DEN SUNNE MATEN KOSTRD VED PARKINSONS SYKDOM EVA

  • Slides: 31
Download presentation
DEN SUNNE MATEN - KOSTRÅD VED PARKINSONS SYKDOM EVA ROSENDAHL KNUDSEN KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG AVDELING

DEN SUNNE MATEN - KOSTRÅD VED PARKINSONS SYKDOM EVA ROSENDAHL KNUDSEN KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG AVDELING FOR KLINISK ERNÆRING

Mat som medisin? Omega-3? Vitamin E, D? Glutenfritt? Melkefritt? Kosttilskudd? Antioksidanter ? Foto: Aina

Mat som medisin? Omega-3? Vitamin E, D? Glutenfritt? Melkefritt? Kosttilskudd? Antioksidanter ? Foto: Aina C. Hole, Helsedirektoratet

Hva skal jeg spise? Et sunt og variert kosthold med hovedvekt på: grove kornprodukter,

Hva skal jeg spise? Et sunt og variert kosthold med hovedvekt på: grove kornprodukter, rikelig med grønnsaker, frukt og nøtter tilstrekkelig inntak av marint fett Mindre rødt kjøtt, mindre mettet fett, mindre sukker. Dette er gunstig for alle – også pasienter med Parkinson.

Der er ikke noe spesielt kosthold som kan kurere Parkinson eller stoppe utvikling av

Der er ikke noe spesielt kosthold som kan kurere Parkinson eller stoppe utvikling av sykdommen • Men forskning har funnet: – Utilstrekkelig inntak av energi og næringstoffer gir vekttap og underernæring - og kan føre til forverring av nevrologisk funksjon, dårligere helse og livskvalitet – Proteiner kan innvirke negativt på effekten av medisin – Fiber kan bedre tilgjengeligheten av medikament – Økt risiko for PD ved typisk «vestlig» diett: mye rødt kjøtt og melkeprodukter – Forebyggende med høyt inntak av plantebasert kost med mye antioksidanter Kilder: Journal of Parkinsonism and Restless Legs Syndrome 2014: Ensuring good nutritional status in patients with Parkinson’s sisease: challenges and solutions. Luciana Baroni, Cristina Zuliani. British medical journal 2008, 337: Adherence to Mediterranian diat and health status: meta-analysis.

Ernæringsutfordringer ved Parkinson Vekttap • Endring i spise- og svelgefunksjon • Tidlig metthet •

Ernæringsutfordringer ved Parkinson Vekttap • Endring i spise- og svelgefunksjon • Tidlig metthet • Svekket luktesans, smaksans Forstoppelse • for lavt væske- og fiberinntak • Redusert bevegelse i tarm • Bivirkning av medisiner Vektøkning • Redusert bevegelse/motoriske utfordringer Interaksjoner medikamenter

Vektnedgang /underernæring • Ufrivillig vektnedgang • Underernæring gir redusert appetitt • Kan forverre svelgevansker

Vektnedgang /underernæring • Ufrivillig vektnedgang • Underernæring gir redusert appetitt • Kan forverre svelgevansker • Mindre ork til aktivitet • Dårligere immunforsvar • Riktig og tilstrekkelig ernæring kan gi økt overskudd og bedre livskvalitet

Vekttap Identifiser årsaken • • • Vansker med å handle inn mat Vansker med

Vekttap Identifiser årsaken • • • Vansker med å handle inn mat Vansker med tilberedning Svelgevansker – logoped kan hjelpe Liten appetitt – ernæringsfysiolog? Følg med på vekten – 1 x pr uke Spis mer energitett mat: Majonessalater Avokado Nøttesmør (peanøtt, kasew, sesam-, solsikke) Pesto Nøtter og frø Fiskepålegg og kaviar Berik maten med olivenolje/rapsolje, fløte, rømme Bruk dessert daglig (frukt/bær) Næringsdrikker fra apotek Berikningspulver fra apotek

Vekttap – kosttilskudd? • Inntak under 1900 kcal/dag: Risiko for utilstrekkelig inntak av vitaminer

Vekttap – kosttilskudd? • Inntak under 1900 kcal/dag: Risiko for utilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler. • Inntak under 1500 kcal/dag: Utilstrekkelig inntak av vitaminer og mineraler, nødvendig med tilskudd. • Multivitamin-mineral – «alt i ett» • Tran anbefales for alle (D vitamin + omega 3)

Ernæringstrappen

Ernæringstrappen

Svelgevansker • • Vanlig problem (84 %)- Varierende grad Bør undersøkes av logoped –

Svelgevansker • • Vanlig problem (84 %)- Varierende grad Bør undersøkes av logoped – lær svelgeteknikk Få hjelp mht spyttproduksjon eller tørr munn Ro rundt måltidet Tilpassing av matens konsistens: • Lettygget kost - farsemat • Lettsvelget kost – moset mat, flytende kost • Fortykningsmiddel i tyntflytende drikke Resource Thicken. Up clear Ferdigkjøpt mat: www. Sooft meals. com Referanse: The British Dietetic Association. Best practive guideline for dietitians on the management og Parkinson

Tørr munn - Ofte bivirkning av medikamenter - Bruk rikelig med saus - Supper,

Tørr munn - Ofte bivirkning av medikamenter - Bruk rikelig med saus - Supper, grøt, velling, yoghurt etc - Sitron, grapefrukt, sterke krydder kan stimulere spyttsekresjon Fotograf Alf Børjesson. Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker.

Forstoppelse Årsak: • Redusert matinntak • Endring i kosten • Mindre fiberrik mat •

Forstoppelse Årsak: • Redusert matinntak • Endring i kosten • Mindre fiberrik mat • Medikamentbivirkning • For lavt væskeinntak Tiltak: • Rikelig med drikke • Fiberrik mat • Grove kornprodukter • Frisk frukt og bær • Tørket frukt/bær • Grønnsaker • Tilskudd av linfrø og kli • Tilskudd av Fiber Husk, Visiblin

Ved uønsket vektøkning Tilpasse energiinntaket til aktivitetsnivå Mer næringsrik mat • Mer frukt •

Ved uønsket vektøkning Tilpasse energiinntaket til aktivitetsnivå Mer næringsrik mat • Mer frukt • Mer grønnsaker • Mer fullkornsprodukter • Regelmessige daglig måltider Mindre energirik mat • Mindre feit mat • Mindre sukkerholdig mat • Mindre porsjoner

Grønnsaker, frukt og bær - mer enn vitaminer… Fytokjemikalier • Plantestoff som reparerer og

Grønnsaker, frukt og bær - mer enn vitaminer… Fytokjemikalier • Plantestoff som reparerer og beskytter kroppen. • Over 10 000 ulike plantestoffer Antioksidanter • Reduserer skade i cellene. • Det forskes nå mer på kostholdstrekk enn på enkelte matvarer • Tilskudd ikke påvist effekt

Antioksidanter • • Vitamin A - karotenoider Vitamin C Vitamin E Selen • Flavonoider/polyfenoler

Antioksidanter • • Vitamin A - karotenoider Vitamin C Vitamin E Selen • Flavonoider/polyfenoler (bær, granateple, te, rødvin, soya) • Lykopen (tomat, vannmelon) • Lutein (mørkegrønne grønsaker) • Lignan (frø, nøtter, havre, bygg og rug)

Antioksidanter virker sammen i et nettverk • De ulike stoffene virker sammen. • Kort

Antioksidanter virker sammen i et nettverk • De ulike stoffene virker sammen. • Kort sagt: • sammensatte måltider • god variasjon.

Flavonoider, polyfenoler, lignaner, karotenoirder, vitamin E, selen - en håndfull nøtter hver dag anbefales!

Flavonoider, polyfenoler, lignaner, karotenoirder, vitamin E, selen - en håndfull nøtter hver dag anbefales!

 « 5 om dagen? »

« 5 om dagen? »

5 om dagen – eksempel Frokost ½ tomat eller 4 skiver paprika/agurk på brødskiven

5 om dagen – eksempel Frokost ½ tomat eller 4 skiver paprika/agurk på brødskiven Lunsj 1 eple ½ tomat e. l. Middag 150 g salat Kveldsmat 1 appelsin Mellommåltid 1 gulrot = 250 g grønnsaker og 250 g frukt Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt. no - fotograf Marte Garmann, Synnøve Dreyer - eller klarer du 10?

Smoothie – alt i ett! • Stor variasjon • Rik på • Fiber •

Smoothie – alt i ett! • Stor variasjon • Rik på • Fiber • Antioksidanter og vitaminer • Mineraler • Væske • Oppskrift: • • • 2 ss solsikkekjerner 2 ss Cottage cheese 2 dl Biola Syrnet melk Solbær med vanilje 2 dl eplejuce 2 dl spinat 2 dl blåbær

Spis mer… • Fisk • Mager og fet fisk • 2 -3 middager/300 -450

Spis mer… • Fisk • Mager og fet fisk • 2 -3 middager/300 -450 gram i uken • 6 påleggsporsjoner tilsvarer 1 middagsporsjon • Rik på selen og omega-3

Omega-3 og vitamin D • Hjerte og blodkar • Immunforsvaret • Muskelfunksjon Terapeutisk betydning?

Omega-3 og vitamin D • Hjerte og blodkar • Immunforsvaret • Muskelfunksjon Terapeutisk betydning? - studier viser sammenheng mellom lav vitamin D status og større grad av funksjonshemming MS. • Osteoporose – hyppig ved PD Generelle anbefalinger for inntak av vitamin D – 2 -74 år: 10 mikrogram/dag = 1 ss tran – ≥ 75 år: 20 mikrogram/dag = 2 ss tran – Studie fra Haukeland på 26 MS-pasienter: Nordvik I, Myhr KM, Bjerve KS, Acta Neurol Scand, 2000: Effect of dietary advice and n-3 supplementation in newly diagnosed MS patients

Ett fett? Nøkkelhullmerket er en god veileder i valget om produkter med sunnere fett.

Ett fett? Nøkkelhullmerket er en god veileder i valget om produkter med sunnere fett.

Proteininntak og medikamentvirkning Levodopa konkurrerer med proteiner i maten om opptak fra tamen til

Proteininntak og medikamentvirkning Levodopa konkurrerer med proteiner i maten om opptak fra tamen til blodet- og fra blod til celler Noen opplever ujevn eller dårligere virkning av medisin pga dette Alltid viktig å ta medisinene 30 -60 minutter før et måltid Viktig å forebygge forstoppelse! Utsette proteininntak til ettermiddag/kveld?

Proteinbehov Proteiner er byggestoff bl. a. til muskler, celler, hormoner Vanlig behov pr dag

Proteinbehov Proteiner er byggestoff bl. a. til muskler, celler, hormoner Vanlig behov pr dag er ca. 1 g pr kg kroppsvekt Dvs. ca 50 - 100 g pr dag De fleste nordmenn inntar mer enn nok! 1 kyllingfilét på ca 135 gram inneholder 35 gram protein 4 brødskiver inneholder ca. 20 gram protein Hvitost på 2 brødskiver (8 g) og skinke på en skive (4 g): ca. 12 gram protein 1 fruktyoghurt : 5 gram protein Til sammen: 72 gram Ved lavt energiinntak brukes kroppsproteiner til energi

Utsette proteininntaket til sent på dagen? Utfordringer: Relativt stor omlegging av kosten Omlegging bør

Utsette proteininntaket til sent på dagen? Utfordringer: Relativt stor omlegging av kosten Omlegging bør skje i samarbeid med helsepersonell/ernæringsfysiolog Frarådes om ernæringsstatus er dårlig Ikke alle har like god effekt Prinsipper: Maks 10 g protein før kl. 17 Nesten all mat inneholder proteiner Høyest innhold i animalsk mat (kjøtt, fisk, fjørfe, egg, skalldyr, ost) Effekt? Mindre stivhet/rigiditet

Eksempel på dagsmeny med utsatt proteininntak Frokost: havregrøt kokt på vann, smør, sukker, kanel

Eksempel på dagsmeny med utsatt proteininntak Frokost: havregrøt kokt på vann, smør, sukker, kanel eller 1 brødskive eller 2 knekkebrød, pålegg (majonessalat, avokado, syltetøy, honning) Lunsj: som frokost, eller grønnsaksuppe, ris, salat med varierte grønnsaker, potet, avokado Mellom: smoothie uten melkeprodukter, frukt, grønnsaker, ca 30 g nøtter Middag: Kjøtt, fisk, bønner, linser Potet, ris, pasta, grønnsaker, saus Kvelds: brødskiver, valgfritt pålegg, melkeprodukter

Eksempel på matvalg med tilnærmet vegetarmeny eller «Middelhavskost» Frokost: Havregrøt, kornblanding med f. eks.

Eksempel på matvalg med tilnærmet vegetarmeny eller «Middelhavskost» Frokost: Havregrøt, kornblanding med f. eks. rismelk, Valnøtter, Bær, frukt Lunsj: Grønnsaksrett/suppe/stuing, salat Mellom: frukt, nøtter, bær, naturell yoghurt Middag: Bønner, linser Grønnsaker Ris, potet, pasta, cous Yoghurt, nøtter, frø, egg Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt. no - fotograf Synøve

Inspirasjon • frukt. no • 5 omdagen. com • HEPLA. no (Helsepersonell for plantebasert

Inspirasjon • frukt. no • 5 omdagen. com • HEPLA. no (Helsepersonell for plantebasert kost) • Bilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt. no - fotograf Marte Garmann

Takk for meg og lykke til! Fotograf Marte Garmann / Opplysningskontoret for frukt og

Takk for meg og lykke til! Fotograf Marte Garmann / Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt. no