Dagens tema vitenskapsskoler introduksjon til forskningsmetoder B Ask
Dagens tema: -vitenskapsskoler -introduksjon til forskningsmetoder B. Ask
Kan man oppnå sikker kunnskap eller er kunskapen relativ? Ø Vi ser på tre måter å håndtere problemet på: – Karl Poppers teori om falsifisering – Thomas Kuhns teori om paradigmer – Kunnskapssosiologenes tanker om hvordan forskerne påvirkes av samfunnet de lever i B. Ask 2
Karl Popper og falsifisering Ø Karl Popper (Østerrisk-britisk filosof) – Kan aldri være sikker på at en hypotese er sann • vi kan ikke verifisere den • men vi ‘kan’ falsifisere den • klarer vi ikke å falsifisere, snakker han om at hypotesen er en provisorisk sannhet – Popper insisterer på at man aldri kan bevise at en hypotese er sann – Ingen empiriske sannheter er 100% sikre – Men: vi kan heller ikke falsifisere alle hypoteser med 100% sikkerhet B. Ask 3
Thomas Kuhn og paradigmene Ø Kuhn (amerikansk vitenskapshistoriker) Ø Kuhn tar i en viss forstand utgangspunkt i Popper, men forsøker å løse det som ikke stemmer (anomaliene) på en annen måte Ø Kuhn benekter at han er kunnskapsrelativist, selv om han beveger seg langt i den retningen Ø Kuhns resonnement: – Forskere går ikke fram som man ofte tror: samler en mengde fakta som de stiller sammen og konstruerer en teori – Forskere har med seg en mengde forutinntatte meninger – forforståelse – En stor del av vår kunnskap er taus kunnskap – Den tause kunnskapen innenfor et forskningsfelt henger sammen og danner det Kuhn kaller et paradigme – Et paradigme et et slags mønster som fakta tilpasser seg B. Ask 4
Paradigmer Ø Paradigmetenkning kan brukes om både store verdensanskuelser og begrensede vitenskapsteorier Ø Eks. på paradigmer: – Ptolemaioske verdensbilde I antikken og middelalderen: jordkloden som en kule som befinner seg I universets sentrum. Rundt jorda roterer flere krystallsfærer og til dem er de ulike himmellegemene festet. – Det kopernikanske verdensbildet erstattet det ptolemaioske. Ifølge Kopernikus kretset jorda og de andre planetene rundt sola, mens månen I sin tur kretser rundt jordkloden – Einsteinske som blant annet utgår fra den tanke om at rommet er krumt og tid og lengde er relativ. B. Ask 5
Paradigmer 2 Ø Så lenge et paradigme dominerer driver forskere som er aktive på området normalvitenskap: – forsøker å få fakta til å stemme med teorien/paradigmet – men det finnes anomalier, fakta som ikke passer inn i paradigmet – når det blir mange biter som ikke stemmer med paradigmet, blir det krise i vitenskapen – til slutt lykkes en i å konstruere et paradigme som er mer i overensstemmelse med fakta og man går over til et nytt paradigme – Vitenskapelig revolusjon, kaller Kuhn en slik overgang Den kopernikanske revolusjonen ble innledet i 1543 og pågikk i 150 år før det nye paradigmet definitivt var etablert Etter revolusjonen etableres det nye paradigmet som normalvitenskap B. Ask 6
Kuhns paradigmer Ø I følge Kuhn: – kommer det nye paradigmer hele tiden. Noe sluttpunkt eller etablert sannhet oppnår man aldri – Et nytt paradigme er IKKE en utvidelse/påbygging av det gamle, men en total ombygging. – tilhengere av ulike paradigmer lever i ulike verdener og kan ikke helt forstå hverandre – to ulike paradigmer løser ulike problemer – intet paradigme lever evig B. Ask 7
Kunnskapssosiologi og kritisk vitenskap Ø Studiet av hvordan samfunnet påvirker menneskenes oppfatninger om virkeligheten kalles kunnskapssosiologi ’ Ø Vitenskapen bidrar til å sementere en samfunnsorden. – ’sånn er samfunnet’ og vi stiller ikke spørsmål • kastesamfunnet i India • religionen i vestlige land – Samfunnsordenen er naturlig og uforanderlig, og oppfatningen av samfunnsordenen deles av praktisk talt alle i samfunnet. Ø Vitenskapen tjener ideologiske interesser – Forskerne tilhører middelklassen og derfor kommer de ubevisst til å fremme middelklassens interesser i sin forskning B. Ask 8
Oppsummering Ø Kritisk rasjonalisme - Popper: – Menneskelig erkjenning er aldri endelig og absolutt sikker. Vi nærmer oss sannheten ved å eliminere feilaktige teorier – Falsifisering – Teorier må formuleres slik at de blir testbare, enten rette eller ’falske’ Ø Vitenskapelige revolusjoner - Kuhn: – visse paradigmer er grunnlaget for vitenskapen, danner rammeverk for hva en bygger på – nye paradigmer blir oppfattet som vitenskapelig revolusjon Ø Kritisk vitenskap -kunnskapssosiologi B. Ask 9
Gruppering av vitenskaper Ø Empirisk vitenskap baserer sine teorier på – observasjoner av fenomen, registrering, fakta – eksperiment, erfaring, målinger, regning – typisk: naturvitenskap, samfunnsvitenskap, økonomi Ø Ikke-empirisk/teoretisk vitenskap er basert på – utledning på grunnlag av eksisterende regler og teorier; logiske strukturer – typisk: matematikk, logikk, filosofi B. Ask 10
Vitenskapstradisjoner Ø Naturvitenskapene og matematikk har dannet mønster, der omfattende lover og teoristrukturer er etablert gjennom mange år – naturlig med stor grad av deduktivt arbeid, fordi det allerede eksisterer mange teorier (matematikk!) – naturlovene er rimelig greie og stabile å ha med å gjøre, dvs. de gjelder generelt, i ’alle’ situasjoner – eksperimentering, måling, kontroll og sammenligning er sentrale arbeidsmåter (fysikk, kjemi) B. Ask 11
Andre tradisjoner Ø Human- og kulturvitenskaper er ofte etablert etter mønster fra naturvitenskap, men har ikke de samme stabile strukturer i bunn – naturlig å arbeide induktivt ved å starte med observasjoner, så systematisering og analyse – må velge en tradisjon eller teoretisk retning som rammeverk for nye teorier B. Ask 12
MENS VI VENTER… B. Ask 13
- Slides: 13