Eksamen Tid og sted 20 november kl 09
Eksamen • Tid og sted: – 20. november kl. 09: 00 (3 timer) – Gymsal 4, Idrettsbygningen • Hele boka er pensum – Taylor, S. E. Health Psychology. London: Mc. Graw Hill. 6. utgave. • Eksamenstips nr 1: legg vekt på temaer det foreleses om! Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Eksamen • Spørsmål blir gitt på norsk (bokmål) – spesielle begreper som ikke kan oversettes direkte til norsk vil stå på engelsk i parentes (f. eks. self-efficacy) – men, ikke f. eks. ”den transteoretiske modellen” da dette er en direkte oversettelse • Det vil alltid være fire svaralternativer • Du skal krysse av for ett og bare ett av de fire alternativene – to kryss blir regnet som feil – riktig svar gir ett plusspoeng – det blir ikke gitt minuspoeng • derfor lønner det seg å gjette selv om du er usikker Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Eksamen • Velg det du synes er ”mest rett” eller ”minst feil” – – det er alltid ett riktig svar flere svar kan være nesten riktig ja, ofte er alternativene lagt for å prøve å ”lure” deg les derfor alle alternativene nøye før du velger • Bruk blyant eller penn med mørk farge, og kryss TYDELIG av INNE i avkrysningsboksen – blir rettet med sjablong – viskelær og eventult blanco anbefales medbrakt Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
sett et tydelig kryss inne i en av rutene Eksempelspørsmål OBS! rettes med sjablong Anonyme alkoholikere hevder at alkoholisme er en □ A) sykdom som kan kureres □ B) sykdom som ikke kan kureres men håndteres □ C) et sosialt problem, og samfunnet må akseptere det som en sykdom □ D) sykdom som kun gjelder “stordrikkerne”, og ikke vanlige mennesker som jobber på dagtid og liker å ta seg en fest så ofte de kan ikke skriv noe i nærheten av boksene! (hvis du må kommentere gjør det til høyre) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
www. mhhe. com/taylor 6 • velg ”Student edition”; så velger du kapittel; så velger du ”Multiple Choice Quiz” • her ligger masse oppgaver som ligner på dem dere vil få – (men på engelsk, og noen har flere enn fire alternativer) – her får du også fasit Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
2 minutter per oppgave • dere vil få ca 80 -90 oppgaver • dere har totalt tre timer = 180 minutter • det tilsvarer i overkant av to minutter per oppgave Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Oppsummeringsforelesning Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Generelt • Jeg kan ikke gå gjennom alt dere får på eksamen. – Dere vil helt sikkert få spørsmål om temaer som ikke gjennomgåes i dag. – Men det er stor sannsynlighet for at dere får noe eller en del om det jeg gjennomgår her. • Dette blir en oppsummering av mine forelesninger – dere vil likevel få spørsmål fra Wenches forelesninger • Del to av boka er særlig relevant (kap 3 -5) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Økningen i forventet levealder • Reduksjonen i infeksjonssykdommer – lungebetennelse, influensa, tuberkulose, difteri, skarlagensfeber, meslinger, tyfoidfeber, kikhoste og polio – 40% i 1900 → 6% i 1973 – forbedrede levekår: hygiene, ernæring, vannforsyning, kloakk etc. – I dag er hjerte-kar og kreft de viktigste dødsårsakene, i diagnose – og røyking er atferden med høyest dødelighet • Økning i livstilsrelaterte og kronisk sykdom – en av årsakene til fremveksten av helsepsykologi Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Hva er helsepsykologi • Helsepsykologi søker å forstå psykologiske faktorer for . . . – hvordan vi holder oss friske – hvorfor vi blir syke – hvordan vi reagerer på å bli syk • En helsepsykolog driver med: – Helsefremming – Forhindre og behandle sykdom – Korrelater til helse, sykdom og dysfunksjon (etiologi = årsakene til sykdom) – Søker å forbedre helsesystemet eller helsepolitikken. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Hva er helse? • Helse som fravær av sykdom, skavanker og skrøpelighet. • Helse som fullstendig fysisk psykisk og sosialt velvære. (WHO 1948) • Kontroll av sykdom vs. helsefremming • Biomedisinsk- vs. bio-psyko-sosialt- perspektiv Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Bio-psyko-sosial modell • Implikasjoner – diagnostisering – behandling • Gjør pasient-behandler forholdet viktig og eksplesitt • Systemteori – sykdom er situert i et system – mikronivå (eks. celler) – makronivå (eks. samfunnets verdier) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Helseatferd • Individuell atferd for å bedre eller opprettholde egen helse. (Kasl & Cobb, 1970) – Helsefremmende/helsebeskyttende – Helseskadende • Intendert(? ) – Objektiv – man kan f. eks. trene for å se pen ut - ikke for å få bedre helse – objektive konsekvenser framfor intenderte konsekvenser? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Epidemiologi • Epidemiologi er studiet av frekvens, distribusjon og årsakene til sykdommer i en populasjon, og baseres på undersøkelser av det fysiske og sosiale miljøet. • Viktige begreper: – – mortalitet (dødelighet / antall dødsfall pga gitt årsak) morbiditet (sykelighet) insidens (hvor mange får sykdommen per tidsenhet) prevalens (hvor mange har sykdommen på gitt tidspunkt) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Intervensjoner • helsepsykologen bidrar ofte til å lage eller evaluere intervensjoner • å intervenere / ”å gripe inn” • definisjon: en prosedyre eller teknikk lagd for å avbryte, initiere eller modifisere helseatferd – – – endring av fysisk miljø læring eller terapi endring av samfunnet (lov og regulering eller verdier) individrettet eller samfunnsrettet; enkel eller kompleks mediakampanjer, helsevesenet, digitale m. m. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Helsepsykologi ALLMENN HELSEFREMMING • overtalelse (+økonomiske incentiver, lover) • massemedia – stor kontaktflate • lav individuell effekt og kostnad TERAPI / RÅDGIVNING • individ/små grupper – liten kontaktflate • høy individuell effekt og kostnad Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Helsevaner • sosialisering – stabilisering av mange vaner i tenårene • ”teachable moment” / ”læringsvillige øyeblikk” – identifisere disse • lege/tannlegebesøk, sykdom, graviditet, andre dramatiske endringer • sårbarhetsvindu – ofte i tenårene og tidlig 20 årene Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Atferdsmodeller der må kunne Helseoppfatningsmodellen The health belief model Teorien om planlagt atferd Theory of planned behaviour (TPB) Den transteoretiske modellen Transtheoretical Model; TTM Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Helseoppfatningsmodellen UTSATTHET Ubeskyttet sex kan bli smittet m/HIV TRUSSEL OPPFATNING ALVORLIGHETSGRAD Død etter en tid FORDELER Ingen smittefare BARRIERER: Flaut? Reduserer nytelse? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt EFFEKTIVITETS OPPFATNING
Helseoppfatningsmodellen • Kan informere intervensjonsdesign, men mangler mange viktige variabler – eks: mestringstro (self-efficacy) • Beskriver ikke beslutningstagning (intensjon) • Beskjeden forklaringsverdi Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Teorien om planlagt atferd – TPA • Atferd ”forårsakes av” Intensjon som igjen består av tre komponenter: • Holdning – hvis jeg bruker bilbelte er jeg sikrere, og har større sjanse for å overleve en bilulykke – å være trygg og overleve lengst mulig synes jeg noe jeg gjerne vil • Subjektiv norm (SN) – familien og gode venner vil at jeg skal bruke bilbelte – jeg ønsker å oppfylle deres ønsker • Persipert atferdskontroll (PAK) – jeg kan gjennomføre konsekvent bilbeltebruk Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
http: //people. umass. edu/aizen/tpb. html Teorien om planlagt atferd – TPA Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Teorien om Planlagt Atferd – TPA • Persipert Atferds. Kontroll – PAK (perceived behaviour control - PBC) tilnærmet lik mestringstro (selfefficacy) – forskjellen er at opplevd atferdskontroll har mer fokus på eksterne forhold, mens mestringstro er noe rent indre • Dokumentert prediktiv verdi for et utall helseatferder • Hvor mye varians kan TPA forklare i. . . – – Holdn. +SN+PAK: 40% av var. i Intensjon (R =. 63) Int+PAK: 29% av var. i Atferd (R =. 54) Armitage & Conner (1998), metastudie, N = 142 noe dårligere for helseatferd (spes. avhengighetsatferder) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Den transteoretiske modellen Prochaska et. al. , 1983 & 1992 - beskriver fem trinn i endringsprosessen OPPRETTHOLDELSE - pilene og trappetrinnsformen antyder kronologi HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Den transteoretiske modellen Vurderer å endre om atferd. Ingen intensjon å endre Aktivt Avgjørelsen Konsoliderer innsats om for endringen. endring å endre er tatt, Ingen avgjørelser eller atferd forbereder Jobber (ogfremdeles miljø)! seg: når, for hvor å unngå og planlegging. Atferden oppfattes ikkefasen Oftest hvordan. . . tilbakefall. den mest kritiske Forutsetter at atferden sees som et nødvendigvis som et Ca (implementeringsintensjoner) Mindre 6 mndintenst v/avhengighet enn forrige stadie. problem. Typisk Kan”vurderer vare varighet livet du ut i noen (avhengighet). uker. Item: å slutte innen neste halve året? ” OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Kvalitativt forskjellige trinn • Hvert trinn i modellen representerer en kvalitativt forskjellig fase fra de andre • Dvs at til hver fase hører et sett med spesifikke. . . – kognisjoner – dvs måter å forholde seg til ”problematferden” på – utfordringer – egnede løsningsstrategier • Disse settene kan være delvis overlappende men hvis de er totalt overlappende kan det ikke lenger være snakk om en stadieteori • Det er altså ikke nødvendigvis det samme som leder folk fra prekont. til kont. som fra forberedelse til handling Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Viktigste implikasjon: Tiltakene/intervensjonen må tilpasses stadiet som målgruppen/individet er på OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
info om helsegevinst styrke mestringstro øke handlingsplanlegging og mestringsplanlegging hvordan, overordnet OPPRETTHOLDELSE info om helseskader HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Terapi Helsefremming massemedia OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Cognitive-behavioral approaches Kognitiv A atferds-BOK M EN terapi U NS SAM E P EK & Læringsteorier Selvregulerings teorier Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Hovedfokus i kognitiv atferdsterapi – Kognitiv terapi • Fokus på målatferden – hva utløser og opprettholder atferden? • Fokus på kognisjon (beliefs) – hva tenker klienten om sin helseatferd? – eller hva slags forestillinger han/hun av den? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Fokus på kognisjon – bla. a. • Indre monologer (internal monologues) • ”den indre samtalen” • kontraproduktive eller maladaptive tanker – ”har prøvd å slutte før, men jeg er rett og slett av den avhengige typen” • slike tanker kan opptre i forbindelse med en viss helseatferd • slike tanker må endres for å oppnå endring i atferd Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Selv-monitorering/observasjon/innsikt • Gjenkjenne målatferden – enkelt for røyking; røykesug og utløsere litt verre; – mer komplekst for kosthold og mosjon • Registrere og kartlegge atferden – når, hvorfor, med hvem, hvordan opplevde jeg det? – inkludert: utløsere og konsekvenser • Ulik grad av formalisering og omfang – Skriftlig dagbok i starten som brukes gjennom terapiløpet • Økt monitorering kan gi en (kortvarig) effekt i seg selv – men kombineres i praksis med andre teknikker – bredspektret kognitiv atferdsterapi Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Terapeutisk verktøykasse • Alle brukes til en viss grad innen kognitiv atferdsterapi. • Dere vil se at noen av dem har en tydelig opprinnelse i ulike læringsteorier, noen kan sees på som en viderutvikling, mens andre igjen har ingenting med læringsteori å gjøre. • Jeg har ikke tid til å gå gjennom dem, vare vise dem Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Terapeutisk verktøykasse To enkle som ikke er så utbredt i ren form i helsepsy. : – men kan sies å ligge under flere av de resterende • Klassisk betinging – antabus, aversive røyking, el-sjokk, forestille seg ubehag • Operant betinging – f. eks. terapeuten belønner alle handlinger som fører klienten nærmere ønsket atferd – Mekanismen er også relevant for å forstå f. eks. avhengighet, da noen vil hevde at den ligger til grunn for utviklingen av avhengighet • eks. oftest så gir alkohol – i hvert fall i starten og på kort sikt – positiv belønning Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Terapeutisk verktøykasse • Eventualitetsavtale (contingency contracting) – kontrakt med annen person – straffe/belønne seg selv for uønsket/ønsket atferd • Selvbelønning (self-reinforcement) – å systematisk belønne seg selv for ønsket atferd – mer aktivt enn operant betinging og eventualitetsavtale Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Terapeutisk verktøykasse • Stimulus kontroll – det utvikles assosiasjoner mellom en konkret helseatferd og stimuli i miljøet – diskriminativt stimuli – disse kan utløse uønsket helseatferd • sigarettpakke, lukten av kaffe, askebeger etc. – stimulus kontroll er å fjerne eller unngå slike stimuli • Modellering / observasjonslæring – modellens likhet øker læring – viktig prinsipp i mange selvhjelpsgrupper (som AA), man møter andre med samme problem som har vært gjennom samme problemer og forløp som en selv Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Terapeutisk verktøykasse • Skjult selv-kontroll (covert selv-kontroll) • Kognitiv restrukturering – de to over går grunnleggende ut på det samme: – personen trenes til å gjenkjenne og modifisere sine egne kontraproduktive monologer – utviklet i forskjellige sammenhenger • Adaptiv selv-prat (self-talk) – – – snakke høyt under innlæring hviske kun tenke ”slapp av det går fint!” ”husk at du kan mye mer om helsepsykologi enn studentene i salen, Håvar!” Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Terapeutisk verktøykasse • ”Hjemmelekser” (behavioral assignments) – – følge opp ett av terapipunktene på egenhånd hjemme ”loggfør atferden som skal endres!” ”hva smaker og lukter bedre nå du har sluttet å røyke? ” øker klientens involvering i prosessen • Ferdighetstrening – ofte utvikles/utløses den uønskede helseatferden av forhold som sosial angst, stress eller andre negative emosjoner • eks. man drikker / røyker for å mestre disse følelsene – da kan det være fruktbart å lære klienten alternative, og sunnere, mestringsstrategier • eks. lære sosiale ferdigheter, eller avlapningsøvelser Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Tilbakefall • Subjektiv tolkning av en feilhandling påvirker i høyeste grad det videre handlingsforløpet – jf indre monolog og kontraproduktive tanker – hvis personen som nettopp har tatt den første sigaretten tolker den som et fullt tilbakefall, vil det bli nettopp det! • sprekk (relapse) vs glipp (lapse) • nulltoleranseantagelser – utbredt oppfatning ifht. avhengighetsatferder – et tveegget sverd Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Mestringsrespons Redusert sannsynlighet for tilbakefall Økt mestringstro HØYRISIKOSITUASJON Ingen mestringsrespons Redusert mestringstro & Positiv forventning Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt ”Glipp” Abstinence violation effekct: Dissonans/ konflikt/ selvattribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall
Mestringstro (self-efficacy) • Def. : subjektiv antagelse om egen evne til å oppnå eller gjennomføre noe • self-esteem vs self-efficacy – oppfatning av egen verdi – oppfatning av egen evne • Mestringstro er et nøkkelbegrep i sosial-kognitiv teori • Albert Bandura • Omtrent det samme som persipert atferdskontroll Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Kilder til mestringstro 1: MESTRINGSOPPLEVELSER – suksess bygger opp, fiasko river ned – moderat motgang 2: MODELLERING – dvs. andres mestring – må oppfatte likhet med modell 3: OVERTALELSE – dvs andre forteller deg at du kan klare det – fasilitere situasjoner med optimalt utfordringsnivå (lærer/oppdrager) 4: FYSIOLOGISK OG AFFEKTIV TILSTAND – stress og negativ affekt kan lede til redusert mestringstro – hvordan fysiologiske og affektive signaler TOLKES er det viktige! Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Kapittel 4: oppsummering • Viktige helsefremmende atferder – – – vektkontroll mosjon/trening sunt kosthold ulykkesforebygging kreftforebygging (selv-undersøkelse mm. ) • viktig fordi hver av de er assosiert med en eller flere av de store sykdomskategoriene eller årsakene til ”for tidlig” død • Du bør vite litt om disse atferdene Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Kapittel 4: oppsummering • • • Overvekt – årsaker og konsekvenser Kroppsmasseindeks (KMI) (body mass index – BMI) ”Termostatantagelsen” for vekt (set point theory of weight) Trening og vekt Vektreduksjon og kognitiv atferdsterapi – Det største problemet er ikke å gå ned i vekt, men å opprettholde den lavere vekten • Livsstilsendring og langsiktig perspektiv framfor intensiv kur • Trening og psykisk helse Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Helsereduserende atferder • • • Ofte vanemessige Ofte avhengighetsskapende Derfor kan de være svært vanskelig å endre Sårbarhetsvindu: ca 14 -25 år Knyttet til ungdomskultur – betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør – kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt • Helseskadelig men gir nytelse/kick Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Helsereduserende atferder • Predikeres av bla. a. : – – f. eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi. brukes som mestringsstrategier mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom” • Utvikles gradvis Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Hva er stoff-avhengighet? • Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. • Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt • Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sug etter” (=craving) • Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: – abstinens (symptomer) = withdrawal (symptoms) – dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Tobakk og alkohol Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Definisjon av stress • Stress er en emosjonell tilstand som oppleves som negativ og den ledsages av. . . – – biokjemiske endringer fysiologiske endringer kognitive endringer og endringer i atferd • . . . som enten er rettet mot å endre stressutløseren eller mot å tilpasse seg dens effekter. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Stress is a negative emotional experience accompanied by predictable biochemical changes, physiological changes, cognitive changes, and behavioral changes that are directed either toward altering the stressful event or accommodating to its effects. (Baum, 1990)
Stress • • • akutt vs kronisk stressor (det utløsende stimuli) effekter av langtidsstress Individuelle forskjeller i stress-reaktivitet posttraumatisk stresslidelse Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Kjemp eller flykt responsen Fight-or-flight response • Walter Cannon, 1932 • Persipert trussel – aktivering av det sympatiske nervesystem og det endokrine system – man opplever opphisselse (arousal) • To mulige reaksjoner: – aggressive responser – tilbaketrekning • sosialt eller ”kjemisk” • Er adaptivt, men kan også være skadelig fordi den forstyrrer emosjonelle og fysiologiske prosesser Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Selyes generelle tilpasningssyndrom • Hans Selye, 1956, 1976 • Generell teori om stress: alle stressfaktorer, uansett type, produserer samme fysiologisk respons – et forløp • Forholdet mellom stress og sykdom: gjentatt/forlenget tilstand av utmattelse kan føre til sykdom Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
De tre fasene i Selyes (1974) generelle tilpasningssyndrom Normalt motstandsnivå alarm motstand Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt utmattelse
Tend-and-befriend • ”Pleie og bli-venn-med” – I tillegg til flukt, kamp og motstand kan vi også reagere på stress med sosial atferd og omsorgsatferd – Taylor et al, 2000 • Stresshormonet oxytocin – ser ut til å spille en rolle – kjønnsforskjell: effekten modereres av østrogen Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Subjektiv opplevelse av stress • Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen 1. Primærvurdering – manifest skade (allerede skjedd) – potensiell trussel (kan skje videre) – utfordring (snu til egen fordel? ) 2. Sekundærvurdering Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Subjektiv opplevelse av stress • Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen 1. Primærvurdering 2. Sekundærvurdering – Vurderer mestringsevnen/ressursene og om de er tilstrekkelig til å håndtere situasjonen Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Lazarus sitt hovedpoeng • Stressnivå gis av forholdet mellom primær- og sekundærvurdering – Når det er stor skade/trussel og mestringsevnen lav, så vil opplevd stress være høy – Når skade/trussel er lav og evnen høy, resulterer dette i lavt stress primærvurdering potensiell stressor stress reaksjon sekundærvurdering Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Fysiologien bak stressreaksjoner • Sympatiske nervesystem (sympatheticadrenomedullary system – SAM) – Cannon: fight-or-flight – hjerterate, blodtrykk, svetting etc. • Hypotalamus-hypofyse-adrenokortikal akse (hypothalamic-pituitary-adrenocortical axis – HPA) – Selye: alarm-motstand-utmattelse – Overaktivering av dette systemet over tid kan ødelegge det • evnen til å komme seg igjen ødelegges – Dette syst. er antagelig viktigst i å forklare de negative helseeffektene av kronisk stress (jf. trening) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Stressmestring • unngåelse vs. konfrontasjon • problemfokusert vs emosjonsfokusert mestring • pessimistisk forklaringsstil – Negative livshendelser forklares som interne, stabile, globale kvaliteter Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Stressmestring - ressurser • Selvutlevering • Sosial støtte • Høy tro på seg selv – selv-aktelse (Self Esteem) – Studenter ble mindre stressete i eksamenssituasjon – Mer robuste funn ved lavt stressnivå • Samvittighetsfull (Conscientiousness) • Egostyrke • Helsefremmende (health-prone) personlighet – Følelse av kotroll, tro på seg selv, optimisme • Religion – Trossystem, finne mening, sosial støtte Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Noen teknikker progressiv muskelavslapning Målet er å redusere aktivering (arousal) – Dette vil påvirke den fysiologiske opplevelsen av stress pusteøvelser guided imagery meditasjon yoga hypnose Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Behandler-pasient kommunikasjon • Behandlerens bidrag til dårlig kommunikasjon/relasjon • Pasientens bidrag til dårlig kommunikasjon/relasjon • Interaktive aspekter av et kommunikasjonsproblem • Hva er konsekvensene av dårlig kommunikasjon? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Behandlingstroskap (Adherence) • Def. : I hvor stor grad den anbefalte behandlingen gjennomføres – Adherence: ”å holde fast ved” / ”troskap til” / ”tilslutning” • pasientperspektiv – Compliance: hvor føyelig pasienten er • behandlerperspektiv • betyr egentlig underkastelse • brukes ofte synonymt med adherence – gått av moten i psy • pasienters behandlingsgjennomføring ligger i snitt på ca. 2/3 – dvs 1/3 gjør ikke ”som de bør” • ofte så lav at full effekt av behandling uteblir Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Kreativ ikke-troskap • å endre eller supplere behandling ut i fra egen vurdering – mindre medisin for å spare penger, eller gi til andre i familien – frykt for overmedisinering / undermedisinering – slutter pga bivirkninger • en studie av eldre viste at ikke-troskap i 73% av tilfellene var bevisste intensjonelle valg • supplerende selvmedisinering – føler at behandler har oversett symptomer – reseptfrie medisiner kan ha uforutsette og skadelige effekter sammen med den reseptbelagte medisinen Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Placebo • Placebo er behandling uten virksomme elementer – f. eks. en sukkerpille (pasienten vet ikke at det er en sukkerpille) – lat. ”jeg vil behage” • Placebo kan likevel gi positive helseeffekter – – forventningseffekt det er dette som kalles placeboeffekten vi vet at men ikke nøyaktig hvorfor den oppstår effekten varierer: først og fremst symptomreduksjon og/eller noe raskere heling – særlig stor effekt i smertelindring – opioidproduksjonen stimuleres – stressreduksjonshypotesen Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Gullstandard i medisinsk forskning: • Dobbelt-blindt randomisert-kontrollert eksperiment – – – double blind randomized controlled trial (RCT) deltagere deles i to grupper etter loddtrekning halvparten får antatt effektiv behandling – pille med aktivt stoff andre halvparten får behandling som ligner – pille uten aktivt stoff pasienten vet ikke hvilken gruppe han er i • blindt – behandleren som gir pillen vet heller ikke hvilken gruppe pasienten er i – det vet kun forskeren • dobbelt-blindt Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Helse og smerte • Smerte er en psykisk opplevelse – fysiologisk grunnlag • Tolkningen av smerte påvirker – i hvor stor grad den føles/oppleves (dvs. styrken) – hvor hemmende/invalidiserende den er • Angst, depresjon og smerte • smerte er ofte et symptom på sykdom – men lav korrelasjon mellom intensitet og alvorlighetsgrad – eks: kreft i tidlig stadium • smerte er den vanligste grunnen til at personer søker hjelp hos helsevesenet • men kan være kilde til misforståelse – pasient: smerte = hovedproblem – behandler: smerte = symptom – kreativ ikke-troskap (kap. 9) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Nocisepsjon: persepsjon av smerte 3 typer: • Mekanisk – trykk, vridning, dragning etc. • Termisk – kaldt el varmt • Polymodal – generell kategori – smerte utløser kjemeiske reaksjoner fra vevsskade Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Analgese • Reynolds (1969) • Stimuleringsprodusert analgese • Elektrisk stimulering av spesifikt område i rotters hjerne førte til høy analgese – rottene følte ikke smerte under operasjon • Hva var den underliggende mekanismen? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
To typer smerte i diagnostisk sammenheng I klinisk diagnostisk sammenheng skiller man vanligvis mellom to typer av smertetilstand: 1: Akutt – varer mindre enn 6 måneder 2: Kronisk – varer mer enn 6 måneder – tre undertyper • Kronisk mild smerte (chronic benign pain) • Tilbakevendende akutt smerte (recurrent acute pain) • Kronisk progressiv smerte Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Smertekontroll kan bety at en person: • ikke lenger føler noe i et område som før gjorde vondt • føler noe, men ikke smerte • fremdeles føler smerte, men ikke er så opptatt av den eller bekymret for den lenger • fremdeles har smerte men klarer å utholde den bedre Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
Smertekontroll - teknikker • Dere bør kjenne til teknikkene som brukes for smertekontroll – spesielt de kognitive teknikkene Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
For å spå om fremtidens helsepsykologi bør en kjenne trendene innen det som dagens fag reflekterer: • sykdomsmønsteret i befolkningen – husk fra 1. time hvordan utviklingen i sykdomsmønster var med å ”berede grunnen” for helsepsykologi (fra akutte lidelser til livsstilsrelaterte kroniske tilstander) – inkl demografiske endringer • kunnskapsstatus i generell psykologi – framskritt innen andre felt i psykologien kan være anvendbart også innen helsepsykologi • kunnskapsstatus i faget medisin (og andre tilgrensende fag) – etiologi (hvilke atferdskomponenter ligger til grunn) – behandling (både fravær og tilstedeværelse) • metodologisk kunnskapsstatus – analysemetoder etc. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt
- Slides: 74