Den gode turnus finnes den og hva skal

Den gode turnus finnes den? (og hva skal til for å glede seg til å gå på jobb? ) Magnar Kleiven, Vivilja AS NSF Østfold, Sarpsborg 4. desember 2012

TURNUSARBEID Hva skjer med oss?

TURNUSARBEID er en fordel for samfunnet er det en fordel for turnusarbeideren?

Hva er forskjellen på turnus og skift I denne sammenheng: INGEN

PERFECT JOB Skift-/turnusarbeid = eksponering Den gode turnusplan = verneutstyr

DE STØRSTE HELSEEFFEKTENE KOMMER I TURNUSARBEID DER NATTARBEID ER INKLUDERT

TURNUSPLANER Kontinuerlig 3 -skiftplan: det arbeides døgnet rundt 7 dager i uken Diskontinuerlig 3 -skiftplan: Det arbeides hele døgnet, men fri på helligdager og i week-ends

KONTINUERLIG TURNUSSYSTEM

TYPER TURNUSARBEID PERMANENTE SKIFT VANLIGST I USA ROTERENDE SKIFT DOMINERER I EUROPA OG JAPAN

FOLKARD S. (1990) Funnene tyder på at skiftarbeidere simpeltheten "er oppe sent" når de arbeider om natten, i stedet for å tilpasse seg dette skiftet. Det ser ut som om i situasjoner der sikkerhet er essentielt er den eneste løsningen å skape et "sub-samfunn" som består av nattmennesker som ikke bare arbeider om natten, men også har denne rytmen ellers

DEN BIOLOGISKE KLOKKEN

MELATONIN

MELATONINKURVEN

MELATONINKURVEN

HVA ER MELATONIN? Ø har med normal søvn å gjøre Ø produseres i corpus pineale (hjernevedhenget) Ø har med styring av andre hormoner å gjøre Ø har med immunforsvaret å gjøre Ø har med antioksydant virkning å gjøre

DØGNRYTME, KROPPSTEMPERATUR

KROPPSTEMPERATUR PÅ NATTSKIFT KROPPSTEMPERATUR NORMAL DØGNRYTME SAMMENLIGNET MED 6. DØGN PÅ NATTSKIFT KROPPSTEMPERATUR CELCIUS 36, 9 36, 8 36, 7 36, 6 DAGSRYTME 36, 5 6. NATTSKIFT 36, 4 36, 3 36, 2 36, 1 00 04 02 08 06 12 10 16 14 20 18 00 22 04 02 KLOKKESLETT Colquhoun et ak , 1968 08 06 12 10 16 14 20 18 00 22

DØGNRYTME, ADRENALIN

ENDRINGER I KROPPENS FUNKSJONER • • kroppslengde • smerteterskel blodtrykk • psykiske reaksjoner kroppstemperatur hormonforandringer • effektivitet • respirasjon • medisineffekt

HVORFOR BEGYNNER FOLK Å JOBBE TURNUS/SKIFT? Ø økonomi (viktigste årsak) Ø arbeidsledighet Ø eneste jobbmulighet innenfor faget Ø "tvunget" fra bedriften Ø bedre fritidsmuligheter Ø muligheter for å kunne jobbe ekstra de fleste vil velge dagarbeid dersom lønn og arbeid var uforandret

Tredje hver helg eller annenhver helg – hva er problemet? Det er ikke gjort spesifikke forskningsarbeider som sier noe om forskjellen mellom 2. hver helg eller 3. hver helg (eller 4. hver helg

MEN § I den grad flere helger øker arbeidsbelastningen ved redusert bemanning og/eller mer overtid vet vi det er sammenheng mellom dette og: § Sosiale effekter § Ulykkesrisiko § Trivsel (og dermed sykefravær? ) § Sykdom § § § psykiske effekter mage-tarm sykdom hjerte- kar sykdom risiko ved graviditet kreftsykdommer

SPILLER SKIFT-TURNUSARBEID INN PÅ SIKKERHET?

REAKSJONSTID

ULYKKER UNDER SKIFTARBEID • ANTALL ULYKKER SYNKER • ALVORLIGHETSGRADEN ØKER

ANTALL ULYKKER, UNDERSØKELSE FRA USA Ø trailersjåfører har dobbelt så mange ulykker i siste halvdel av turer på 7, 5 timer Ø de har dobbelt så mange ulykker kl. 2408 som de andre 16 timene til sammen Ø de har 7 ganger så stor risiko for ulykker i de tidligere morgentimer som resten av døgnet til sammen

RISIKO FOR ULYKKER

Folkard, Lombardi og Tucker (2005, litteraturstudie) Det er høyere risiko med uønskede hendelser og/eller skader på natt- og kveldsskift enn på dagtid Risikoen øker med flere påfølgende skift, spesielt nattskift Risikoen øker med lengden på skift over 8 timer

SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ SOSIALT LIV?

HJELP TIL KLESVASK

DET SOSIALE LIV

FAMILIELIVET • Samme tid til rådighet for familien, men tidsmessig plassert på et tidspunkt som ikke svarer til familiens behov • Skiftarbeid stiller store krav til ektefellen • Nyere undersøkelser viser at skilsmisseprosenten er høyere hos skiftarbeidere

Simon (1990) • kvaliteten på samlivet var dårligere hos skiftarbeidere enn hos andre • antatt samlivsbrudd var opptil 60% høyere hos skiftarbeidere enn hos dagarbeidere • sannsynligheten for brudd økte med antall år i skiftarbeid

SOSIALE FORHOLD (flere undersøkelser) ü Sosiale problemer kan være hyppigere enn søvnproblemer ü Sosiale forhold kan være utslagsgivende for om en trives med skiftordningene ü Sosiale forhold kan være hovedårsak for å slutte med skiftarbeid ü Sosiale forhold kan være viktigere enn fysiologiske og helsemessige når en skal velge et et skiftsystem ü Konflikter mellom fritid og arbeidstid henger sammen med fysiologiske og helsemessige virkninger av skiftarbeid

SPILLER SKIFTARBEID INN PÅ SØVN?

SØVN HOS TURNUSARBEIDERE

KNAUTH, RUTENFRANZ (1980) Det er starttidspunktet for morgenskiftet som er bestemmende for søvnmengde og -kvalitet Søvnunderskuddet reduseres alltid dersom morgenskiftet ikke begynner før kl. 07, uansett type skiftsystem Søvnunderskuddet reduseres også ved hurtig roterende skiftsystemer

Heslegrave, Rhodes og Gil (1999) • en gruppe arbeidere byttet over fra 9 til 12, 5 timers skift • nattskift var verre en dagskift • de lange skiftene ble opplevd verre enn de korte • de lange skiftene var verre enn skiftarbeiderne hadde trodd • (man gikk ikke tilbake til gammel ordning)

Søvn og søvnforstyrrelser, arbeidstidens lengde § uker mer enn 51 -54 timer økte risiko for fatigue § kritisk antall time for fysisk og psykisk fatigue er 48 -58 timer/uke og 36 -78 overtidstimer/mnd § påvirkning av søvn ved overgang 8 til 12 timers skift: Resultatene spriker

Søvn og søvnforstyrrelser, natt- og turnusarbeid (1) § høye jobbkrav og fysiske anstrengelser mer enn doblet risiko for søvnforstyrrelser § høyere risiko ved høy BMI, høy kroppsvekt, alder mer enn 45 år og kvinner § høyt alkoholforbruk: Mer søvnforstyrrelser § evnen til å hente seg inn redusert ved høyere alder § høyere risiko for søvnforstyrrelser med alder over 45 år § risiko for søvnforstyrrelser høyere blant kvinner enn menn § risiko for søvnforstyrrelser større hos personer med permanent nattarbeid

Søvn og søvnforstyrrelser, natt- og turnusarbeid (2) § Belgia: Sammenlignet to grupper nattarbeidende sykepleiere, henh. få og mange netter hverandre § mange netter: taklet skiftplanen bedre, mer fysisk aktive, mer alkohol og nikotin, mer tid i senga mellom to nattskift § ingen forskjell i egenrapportert helse § Finland: varighet av hovedsøvn to timer kortere første nattskift dersom morgenskift umiddelbart før enn 36 timer fri før nattskiftet § Strategier for søvnmestring ikke endret seg mellom 1982 og 2000: Gode arbeidstidsordninger og power-naps

SPILLER TURNUSARBEID INN PÅ FRAVÆR?

Årsaker til sykefravær RTV’ statistikk: 50% av sykefraværet har sin årsak i muskel-skjelett-sykdom 20% av sykefraværet har sin årsak i psykiske lidelser

FRAVÆR FRA ARBEIDET (WALKER/DE LA MAC (1971)) • Arbeidere på faste skift var oftere borte fra arbeidet av helsemessige årsaker enn dagarbeidere • De klaget oftest over: – luftveisproblemer – fordøyelsesplager

Kleiven M. , Jeppesen H, Bøggild H: SHIFT-WORK AND SICK-LEAVE a case-control study • 13000 sykmeldinger på HPI 1980 -90 • undersøkt om skiftarbeidere har høyere sykefravær enn dagarbeidere med hensyn på hjerte-kar-sykdom, lettere psykiske lidelser, muskelskjelettsykdom, mage-tarmsykdommer og neoplasmer • undersøkt om det er forskjell i varigheten av sykmeldinger

ODDS RATIOS FOR FIVE DIAGNOSTIC GROUPS AMONG PEOPLE HAVING HAD SHIFTWORK (EX-SHIFT WORKERS EXCLUDED) FOR A NUMBER OF YEAR

KONKLUSJONER • incidensen av sykmeldinger er ikke høyere blant skiftarbeidere enn dagarbeidere • nivået av sykmeldinger blant arbeidstakere kan ikke relateres til sykdom alene • viktig å verifisere antagelsene om at skiftarbeid har med å gjøre en utvikling av arbeidskultur og holdninger som er forskjellig fra dagarbeid • gir dette seg uttrykk i forskjellig sykmeldingsmønstre?

SPILLER SKIFT-/ TURNUSARBEID INN PÅ UTVIKLING AV SYKDOM?

MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFT-/TURNUSARBEID • • • økt dødelighet? hjerte-kar sykdom? økt sykefravær? nevrologisk sykdom? psykiatriske lidelser? spiller alder noen rolle? • spiller kjønn noen rolle? • sosiale effekter? • abortrisiko? • misdannelser? • skismisseprosent? • "psykosomatiske sykdommer?

HVORDAN UNDERSØKE HELSEEFFEKER? • føler jeg meg frisk? • er det diagnostisert sykdommer i større grad? • er det høyere sykefravær? • er det større frekvens av uførepensjon og førtidspensjon? • er det større dødelighet?

HELSEEFFEKTER Ø psykiske effekter Ø mage-tarm Ø hjerte-kar-sykdom Ø risiko ved graviditet Ø kreft Ø muskel-skjelettsykdom (? )

DANSK STATISTIKK VISER • blant de 14 yrkene med lavest dødelighet er 2 yrker med ubekvem arbeidstid • blant de 25 yrker med høyeste dødelighet er 14 yrker med ubekvem arbeidstid

FORSKNING? (WALKER 1966) • fabrikk forandret arbeidstiden fra permanente skift til roterende med rotasjon hver 8. uke • resultater: – 100% ville ha det nye systemet etter utprøving – 50% sa at søvnen var bedre • samtidig ble: – arbeidstiden redusert fra 45 til 42 timer – lønnen ble øket med 20%

THIIS-EVENSEN/AANONSEN 1955 • det er en overhyppighet av fordøyelsesproblemer hos skiftarbeidere • det er en overhyppighet av søvnforstyrrelser hos skiftarbeidere • for 20% av arbeidere passer ikke skiftarbeid. Hos disse er skiftarbeid skadelig

HELSEBELASTNINGER

HELSEBELASTNINGER

GENERELT OM HELSEFFEKTER • det er en økende risiko for å få helseproblemer dersom en jobber skift, spesielt ved nattarbeid • eks-skiftarbeidere har flere sykdommer og symptomer enn dagarbeidere og dem som fortsatt er skiftarbeidere • forverring i helsetilstand som skjer med alderen er verre for skiftarbeideren, og har sammenheng med antall år på skift

Pati, Chandrawanshi og Reinberg (2001) Det er en sammenheng mellom skiftarbeid og angst og depresjon

Psykiske lidelser § USA: 473 kvinnelige hjelpepleiere, studerte krevende arbeidsplaner: § § § mer enn fem dagers uke over 40 timers uke over åtte timer daglig mer enn to doble skift/mnd få og korte pauser § 34% symptomer på depresjon, risiko høyere jo mer arbeidsbelastning § 7% hadde en depresjon (mer enn to doble skift) § Flere hadde angst (mer enn to doble skift) § Samme tendens hos hjelpepleiere som jobbet roterende skift

Psykiske lidelser § Canada: Sammenlignet arbeid i week-end med skiftarbeid § Arbeidstakere som jobbet lørdag og/eller søndag rapporterte høyere grad av jobbstress og psykosomatiske helseproblemer § Rapporterte til en viss grad emosjonell utmattelse § Skiftarbeidere rapporterte utbrenthet og jobbstress

Psykiske lidelser § USA: Nattskift, roterende skift og skiftlengde over 8 timer økte sjansen for høyt alkoholkonsum, røyking og bruk av vanedannende medisiner § Det er ingen kjønnsforskjell i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid § Alder spiller ingen rolle i forhold til å tåle den psykiske belastningen av skiftarbeid

PSYKISKE PROBLEMER (sammenfatning av forskningen) • overhyppighet hos skift-/ turnusarbeidere av – – – irritabilitet rastløshet tristhet angst nervøsitet • mest overhyppighet hos nattarbeidere, men også på 2 -skift • ingen overhyppighet av "psykiatriske diagnoser” (men nyere undersøkelser viser at “latente” psykiatriske tilstander muligens kan utløses av skiftarbeid

Ihre (1943) sammenheng mellom skiftarbeid og magesår

Enck et al, (1995) • ansatte i flyselskap • både administrasjon og kabinpersonale • kabinpersonalet hadde mer mageplager enn i administrasjonen

MAGE-TARM-PLAGER (sammenfatning av forskning) • sammenheng funnet i tidlige undersøkelser og bekreftet i senere • økt risiko for symptomer som – obstipasjon – magesmerter • økt risiko for dyspeptisk sår • sammenheng med arbeidsorganisering, spisevaner, livsstilsfaktorer etc.

HARRINGTON, 1980 • det er ingen sammenheng mellom skiftarbeid og hjertesykdom

DE VIKTIGSTE RISIKOFAKTORER FOR UTVIKLING AV CORONAR HJERTESYKDOM • sigarettrøyking • høyt blodtrykk • høyt kolesterol

KOLLER (1978) • undersøkte 270 personer på østerrisk olje-raffineri • sykelighet på grunn av -kar-sykdom – skiftarbeidere – dagarbeidere – tidligere skiftarbeidere hjerte 20% 7% 15%

KNUTSSON ET AL (1985) • fulgte 1 mill kvinner og menn i et år • fant hvem som ble lagt inn på sykehus for hjerteinfarkt • konklusjon: klar overvekt av dem har uregelmessig arbeidstid

ALFREDSSON (1982) • 1 million pasienter innlagt på sykehus. Undersøkt på enkeltfaktorer i arbeidsmiljøet som gir risiko for hjertekar-sykdom: • MENN: – 1. Monotoni i arbeidet (RR: 1, 32) – 2. Skift-/ turnusarbeid (RR: 1, 29) • (røyking) (RR: 1, 28) • KVINNER: – 1. Manglende innflytelse over pauser i arbeidet – 2. Skift-/ turnusarbeid • (fant ingen sammenheng mellom disse arbeidsmiljøfaktorer og hjerteslag, psykiatriske sykdommer, selvmord, alkoholisme, mage-tarm-sykdommer, sukkersyke etc. )

SKIFTARBETE OCH CORONAR SYKDOM (KNUTSSON ET AL (1988)) • 1. del: RETROSPEKTIV UNDERSØKELSE – 504 arbeidere, halvparten skiftarbeidere – fulgt fra 1968 -83 – RESULTAT: 34 skiftarbeidere fikk CHD – 9 dagarbeidere fikk CHD • 2. del: PROSPEKTIV – ugunstig fett i blodet, (apo-b/apo-a-ratio) – økt blodtrykk

Relativ risk att insjukna i koronar hjärtsjukdom hos en cohort skift- och dagarbetere 1968 -1982/83

Kawachi, Colditz, Stampfer et al. (1995) • Undersøkelse blant amerikanske, kvinnelige sykepleiere • Hos dem som hadde jobbet turnus var relativ risk for å få coronar hjertesykdom 1, 38 • RR= 1, 21 ved <6 års skiftarbeid • RR= 1, 51 ved >6 års skiftarbeid

Ha og Park (2005) • det metabolske syndrom finnes i større grad blant skiftarbeidere enn andre • det metabolske syndrom: Kombinasjon av fedme og ugunstig fett i blodet • risikofaktor for utvikling av hjertesykdom

HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) • Gjennomgikk 17 av de mest kjente og anerkjente undersøkelsene • Disse viste et gjennomsnitt på 40% økt risiko for hjertekar sykdom for skiftarbeidere i forhold til normalbefolkningen

HENRIK BØGGILD OG ANDERS KNUTSSON (1999) • kvinner har den samme risiko som menn • risiko starter etter 2 år i skiftarbeid • dose-respons mekanisme

RISIKO VED GRAVIDITET

AXELSSON, RYLANDER, MOLIN (1989) • 900 ansatte på Mølndal sykehus, Gøteborg • spørreskjema • økt risiko for abort blant kvinner som arbeidet uregelmessig arbeidstid eller roterende skift (RR: 1, 44) • fant mindre fødselsvekt hos ikkerøkende mødre på skift enn hos ikke-røkende mødre på dagtid

NURMINEN 1989 • sammenlignet 1475 kvinner som har født barn med misdannelser og 1475 kvinner som har født "normale" barn • Hos skiftarbeidere: – ingen risiko for misdannelser – høyt blodtrykk i svangerskapet når skiftarbeidet er kombinert med høyt støynivå – lav fødselsvekt

INFANTE-RIVARD, DAVID, GAUTHIER, RIVARD (1993) • sammenlignet arbeidstidsordninger mellom 331 kvinner som hadde gjennomgått abort og 993 gravide kvinner kontrollert for alder • abortrisiko ved fast kveldsarbeid: OR=4, 17 • abortrisiko ved fast nattarbeid: OR: 2, 68

XU, DING, LI, CHRISTIANI (1994) • undersøkte 1035 kvinner i China på sammenheng mellom roterende skiftarbeid og lav fødselsvekt/for tidlig fødsel (tekstilindustri) • ikke-røkere og ingen bruk av alkohol • signifikant sammenheng mellom skiftarbeid og lav fødselsvekt og for tidlig fødsel hos førstegangsfødende produksjonsarbeidere

AXELSSON, AHLBORG OG BODIN (1996) • deltagere: Alle medlemmer av svensk jordmorforening i 1989, født etter 1940 (n=3985) • registrert mellom eksponering før og gjennom svangerskap • relasjon mellom eksponering og spontanabort • nattarbeid: OR=1, 49, 3 -skift: OR=1, 63 • senabort (etter 12 uker): OR=3, 33 • ingen sammenheng mellom eksponering for lystgass og abort

NURMINEN 1995 • systematisk tilbakeblikk på 13 artikler om skiftturnusarbeid og graviditet • 12 av 13 artikler konkluderer med økt risiko for spontanabort, for tidlig fødsel og/eller lav fødselsvekt • risiko varierer mellom 1, 4 og 4, 4

KONKLUSJON • nattarbeid inneværer en risiko forplantningsskade hos gravide arbeidstakere både i tidlig og sen del av graviditet: – abort – for tidlig fødsel – lav fødselsvekt • risiko ligger i undersøkelser mellom 1, 34, 4 • risiko er for stor til å akseptere • det er nødvendig med tiltak

Strand og Wergeland (1998) • skiftarbeid øker sykefravær i svangerskapet • kan reduseres ved å øke personlig kontroll over pauser i arbeidet • det er mulig å lage individuelle skiftplaner som tar hensyn til både soteret og gravide

KREFT

IARC (2007) • skiftarbeid som forstyrrer døgnrytmen, er sannsynligvis kreftfremkallende hos mennesker • risikoen er størst hos dem som jobber nattskift

Davis og medarbeidere • intervjuet 814 personer med brystkreft og 793 kontrollpersoner • nattarbeidere 60% økt risiko for brystkreft • økt risiko ved lys i soverommet • (blinde mindre risiko for brystkreft (Feychting 1998))

Schernhammer et al. (2003) • • 80000 sykepleiere spørreskjema fulgt i 10 år 36% økt risiko for brystkreft hos dem som hadde hatt mer enn 30 år med skiftarbeid med roterende skift • langt mindre hos dem med mindre enn 30 år skiftarbeid

Kubo et al. 2006 • 14000 forsøkspersoner • skiftarbeidere med roterende skift hadde fire ganger risiko for prostatakreft i forhold til dagarbeidere • noe høyere risiko hos dem med faste nattskift • kan være lavere innhold av melatonin som er årsaken

USA 2003 • kvinner som står i roterende skift som omfatter nattskift har høyere risiko for kreft i tykktarmen • 35% høyere risiko enn i ”normalbefolkningen” for dem som hadde jobbet mer enn 3 netter i måneden i 15 år eller mer • risikoen for kreft i endetarmen var 51% høyere

Kreft (1) § Vesentlig undersøkelser av sammenheng mellom nattarbeid og brystkreft § 6 av 8 studier viser slik sammenheng § 80000 eldre sykepleiere: 36% høyere risiko ved arbeid over 30 år § 115000 yngre sykepleiere: Roterende skiftarbeid gjennom 20 år med minst 3 nattevakter/mnd: 79% høyere risiko § Sannsynlig sammenheng med påvirkning av melatonin § Ingen sammenheng mellom arbeidstidens lengde og brystkreft

Kreft (2) § Amerikanske sykepleiere: 35% høyere risiko for tykktarmskreft, roterende skift mer enn 15 år § Menn: Roterende skift mindre enn 7 år, 40% økt risiko § Ikke sammenheng mellom prostatakreft og fast nattarbeid § Amerikanske sykepleiere: 50 % høyere risiko for kreft i livmorslimhinnen ved roterende skift i minst 20 år

Andre helseeffekter • Morikawa et al: mer diabetes i roterende skift enn hos dagarbeidere • Nagaya et al (2002): Markører for insulinsresistens: Mindre gunstige funn hos yngre skiftarbeidere enn yngre dagarbeidere • Karlsson et al (2003): Lavere nivå av det sunne fettet og høyere nivå av det usunne fettet hos skiftarbeidere

LØSNINGER

TUREK, VAN REETH (1989) Gjort forsøk på hamstere og mennesker med benzodiazepiner. Disse kan gjøre resynkrotiseringen raskere Foreslår slike medikamenter til "behandling" av skiftarbeidere

ORTH-GOMER (1983) • sammenlignet to grupper arbeidere: – arbeidet skift med uret – arbeidet skift mot uret • Konklusjon: – Gruppe 1: • • sov bedre var mindre irritable hadde lavere blodtrykk hadde mindre fett i blodet

OSTBERG (1973) • 37 data-arbeidere – A-mennesker hadde vanskelig for å tilpasse seg skift – B-mennesker hadde lett for å tilpasse seg skift

SKIFTBYTTE • morgenskiftet bør ikke påbegynnes før kl. 06. 00 • skiftbytte kl. 07. 00 er bedre enn kl. 06. 00, nattskiftet starter da kl. 23. 00, som øker den sosiale verdi av fritid • morgenskiftet bør ikke starte senere enn kl. 07. 00, det vil forringe søvnen etter nattskiftet • starttidspunkt burde være fleksible for å imøtekomme den enkeltes behov

Lysbehandling • Lys er sentralt i innstilling av døgnrytme – lite dagslys kan gi døgnrytmeproblemer (NB! eldre) • Lysbehandling aktuelt ved – søvnfaseforskyvninger (forsinket eller for tidlig søvnfasesyndrom) – tidlig morgenoppvåkning – jet lag – skiftarbeid – søvnplager og uro/forvirring hos demente pasienter – vinterdepresjoner og evt. andre depresjoner

HVILKE HENSYN BØR VI TA? (1) • så få nattskift som mulig, helst 1 -2, max. 3 • morgenskiftet bør starte kl. 07. 00, ikke senere og ikke tidligere • korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås • rotasjonsperioder ikke for lange, 4 -6 uker • 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå • rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt • B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn A-mennesker

HVILKE HENSYN BØR VI TA? (2) • regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder • skiftets lengde bør være relatert til type arbeid, helst ikke lenger enn 8 timer • rotasjon må være regulær • flest mulig fri week-ender • hyppigere helsekontroll (? ) • bedre spisevaner på skiftarbeid

HVEM BØR IKKE JOBBE SKIFT/TURNUS? • personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift • personer med fordøyelsesproblemer • personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc) • personer med hjertesykdom • kvinner i første del av graviditet • (personer som bor alene) • (personer i støyutsatte områder)

HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL PROBLEMET? ALTERNATIVER: – ikke gjøre noe som helst – ta konsekvensen av foreliggende dokumentasjon og innføre vernetiltak for skiftarbeidere – søke å skaffe ytterligere dokumentasjon fra eget arbeidsmiljø

SKIFT-/TURNUSARBEID er en fordel for samfunnet er ikke en fordel for turnusarbeideren