Det konomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjret 2015 r n e
Det økonomiske bakgrunnsbildet – mellomoppgjøret 2015
r n e r om s t e år jø g p p o e d le O L Kilde: Finansavisen 2
Den kollektive fornuft Stein Aabø i Dagbladet § "Når krisen truer, virker den norske modellen på et rørende vis. Det kan nesten se ut som om noen snakker sammen" § Holden 3 -utvalget har drøftet mekanismer som kan inntreffe om oljeprisen faller Kilde: Dagbladet 3
Fallende oljepris og svakere valuta Industriens effektive valutakurs Stigende kurve angir svakere kronekurs Oljeprisen, Brent Blend, USD per fat 160 115 140 110 120 105 100 80 100 60 95 40 90 20 8 6 20 1 4 20 1 2 20 1 0 20 1 8 20 1 6 20 0 4 20 0 0 6 20 1 4 20 1 2 20 1 0 8 20 1 20 0 Kilde: Macrobond 20 0 6 20 0 4 20 0 2 85 20 0 0 0 Kilde: Norges Bank, anslag fremover ifølge DNB 4
Vendepunkt for bytteforholdet Faktisk Prognose 260 § Store bytteforholdsgevinster overfor utlandet på 2000 -tallet § Fallet i oljeprisen bidrar nå til markert svekkelse 240 220 200 180 160 140 120 100 19 80 19 40 19 00 80 Kilde: Produktivitetskommisjonen, NHO, indeks 2000 = 100 5
Vendepunkt for bytteforholdet Holden 3 -utvalget om et mulig oljeprisfall En rask tilpasning vil være lettere å oppnå hvis partene er bevisste på at de siste tiårs svært gode reallønnsvekst i stor grad er blitt drevet av betydelige bytteforholdsgevinster som ikke kan betraktes som det normale 6
Svak vekst i norsk økonomi i 2015 Vekst i BNP Fastlands-Norge og i privat konsum, årlig vekst i faste priser BNP F-N Investeringsutvikling ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap, faste 2012 -mill. kroner Privat konsum 55, 000 6 Utvinning av råolje og naturgass, inklusive tjenester 50, 000 5 45, 000 4 40, 000 3 35, 000 30, 000 2 25, 000 1 20, 000 0 15, 000 -1 10, 000 Industri totalt 5, 000 2013 2010 2007 2004 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 0 2001 Kilde: SSB, anslag 2015 2008 2007 2006 2005 2004 2003 -2 Kilde: SSB, nasjonalregnskap, faste 2012 -priser, sesongjustert 7
Blandet bilde internasjonalt, stor usikkerhet Noe mer vekst i sikte? Svakere inflasjon i mange land Vekst i BNP i prosent OECD-området Vekst i konsumprisene i prosent Eurosonen 4 USA Storbritannia Tyskland Eurosonen Sverige 5 3 4 2 1 3 0 2 -1 -2 1 -3 0 -4 -5 -1 2004 2007 2010 2013 Kilde: OECD, tall for 2014 -2016 er OECDs prognoser 2016 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: OECD, tall for 2014 -2016 er OECDs prognoser 8
Svakere arbeidsmarked Uendret sysselsetting, økt ledighet Sysselsetting i petroleumssektoren og leverandørindustrien, tusen personer 6 60 Sysselsettingsvekst Ledighet, i % 50 4 40 30 2 Verft, transportmidler og reparasjon/installasjon av maskiner og utstyr Utvinning av råolje og naturgass Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass 20 0 10 -2 Kilde: SSB nasjonalregnskap, anslag 2015 14 20 12 20 10 20 08 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 15 05 20 04 20 20 20 03 0 Kilde: SSB, kvartalsvis nasjonalregnskap 9
Sammenligning av nivået på lønnskostnader per timeverk mot handelspartnerne i EU § Reflekterer høyere produktivitet og inntektsnivå, samt høyere lønnskostnadsvekst 160 150 140 § Valutasvekkelsen bidrar til bedring de siste årene 130 § Likevel, høyt kostnadsnivå inne -bære at bedriftenes konkurranseevne fremover kan være usikker i deler av økonomien 120 110 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 05 20 20 04 100 Kilde: TBU, NHO 10
Sammenligning av nivået på lønnskostnader per timeverk mot handelspartnerne i EU Holden 3 -utvalget For å redusere risikoen for en sterk nedbygging av konkurranseutsatt sektor, bør den kostnadsmessige konkurranseevnen ikke svekkes. På lengre sikt er det trolig nødvendig med en forbedring, særlig dersom oljeprisen skulle falle markert. En moderat lønnsvekst vil bidra til bedre konkurranseevne både direkte, og indirekte gjennom lavere rente og svakere kronekurs 11
Fordeling av lønnskostnader og driftsresultat i industrien Lønnskostnader § Driftsresultatet er svekket etter finanskrisen – indikerer noe svekket lønnsomhet Driftsresultat etter avskriving 100 90 80 § Lønnskostnadsandelen var 81 prosent i 2013 – 2 prosentpoeng høyere enn historisk snitt 70 60 50 § Avgjørende for evne og vilje til å skape nye arbeidsplasser er at avkastningen på investert kapital ikke blir for lav 40 30 20 10 Kilde: SSB, TBU, andel av netto faktorinntekt 14 20 12 20 10 20 08 20 06 20 04 20 02 20 00 20 98 19 96 19 19 94 0 12
Årslønnsvekst NHO-bedrifter: Industri samlet Industriarbeidere Industrifunksjonærer Offshore, arbeidere Byggevirksomhet Hotell og restaurant Transport Statsansatte Kommuneansatte 2012 2013 2014 4, 2 4, 1 6, 0 3, 0 4, 2 4, 1 3, 9 3, 5 4, 3 4, 2 3, 6 3, 3 3, 8 3, 5 3, 7 3, 3 3, 0 3, 2 2, 4 3, 1 3, 0 3, 4 3, 2* Overheng 2015 1, 3 1, 0 1, 3 2, 1 1, 8* Kilde: TBU Årslønn per årsverk * For ansatte i konflikt ble virkningstidspunktet forskjøvet. Dette trakk overhenget til 2015 opp. 13
Årslønnsvekst industriarbeidere i NHO-bedrifter Overheng Tarifftillegg Lokale tillegg, glidning 6 5 4 § Årslønnsvekst i 2014 på 3 prosent: § Overheng 1, 2 % § Tarifftillegg 0, 7 % § Lønnsglidning 1, 1 % 3 § Endringer i uregelmessige tillegg trekker lønnsveksten noe ned 2 § Overheng til 2015 1 prosent 1 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 06 20 20 05 04 20 20 20 03 0 Kilde: TBU, NHO 14
Årslønnsvekst i industrien i NHO-området samlet 7 § Årslønnsvekst i 2013 3, 9 prosent 6 § Årslønnsveksten ble 3, 3 prosent i 2014, som anslått i oppgjøret 5 § Årslønnsveksten i 2015 er anslått til 2, 7 prosent 3. 9 4 3, 3 3 2, 7 § Betinger moderasjon blant alle grupper 2 1 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 0 Kilde: TBU, NHO 15
Reallønnsvekst Vekst i årslønn, prisstigning og reallønn, endring fra foregående år Reallønn Pris, KPI 7 6 5 4 § Økningen i reallønna for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært: § 2, 1 % årlig § 25 % i perioden § Prisveksten ble 2, 0 % i 2014 § TBU har anslått prisveksten i 2015 til om lag 2 ½ % 3 2 1 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 20 05 0 Kilde: TBU, NHO 27. 10. 2020 16
Resultatet av det sentrale oppgjøret 2015 Regionale møter
Mellomoppgjøret 2015 - milepælene § LOs Representantskap februar 17. § NHOs Representantskap februar 24. § Kravoverrekkelse 16. mars § Innspurt i forhandlingene 25 - 26. mars § Vedtakelse fastsatt til 21. april Partene ga ved åpningen av forhandlingene uttrykk for en felles bekymring for situasjonen og enighet om å bidra gjennom moderat lønnskostnadsvekst 18
Grunnlaget § Forhandlingene skjer med hjemmel i overenskomstene, den såkalte "annen-års" klausulen: Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. § Oppgjøret omfatter 112 avtaler med LO, og 47 avtaler med YS § NHOs medlemsbedrifter sysselsetter om lag 570' årsverk, av disse arbeider om lag 435' i bedrifter bundet av én eller flere tariffavtaler 19
Lønnsoppgjøret 2015 § NHOs utgangspunkt § Ytterst moderat § Forsiktig med lavlønnstillegg få t e ør ke k i r vo a et 5 t t fa 201 m o i ti g g v a tille e t Åt tralt sen gj p p 20
Lønnsoppgjøret 2015 § Kr 0, - i generelt tillegg § Kr 1, 75 per time for overenskomster med lønnsnivå på 90% eller lavere av industriens snitt § Felles brev til Regjeringen om lønnsplikt under permittering Vi skal fra særstilling til omstilling 21
Om 2015 mener NHO: § Konkurranseutsatt sektor skal stimuleres - kostnadsveksten må ned § Prisveksten i Norge anslått til 2 1/2 prosent § Lønnsdifferensiering ivaretas gjennom lokale forhandlinger Lønnsveksten må samlet sett ned 22
Lavlønnstillegg kr 1, 75 per time – følgende overenskomster LO-avtaler 14 131 333 487 70 173 415 370 453 296 55 329 377 301 105 441 Vektere Egg- og Fjærfekjøttindustrien Skianlegg AMB-overenskomsten Butikkoverenskomsten - HK Havneoverenskomsten Fritids- og aktivitetsavtalen Naturbruksoverenskomsten Overenskomst 453 Teko Norsk Industri – Fellesforbundet Bokbindere Glass og Keramisk Industri Transportselskaper i Norge Parkeringsselskaper Vaskerier og Renserier Serigrafioverenskomsten 79 10 293 521 525 308 11 345 54 Hotell og Restaurant - Riksavtalen Renhold Landforpleiningsavtalen Dyrepleiere og klinikkassistenter Jordbruk og Gartneri Bensinstasjoner Renhold på land i egen regi Bilutleie Sandtak YS-avtaler 228 536 496 378 462 226 506 Vektere Overenskomst 536 Teko Norsk Industri – Parat Transportselskaper i Norge Parkeringsselskaper Hotell og Restaurant - Riksavtalen Renholdsoverenskomsten 23
Minstelønnssatser/Garantitillegg mv § Vi har en rekke forskjellige garantiordninger § Bedriften kan få sentralt tillegg i form av garantitillegg eller økning av satser § Kommer egen melding fra landsforeningen etter 21. 4 § Gjennomsnittslønn i bedriften § Påslag på utgående lønn § Økning av minstelønnssatser (statistikk/forhandling) § Husk at garantitilleggene også er en del av lønnsoppgjøret (uavhengig av virkningstidspunkt) 24
Sentrale begreper i lønnsdannelsen Lønnsoverheng Overheng er ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør. Det forklares som forskjellen mellom gjennomsnittslønnen for et år og lønnen ved utgangen av samme året. Tarifftillegg Lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale eller forbundsvise forhandlinger. Dette kan være generelle tillegg, lavtlønnstillegg, garantitillegg, tillegg på minstelønnssatser etc. Lønnsglidning er en restpost. Inneholder blant annet lokale lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplasser. Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste og består av følgende deler: overhenget fra i fjor, tarifftillegget og lønnsglidningen gjennom året 25
Oppgjøret i prosenter og årslønnsvekst § Årslønnsveksten for industrien i alt arbeidere og funksjonærer - er anslått til 2, 7 % i 2015 § Det er 0, 6 prosentpoeng ned fra 2014 § Viktig bidraget er kr 0 i generelt tillegg til 75 % av de som er omfattet av det sentrale oppgjøret § Må gjenspeile seg i reguleringen for funksjonærer som kun har lokale forhandlinger 26
Oppgjøret i prosenter og årslønnsvekst LO-NHO området § Årslønnsveksten består av: § Overheng § Tarifftillegg, inkl. garantitillegg § Lokal glidning; lokale tillegg (1, 2 %) + ansiennitet, strukturelle endringer mv Årslønnsvekst Arbeidere 1% 0, 3 % Funksjonærer 1, 3 % - 1, 4 % 2, 7 % Lavere lokal lønnsvekst i 2015 enn i 2014 Lokal lønnsvekst på 1, 2 % = 1, 6 % per 1. april (1, 2*12/9) 27
Effektuering av oppgjøret § Lønningene skal ikke regulerer før oppgjøret er vedtatt den 21. april § Lønnsøkningen gis med virkning fra 1. april § Det foretas ikke omregning og etterbetaling for overtid, skifttillegg mv utført før vedtakelsen § Det etterbetales ikke til arbeidstaker som har sluttet før vedtakelsen Lokale forhandlinger skal ikke påbegynnes før det sentrale oppgjøret er vedtatt 21. april 28
Lokale forhandlinger Kriterier, prosess, erfaringer og diskusjon
Lokale lønnsforhandlinger § Hjemlet i tariffavtalen (minstelønns- og funksjonæroverenskomstene) § En gang per år § Reelle forhandlinger § Ramme og justering av lokal lønnsavtale (arbeidere) § Ramme og eventuelt retningslinjer fordeling (funksjonærer)
Lokale lønnsforhandlinger skjer under fredsplikt § Lokale forhandlinger skal ikke begynne før overenskomsten er vedtatt! § Ikke streikeadgang knyttet til lokale forhandlinger bedriftens styringsrett. Unntak: § "Dagsing" i Verkstedsavtalen, Bilavtalen og Flymekanikere. § Organisatorisk behandling: NITO, Tekna, Negotia 31
Lokal lønnsregulering § Tilbud og krav skal begrunnes i de fire kriterier Ø Økonomi Ø Produktivitet Ø Konkurranseevne Ø Fremtidsutsikter Ø Nåsituasjon og utvikling
Økonomi § Hvilke elementer gir innblikk i bedriftens økonomiske situasjon? § Hvilke nøkkeltall brukes i måneds/kvartalsrapportering? § Hvilke resultater og avkastning mm er tilfredsstillende? Foto: tiller. kirken. trondheim. no
Produktivitet § Forskjellige mål på produktivitet innen industri- og serviceproduksjon § Hvordan beskrives produktivitet i din bedrift? § Eksempler: § Omsetning per årsverk, lønnskostnader produsert enhet/tjeneste, utnyttelsesgrad av ressurser (maskiner, mennesker, kapital), sykefravær… § Bedriftens produktivitet, ikke gruppers produktivitet Foto: bi. no
Konkurranseevne § Hvordan hevder bedriften seg i det markedet man konkurrerer i/ønsker å konkurrere i? Noen elementer § Markedsposisjon § Kostnadseffektivitet § Tilgang til rett kompetanse § Konkurrentanalyse § Driftssikkerhet, § Evne til omstilling, § Goodwill hos kunder…
Fremtidsutsikter § Hvilke muligheter og utfordringer ser vi fremover – Økonomi, produktivitet, konkurranseevne i et fremtidsperspektiv Noen elementer: § Tilfredsstillende kapital, finansiering, lønnsomhet § Evne til å finne nye og beholde eksisterende kunder § Tilstrekkelig kompetanse og omstillingsevne til å møte fremtiden § Produkt- og tjenesteutvikling § Hensiktsmessige samarbeidsformer, rutiner, prosedyrer
LO og NHO om de fire kriterier § LO og NHO er enige om at de fire kriterier må dokumenteres. § De fire kriterier er de samme, uavhengig hvilken gruppe som forhandler (forutsatt samme tidspunkt) § De fire kriterier gir et bilde av bedriftens totale lønnsevne, og kan medføre forskjellige tillegg til ulike grupper.
Funksjonæravtalene har også formuleringer om: § "Bedriftsmessige og geografiske forhold" § "Bransjemessige forhold" § Bruk av statistikk Kampen om hodene!!
Statistikk § Tekna og Nito har egne medlemsstatistikker. § NHOs funksjonærstatistikk pr. 1. 10 (se nho. no) § Statistikk er ett av flere relevante momenter i helhetsvurderingen. § NHO fraråder lokale avtaler med bindende statistikkgaranti og lokale lønnsavtaler som tar utgangspunkt i en viss avstand til tariffavtalens minstelønnssatser. 39 Bilde: utenstat. no
Ø + P + K + F + andre forhold = X % ?
Forhandlingsprosessen § Presentasjon av de fire kriterier, ofte for alle fagforeningene i bedriften samtidig? § Hvem skal forhandle først når det er flere fagforeninger? § Hvem skal komme med det første utspillet i forhandlingene? § Krav fra de tillitsvalgte? § Tilbud fra ledelsen? § Både tilbud og krav forankres i 4 K! § Fullmakter Bilde: spekter. no
Reelle forhandlinger Under forhandlingene må begge parter være innstilt på å fremlegge sine synspunkter og å få disse synspunkter prøvet av motparten. § Begrunn bedriftens tilbud § Still spørsmål, utfordre argumentasjonen og bruk nødvendig tid! § Særmøter Bilde: Bistandsaktuelt
Forhandlinger på konsern-, divisjon- eller bedriftsnivå? Oslo Org/bedr. Bergen Org/bedr. Stavanger Org/bedr. Tromsø Org/bedr.
Korte penger? § Er en engangsutbetaling en løsning? § Et kjent engangsbeløp i kroner eller prosent § Er det grunnlag for å innføre en bonusordning? § Kriterier som medfører utbetaling hvis de oppfylles § Varig ordning eller kun for dette året? Bilde: claimcare. net
Rammen for lokale forhandlinger § Beregnes utfra medlemmenes lønnsmasse § Uorganiserte behandles etter samme prinsipper § Operatørene – kronetillegg (nominelle tillegg) § Funksjonærene – prosenttillegg § Bedriften fordeler for funksjonærene basert på individuell vurdering § Hva medarbeidere som har sluttet når lønnsreguleringen skal utbetales? 45
Enighet og protokoll § Sted, dato og deltakere § Hva har dere forhandlet om? § Resultat § Hvilket lønnstillegg gjelder fra hvilken dato? § Skal de som slutter før tillegget utbetales behandles likt som de andre? § Underskrift fra begge parter
Uenighet i lokale forhandlinger § Aksjonsmuligheter? § Gjennomføre bedriftens siste tilbud? § Tvistemøte med Fagforening og Landsforening § Prosess, ikke penger Bilde: Cecilieogmillan. blog. no
To nyttige publikasjoner på www. nho. no. . . 48
- Slides: 48