Del 3 Erstatningsrett Hovedtema Analyser av virkninger av

Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: • • • Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser for grunnvilkår Kap 8: Grunnleggende modell (ensidig skademodell) • • • Virkninger av skadevolders valg av aktsomhet ved forskjellige ansvarsregler Hvilke regler gir samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet? – Dvs aktsomhet der summen av aktsomhets- og skadekostnader er minst Bidrar skjønnsmomenter til slik aktsomhet? Kap 9: Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen • • • Aktivitetsnivå og aktsomhetsnivå Saks- og risikokostnader Skadelidtes forhold – Simultant valg av aktsomhet – Sekvensielt valg av aktsomhet (behandles ikke)

8 Grunnleggende modell av skadeforvoldelse og ansvar 8. 1 Forutsetninger • • • Skadevolders aktsomhetsnivå (x) påvirker sannsynligheten (P) for skade Skadelidte kan ikke påvirke sannsynligheten for skade Aktivitetsnivået antas gitt (konstant) Ulykkeskostnader = aktsomhetskostnader + skadekostnader Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet: den som minimaliserer summen av kostnader Ingen forsikringsmuligheter 8. 2 Sammenhenger i modellen og presiseringer • • Aktsomhetskostnader proporsjonale med aktsomhet: cx Forventet skadekostnad: P(x)S – – • P er sannsynligheten for skade P avtar med økende aktsomhet x S er skadens omfang (i kr. ) Kurvens form: Når x er liten, vil et tillegg i x gi en sterk reduksjon i P Totale ulykkeskostnader: cx + P(x)S

8. 3 Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet Bestemmes ved bruk av minstekostnadsprinsippet: Den aktsomhet som gir de laveste totale kostnader: Min P(x)S + cx, som gir x* Kostnader Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Forventede skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Figur 8. 1 Aktsomhetskostnader, forventet skade og totale ulykkeskostnader: Optimal aktsomhet

Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x* Aktsomhetsgrad, x Figur 8. 2 Skadevolders kostnader ved objektivt ansvar (uthevet) 8. 4 Analyse av grunnvilkårene (i) Hva er best for samfunnet? (Betinget normativt spørsmål) Se pkt. 8. 3 (ii) Hva skjer? Hva vil aktørene gjøre? (Positivt spørsmål) Ad (ii): Forutsetter rasjonell adferd: • Målsetning: Minimalisering av egne forventede kostnader • Betingelse: Aktørene kjenner: c, P(x), S, og ansvarsregler • Valg: Aktsomhetsnivå 8. 4. 1 Ikke erstatningsansvar • Valg: x = 0 8. 4. 2 Objektivt ansvar (fig. 8. 2) • Valg: x = x* Skadevolder velger i egeninteresse det samfunnsøkonomisk optimale

8. 4. 3 Culpa • Valg: x = x!, hvis culpa-kravet er x! 8. 4. 3. 1 Nærmere om culpaansvaret (i) Er modellen en god beskrivelse, representasjon, av culpaansvaret? (Positivt spm. ) (ii) Hvordan bør culpaansvaret være for å gi x*? (Betinget normativt spm. ) Ad (i): • Sammenheng mellom – – • forventede skadekostnader og skjønnsmomenter? aktsomhetskostnader og skjønnsmomenter? Avspeiler kostnadesminimalisering den rettslige avveining av skjønnsmomenter? Kostnader Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S x! Aktsomhetsgrad, x Figur 8. 3 Skadevolders kostnader ved culparegel, x!

8. 4. 3. 1 (forts. ) Er skjønnsmomentene egnet til å bestemme optimal aktsomhet? - Er skjønnsmomenter et annet navn på kostnadskomponenter? - Kan skjønnsmomenter transformeres til kostnadskomponenter? - Har RØ et mer presist begrepsapparat og en bedre analysemetode? 8. 4. 3. 2 Skjønnsmomenter og kostnader 8. 4. 3. 2. 1 Autoritetenes skjønnsmomenter

8. 4. 3. 2. 2 Skjønnsmomenter ved fastsettelse av culpanormen, og skadekostnader (a) Hensynet til forventet skadekostnad Hagstrøm: - Jo høyere forventet skade, desto lettere kan skadevolder bli ansvarlig Lødrup og Nygaard: - Andre ord, men god korrespondanse Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, Forventet skadekostnad (høy) Forventet skadekostnad (lav) x*lav x*høy Aktsomhetsgrad Fig. 8. 4 Hensynet til forventede skadekostnader

8. 4. 3. 2. 2. (forts. ) (b) Hensynet til aktsomhetskostnader Hagstrøm: Oppdagelsesmuligheten (mht risikoen) Retningslinje: Jo enklere oppdagelsesmuligheter, desto mindre skal til for ansvar - Oppdagelsesmuligheten kan bedres ved anskaffelse av måleinstrumenter, opplæring … - Tiltakene koster - Tiltakene kan transformeres til kostnadskomponenter Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, høye Aktsomhetskostnader, lave Forventet skadekostnad Fig. 8. 5 Hensynet til aktsomhetskostnader x*lav x*høy Aktsomhetsgrad • Ad billigere tiltak: Retningslinje: Jo lavere aktsomhetskostnad, desto mindre skal til for ansvar Konklusjon: Retningslinjer leder i retning av optimal aktsomhet

8. 4. 3. 2. 2 (forts. ) (c) Avvergingsmuligheten (mht skaden) Juridisk retningslinje (vedr. tidspress) • Jo større tidspress, desto mer skal til for å komme i ansvar Avvergingstiltak: • Rensetiltak, varsling av potensielle skadelidte og innhenting av ekspertråd Avvergingstiltak koster: • • • Jo større tidspress, desto dyrere blir rensetiltakene Jo større tidspress, desto dyrere blir varsling Jo større tidspress, desto dyrere blir ekspertene 8. 4. 3. 2. 3 Er avveiningen av momenter egnet til å identifisere optimal aktsomhet? • Learned Hand (Federal Judge): Uaktsomhet hvis K < PS, der – K = kostnaden ved å unngå skade – P = sannsynligheten for skade – S = skadens omfang • • • Ussing (Skyld og Skade, 1914): Omtrent som Learned Hand Rudimentær nytte-kostnadsanalyse (K-H-effektivitet) ikke uvanlig i jus Forskjell mellom LHs og ulykkesmodellens aktsomhetskriterium – LHs/Ussings kriterium: Basert på totale kostnader – Ulykkesodellens kriterium: Basert på marginale kostnader • Konklusjon: Kravet til optimal aktsomhet stemmer med rettstradisjon og med juridisk argumentasjon. Mer presis?

8. 4. 4 Rettslig årsakssammenheng (i) Objektivt ansvar Prikkede kurver: Skadekostnader ved årsakssammenheng Stiplede kurver: Skadekostnader i alt xopt: Optimal aktsomhetsgrad ved årsakssammenheng x*: Aktsomhetsgrad, uten årsakssammenheng Konklusjon: Uten årsakssammenheng – for høy aktsomhet Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, Forventet skadekostnad, uten årsakssammenheng Forventet skadekostnad, årsakssammenheng xopt X* Aktsomhetsgrad Fig. 8. 6. a Skadevolders valg av aktsomhet, med og uten årsakssammenheng

8. 4. 4 Rettslig årsakssammenheng (ii) Culpa, erstatning for all skade Prikkede kurver: Skadekostnader ved årsakssammenheng Stiplede kurver: Skadekostnader i alt xopt: Optimal aktsomhetsgrad ved årsakssammenheng x*: Aktsomhetsgrad, uten årsakssammenheng Konklusjon: Uten årsakssammenheng – for høy aktsomhet Kostnader kr. Aktsomhetskostnader, Forventet skadekostnad, uten årsakssammenheng Forventet skadekostnad, årsakssammenheng xopt X* Aktsomhetsgrad Fig. 8. 6. b Skadevolders valg av aktsomhet, med og uten årsakssammenheng

8. 4. 4 Rettslig årsakssammenheng (ii) Culpa med fradrag i erstatning lik forventede skadekostnader ved culpanormen AB: Forventede skadekostnader ved culpanormen CD = AB = fradrag i erstatning Kostnader Totale kostnader D Forebyggelseskostnader B C Forventede skadekostnader med årsakssammenheng A xopt Figur 8. 6 c Skadevolders erstatning med fradrag under culpa Aktsomhetsgrad, x

9 Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen 9. 1 Informasjonskostnader 9. 1. 1 Aktivitetsnivå: z Forutsetninger: (i) S (skade) er proporsjonal med z (som ikke kan observeres) (ii) Jo høyere aktivitetsnivå, desto høyere inntekt (ekskl. aktsomhetskostnader) (iii) Avtagende marginal nettoinntekt • Samfunnsøkonomisk ønskelig adferd: - Ønskelig aktsomhetsnivå: x* - Ønskelig aktivitetsnivå: z* • Ansvarsregler: Ikke ansvar: Lav x og høy z Objektivt ansvar: x* og z* (Best? ) Culpa: Hvis normen settes til x*, vil z bli for høy Marginal inntekt Kostnader Marginal nettoinntekt (ekskl. aktsomhet) – marginale aktsomhetskostnader Marginale forventede skadekostnader, P(x*)S Fig. 91 Bestemmelse av optimalt aktivitetsnivå (for gitt aktsomhetsnivå x*) 1 2 z* Aktivitetsnivå (timer) pr. dag (uke)

9. 1. 2 Feilvurderinger knyttet til aktsomhetskravet • Feil når • domstolene fastsetter aktsomhetskravet (tolkningsfeil) • domstolene sammenligner skadevolders aktsomhet med aktsomhetskravet • skadevolder søker å finne aktsomhetskravet • Hvordan påvirkes forventede skadekostnader av usikkerheten? • Mindre ansvar enn forventet • Større ansvar enn forventet • Unødvendig aktsomhet mindre kostbart enn feilaktig idømt ansvar: • Konklusjon: For høy aktsomhet Kostnader Totale kostnader, P(x)S + cx Aktsomhetskostnader, cx Skadekostnader, P(x)S | x 1 | x* x 2 Aktsomhetsgrad, x Konsekvenser av feilvurderinger ved culpa

9 Utvidelser av skade- og ansvarsmodellen (forts. ) 9. 2 Sakskostnader • • Sakskostnader for skadelidte gir færre saker: Rasjonelt med lavere aktsomhet Sakskostnader for skadevolder: Rasjonelt med høyere aktsomhet Culpa: Få, men mer arbeidskrevende saker? Objektivt ansvar: Mange, men enklere saker? 9. 3 Risikokostnader • • Eksistensen av forsikring viser at aktører ikke er risikonøytrale, men har risikoaversjon Forsikring: ingen risikokostnader – Premie = forventet skade + administrasjonskostnader • Ønskemål: – Samfunnsøkonomisk optimal aktsomhet og aktivitetsnivå – Risikospredning, risikofordeling • Kan domstolene spre risikoen i overensstemmelse med partenes ønsker?

9. 3 Risikokostnader (forts. ) • Ansvarsregler og forsikring – Ikke ansvar • Skadeforsikring ikke tilgjengelig: – Risikokostnader hos SL (uønsket) • Skadeforsikring tilgjengelig – Ansvar, men ikke forsikring • Ansvars- og skadeforsikring tilgjengelig • Objektivt ansvar: – SL alltid skadesløs (holdning til risiko irrelevant) – Risikonøytral SV: trenger ikke forsikring – Risikoavers SV: Reduserer aktivitet og øker aktsomhet • Culpa: – SV valger aktsomhet – SLfår ingen skade – Ansvars- og skadeforsikring tilgjengelig: polisekrav om optimal aktsomhet • Forsikringsselskap kan observere aktsomhet – Objektivt ansvar: » SL er skadesløs » SV velger optimal aktsomhet – Culpa: Do • Forsikringsselskap kan ikke observere aktsomhet – Egenandel for å motvirke lavere aktsomhet enn optimalt – Objektivts ansvar: Mindre aktsomhet enn omptimalt – Culpa: Do

9. 3 Risikokostnader (forts. ) • Konklusjon: – Ansvarsreglene påvirker skadevoldere via forsikringskontrakten – Ansvarsforsikring er samfunnsøkonomisk ønskelig – Forsikring reduserer risikofordelingshensynets betydning for ønskelige ansvarsregler – Hovedproblem: SV er ikke optimalt aktsom når SV er forskret

9. 4 Skadelidtes forhold 9. 4. 1 Simultant valg av aktsomhet Forutsetter rasjonell adferd: Målsetning: Begge forfølger sin egeninteresse Betingelser: Full informasjon om hverandres situasjon Valg: Aktsom eller ikke aktsom Samfunnsøkonomisk ønskelig aktsomhet: Minimum av totale kostnader FOREBYGGELSESKOSTNADER

SPILLTEORI DEFINISJONER: Spillere: Aktører som fatter beslutninger (bestemmer handlinger) Handling: Spillernes valg Utfall: Den nytte en spiller oppnår avhengig av egne og andres handlinger Informasjon: Spillernes kunnskaper om mulige handlinger og mulige utfall Strategi: Handlingsregel for flere trekk i et spill (= handling ved bare ett trekk) Resultat: De verdier av spillets elementer forskeren finner interessante når spillet er slutt Løsningsbegreper (likevektsbegreper): Avklarer spillernes beste strategier • Dominerende strategilikevekt • Iterativ dominerende strategilikevekt • Nash-likevekt Beste respons: Den strategi som gir det beste utfall i en gitt situasjon (gitt den annens strategi) Dominerende strategi: Strategi som er den beste respons på enhver strategi andre måtte velge Forutsetning: Rasjonelle spillere: Målsetning størst mulig nytte (her lik inntekt) Fangens dilemma • KOLONNE • SAMARBEIDER • LINJE • SAMARBEIDER • IKKE (ANGIR) • -1 , -1 • -6 , 0 • 0 , -6 • -5 , -5

9. 4. 1. 2 Virkninger av alternative ansvarsregler

9. 4. 1. 2 Alternative ansvarsregler (forts)

9. 4. 2 Sekvensielt valg av aktsomhet • • • Partene handler i rekkefølge. Den siste kan observere den første Antar: Skadelidte (SL) handler først og skadevolder (SV) sist • TO TYPER SAMFUNNSØKONOMISK ØNSKELIG (SØ) ADFERD: – Førstbesteløsningen (FB): Begge parter utviser SØ aktsomhet – Nestbesteløsningen (NB): – SL utviser lavere aktsomhet enn SØ ønskelig (strategisk tilpasning eller ubetenksomhet), • SV utviser høyere aktsomhet for å kompensere. TO TYPER ØNSKELIGE AKTSOMHETSKRAV – Fikserte aktsomhetskrav (iflg. FB) – SVs aktsomhetskrav avhengig av SLs aktsomhet A. FIKSERTE AKTSOMHETSKRAV • (i) Enkel culparegel – SV velger FB (som fritar for ansvar) – Rasjonell SL forstår dette og velger FB – Rettspolitisk konklusjon: Lite ønskelig regel hvis SL ubetenksomt er mindre aktsom enn FB • (ii) Culpa (eller objektivt ansvar) kombinert med unntak for ansvar ved skadelidtes culpøse medvirkning. – Hvis SL er mindre aktsom enn FB, vil SV ikke forebygge – Hvis SL velger FB, vil SV velge FB – Rasjonell SL vil velge FB – Rettspolitisk konklusjon: Nestbestløsningen kan ikke realiseres (ved SLs ubetenksomhet)

9. 4. 2 Sekvensielt valg av aktsomhet (forts. ) B. AKTSOMHETSKRAV HØYERE ENN FB-KRAVET (Dvs regel som krever at SV øker sin forebyggelse når han observerer lavere aktsomhet enn FB hos SL) • (i) Enkel culparegel – SL vet at SV vil være mer aktsom enn FB – SL vil velge lavere aktsomhet enn FB – SV velger culpa-normens aktsomhet (høyere enn FB) – FB-løsningen realiseres ikke (hverken for rasjoneller ubetenksomme SL) – Rettspolitisk konklusjon: Lite ønskelig regel • (ii) Culpa (eller objektivt ansvar) kombinert med unntak for ansvar ved skadelidtes culpøse medvirkning. – SV går fri hvis SL ikke er aktsom – SL vet at SV går fri hvis han selv ikke er aktsom – SL velger å være aktsom iflg FB – SV vil da velge å være aktsom iflg. FB – Rettspolitisk konklusjon: Beste regel • Forhindrer strategisk adferd • Realiserer NB-løsningen

9. 4. 2 Sekvensielt valg av aktsomhet • • • Partene handler i rekkefølge. Den siste kan observere den første Antar: Skadelidte (SL) handler først og skadevolder (SV) sist • TO TYPER SAMFUNNSØKONOMISK ØNSKELIG (SØ) ADFERD: – Førstbesteløsningen (FB): Begge parter utviser SØ aktsomhet – Nestbesteløsningen (NB): – SL utviser lavere aktsomhet enn SØ ønskelig (strategisk tilpasning eller ubetenksomhet), • SV utviser høyere aktsomhet for å kompensere. TO TYPER ØNSKELIGE AKTSOMHETSKRAV – – Fikserte aktsomhetskrav (iflg. FB) SVs aktsomhetskrav avhengig av SLs aktsomhet A. FIKSERTE AKTSOMHETSKRAV • (i) Enkel culparegel – – – • SV velger FB (som fritar for ansvar) Rasjonell SL forstår dette og velger FB Rettspolitisk konklusjon: Lite ønskelig regel hvis SL ubetenksomt er mindre aktsom enn FB (ii) Culpa (eller objektivt ansvar) kombinert med unntak for ansvar ved skadelidtes culpøse medvirkning. – Hvis SL er mindre aktsom enn FB, vil SV ikke forebygge – Hvis SL velger FB, vil SV velge FB – Rasjonell SL vil velge FB – Rettspolitisk konklusjon: Nestbestløsningen kan ikke realiseres (ved SLs ubetenksomhet)

9. 4. 2 Sekvensielt valg av aktsomhet (forts. ) B. AKTSOMHETSKRAV HØYERE ENN FB-KRAVET (Dvs regel som krever at SV øker sin forebyggelse når han observerer lavere aktsomhet enn FB hos SL) • (i) Enkel culparegel – SL vet at SV vil være mer aktsom enn FB – SL vil velge lavere aktsomhet enn FB – SV velger culpa-normens aktsomhet (høyere enn FB) – FB-løsningen realiseres ikke (hverken for rasjoneller ubetenksomme SL) – Rettspolitisk konklusjon: Lite ønskelig regel • (ii) Culpa (eller objektivt ansvar) kombinert med unntak for ansvar ved skadelidtes culpøse medvirkning. – SV går fri hvis SL ikke er aktsom – SL vet at SV går fri hvis han selv ikke er aktsom – SL velger å være aktsom iflg FB – SV vil da velge å være aktsom iflg. FB – Rettspolitisk konklusjon: Beste regel • Forhindrer strategisk adferd • Realiserer NB-løsningen