Demens i flge ICD10 Svekket hukommelse i sr

Demens i følge ICD-10 • Svekket hukommelse, i sær for nyere data • Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet • Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon • Klar bevissthet • Symptomene må ha vart i minst 6 måneder

Forekomst av demens i Norge 2003 • • • Prevalens (totale antall) Insidens (antall nye per år) 65 år+ AD+Va. D+LBD Hjemme : Instit. • I sykehjem • Kostnader 65 000 9 000/år > 97% 80 -90% 60: 40 75 -80% > 15 milliarder/år

Prevalens= Antall personer med en sykdom i en gitt befolkning (Tverrsnittsundersøkelse) Insidens= Andel nye tilfeller av en sykdom i en gitt befolkning i et spesifikt tidsintervall (Longitudinell undersøkelse)

Prevalens og insidens av demens Prevalens • • • 65 -69 år 70 -74 år 75 -79 år 80 -84 år 85 -89 år 90+ år 0. 9 % 2. 1 % 6. 1 % 17. 6 % 31. 7 % 40. 7 % Ott 1995 Insidens • 65 år+ 14. 8 per 1000 personår • 85 år+ 100 per 1000 personår Launer 1998

Sykdommer som fører til demens Degenerative hjernesykdommer • • • Alzheimers sykdom Frontotemporal degenerasjon Lewy legeme sykdom Parkinson + (SNP, CBD) MND Cerebrovaskulær sykdom • Strategiske eller multiple infarkter • Småkar sykdom med lakunære infarkter • Hypoksemi Sekundær demens • NPH, infeksjoner, alkohol (vit B 1), romoppfyllende prosesser

Alois Alzheimer. ”Ueber eine eigenartige Erkrankung der Hirnrinde”. Allgemeine Zeitschrift der Psychiatrie und Psychisch. Gerichtliche Medizin 1907; 64: 146 -8.

Auguste D

Frankfurt am Main 29 November 1901 ”Hva heter De” ”Auguste” ”Når er De født” ”Attenhundreog…” ”I hvilket år er De født? ” ”I år, nei i fjor” ”Hva heter Deres ektefelle? ” ”Min ektefelle er ikke hjemme” ”Deres ektefelle? ” ”Jaså, min ektefelle. . ” ”Er De gift? ” ”Ja, selvfølgelig. Jeg har en datter som bor i Berlin. Hun er 52 år” ”Hvor gammel er De? ” ” 56” Og da skal Deres datter være 52? ” ” 53, nei 54”

Alzheimers sykdom • Hippocampus • Amygdala • Gyrus parahippocampalis (Ento- og perirhinale cortex) Hippocampus-komplekset i mediale temporallappene

Aggregert betaamyloid

Aβ APP α-secretase β-secretase α γ β γ Aβ No A-beta

Nevrofibrillære floker

Alzheimers sykdom (AS) Degenerativ hjernesykdom som fører til demens • Kjennetegnet ved senile flekker og nevrofibrillære floker – Starter i temporallappene (nær hippocampus) – Brer seg til storhjernen (temporalt, parietalt og frontalt) – Brer seg til hjernestammen i sen fase • Senile flekker består av aggregert beta-amyloid (42 aminosyrer) og nerveceller i henfall • Nevrofibrillære floker oppstår pga hyperfosforylering

Risiko for Alzheimers sykdom Sikre risikofaktorer • Arv • Aldring • Down syndrom Mulige risikofaktorer • Hypertensjon • Høyt kolesterol • Diabetes • Høyt homocystein • Hodetraume • Lav intelligens Beskyttende faktorer ? • Kjønnshormoner • Antioksydanter

Molekylære studier av AD Det fins tre former for AS med tilnærmet autosomal dominant arvegang (< 1%) Lokalisasjon Kromosom nr. 14 Kromosom nr. 21 Mutasjon presenilin 2 presenilin 1 APP (flere) Forekomst ekstrem sjelden hyppigst av de tre sjelden

Arvelig risikofaktor for AS - Apo. E e 4 • Apo. E er et naturlig forekommende peptid. Det fins tre former, e 2, e 3 og e 4. På kromosom nr. 19 fins et allel som koder for hvilket Apo. E hvert individ har • Individer med Apo. E e 4 (15 -20% av hvite) har økt risiko for å få Alzheimers sykdom med sen debut • Om lag 40 -50 % av alle individer med Alzheimers sykdom har Apo. E e 4 • Det betyr minst 50 % av alle med Alzheimers sykdom ikke har Apo. E e 4 (heller ikke homozygot)

Odds Forholdet mellom en gruppe personer utsatt for en hendelse/egenskap og en gruppe uten den samme hendelsen/egenskapen a/b Odds ratio Forholdet mellom oddsen for en hendelse/egenskap i en gruppe personer med sykdom (a/b) og en gruppe uten sykdom (c/d) a/b: c/d

Odd Ratio (OR) a/b: c/d =ad/bc=180/80=2, 25 Hendelse/ kjennetegn Ingen hendelse/ Total uten kjennetegn Syke personer 20 a 80 b 100 a+b Friske personer 10 c 90 d 100 c+d Total 30 a+c 170 b+d 200 a+b+c+d

Risiko (Risk) Andel personer med en hendelse/kjennetegn a/a+b Relativ Risk (Risk ratio) Forholdet mellom risiko (risk) i en gruppe syke personer (a/a+b) og en gruppe uten sykdom (c/c+d) a/a+b: c/c+d

Relative Risiko (RR) a/a+b: c/c+d =20/100: 10/100=2, 0 Hendelse/ kjennetegn Ingen hendelse/ Total uten kjennetegn Syke personer 20 a 80 b 100 a+b Friske personer 10 c 90 d 100 c+d Total 30 a+c 170 b+d 200 a+b+c+d

Apo. E polymorfisme og risiko for Alzheimers sykdom Genotype e 3/3 e e 2/e 2 e 2/e 3 e 2/e 4 e 3/e 4 e 4/e 4 OR (95% CI) 1. 0 (ref. ) 0. 6 (0. 2 -0. 6) 0. 6 (0. 5 -0. 8) * 2. 6 (1. 6 -4. 0) * 3. 2 (2. 8 -3. 8) * 14. 9 (10. 8 -20 -6) * Farrer et al. , JAMA 1997; 278: 1349 -56

Homocystein, B 12, folat og AD AD klinikk n=164, AD autopsi n=76, kontroll n=108 Clarke et al. Arch Neurol 1998; 55: 1449 -55 AD klinikk (OR) AD autopsi (OR) t. Hcy, umol/L < 11 11, 1 -14 Ø 14 N= 164 1, 0 (0, 6 -1, 8) 1, 1 (0, 7 -1, 9) 2, 0 (1, 1 -3, 4) N = 76 1, 0 (0, 4 -2, 7) 1, 0 (0, 4 -2, 3) 4, 5 (2, 2 -9, 2) Folate, nmol/L > 24, 2 17, 2 -24, 2 < 17, 2 1, 0 (0, 5 -1, 7) 0, 7 (0, 4 -1, 5) 2, 3 (1, 4 -3, 8) 1, 0 (0, 3 -3, 1) 0, 4 (0, 1 -1, 5) 3, 3 (1, 8 -6, 3) Vit B 12 > 280 200 -280 < 200 1, 0 (0, 5 -1, 9) 1, 7 (1, 0 -3, 0) 1, 4 (0, 8 -2, 5) 1, 0 (0, 3 -3, 8) 5, 6 (2, 6 -11, 9) 4, 3 (2, 1 -8, 8)

Risiko for demens • • Hodetraume Kort utdanning Karsykdom, AD Karsykdom, Va. D RR 1, 8 RR 2, 0 OR 3, 0 OR 9, 5

Symptomer ved Alzheimers demens Kognitive symptomer (tidlig) • • • Oppmerksomhetssvikt Hukommelsessvikt Språksvikt Visuospatial svikt Forståelsessvikt Generell intellektuell svikt Psykiatriske symptomer (midt i forløpet) • • • Endret atferd Depressivt/angst syndrom Psykotisk syndrom Motoriske symptomer (sent)

MMS Maximum Mini Mental Status Orientering *Hvilken (dato, dag, måned, årstid) er det ? *Hvor er du (sted, gate, by, land, fylke, etasje)? Hukommelse *Gjenta og husk tre ord (ost, sykkel, bok) Oppmerksomhet *Tell kalnegs fra 100 ved å trekke fra 7, eller stav ordet SVERD baklengs 5 5 3 5 Folstein et al 1975, Norsk versjon Engedal og Haugen 1984

MMS, fortsetter Hukommelse *Kan du huske navn på de tre tingene? Språk, forståelse og romoppfatning *Navn på blyant og klokke *Gjenta “aldri annet enn om og men” *Tre fase kommando *Les og utfør LUKK ØYNENENE DINE *Skriv en setning *Kopier denne tegningen Maximum 3 2 1 3 1 1 1 Total 30 Folstein et al 1975, Engedal og Haugen 1984

Klokketesten Tid: 5. 00 Skåre: 7 (normal) Tid: 10. 30 Skåre: 3 (dement) Tid: ‘? ? ' Skåre: 2 (dement) Tid: 1/4 past 25 Skåre: 3 (dement) Thalmann et al 1996.

En diagnostisk tests styrke • Sensitivitet= andel syke med positivt testresultat • Spesifisitet= andel friske med negativ testsresultat • Accuracy (korrekt klasifisert) = andel syke + friske som er klassifisert riktig med testen • Likelihood (ratio LR) = sanne testpositive/falske testpositive = sensitivitet/1 -spesifisitet

sensitivitet = a/a+b = 90/100 = 0, 9 eller 90% spesifisitet = d/b+d = 95/100 = 0, 95 eller 95% accuracy = a+d/a+b+c+d = 0, 925 (92, 5%) LR + = 0, 9/(1 -0, 95) = 18 Total Syke Friske Test positiv 90 a 5 b 100 a+b Test negativ 10 c 95 d 100 c+d Total 100 a+c 100 b+d 200 a+b+c+d

CT scan of patient with AD Enlarged ventricles and right Sylvian fissure

Alzheimers demens Hippokampus atrofi Coronal, T 1 W image