Div informasjon n Hva er pensum n Husk

Div. informasjon n Hva er pensum? ? n Husk å sjekke mail – informasjon kommer her. n Innleveringfrist – semesteroppgave HLED Senest 21. oktober 2003 kl 1200

Fordøyelsessystemet

Tarmveggen • The glandular mucosa is quite dark because of all the epithelial and connective tissue nuclei it contains. A thin strip of pink marks the muscularis mucosae. Next comes the very dark pink submucosa which is mainly dense collagen fibers. Further left are the two, paler pink layers of the muscularis externa: a wide band of inner circular smooth muscle and a narrower band of outer longitudinal smooth muscle. Furthest left comes the serosa, so recognized because it has a "finished" edge of mesothelium. This is probably quite near the mesenteric attachment because there is so much adipose tissue and some fairly large blood vessels within the serosa.

Ventrikkelen l l l l Viktigste funksjon: Lager for maten Elter og blander maten Produserer saltsyre, pepsinogen, slim, intrinsik faktor, gastrin Pepsin spalter protein Saltsyren dreper bakterier, bryter ned maten og aktiverer pepsinogen til pepsin Slimet beskytter slimhinne mot saltsyren Gastrin stimulerer magesaftprod. Amylasen fra spyttet er aktiv i ventrikkenen - spalter stivelsen. Fundus Cardia Corpus Pylorus Antrum

Pankreas • Kjertel med en endokrin og en eksokrin del. • Endokrin del: Produserer hormoner (insulin, glukagon) • Eksokrin del: Bukspytt – HCO 3 (nøytraliserer syre) – Enzymer som spalter fett, proteiner og karbohydrater

Lever, galleveier, galleblære l Leverens funskjoner: – – l Omformer og inaktiverer hormoner, giftstoffer o. l så de kan skilles ut i urin og galle. Produserer plasmaproteiner, koagulasjonsfaktorer, kolesterol Produserer og skiller ut galle. Det viktigste organet når det gjelder behandling av næringsstoffene etter at de er absorbert fra tarmen (fjerner eller tilfører blodet glukose etter behov). Gallens funksjon: – Nødvendig for spalting og absorpsjon av fett. Fettet emulgeres (dannes mindre fettdråper), gallesaltene danner miceller som transporterer fettet fra fettdråpene til tarmepitelet. Leverporten V. porta

Portakretsløpet i leveren

Peritoneum, mesenteriet, oment

Tynntarm: Duodenum, jejunum og ileum l l l Epitelcellene produserer enzymer som deltar i spaltingen. Disse virker inne i epitelcellene. Tarmsaft: Produseres av kjertlene. Innholder vann, ioner og slim. Mesteparten av den kjemiske spaltingen og nesten all absorpsjon av næringsstoffene finner sted i tynntarmen. Ved absorpsjon overføres substanser fra fordøyelseskanalens hulrom til blodet og lymfen. Det meste av de organiske næringsstoffene er sugd opp før kymus er kommet halvveis i tynntarmen. Vann og salter suges opp i hele tynntarmen og i tykktarmen.

Tykktarm og endetarm l l Kjertlene produserer væske uten ensymer. Funksjonen er å smøre tarminnholdet. Har ikke tarmtotter. Det viktigste som oppsuges her er Na+. Vann følger med i denne prosessen. Inneholder er stort antall bakterier. Disse produserer vitaminer og fordøyer i noen grad karbohydrater. Produserer gass.

Ulcussykdom (magesår) l l l l Fellesbetegnelse på benignt ulcus ventriculi og ulcus duodeni. Årsak: ubalanse mellom mengden av syre/pepsin og slimhinnens motstandskraft, i tillegg infeksjon med bakterien Helicobakter pylori som forårsaker en kronisk gastritt. Tilleggsfaktorer: NSAID, arv, røyking og stress. Symptomer: epigastriesmerter (sultsmerter/ spiselindring), dyspepsi, kvalme, brekninger Komplikasjoner: stenoser, motilitetsforstyrrelse, blødninger, perforasjon, malignitet (5% av ventrikkelsår) Undersøkelse: Gastroskopi m. biopsi. Påvisning av H. pylori. Behandling: Syrehemmere og antibiotika, eventuelt kirurgi (PGV eller ventrikkelreseksjon a. m. Billroth I).

Infeksiøse gastroenteritter l l l Skyldes virus (hyppigst i Norge), bakterier og deres toxiner (E. coli, salmonella, shigella, campylobakter etc. ), protozoer Ukompliserte enteritter: Diare uten blod eller slim. Lite magesmerter. Skyldes oftest virus eller enterotoxiner (matforgiftninger). Bakterielle, inflammatoriske enteritter: Diare med slim og blod, magesmerter, tenesmer, feber, nedsatt almenntilstand, væske- og elektrolyttforandringer. Enteritter kan gi reaktive artritter. Behandling: Væske og elektrolytter. Antibakterielle midler kun ved alvorlige tilfeller.

Kronisk, inflammatorisk tarmsykdom l l l To sykdommer: Morbus Crohn og ulcerøs colitt. Ukjent årsak. Hovedsymptomer: Diare og magesmerter, men også ekstraintestinale ledsagermanifestasjoner: perifer artritt eller Bechterewliknende sykdomsbilde, iridocyclitt, leversykdom, nyresykdom, hudaffeksjon. Diagnose: Colonoskopi m. biopsi Morbus Crohn: Transmural betennelse i tarmen, oftest distale ileum og kolon, men kan ramme alle deler av GI-traktus. Kan gi stenose, abscesser og fistler. Ulcerøs colitt: Betennelse i tykktarmen m. blodige og slimete diareer. Gir økt risiko for kreft.

Malabsorpsjon l l l Hyppigste årsaker: Cøliaki (vanligst), Crohns sykdom, sviktende pancreasfunksjon, laktasemangel, stråleskadet tarm. Varierende symptombilde: Diare, steatore, fordøyelsesbesvær, mageknip, vekstretardasjon, mangeltilstander, vekttap. Cøliaki – l Gluten, et protein i kornprodukter, forårsaker en kronisk betennelse i tynntarmslimhinnen som gjør at tarmtottene forsvinner. Laktasemangel – – Sjelden i Norge, svært hyppig i Asia og Afrika. Kan da ikke spalte melkesukker

Ileus – stopp i tarmpassasjen l l Paralytisk ileus: lammelse av tarmens bevegelser. Årsak: Peritonitt, operasjoner på tarm. Mekanisk ileus: Mekanisk hindring av passasjen i tarmen. – – l Svulster Adheranser Hernier Volvulus Ved mekanisk ileus: Fare for avklemning av blodforsyningen (strangulasjonsileus) som vil føre til nekrose av tarm

Galleveier: l l Gallestein (Cholelithiasis): Hyppig forekommende, oftest symptomfrie. Oftest i galleblæren, men kan komme i ekstrahepatiske galleganger (Choledocholithiasis). Kan gi diffuse magesmerter, anfall med kolikksmerter under høyre costalbue, kvalme, brekning, fettintoleranse, evt. ikterus hvis beliggende i gallegang. Cholecystitt: Betennelse i galleblærens vegg. Fare ved spredning til intrahepatiske galleganger (cholangitt).

Diverticulitt og diverticulose l l Divertikler er utposninger av tykktarmens slimhinne gjennom tarmens muskellag. Sitter oftest i sigmoideum. Noen har mange – dette kalles divertikulose. Skyldes ofte obstipasjon. Divertikulitt: Betennelse i divertikler. Gir feber, smerter og blod i avføringen. Kan føre til arrdannelse, stenose og fistler.

Svulster i tykktarm og endetarm l l l Colonpolypper: Godartede svulster (adenomer). Kan bli ondartede med tiden. Polyposis coli: Arvelig tilstand med flere hundre colonpolypper. Man fjerner hos disse tykktarmen i ung alder pga. kreftfaren. Canser coli/ recti: – – Hyppigste kreftform i Norge. Symptomer: Endret avføringsmønster, obstipasjon, anemi, blod og slim i avføringen, magesmerter.

Normal slimhinne Canser coli Polypp

Pankreatitt l Akutt pankreatitt – – – l Akutt nekrose av pankreasparenkym på grunn av at aktive pankreasenzymer lekker ut fra gangsystemet. Årsaker: Gallestein, evt. i choledochus. Stort alkoholforbruk. Enkelte legemidler Symptomer: Smerter i magen med utstråling til rygg. Evt. dyspnoe og hypovolemi. Kronisk pankreatitt – – – Kronisk betennelse i eksokrine (og evt. endokrine) del av pankreas, ledsaget av magesmerter (ofte anfallsvise forverrelser) og redusert pankreasfunskjon. Årsaker: Alkoholmisbruk, hyperparatyreoidisme, hyperlipidemi, legemidler. Symptomer: Anfallsvise magesmerter, steatore, evt. diabetes.

Hepatitt og toksisk leverskade l Hepatitter – – l Toksisk leverskade – – l Infeksiøs hepatitt – viktigste årsak til betennelser i leveren. Hepatitt A, B, C, D, E. B- og C-virus kan gi kronisk hepatitt. Autoimmun hepatitt. Alkohol: Kan gi fettlever, hepatitt Paracetamolforgiftning Levercirrhose – – Skyldes alkoholmisbruk og kronisk aktiv hepatitt. Fører til nedsatt leverfunksjon og portal hypertensjon med fare for øsofagusvariser og ascites. Økt risiko for leverkreft.

Undersøkelsesmetoder, operative metoder l Undersøkelsesmetoder: – – l Ultralyd Røntgen, røntgen m. kontrast CT, MR Endoskopier: Gastroskopi, rectoskopi, colonoskopi, ERCP evt. med papillotomi og steinekstraksjon. Operative metoder – – Laparoskopiske metoder Åpen kirurgi

Akutt abdomen = Akutte magesmerter l l Svært hyppig innleggelsesdiagnose på kirurgiske avdelinger. Mange mulige årsaker (ofte finner man ingen): – – – – – l Gallestein (cholelithiasis), galleblærebetennelse (cholecystitt) Pancreatitt (betennelse i bukspyttkjertel) Appendicitt (blindtarmbetennelse) Diverticulitt Perforert ulcus ventriculi Ileus (”tarmslyng”) Hepatitt Inflammatorisk eller infeksiøs tarmsykdom Hos kvinner: sykdommer i genitalia interna Komplikasjon: Bl. a. peritonitt (bukhinnebetennelse)

Funksjonelle mage-tarmlidelser: l l Non-ulcus dyspepsi, irritabel tarmsyndrom, kolikksmerter, obstipasjon. Svært mange innleggelser på kirurgiske avdelinger pga. magesmerter, hvor man ikke finner noen årsak. Enda flere gjennomgår polikliniske undersøkelser. Noen av disse pasientene blir kroniske smertepasienter, med gjentatte innleggelser på sykehus.