Del 2 1800 1815 Sprretime 1815 1845 Innlevering

Del 2 1800 - 1815 ”Spørretime” 1815 - 1845 Innlevering og diskusjon av øvingsoppgave 1 1845 - 1930 * De naturgitte rammebetingelsene. Trekkforholdenes betydning - Utviklingstrekk og hovedtrekk; trekkplanter, blomstringstidspunkt, varighet, nektarproduksjon og plantetetthet - Klima, lokalklima og vær - Trekkforholdenes betydning for bifolkenes utvikling, driftsopplegget og økonomien 1945 - 2030 * Bifolkets naturlige utvikling gjennom året - Bifolket – individer og samfunn i dynamisk samspill med naturen - Bifolkets ”mentale” og fysiske tilstand (bifolkets ulike modus) -Trekkforholdene og bifolkets utvikling - Bifolkets helse 2030 - 2100 klassediskusjon: Hva kan vi gjøre for å få kubene i ”toppform” til trekket? Er det mulig å holde en kube i ”toppform” både til bringebær- og lyngtrekk? Litteratur Kursnotat: ”Kubeutvikling og trekk”, ”Friske bifolk” Ingarsis birøkt: kap. ”De viktigste trekkplantene”

Trekkplanter og forhold

Fra blomstenes nektarkjertler til honning • Fra nektarie til tunge til nektarmage • Fra trekkbie til fabrikk- og lagerbier (husbier) • Enzymer • Reduserer vanninnholdet • Lagring • Forsegling

Mange bekker små… • Bias lastekapasitet: 50 mg nektar pr tur – Altså 20000 turer på 1 kg nektar (0, 5 kg honning) • Hver bie besøker 50 – 500 blomster for å fylle honningmagen – 1 kg honning krever flere milliner blomsterbesøk • I godt vær rekker hver bie 10 turer pr. dag – Altså 4000 bier med lang arbeidsdag for å samle 1 kg honning • Under gode forhold 12 kg nektar = 6 kg honning pr. kube pr dag – Altså 25000 bier en lang arbeidsdag

6 kg honning pr. dag Er det virkelig mulig? ? ?

Trekkforholda varierer sterkt • Fra år til år • Gjennom sommeren • Innen korte avstander

Trekkområdet

Nektarproduksjonen i trekkområdet = antall blomster x nektarproduksjonen pr. blomst • Trekkplantenes naturlige nektarproduksjon • Trekkplantenes faktiske nektarproduksjon • Plantetettheten av trekkplanter

Trekkutbyttet (avling pr. kube / bigård) avhenger av: • Den faktiske nektarproduksjonen i trekkområdet • Kubestyrke og trekkmotivasjon (kubenes trekkpotensiale) • Flyvær under trekket • Kubetettheten i trekkområdet

Noen praktiske konklusjoner Trekkforholdene kan variere mye på korte avstander • Dann deg et best mulig bilde av trekkpotensialet (trekkplantene – planteslag og –tetthet, trekkperioden(e)s lengde, værforhold, og kubetetthet i området) • Tilpass kubetallet til plassens trekkpotensiale • Sørg for å ha kubene på topp i hovedtrekket (ene) i området • Vær klar over at kubene kan sulte / stagnere i trekkfattige perioder hvis du ikke griper inn

Trekkplantene • Biene henter nektar og / eller blomsterstøv fra de fleste blomstrende plantene i floraen vår • Biene henter også nektar (plantesaft) fra bladlus og andre sugende insekter (bladhonning) • Biene er strengt rasjonelle, og trekker på de plantene som gir mest igjen for innsatsen • Forskjellig plantearter blomster til forskjellige tidspunkter – fra mars til september

Trekkplantene De fleste plassene er det 1 - 3 hovedtrekk, med trekkfattige perioder i mellom • Hovedtrekk: trekkperiode der biene samler merkbart mer enn de forbruker • Utviklings- og vedlikeholdstrekk: trekk av nektar og pollen som stort sett forbrukes av bifolket

Hvor mye nektar produserer plantene? (teoretisk potensiale) • • Meget stor variasjon mellom planteslagene Store forskjeller i de teoretiske beregningene som er gjort Nektarproduksjonen er sterkt avhengig av bl. a. vær- og jordbunnsforhold NB !!!

Hvor mye nektar produserer plantene? (teoretisk potensiale) Noen illustrasjoner Kvitkløver: 10 -50 kg pr da (temperaturavhengig) Bringebær: 10 -50 kg Frukttrær: 1 -5 kg Hagebær: 2 -5 kg Raps: 10 -30 kg (avh. av værforhold) Røsslyng: 10 -50 kg (avh. av vær og jordbunn) Phacelia: 30 kg

Viktige trekkplanter Blomstrende planter • Villbringebær (minst 50 % av totalproduksjonen). Helt dominerende på Låglandet på østlandet og trøndelag • Røsslyng (40 -50% av totalproduksjonen). Vandring • Raps / ryps

Viktige trekkplanter • Klokkelyng • Blåbær • Løvetann • Frukt (stein- og kjernefrukt) • Dyrka bær • Kløver • Selje • Lønn, lind • Geitrams • Diverse eng- og beitevekster • Stauder og ettårige dyrka blomster(De fleste besøkes av biene)

Viktige trekkplanter • Sugende insekter Bladlus (gran og furu) Teger og bladlus (bjørk, lind, eik oa. )

PLANTESLAG/ BLOMSTTREKKILDE RING NEKTAR BETYDNING PRODUKSJON I UTVIKLINGS- / VEDLIKEHOLDSTREKK BLOMSTEN HOVEDTREKK INGEN UTVIKLING – POLLENKILDE, LITEN BETYDNING INGEN UTVIKLING - GOD TIDLIG POLLENKILDE I NOEN OMRÅDER OR HASSEL MARS SELJE APRIL-MAI STOR LØNN MAI BLÅBÆR MAI LØVETANN FRUKT MIDDELS UTVIKLING: POLLEN + NEKTAR, SVÆRT VIKTIG FOR VÅRUTVIKLINGEN I STORE DELER AV LANDET UTVIKLING: NEKTAR + POLLEN, VIKTIG FOR VÅRUTVIKLING PÅ EN DEL STEDER MIDDELS – LITEN UTVIKLING: NEKTAR + POLLEN, VIKTIG I VISSE OMRÅDER HOVEDTREKK: ENKELTE OMRÅDER MAI – JUNIMIDDELS UTVIKLING: POLLEN + NEKTAR MEGET VIKTIG DE FLESTE STEDENE HOVEDTREKK: ENKELTE OMRÅDER MAI-JUNI MIDDELS UTVIKLING: POLLEN + NEKTAR VIKTIG EN DEL STEDER HOVEDTREKK: FÅ OMRÅDER

PLANTESLAG/ TREKKILDE BLOMSTRING KLØVER JUNI-JULI BRINGEBÆR JUNI-JULI BLOMSTERENG JUNI-JULIAUGUST JUNI-JULI RAPS KLOKKELYNG NEKTAR PRODUKSJON I BLOMSTEN LITEN – STOR (VÆRAVHENGIG) SVÆRT STOR LITEN-STOR (VÆRAVHENGIG) BETYDNING UTVIKLINGS- / VEDLIKEHOLDSTREKK HOVEDTREKK: NEKTAR + POLLEN ENKELTE OMRÅDER HOVEDTREKK: NEKTAR, AVGJØRENDE VIKTIG OVER STORE DELER AV LANDET VEDLIKEHOLD: VIKTIG MANGE STEDER, SPESIELT FOR VEDLIKEHOLD I JULI-AUG. HOVEDTREKK: NEKTAR + POLLEN VIKTIG I EN DEL OMRÅDER STOR HOVEDTREKK: ENKELTE OMRÅDER VEDLIKEHOLD: NEKTAR + HONNING VIKTIG ENKELTE STEDER HOVEDTREKK: FÅ STEDER VEDLIKEHOLD: NEKTAR + POLLEN VIKTIG ENKELTE STEDER (HOVEDTREKK? ) HOVEDTREKK: SVÆRT VIKTIG. VANDRING LITEN- MIDDELS GEITRAMS JULIAUGUST STOR LIND JULI MIDDELS RØSS LYNG JULI- LITEN- SVÆRT STOR SEPTEMBER (VÆRAVHENGIG)

Driftsendringer i jord- og skogbruk endrer trekkforholdene • FLATEHOGST I SKOGBRUKET • NEDGANG OG OMLEGGING AV HUSDYRPRODUKSJONEN • OVERGANGEN FRA HUSDYR- TIL KORNPRODUKSJON

Trekkets betydning Trekket er avgjørende for: 1. Bifolkenes utvikling 2. Honningutbyttet Vi bør skille mellom: • Oppbyggings- og vedlikeholdstrekk • Hovedtrekk

Blomstringstidspunkt og driftsopplegg Hovedtrekkplantenes blomstringstidspunkt er avgjørende både for driftsopplegget og operasjonene i bigården: -Kubeutvikling -Kassepåsett -Vandring / flytting -Svermhindring -Dronningproduksjon -Høstetidspunkt -Osv.

Utviklingstrekk og kubeutvikling Bifolkets utvikling om våren og forsommeren er sterkt avhengig av trekkforholdene (pollen og nektartilgangen) Bifolkets tilstand om sommeren påvirkes også i stor grad av tilgangen på pollen og nektar i de trekkfattige periodene (utenom hovedtrekkene) Utviklingstrekket har direkte praktisk betydning for driftopplegget i bigården -Tilskuddsforing med sukker / pollen om våren ? -Tidspunkt for kassepåsett ? -Fòring i trekkfrie perioder om sommeren ? -Osv.

Klassediskusjon - Hvilke er hovedtrekkplantene i området ? - Når blomstrer disse, -når er hovedtrekket (-ene)? - Hvilke forhold har størst betydning for nektarproduksjonen i hovedtrekkplantene ? - Hva er avgjørende for honningutbyttet ?

Bifolkets naturlige utviklingsfaser

Birøkterens hovedutfordringer Hovedutfordring: Sørge for sterke kuber i trekkmodus i hovedtrekkperiodene Det krever at birøkteren: 1. Vet når hovedtrekkperioden(e) kommer 2. Vet hva en må gjøre for å få kubene på topp til hovedtrekket Da er det nyttig å ha litt kunnskap om bifolkets naturlige utviklingsforløp gjennom året!!

Bienes adferd er genetisk styrt Bifolkets atferd og reaksjoner følger et genetisk styrt mønster. Bifolkets utvikling gjennom året følger et slikt genetisk bestemt mønster i form av fire forskjellige hovedfaser eller modus (”mentale tilstander”): Vekst, formering, samling av forråd, og hvile. Alle bifolk følger et slikt utviklingsmønster, men fasenes lengde og intensitet kan variere mye; avhengig av bifolkets rase, styrke, trekkforholdene, og birøkterens egne inngrep

Vekstmodus Starter normalt seinvinter / tidlig vår -Egglegginga øker gradvis fra noen tiltalls egg i døgnet midt i februar til kanskje 1500 – 2000 midt i mai (sterke kuber) - Økende behov for pollen og vann, fòrforbruket øker etter hvert kraftig -Stadig flere bier går over fra hvile til yngelpleie, klargjøring av plass til dronninga, og henting av vann og pollen -Hele bifolket blir gradvis fokusert på yngelpleie og vekst Det kan bli stort vårsvinn og stagnasjon i kuber som kommer for tidlig i gang med omfattende egglegging, og biene fryser i hjel når de trekker vann.

Vekstmodus Avgjørende for vårutviklingen og kubestyrken til trekksesongen -Bifolkets styrke (antall bier og kondisjon) -Dronningas eggleggingskapasitet - Bifolkets rase -Tilgang på fòr (pollen og honning) -Trekkforholdene Meget stor forskjell på sterke og svake kuber!! Sterke kuber kan vokse merkbart fra sist uka i april, mens svak kuber ikke begynner å vokse merkbart før 10. – 20. mai

Vekstmodus Overgangen til formerings- og samlefase - Egg og yngel på 7 -8 tavler, store felter med krypende yngel - Økende antall trekkbier: Antall bier som trekker øker markert -Egg i dronecellene - Bygger droneceller - Lager dronningcellekopper Sterke kuber kan allerede ca 10. mai vokse med 500 bier i døgnet!! NB! Overbefolkning og sverming. I mai er det ofte stille dronningskifte i noen kuber!

Formeringsmodus Formering (spredning av gener) er det biologiske målet også hos bier. Sverming er metoden. • Forberedelsene til sverming • Svermerus (bifolket kommer i svermemodus) utløses av flere ulike forhold, og ikke minst samspillet mellom disse • Vekstfasen legger grunnlaget formeringsfasen. • Samlemodus eller svermemodus? • Bifolk i svermemodus

Samlemodus Bifolket har et sterkt innebygd behov for å samle nektar, og lagre honning som forråd. • Bifolk i samlemodus har hovedfokus på å samle mest mulig til lagring. Behovet for å samle honning overstyrer impulsene for vekst, formering og hvile • Typisk tilstand i et bifolk i samlemodus • Overgang til hvilemodus • Virkninger

Hvilemodus Et hvilemodus er egentlig en tilstand der bifolket konsentrerer seg om å spare energi. • Bifolk som ikke har denne evnen til gå inn i en hvileprosess om høsten, vil ikke overleve vinteren • Naturlig rytme og gradvis prosess • Eksempel: Sterke kuber uten dronningskifte i sesongen • Eksempel: Bifolk med ny dronning under oppbygging (vekstmodus i juli – august) • Vanskelig å gå reversere hvilemodus tilbake til trekkmodus

Biologisk dynamikk og driftsmessige utfordringer Utfordringen: • Bifolkets ekstreme biologiske dynamikk i sommerhalvåret • Svært kort(e) hovedtrekkperiode (r) (3 -4 uker) Krav til birøkteren: Kunnskaper og påpasselighet Vite hva en skal gjøre, hvorfor en skal gjøre det, og at gjør det til rett tid (et døgns utsettelse av et tiltak kan være for seint)

Klassediskusjon • Hva kan vi gjøre for å få kubene i toppform til trekket? • Er det mulig å holde et bifolk i toppform både til bringebær- og lyngtrekk?