East is East and West is West and

”East is East and West is West – and Never Shall the Twain Meet” "The Ballad of East and West”, Rudyard Kipling Johan Barstad Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling Regional samling, Nærmiljø og folkehelse 4. oktober 2017, Haugesund

”Implementering og videre drift av prosjektet” • Midtvegs i prosjektperioden • Tid for å tenke framover • Kva bør ein gjere for både å nå dei (kortsiktige) måla og få internalisere arbeidsmetodar som i større grad inkluderer medverknad

Til å forstå (undre seg over) nokre av planleggingsfaget sine utfordringar: • Heraklit: Panta Rei (Alt flyt) • Ein kan ikkje to gonger gå ned i den same elva • Framhevar den evige endringa • Hermann Hesse: Glasperlespelet • Anti-elitistisk • Kaos-tilsluttande (omsluttande) • Isaac Asimov: Foundation-serien • ’Dei store tals lov’ • Enkeltindivid/-hendingar som ikkje passar inn

Har ulike nivå same mål? • Dess lågare i pyramiden (dess nærare tenestetranslasjonen/ velferdsvurderings-skapinga) dess meir må aktiviteten individuelt tilpassast • ”Vi e’ allj individa” – Odin Jensenius, NRK • Dess høgare oppe dess større vert behovet for generalisering

”Rasjonalet” bak kommunal økonomistyring (før 1990) • Behovet for data til Nasjonaløkonomisk forsking/rapportering • Ikkje for å kunne styre/drifte den enkelte kommune optimalt • (heldigvis kjem dette sterkare og sterkare inn frå 90 -talet og frametter)

Klassisk leiing

Fragmentarisk røyndom

Så går ein seg skårfaste då …. Må reddast ut – for så å sendast til slakting. .

Implementering = gjennomføring • Planlegging har endring som mål • Å (opp)nå noko betre enn det som gjeld i dag • Men, det er resultata som tel: • The Proof is in the Pudding • Innan norsk planleggingspraksis har ein (diverre) hatt ein tendens til å snakke om det å nå måla – men avgrensa seg til berre å evaluere tiltaka • (output vs outcome)

(Amdam og Amdam)

Kvifor fokus på implementering? • Klassisk modell: god planlegging skal sikre rett gjennomføring • Automatikk • Planlegging – vedtak – gjennomføring • Rasjonalitet • Gj = f(Pl) gitt V • Ekspertdominert (elitistisk) • Indikatorregulert • Vanskeleg å observere sjølve måla, men diverse resultat/artifakt representerer måla og grad av måloppfylling

Makt som implementator • Makt har (til no seinast? ) vore viktigaste krafta bak implementering • Demokrati, representasjon, medverknad, inkludering… alle ord som har vakse seg sterke på relativt kort tid – og kanskje særleg i enkelte (geografiske) deler av verda. • Ser vi på gjennomføringsaspektet i dei fleste land, er dette framleis sterkt dominert av maktbasert tenking

Men er enkel gjennomføring einaste målet? • Kva med verdiane av det å delta, bidra, bli tatt på alvor, bli hørt? • Kva med den kunnskap om uønskte konsekvensar, mulegheiter til forbetring, alternative handlingsvalg etc som ikkje slepp til Økonomen i meg seier: • Målet er (alltid) å optimere ressursbruken • Om ein let makt vere ’The decisive factor’ kan det enkelt visast at ein i beste fall handlar suboptimalt, mest truleg kontraproduktivt • Anten ein er i det private eller offentlege

(Meir)verdien av medverknad? • Betre løysingar? • Gitt mulegheit (evne) til å gjere rasjonelle val – i komplekse situasjonar vil vanlegvis fleire og/eller situasjonstilpassa utforming gje betre sjans til å treffe ’nær blinken’ • Virkeligheita er kompleks – difor må gjerne løysingsforslag vere tilpassa dette. Og så også val-/avgjerdsprosessen • Om eg gjettar på vekta på ein gris og du gjettar på det same, vil vi venteleg begge bomme grovt. Men om vi spør 3 -400 personar, vil truleg snittet nærme seg fasit • Halde fingeren på rattet gjev kjensla av å bety noko? • ”Korleis har du det” – ikkje nødvendigvis basert på realiteten

Why Consultations? The public participation in water management and local spatial planning in two Polish cases Despite many novelties in participation: participatory budgeting, citizens jury, deliberatice poll etc. the engagement of different stakeholders’ groups in the decision making processes concerning detailed planning issues is usually based on the organization of open discussion meetings. The study looks at the social consultations regarding acceptance of local spatial management plans and consultations concerning the preparation of water management plans in Poznań. To sum up, in both cases an attempt to raise participation to a higher level of the participation ladder would be risky and easily lead to a failure. Strengthening participation seems possible but requires a gradual learning by both the administration and the public. Piotr Matczak et al 2017

Implementering – heng på aktørane • Anten i det representative systemet eller i andre settingar • Også gjennomføringa krev vanlegvis at fleire aktørar må involverast • Der er meir enn ein måte å sabotere eit gyldig vedtak…. . • Beste måten å forhindre dette er (den dag i dag) å sikre at flest muleg i størst muleg grad faktisk meiner at dette er rett å gjennomføre • Ønskjer folk flest å medverke? ?

Implementering – så mange ting som skjer og sååå lite tid • Ikkje berre aktørar men også aktivitetar som slåst om merksemd • Naudsynt å prioritere – sjølv om der er vedtak • Jf. Randi sine påminningar om å ’kjenne plassen i plansystemet og bruke dette til å vinne fram • Ulike aktørar kan ha komplementære strategiar/forslag/tiltak • Krev god kunnskap om både nosituasjon, ”alternative framtider”, ulike aktørar og deira verdisett

Implementering – nytt eller brukt? • Generelt råd å bygge vidare på eksisterande mulegheiter heller enn å etablere nye • Raskare • Lært av fortidas feil • Allereie forankra • Om ikkje særlege behov tilseier ”nytt andlet” • Dårleg rykte • Unngå utilsikta samanblanding • Kapasitetsutfordringar • Formalia Døme: Bømlo og slik dei gjer bruk av eksisterande grendautval

Implementeringsforsking • The Policy Studies Journal, Vol. 33, No. 4, 2005 • Facts and Myths about Research on Public Policy Implementation: Out-of-Fashion, Allegedly Dead, But Still Very Much Alive and Relevant Harald Sætren, professor, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UIB • Vi gjorde diverse literatursøk for eit år sidan og fann at ein etterlyste implementeringsforsking om public policy activities • Mange treff frå Australia, Europa og USA. • Emne vi primært søkte på var ”Water. Management”

Det Kvalitative og det Kvantitative • I praksis opptrer dette gjerne i tre former: • Kvantitative (registerdata, dei fleste surveys m. v) • Kvantifiserte kvalitative (oppteljingar og numerisk betinga kategorisering) • Kvalitative (narrative, NVIVO) • Tips: les den nye utgåva av metodeboka til Aksel Tjora ”Det eine kan vere like godt som det andre” Kjem an på kvaliteten og kva ein legg i det Farleg først når ein behandlar det eine som det andre

”Fiske med not” Ukritisk hente inn store datamengder (uansett form) utan klar plan for korleis desse skal brukast • Medisinsk forsking: avslag på søknad (gjerne både frå eigen institusjon og REK) om ein ikkje er ’dataspartanar’ og kan klart grunngje kvifor nett desse dataene er naudsynte • Sett dårleg på det å leite etter nåla i høystakken – særleg om ein ikkje eingong veit om der er ei nål…

Kvalitative data – ukritisk bruk er påtrengande • Det vere seg overfor respondent, brukar, medarbeidar eller kva: • Respekter deira integritet • Ikkje krev meir tidsbruk enn som må til (for utfordringa) • Ikkje spør ufunderte/lite eigna spørsmål • Husk at de har med menneske å gjere • Siste er lett å gløyme i medverknadsprosessar, særleg om ein får god respons

Medverknad – ein lineær prosess?

Metoden – eller settingen – eller ? ? Kommunane er oppmoda om å prøve ut metodar og rapportere på desse Men: • Veit vi alltid/ofte/i det heile om det er metodevalget (verktyet) som er avgjerande? • Kunne det like gjerne vere situasjonen, eldsjela, at veret generelt var flott til å ha ei synfaring etc? • Å avgjere metodar si eignaheit krev eit heilt anna testarsenal og heilt anna rigiditet i gjennomføringa enn som her kan påreknast Døme: Grøn omsorg, utprøving av kva dyr som var best eigna til terapibruk

Prosess heller enn resultat? • Om det er uråd å avgjere om det er metoden eller konteksten eller noko anna • Kva vert då viktig å ta med til å lære av? • Korleis har vi jobba? • Med å bygge samarbeid • Med å utforme problemstillingar (spørsmål) • Med involvering • Med forankring • Med gjennomføring • etc

Wicked Problems (samfunnsflokar) • At SF er ei dårleg nemning • Ein floke let seg løyse om du finn”tråden” (jf mitt eige arbeid som ’rigger’) • WP er ofte karakteriserte at dei ikkje har raud tråd eller systematisk oppdukkande løysing • Meir at det å løyse problemet vert ei samanstilling av ulike, sprikande og ikkje-samanhengande forsøk

Representativitet • Kvantitativ forsking: representativitet bygt gjennom stort (nok) antal, stringens i metodikk og deduktiv metodikk (reduksjonisme) • Kvalitativ forsking: Gyldigheit byggjast gjennom metodikk som sikrar at ein forstår betre. Den eine gode samtalen kan då telje like mykje som 500 surveysvar