Del 3 1800 1815 Sprretime 1815 1900 Driftsformer

Del 3 1800 - 1815 ”Spørretime” 1815 - 1900 • Driftsformer, driftsplanlegging og standardisering Vår og forsommeroperasjoner (april-15. Mai) Operasjoner: kubeoppbygging og svermhindring 1915 - 1930 Grunnlaget for sesongen legges året før (hva er en god overvintringskube? ) 1945 - 2045 *Kubeoppbygging (kubesjekk, innskrenking, drivforing, yngelutjevning, varroabehandling) *Svermhindring ( dronningcellesjekk, utvidelse og kassepåsett) *sommervandring og utebigårder 2045 - 2100 Presentasjon og utdeling av øvingsoppgave 2: ”sett opp en begrunnet, realistisk driftsplan for bigården din for neste sesong” (innlevering siste kursdag) Litteratur Kursnotat: ”yngelutjevning”, ”våroperasjoner”, ”enkel ressursplanlegging”, ”driftsformer og driftsplan”, ”praktisk drifting av utebigårder” Boken om biodling: bifolkets årlige rytme(s. 166 -171) Ingarsis birøkt: ”året i bigården”

Driftsformer, driftsplanlegging og standardisering

Hva er en driftsplan? 1. Ressursoversikt (arbeidskraft, kuber, driftsrom, transportmidler, trekkområder osv) 2. Med grunnlag i de ressursene en har lage en: a. Produksjonsplan - Arbeidsplan - Plan for å sikre nødvendig ressurstilgang (kapital, arbeidskraft, kuber, fòr, trekkområder osv b. Investerings- og finansieringsplan

Hva er en arbeidsplan? Et hjelpemiddel til å gjennomføre de viktige tiltakene, gjøre det på riktig måte, og til riktig tidspunkt Et konkret standard oppsett på: 1. Hvilke tiltak og operasjoner som skal gjennomføres gjennom året 2. Hvilke metoder/teknikker en skal bruke 3. På hvilke tidspunkter de skal gjennomføres

Birøkt handler om logistikk og biologi • Logistikk: Flytting og samordning av kuber, kasser, rammer, bifolk, fòr og honning • Biologi: Bifolket, naturen, og samspillet mellom bifolket og naturen (planter, dyr, vær osv) • God logistikk og relevante biologiske kunnskaper er en forutsetning for vellykket birøkt • Birøkt i større skala er komplisert, og krever planlegging

Driftsformer, driftsplan og metoder God planlegging krever at birøkteren fatter beslutninger i rekkefølge på 5 nivåer: 1. Valg av omfang på virksomheten 2. Valg av driftsform 3. Økonomisk / teknisk driftsplan 4. Driftsplan for produksjonen 5. Valg av praktiske metoder / teknikker Rekkefølgen er viktig, fordi beslutninger på et nivå påvirker hva som er naturlig og fornuftig på neste nivå.

Kubeoppbygging på vår og forsommer

Grunnlaget ble lagt i fjor Sjekkliste: • • • Var bifolket rimelig sterkt ved innvintring? Var det en stor andel unge overvintringsbier? Var bifolket i god kondisjon? Hadde kuben rikelig med godt fôr? Hadde kuben dronning? Var dronninga god? Hadde kuben et godt inneklima i vinter? Var kuben musetett? Stod kuben på en lun plass med lite forstyrrelser? Dette er grunnlaget for gode produksjonskuber til trekksesongen. Alt er birøkterens eget ansvar Det er begrenset hva en kan rette opp igjennom tiltak om våren (kubeutvikling)

Formålet med kubeoppbygging • Hensikten er å få kubene i maksimal trekkapasitet (bimengde + motivasjon) til hovedtrekk (-ene) • Tidspunktet for hovedtrekket er bestemmende for hvilke inngrep vi bør gjøre om våren (april – mai) • Sterke kuber i begynnelsen av mai • Svake kuber i begynnelsen av mai Kubeoppbygging= å legge forholdene best mulig til rette for å utnytte dronningas eggleggingskapasitet

Kritisk viktig for bifolkets utvikling om våren Dronningas faktiske egglegging avhenger sterkt av: • Bistyrke • Varmeproduksjon • Tilgang på ammebier • Fòrtilgang • Karbohydrater • Proteiner • Trekkaktivitet

Kubesjekk om våren Få et bilde av bifolkets tilstand så tidlig som mulig, slik at en kan gjøre nødvendige inngrep. Tidspunkt: Slutten av mars – begynnelsen av mai Se kursnotat: ” Våroperasjoner”

Kubesjekk om våren Sjekkpunkter: Bistyrke – Fôrsituasjon – Dronningas tilstand Vinternedfall – Bukløp/ Kalkyngel

Kubesjekk om våren Aktuelle tiltak: Innskrenking av plassen/ tilleggsisolering – Fôring Dronninginnføring

Plassergulering Bifolket skal sitte trangt om våren(j. fr. varmebehovet) • Svake kuber (2 – 4 rammer dekt med bier ved utvintring) bør i april – mai ikke har flere rammer enn de dekker godt. Utviklingen går som regel svært sakte • Middels sterke kuber (5 – 7 rammer ved utvintring) kan i april – mai gjerne ha ei tavle mer enn biene dekker godt • Sterke kuber ( mer enn 7 rammer) bør ha ei eller to tavler mer enn de dekker. Utviklingen kan gå meget raskt, med plassmangel i yngelrommet (og svermemodus) allerede i begynnelsen av mai

Plassergulering • Jo svakere bifolket er, jo svakere skal de sitte! • Utviklinga i sterke bifolk påvirkes lite av om det har stor plass i forhold til bimengden. • Det er lett å undervurdere veksthastigheten i sterke bifolk, og overvurdere den i svake bifolk.

Utvidelse ved kassepåsett • Tommelfingerregel 1: Bifolket er på sitt svakeste ca. 1. mai. I praksis er det store variasjoner både innen og mellom bigårder: -Sterke kuber kan begynne å vokse merkbart fra 20. -25. april i de tidligste områdene, og være klar for skattekasse første dagene av mai - Svake kuber vil under ugunstige forhold kunne bli svakere langt utover i mai. Noen vil stagnere. Kanskje blir de sterke nok for første skattekasse midt i juni • Tommelfingerregel 2: Bifolket skal sitte så trangt som mulig om våren • Tommelfingerregel 3: Bifolket er klar for første skattekasse når det sitter på 910 rammer, og har egg / yngel på 6 -8 tavler

Utvidelse ved kassepåsett Spørsmålet om når et bifolk skal få første skattekasse avhenger av flere forhold: - Vurdering av bifolkets styrke - Vurdering av hvor raskt bifolket vokser (hvor mye krypende yngel) - Vurdering av bifolkets svermetreghet (birase, dronningas alder osv) - Vurdering av værforholdene (temperaturen) Tidspunkt for første skattekasse er en utfordring, selv for erfarne birøktere. Praktisk råd: Bruk tommelfingerregel 3, legge et enkelt avispapir mellom yngelrommet og skattekassa hvis tvil om kuben er sterk nok til å få første skattekasse

Drivfôring Trekk stimulerer dronningas egglegging kraftig. Drivfòring er ”kunstig” trekk for å stimulere egglegginga, spesielt om våren og i trekkfattige perioder. Fòres i små mengder over lengre tidsrom Former for drivfòr: 1. Kabohydrater 2. Proteiner Erfaringene med drivfòring • Varierende erfaringer når det gjelder effekten, spesielt av proteinfòring • Effektene (forholdet mellom kostnad og nytte) avhenger av mange forhold: Bifolkets styrke og modus – Birase - Værforholda De naturlige trekkforholdene om våren – Fòringmetoden -Tidpunkt i forhold til hovedtrekk (-ene)

Drivfôring Forskjellig praksis i dagens birøkt • Fòring med Apifonda fra mars – april er vanlig i områder med svakt vårtrekk • En del mindre birøktere setter inn skrelte fòrtavler og pollentavler ved utvidelsen av yngelrommet i april – mai • Det er eksempler på at birøktere fòrer med flytende fòr i hele mai • Fòring med ”kunstig pollen” brukes av noen

Drivfôring Viktig å være klar over at drivfôring: • med flytende fòr når det er trekk, kan føre til honningforfalskning • med flytende fòr tidlig på våren (mars), kan føre til for tidlig yngling og stort vårsvinn • kan fremme sverming • kan føre til at kuben blir sterke for tidlig i forhold til hovedtrekk • har en ressurskostnad (arbeid + fòrkostnader) Vellykket bruk av drivfôring krever at opplegget tilpasses situasjonen i bigården. Husk at hensikten er å få kubene på topp til hovedtrekk (-ene).

Yngelutjevning om våren • Yngeloverføring fra sterke til svake bifolk i første halvdelen av mai har kraftig positiv effekt på egglegginga i de svake bifolkene • Gjort på riktig måte og tidspunkt vil slik yngeloverføring: • Gjøre at de svake bifolka vil kunne utvikle seg til fullgode trekkuber til trekk i perioden 10. juni-10. juli. • Svermetrangen i mai dempes i de kubene som avgir yngel. • Bistyrken i de bifolka som avgir yngel vil ikke være redusert i trekkperioden 10. juni-10. juli. SE KURSNOTAT: ”Yngeloverføring”

Varroabehandling i mai 1. Dronetavler med droneutskjæring som integrert del av varroabekjempingen i bigården. 2. Maursyrebehandling som nødløsning hvis varroasituasjonen er ”ute av kontroll”.

Sommervandring og utebigårder

Øvingsoppgave 2 Lag en enkel, begrunnet og realistisk driftsplan for bigården din: 1. Sett opp en ressursoversikt og behovet for ressurstilgang neste år(arbeidskraft, driftsmidler, trekkområder) 2. Lag en standardisert arbeidsplan med de viktigste hovedoperasjonene og tiltaka, med tidsplan Se kursnotat ”Driftsformer og driftsplanlegging” og ”Enkel ressursplanlegging i bigården Oppgaven skal leveres inn på nest siste kursdag.

Svermhindring på forsommeren

Sverming i mai • Bifolket har normalt ikke kommet i svermemodus i første delen av mai, likevel svermer en del bifolk når de fremdeles er i vekstmodus • Årsaken er trolig en kombinasjon av at: 1. Bifolk med gamle / dårlige dronninger fra året før ofte skifter i mai (stille skifte) 2. Akutt plassmangel i kuben Gammelt birøkterordtak: ”Kuben svermer ikke før dronninga har nådd veggen” (egglegging på yttertavlene

Dårlig dronning og plassmangel Plassmangel utløser sverming Overbefolka kuber fører til ”stresstilstand”- som utløser sverming For lite plass til egglegging fører til mindre produksjon av dronningferromon, og til opphoping av ”arbeidsledige” ungbier (ammebier) – begge disse forholdene kan skape svermeimpuls Gammel dronning utløser ofte dronningskifte Ferromonproduksjonen reduseres med alderen, og gir impuls til dronningskifte i kuben Gammel dronning + plassmangel = sverming

Svermhindring i mai Enkel strategi: KASSEPÅSETT - Følg med i yngelrommet på sterke kuber når de dekker 8 -9 tavler -Første skattekasse settes på når kuben dekker 9 tavler, og har krypende yngel -Sjekk samtidig for dronningceller - Sett på andre skattekasse etter 8 – 10 dager. - Sett på tredje kasse etter ytterligere 8 -10 dager

Hoveddriftsformen Forskjellige driftsopplegg: - Permanente utebigårder vs. årlig flytting (vandring) til faste biplasser - Mer eller mindre intensivt: Et hovedtrekk eller flytting til to eller flere hovedtrekk (Ensidig bringebærtrekk vs. Frukt / bær + bringebær + lyng) - Pollineringsoppdrag vs. reint honningtrekk, eller naturlig kombinasjon (Raps + bringebær) - Bigårdsplasser i geografisk nærhet til driftsbygning / bosted vs. vandring ut av ”eget trekkområde”

Hoveddriftsformen Utebigårder og vandring er hoveddriftsformen i næringsretta birøkt: - De aller fleste med over 20 kuber har kubene fordelt på en eller flere utebigårder - Mange større birøktere kombinerer utebigårder for sommertrekk med vandring til lyngtrekk - De fleste samler kubene i en eller et lite antall oppsamlingsplasser til vinteren Driftsformen «utebigårder og vandring» - En forutsetning for næringsretta birøkt - Preger sterkt både driftsmåtene, driftsteknikkene og kubeutstyret i norsk birøkt

Noen viktige biologiske forhold Gode og svake trekkområder • Trekkområdet til en kube er stort (20 - 30 tusen dekar) • Trekkforholdene (værforhold, plantesammensetning og nektarproduksjon) kan variere sterkt over korte avstander ( 1 - 2 km) • Nektarproduksjonen i ulike trekk og trekkområder varierer svært mye, men er begrenset • Biene konkurrerer om nektaren • Det er begrenset hvor mange kuber det kan være i et trekkområde før avlingen pr. kube reduseres • Midt i et godt hovedtrekk (for eksempel bringebær eller lyng) tåler et trekkområde mange kuber uten at det går ut over honningutbyttet. I svake trekkperioder (dvs. det meste av trekkperioden) tåler det langt færre kuber

Noen viktige biologiske forhold Praktiske konklusjoner: • Legg vekt på å finne fram til gode trekkområder og trekkplasser. Sjekk om det står mange kuber i trekkområdet. Flytt kubene hvis en plass viser seg å være dårlig. • Finn ut om lag hvor mange kuber en plass «tåler» . Tilpass antall kuber til plassen. (Godt lyngtrekkområde tåler kanskje 100 – 200 kuber under godt trekk, et svakt sommertrekkområde tåler kanskje bare 5 – 6 kuber hvis de skal stå der hele sommeren)

Bigårdsplassering Birøkt handler om biologi og logistikk Ved siden av trekkforholdene er logistikken avgjørende viktig for valget av bigårdsplasser. En bør vrake en god trekkplass hvis den logistikkmessig er håpløs.

Bigårdsplassering De viktige praktiske spørsmålene er: • Hvor lang og effektiv er kjøreruta? Legg plassene langs ei naturlig kjørerute, og så tett som det er trekkmessig forsvarlig • Hvor lett er det komme fram til plassen? Sørg for at det er mulig å kjøre helt fram til kubene • Hvor lett er det å arbeide i bigården? Sørg for at det er tilstrekkelig plass til å arbeide på rundt kubene

Standardisering av operasjonene Utebigårdene skaper en stor logistikkutfordring: • Operasjonene skal gjennomføres på flere ulike steder • Utstyret må transporteres med bil Driftsmessige hovedstrategier: 1. Færrest mulige operasjoner i bigårdene 2. Færrest mulige turer til bigårdene Det krever planlegging og standardisering av operasjonene

Noen viktige formaliteter Offentlige krav: • Bigården må være sertifisert • Utebigårdene må registeres • Bigårdene må merkes med navn og adresse • Den enkelte kube må kunne identifiseres Forholdet til grunneier • Grunneier må gi tillatelse til bigårdsplasseringen og adkomstvei • Skriftlig avtale ? Forholdet til andre grunneiere i området • Ikke plassere kubene i nærheten av eksisterende bigårder • Melde fra at kuber plasseres i området