minimum Do No Harm, mogeleg lokal konfliktreduksjon • Advocacy/spesialiserte organisasjonar – fremheva rettar til sivilsamfunn/ (marginaliserte) grupper, lokalt, nasjonalt og internasjonalt • Reine freds/dialog organisasjonar, kontakt mellom partar, forhandlingar/forsoning (lokalt, nasjonalt og internasjonalt) • Rehabilitering/utviklings organisasjonar, breit engagement, inkl konfliktløysning, lokalt, nasjonalt og internasjonalt – bånd til myndigheiter, lokale organisasjonar og diaspora Viktig faktor: kontakt med og utvikling av lokale kapasitet Viktig spørsmål: kan/bør lokal konflikt løysning hevast opp på det nasjonale plan?

Aceh og forhandlingsrolle • • Den private organisasjonen Centre for Humanitarian Dialogue vart akseptert som ’mellommann’ av både den Indonesiske regjeringa og motstandsrørsla GAM. Begge kunne benekta at dei var i formelle fredssamtalar. HDC vart sett på som ein nøytral part, som ved å trekkja på kontaktar i FN, EU og USA kunne sikra framdrift i prosessane Utgangspunktet var trong for assistanse til internt fordrivne – det opna opp for ein humanitær pause, våpenkvile og dermed formalisert kontakt mellom partane. Innledande steg var akademisk studie om tilhøva i Aceh som danna ein felles forståing av situasjonen – og utgangspunkt for samtalar om humanitære behov og fredsavtale.

Bistand og dialog i konflikt • Kabul 1995, - etnisk delt by – store grupper internt fordrivne etter etniske linjer • UNHABITAT og NGOar forhandla fram tillatelse til utdeling av mat og sheltermateriale i eit nøytralt område – der alle frå eit tidlegare etnisk blanda nabolag vart kalla inn • Utdeling ’forhindra’ i fleire timar – for at tidlegare naboar skulle ha anledning til å møtast utafor kommandantane sin kontroll for å oppretthalda kontakt og motvirka den etniske delingsstrategien • Vidareutvikla med gjenoppbyggings prosjekt i same område

Utviklings orientert • National Solidarity Programme, NGO implementert – samme standard for alle landsbyar i Afghanistan – Trening av lokalsamfunn i konflikthandtering – Involvering av kvinner i utviklings/fredsprosessar • Mine Action for Peace, NGO implementert – Nasjonalt DDR program med mineryddings trening – Felles trening av soldatar frå forskjellige fraksjonar – Naturleg forsoning, dei må ha gjort opp seg imellom for å kunna stola på kvarandre i jobben dei skal gjera

Utfordringar og kritiske spørsmål • Solidaritet eller konflikthandtering? • Samarbeid og dialog med internasjonale organisasjonar • Forholdet mellom private organisasjonar og militære styrkar • Konfliktforståing • Forhold til statar og internasjonale organisasjonar, styrke eller svakheit • One size does not fit all?