Episodiske minner og analoger i arbeid med traumatisk
Episodiske minner og analoger i arbeid med traumatisk stress Professor em. Are Holen MD, Ph. D Dept. Neuroscience, NTNU & Soscon - Institutt for krisehåndtering
Hva er en analog? /1 Begrepet «analog» i RITS-sammenheng tar utgangspunkt i at hjernen er assosiativ � Analog = språklig betyr: liknende, beslektet, tilsvarende, motsvarig, overensstemmende � Betegnelsen «analog» henspiller på en kobling/assosiasjon mellom ulike episodiske minner; mellom stressor og liknende hendelser � Homolog angir i biologien ulik opprinnelse, men lik funksjon, f eks linseøyet og blekksprutøyet �
Hva er en analog? /2 � En analog er et episodisk minne � = et situasjons-minne med ytre og/eller indre likhetstrekk med kobling til stressor � Analoger representerer spontane assosiative koblinger til stressor; de er ikke villet eller besluttet � Analoger (+stressor) inngår i et utvidet nevro -psykologisk nettverk preget av enten felles mening (kognitiv) og/eller høy emosjonell ladning
Hva er en analog? /3 � � � Hjernen er treg; velger minste motstands vei ved plassering av nye inntrykk (= nye episodiske minner) Nye koblinger «koster» mer, krever mer arbeid Hjernen sparer: organiserer inntrykk ut fra et likhetsprinsipp Derfor assosieres nye inntrykk oftest med etablerte inntrykk, følelser og ideer eller fortolkninger – på heldige eller uheldige måter (!) I forkant: ikke lett å se den assosierte likhet: hva som knytter sammen nåtid og fortid; stressor og analoger
Hva er en analog? /4 Analoger må oppsøkes og oppdages, arbeides frem; de er ikke helt entydige � Analoger representerer ett element i større nevro-psykologiske strukturer som danner grunntema, grunnfølelser og RRM’er � Analoger øker vår mulighet til å oppdage en persons grunnleggende psykologiske tema � Øker muligheten til å bearbeide disse større og gjentakende nevro-psykologiske strukturer �
Hjernens minnesystemer � Verbalt abstrakte minne – ord og begreper, nøktern beskrivelse � Emosjonelle minne emosjonsaktiverende beskrivelse, kroppsrelatert � Autobiografiske minne eller episodiske minne; viso-spatiale minne; bildeminne kroppsrelatert; mest helhetlige minner; størst nærhet til øvrige minnesystemer � Prosedurale minne; hvordan ting gjøres sykling, svømming, er kroppsrelatert
Rekontruksjonsfokus - stressor Punktstressor? Narrativ? Ytre Indre
Indre deler � � � � Emosjoner til sterke sanseinntrykk: «Hvordan var det å se…? » ; «Hvordan var det for deg å høre…? » OBS! Emo. er relevante i alle deler av RITS-samtalen Tanker / fantasier: «Hva tenkte du når du så / hørte? » ; «Hva var du redd kunne skje…? » OBS! Oppladning på fantasiplanet? Kropp: «Hva kjente du i kroppen din? » «Hvor kjente du noe i kroppen din? » OBS! Utgangspunkt for bruk av kroppsbroen Selv: «Hvordan var det å være deg akkurat da? » OBS! Utgangspunkt for utvikling av selvene i RRM
Ladede detaljer i stressor /1 Observasjon: Hvilke omtalte ytre momenter, sanseinntrykk, relasjoner og implikasjoner av det inntrufne frembrakte mest affekt i vedk. ? � Disse punkter er gode utgangspunkt for analoge søk senere i RITS-samtalen � Strukturlike bropunkter - om situasjonsaspekter er de mest fremtredende for affekt � Emosjonelle bro-punkter - hvis følelsene er tydeligst �
Ladede detaljer i stressor /2 � Kropp - kan gi bropunkter ved bruk av kroppsbroen � Selv: utgangspunkt for konseptualisering av de ulike selv i RRM’er – hvis selvpsykologiske strukturer viser høy ladning
Opparbeide I-fokus � Rester fra stressor i hverdagen: � Spesifikke › › � Hvilke detaljer fra episoden dukker opp og opp igjen? Tanker/fantasier (angst- eller skyldrelatert) Om dagen – om natten, i drømme? Spesifikke er lettere tilgjengelig for bearbeidelse Uspesifikke › › › Hvordan er nattesøvnen? Hvordan er energinivået/tretthet? Hukommelsen? Konsentrasjonsevnen? Mer besværlige for bearbeidelse Oppladning av fantasiplanet
Oppladning av fantasiplanet Også blant restene fra stressor i hverdagen Viktig å eksplikere disse fantasier om de består utover første dagene; ofte diffuse, implisitte � Eksplikering gir slike fantasier mindre kraft og styrke; tydeliggjør irrasjonaliteten i dem � «Det er noen i mørket» ; «Det venter noen bak lukkede dører» ; «Noen kommer for å hevne seg på meg» � Aggressive projeksjoner rettet mot selvet; aspekt av forfølgelse; noen er etter meg og vil meg ille, angst for å bli rammet � �
Integration: Seleksjon, gjentakelse og traume � � � Rester fra stressor: Deler fra traumatiske minner fra stressor er resultat av seleksjonsmønstre Samme mønstre bestemmer restene i hverdagen og analogene Slike totale mønstret sier noe om hvor sinnet ikke har nok frihet til å bearbeide Skaper gjentakelser: Utilstrekkelig mønstre gir tilbakevendende detaljer fra minner eller drømmer De peker mot helhetlige, underliggende, ubearbeidede minne-strukturer Gjentakelsen er sinnets blinde forsøk på å mestre noe den tidligere ikke mestret
Tydelig plattform i søk etter analoger � Utgangspunktet for analog-søk må være så tydelig som mulig � Tydelig og ladet situasjonsbeskrivelse nødvendig ved bruk av strukturbroen � Klar kontakt, helst preget av emosjonen ved bruk av emosjonsbroen � Jo klarere opplevd kontakt med restene av stressor i kroppen, desto bedre resultat ved bruk av kroppsbroen
Integration PARALLELLE STRESSORER – alltid i nåtid � Samtidige belastninger i vedk. liv: sykdom i familien, økonomiske bekymringer etc. � Tidshorison: 3 -6 mndr. , dødsfall hos nærstående 1 -2 år ANALOGER – oftest i fortid � Leder til episodiske minner, NB! ikke generaliserte minner � Strukturbroen: situasjonslikhet, strukturlikhet � Emosjonsbroen: samme emosjon i andre sammenhenger � Kroppsbroen: assosierte episodiske minner til kroppslige tilstand = analoger
Integrering - Analoger /1 � � � � Likhetsbroen – ut fra struktur- eller situasjonslikhet. «Har du opplevd noe lignende før? » Emosjonsbroen – hvor tidligere kjent samme emosjoner – like sterkt eller svakere. «Hvor tidligere i livet har du kjent samme type følelser? » Kroppsbroen - Hvor kjenner du dette i kroppen? Hold oppmerksomheten på det du kjenner i kroppen og la samtidig tankene vandre – «Hvilken episode fra tidligere i ditt liv dukker opp? » Gjøre i flere omganger: A 1, A 2 & A 3 Monitorer fornemmelsen i kroppen på en skala fra 0 -10: Sterkere? Svakere? Uforandret? Har stedet i kroppen forskjøvet seg?
Integrering - Analoger /2 Analoger inngår i en større nevro-psykologisk minne-struktur eller et psykologisk reaksjonsmønster som danner grunnlaget for et psykologisk tema � Arbeidet med analoger og rester i hverdagen er blant annet å oppdage og lade ut en større minnestruktur som begrenser eller forhindrer bearbeidelse av opplevelsesrester fra en traumatisk hendelse � Slike større minnestrukturer inngår i et psykologisk verdensbilde formet av sentrale, formende relasjoner RRM � De omfatter deler av ens selvfølelse, relasjon til andre/verden og kan begrense eller styrke evnen til å håndtere sterke erfaringer, dvs stressor-eksponering �
Integrering - Analoger /3 Nevro-psykologiske minnestrukturer: kan omtales på ulike vis, blant annet som psykologiske tema eller som RRM’er (RRM = rolle-relasjonsmodeller) � Stressor og dens analoger inngår i samme utvidede minnesystem hvori det også finnes et selvbilde, en forventning til verden (script) og bilde av andre � Noen RRM’er består av urealistiske, destruktive ideer, kjennetegnet ved devaluerte selv og bilder av andre eller et idealisert selv eller en idealisert andre � Innsikt i og refleksjon over implisitte forhold i ens tema eller RRM’er vil svekke uheldige mønstre og bidra til bearbeide; vedk. kommer i videre �
Analoger - Oppsummering RITS-bearbeidelsen omfatter flere typer bearbeidelse � Katartisk bearbeidelse av oppdemmede emosjoner, særlig fra stressorbearbeidelse � Med god bruk av analoger beveger man seg over til temabearbeidelse – hvor man endrer etablerte prosesseringsmønstre, mønstre som er bestemmende for opplevelse og handling �
- Slides: 19