DRI 2020 Lovgivning og rettslig informasjonssking Introduksjon Dag

DRI 2020 Lovgivning og rettslig informasjonssøking Introduksjon Dag Wiese Schartum, AFIN

Litt om betydningen av emnet forvaltningsinformatikken • I emnet DRI 2020 Lovgivning og rettslig informasjonssøking legger vi hovedvekt på utarbeidelse, anvendelse og eveluering av formelle lover • Begrunnelsen er bl. a. : – at lover har særlig stor betydning innen forvaltningsretten (som er spesielt relevant forvaltningsinformatikken) – at lover i digital forvaltning ofte skal transformeres til algoritmer for å automatisere anvendelsen – at det uansett er viktig for alle som arbeider i eller med offentlig forvaltning og forstå lovgivningsprosessen – at det trolig ligger viktige yrkesmuligheter i skjærings-punktet mellom lovgivning og teknologi (jf. IKT-verktøy for å utarbeide lover, automatiseringsvennlig lovgivning og innebygget personvern

Store norske leksikons definisjon av «rettsstat» «… en stat som utøver sine oppgaver utelukkende på grunnlag av offentliggjorte generelle regler, det vil si lover. En rettsstat kalles derfor av og til også en lovstat. » … Det hevdes […] at det raskt økende antall lover og lov-endringer, den stigende tendens til å gi vage fullmakts- og rammelover, og økningen i delegasjon av lovgivningsmyndighet til forvaltningsorganer, representerer en utvikling bort fra rettsstaten. De nevnte forhold gjør det offentlige stadig mindre forutsigbart og øker faren forskjells-behandling. » Det kanskje også spørres om «uforståelig» lovgivning er i samsvar med rettsstatsidealet, jf. f. eks. personvernforordningen (PVF): «Personopplysninger skal samles inn for spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål og ikke viderebehandles på en måte som er uforenlig med disse formålene; viderebehandling for arkivformål i allmennhetens interesse, formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål skal, i samsvar med artikkel 89 nr. 1, ikke anses som uforenlig med de opprinnelige formålene ( «formålsbegrensning» )» (PVF art. 5(1)(b))

Emnet handler i stor grad om rettskilder med vekt på lover Når brukes lover? Hvordan blir lover til? Lovtekster Lovforarbeider Rettspraksis Andre myndigheters praksis Privates praksis Rettsoppfatninger Reelle hensyn Hvordan styres lovgivningsprosessen? Hvordan er lover bygget opp? Hvordan kan vi søke og finne lover? Hvordan finner vi fram i den enkelte lov? Hvordan kan vi sikre at lover blir forstått? Hvordan virker lover?

Når brukes lover? • Når må lov brukes? – Når legalitetsprinsippet krever det – For å endre annen formell lov • Når kan/bør lov brukes? – Når det er behov for helhetlig regulering – Når det er stort behov forutberegnelighet – Når det er behov for demokratisk diskusjon/forankring – Når en ønsker å sikre tilgjengelig regelverk I praksis brukes lovvedtak ofte Langt de fleste lovvedtak er endringslover

Hvordan blir lover til? • Initiativ – Regjeringen – Anmodning fra Stortinget – Private lovforslag o Det opprinnelige initiativet kan selvsagt komme fra ”hvor som helst” i det sivile samfunnet, men kanaliseres gjennom regjering, Stortinget eller partier på Stortinget o Enkelte lovforslag har bakgrunn i internasjonale forpliktelser (EØS-avtalen, konvensjoner mv. ) • • Utredning Offentlig høring Behandling i departementet og regjeringen Komitébehandling i Stortinget Lovvedtak i Stortinget Sanksjonering av Kongen i statsråd Publisering i hht lov om Norsk Lovtidend (c/o Lovdata)

Hvordan styres lovgivningsprosessen? Mandat til utredningsgruppe mv. Utredningsinstruksen med veileder Lovteknikkheftet Veiledere for utvalgsarbeid (ledere og sekretærer) Om R-konferanser (f. eks. utredningsutvalg og lovsaker) Om Statsråd (jf. kap. 5 om sanksjon av lover mv. og kap. 8 om oppnevning av utredningsutvalg mv) • Grunnloven § 75 flg. • Stortingets forretningsorden • Lov om Norsk Lovtidend (med forskrifter) • • •

Hvordan er lover bygget opp? • Det varierer mye hvor detaljert lovteksten er – Noen lover stiller mest opp rammer forskrifter (”fullmaktslover”) – Normalt inneholder loven én eller flere forskriftshjemler • Noen standard elementer i lover: – Formål – Saklig virkeområde (hva gjelder loven for? ) – Stedlig virkeområde (hvor gjelder loven? ) – Definisjoner (legaldefinisjoner) – Sanksjoner mv. (tvangsmulkt, overtredelsesgebyr, erstatning, straff) – Forskriftshjemler (ofte spredt rundt i loven, til slutt i enkeltparagrafer) – Ikraftsetting – Overgangsregler – Endringer i andre lover Standardelementene finnes særlig i innledningen og avslutningen av lovteksten

Hvordan kan vi søke og finne lover? • Publicatio legis • Lover skal være offentlig publisert og tilgjengelig • Lover blir kunngjort i Norsk Lovtidend, så raskt som mulig etter at loven er sanksjonert av Kongen, jf. lovtidendloven § 1 (jf. lov av 19. 6 1969 nr. 53) • Alle lover er tilgjengelig hos – Lovdata. no (åpen basistjeneste og betalt ”proff-tjeneste”) – Rettsdata. no (betalt tjeneste) • Regjeringens lovdokumenter finnes på Regjeringen. no under ”Dokumenter” • Stortingets lovdokumenter finnes på Stortinget. no under ”Lovsak” o De fleste offentlige etater og private organisasjoner lenker direkte til Lovdatas tjenester o Unngå bare å bruke andre lovtekster enn de som finnes på nevnte nettsteder, fordi det er fare for at tekstene ikke er tilstrekkelig oppdaterte

Hvordan finner vi fram i den enkelte lov? • Let etter enkelte av standardelementene først; særlig er disse viktig: – – – Formål Saklig virkeområde (hva gjelder loven for? ) Stedlig virkeområde (hvor gjelder loven? ) Definisjoner (legaldefinisjoner) Ikraftsetting • Legg merke til kapitteloverskrifter og overskrifter på den enkelte bestemmelse • Slå opp i ”Merknader til den enkelte bestemmelse” (spesialmotiver) som vanligvis står i nest siste kapittel i lovproposisjonen (Prop. L) • Merk at komitéinnstillingen (Innst. L) kan ha avvikende innhold ift. Prop. L • Selvsagt er også andre rettskilder (rettspraksis, forvaltningspraksis mv. ) relevante og nødvendige å undersøke dersom en skal kunne ta sikker stilling til hvilke rettsregler som gjelder

Hvordan kan vi sikre at lover blir forstått? • Klarspråk i lover F. eks. : Foretrekk vanlig begrepsbruk Unngå fremmedord og gammeldags språk (jf. «Kansellisten» ) Sikre konsekvent ordbruk Unngå passiv form/foretrekke aktiv form Unngå dobbelt nektelse Sikre klare språklige henvisninger Unngå lange perioder • Er automatiseringsvennlig lovgivning også lettere å bruke for mennesker? ( «lov som oppskrift» mv)

Kunnskapsmål Du skal ha: • kunnskaper om alle viktige elementer i lovgivningsprosessen. • kunnskaper om lovgivningsstruktur, hvordan hver lov er bygget opp, og om språket i lover. • kunnskaper om hvordan virkninger av lover kan evalueres og etterprøves. • kunnskaper om hva det vil si at lover er ”automatiseringsvennlige”. • kunnskap om hvordan en kan søke og finne relevante lovtekster. • oversikt over hvordan Internett er bygget opp og de viktigste framgangsmåtene for informasjonssøk og kildekritikk på nettet.

Ferdighetsmål Du skal: • kunne finne fram til ulike faser i lovgivningsprosessen med tilhørende dokumenter. • kunne søke og finne lover med andre tilhørende rettskilder ved bruk av tjenester som Lovdata og Rettsdata. • kunne gjennomføre enkel rettsdogmatisk analyse med utgangspunkt i en lovtekst. • kunne analysere en lovtekst og avgjøre om det er lett eller vanskelig å automatisere anvendelsen av den.

Generell kompetanse Du skal: • ha en selvstendig og reflektert forhold til lovgivning som virkemiddel i styringen av samfunnet. • være oppmerksom på forholdet mellom jus og politikk. • være oppmerksom på skillet mellom rettspolitikk og allmenn politikk. • ha en selvstendig og kritisk forhold til informasjonssøking generelt og søking i rettskilder spesielt.