Driftsbudsjettering og driftsregnskapet basert p normalkalkulasjon KAPITTEL 14
Driftsbudsjettering og driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon KAPITTEL 14
Læringsmål ◦ Budsjettering av driftskostnader ◦ Normalproduksjonen og normalsatser ◦ Produktresultat og produksjonsresultat ◦ Kalkulert og virkelig dekningsbidrag ◦ Normalkostregnskapet basert på selvkost ◦ Normalkostregnskapet basert på bidrag ◦ Analyse av dekningsdifferanser
Hva er et budsjett? Et tallmessig uttrykk for bedriftens handlingsplan for en gitt fremtidig periode Baseres på, og inneholder: ◦ ◦ Forventninger til omgivelsene Målsetninger Handlingsplaner Ansvarsfordeling
Budsjettering av driftskostnader Utgangspunktet er planlagt solgt og tilvirket mengde av bedriftens produkter Planlagt produksjon = utgående beholdning + budsjettert salg - inngående beholdning
Budsjettering av driftskostnader Med utgangspunkt i planlagt produksjonsmengde i en normalperiode for bedriften, kan vi beregne ◦ ◦ ◦ Direkte materialer Direkte lønn Indirekte variable kostnader Indirekte faste kostnader Aktivitetsnivået / kapasitetsutnyttelsen
Driftsregnskapet som styringsverktøy Det styringsmessige utgangspunktet for driftsregnskapet er budsjettet ◦ Det skal hjelpe bedriftens medarbeidere til periodisk, for eksempel på månedsbasis, å følge opp driftsutviklingen I en industrivirksomhet vil mye av oppmerksomheten både i budsjett og driftsregnskap være rettet mot produksjonen – tilvirkningen - siden det meste av kostnadene er knyttet til det som produseres
Driftsregnskapet som etterkalkyle Mens budsjettet kan betraktes som forkalkylen, er driftsregnskapet etterkalkylen En viktig oppgave i tilknytning til oppfølingen av utviklingen blir derfor å å kunne forstå og forklare det avvik som måtte ha oppstått mellom forkalkylen og etterkalkylen Forkalkyle (budsjett) – etterkalkyle (driftsregnskap) = Avviket kan være fordelaktig eller ufordelaktig ◦ I analyser av avviket ligger selve læringsprosessen for å bli bedre ◦ Hva har skjedd og hvorfor? Hva må vi gjøre for å korrigere et ufordelaktig avvik? Hva kan vi lære av et fordelaktig avvik?
Normalkostregnskapet Dette er det opprinnelige driftsregnskapet, og passer for virksomheter som tilvirker større konstruksjoner etter ordre ◦ Det tilvirkes kun én eller noen få enheter av hver ordre Normalkostregnskapet beregner den kostnadsmessige utviklingen på basis av virkelige påløpte direkte kostnader og de indirekte kostnadene basert på normalsatser (tilleggssatsene)
Normalsatser Tilleggssatser brukt i en forkalkyle kalles normalsatser ◦ hva bedriften kan forvente av indirekte kostnader i forhold til aktivitetsnivået For normalsatser benyttes budsjettall for normalperioden Budsjetterte normale indirekte kostnader = Avdelingsvis normalsats Budsjettert normalt fordelingsgrunnlag
Normalkostregnskapet -selvkost
Fokus i normalkostregnskapet er på de indirekte kostnadene I forkalkylen benyttes budsjetterte tall for normalproduksjonen for de direkte og indirekte kostnadene Ved løpende oppfølging av ordrer eller ved en periodes utløp benyttes de virkelige regnskapstall for de direkte kostnadene, mens de indirekte kostnadene beregnes på grunnlag av normalsatsene og det virkelige aktivitetsnivået
Den prinsipielle oppstillingen av normalkostregnskapet ført etter selvkostprinsippet Normalkostregnskapet har størst anvendelse i ordrebaserte tilvirkningsbedrifter
Normalkostregnskapet - selvkost Kalkulert resultat fremkommer produkt for produkt og betegnes som produktresultatet Salgsinntekter - Kalkulert selvkost solgte varer = Produktresultat Virkelig resultat i perioden betegnes som produksjonsresultatet Totalt produktresultat + Dekningsdifferanser = Produksjonsresultatet
Kostnadsbegrepene Innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsatser (normalkostnadene) - Virkelige forbrukte indirekte kostnader = Dekningsdifferansene
Dekningsdifferanser Innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsatser - virkelig forbrukte indirekte kostnader = Dekningsdifferanser KOSTNADSSTEDER Hovedavdeling nr. . Kostnadsfordelingsskjemaet Virkelig forbrukte indirekte kostnader Deknings- Innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsatser differanse Kalkulasjonssammendraget
Dekningsdifferansene i selvkostregnskapet Dekningsdifferansene kan forklares på følgende måte: De indirekte variable kostnadene Kun forbruksavvik Det er brukt mer eller mindre av kostnadene eller prisen per mengdeenhet er forskjellig fra det som var budsjettert De indirekte faste kostnadene Volumavvik og forbruksavvik Forbruksavviket har samme forklaring som ovenfor, mens volumavviket skyldes at kapasitetsutnyttelsen (volumet) ble større eller mindre enn det som var budsjettert
Normalkostnadene Selvkostregnskapet: Når dekningsdifferansene skal analyseres, må vi skille mellom ◦ Variable normalkostnader = ◦ normalsatsen (i realiteten VEK) * aktiviteten ◦ Faste normalkostnader = ◦ budsjettallene
Dekningsdifferansen - indirekte faste kostnader Innkalkulerte faste kostnader Volumavvik - Normalkostnader (budsjetterte FK) - Virkelig faste kostnader = Dekningsdifferanse Forbruksavvik
Volumavviket Innkalkulerte indirekte kostnader - Normkostnadene (budsjettet) = Volumavviket Oppstår kun i de faste indirekte kostnader og skyldes at produksjonsvolumet/ kapasitetsutnyttelsen ble annerledes enn normalproduksjonen (det budsjetterte produksjonsvolumet) Per definisjon intet volumavvik i de indirekte variable kostnader: ◦ ◦ Innkalkulerte variable kostnader faller sammen med de variable normkostnadene. Hvorfor?
Eksempel på et forenklet normalkostregnskap etter selvkostprinsippet Vi konsentrerer oss om de indirekte faste tilvirkningskostnadene En produksjonsbedrift har budsjettert med indirekte faste tilvirkningskostnader på kr 6 000 for året. Aktivitetsmålet er maskintimer og budsjettert kapasitetsutnyttelse (fordelingsgrunnlaget) er 6 000 maskintimer. Da året var omme var de virkelige indirekte faste kostnadene bokført til kr 6 600 000, mens det var registert en kapasitetsutnyttelse på 7 000 maskintimer. Vi regner først ut normalsatsen for deretter og vise hvordan tallene vil se ut i normalkostregnskapet. Til slutt foretar vi en analyse av avviket (dekningsdifferansen) mellom normalkostregnskapet og de virkelige tallene for å forklare hva som har skjedd.
Volumavviket Bud. indirekte faste kostnader: kr 6 000 Fordelingsgrunnlag: Maskintimer Bud. maskintimer: 6 000 t Hva blir normalsatsen? Situasjon 1: Virkelig medgåtte maskintimer: 7 000 t Situasjon 2: Virkelige medgåtte maskintimer: 5 000 t
Forbruksavviket Normalkostnadene - Virkelige forbrukte kostnader = Forbruksavvik Oppstår både i de variable og faste indirekte kostnadene og skyldes: ◦ ◦ Det er forbrukt større eller mindre mengder av produksjonsfaktorene enn forutsatt Prisstigning eller prisfall på produksjonsfaktorene Den indirekte variable kostnadsstrukturen er allikevel ikke lineær En substitusjon mellom de variable og faste indirekte kostnadene har oppstått i perioden
Volumavvik og forbruksavvik Bud. indirekte faste kostnader: kr 6 000 Fordelingsgrunnlag: Maskintimer Faste kostnader 7 000 6 600 000 6 000 Dekningsdifferansen Volumavviket Forbruksavviket Normalsats: kr 1 000 per maskintime Budsjettert kapasitetsutnyttelse 6 000 maskintimer Virkelig kapasitetsutnyttelse 7 000 maskintimer Virkelige indir. faste kostnader: kr 6 600 000 Produksjonsvolum 6 000 normal kapasitetsutnyttelse 7 000 virkelig kapasitetsutnyttelse
Normalkostregnskapet - bidrag
Dekningsdifferanser i bidragsregnskapet Dekningsdifferansen som oppstår mellom de innkalkulerte og virkelige indirekte variable kostnadene forklares kun med forbruksavvik
Ulike typer ordreregnskap De fleste kurs i driftsregnskap drøfter to typer driftsregnskap ◦ Normalkostregnskapet og standardkostregnskapet ◦ Begge er såkalte ordreregnskap, som passer for virksomheter som produserer mange ulike produkter og tjenester på samme tid ◦ Det skiller mellom og akkumulerer kostnadene knyttet til enkelte produkter, ordrer, klienter eller kunder ◦ Og de er basert på tilleggskalkulasjon ◦ De indirekte kostnadene innkalkuleres basert på avdelingsvise tilleggssatser Vi skal i denne sekvensen drøfte normalkostregnskapet
- Slides: 26