DAG 4 PROSESSFORUTSETNINGER Frsteamanuensis Maria Astrup Hjort 8

DAG 4: PROSESSFORUTSETNINGER Førsteamanuensis Maria Astrup Hjort 8. januar 2020

SIVILPROSESS. LÆRINGSKRAV 1

SIVILPROSESS. LÆRINGSKRAV 2

PROSESSFORUTSETNINGER Prosessforutsetninger = Søksmålsvilkår = Avvisningsgrunner 3

PROSESSFORUTSETNINGENES FORMÅL OG FUNKSJON • Begrense søksmålsadgangen til saker som domstolene er egnet til å løse • Beskytte saksøkte og samfunnet mot unødige søksmål • Legge forholdene til rette for at saker blir anlagt på et hensiktsmessig sted, form og på en måte som gir domstolene et best mulig avgjørelsesgrunnlag 4

PROSESSFORUTSETNINGER • Hvorfor tre dager med prosessforutsetninger? 5

PROSESSFORUTSETNINGER Oversikt over prosessforutsetningene i hovedlitteraturen: • Anne Robberstad (2018) s. 73 flg. • Inge Lorange Backer (2015) s. 394 flg. 6

PROSESSFORUTSETNINGER 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Saklig og stedlig domsmyndighet Partsevne og prosessdyktighet Rettskrav, aktualitet og tilknytning Rettskraft og litispendens Mangelfulle prosesshandlinger og fravær Søksmålsfrister og rettsmiddelfrister Voldgift og selvdømme 7

PROSESSFORUTSETNINGER 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Saklig og stedlig domsmyndighet Partsevne og prosessdyktighet Rettskrav, aktualitet og tilknytning Rettskraft og litispendens Mangelfulle prosesshandlinger og fravær Søksmålsfrister og rettsmiddelfrister Voldgift og selvdømme 8

SAKLIG DOMSMYNDIGHET Domstolens saklige kompetanse: Saken må starte på riktig nivå i domstolshierarkiet Tvisteloven kap. 4, del I Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene Forliksrådene 9

SAKLIG DOMSMYNDIGHET • Forliksrådsbehandling, tvl. § 6 -2 • Skille mellom saker som kan, saker som skal og saker som ikke skal behandles i forliksrådet – Er kravet basert på formuesverdier eller ideelle interesser? – Kommer noen av unntakene i § 6 -2 (2) til anvendelse? – Kommer noen av unntakene i § 6 -2 (1) til anvendelse? 10

SAKLIG DOMSMYNDIGHET • Hvis nødvendig forliksrådsbehandling mangler – saken skal henvises til kompetent forliksråd, tvl. § 4 -2 11

SAKLIG DOMSMYNDIGHET • Andre vilkår for saklig domsmyndighet • Administrativ klage • Særdomstoler 12

STEDELIG DOMSMYNDIGHET • Hvilken av flere sideordnende domstoler en sak skal anlegges ved (vernetingsregler) • Hvorfor vernetingsregler? – Hva som er praktisk for saksøker og saksøkte – Hvor en sak kan bli best mulig opplyst 13

STEDELIG DOMSMYNDIGHET • Alminnelig verneting – Det verneting hvor saksøkeren kan anlegge søksmålet dersom det ikke finnes særlig hjemmel for annet, tvl. § 4 -4 • Bopel • Hovedkontor • Forretningssted 14

STEDELIG DOMSMYNDIGHET • Valgfrie særlige verneting – – – Fast eiendom, § 4 -5 (1) Erstatning, § 4 -5 (3) Arbeidssted, § 4 -5 (4) Forbrukerforhold, § 4 -5 (7) Mot stat eller fylke, § 4 -5 (8) 15

STEDELIG DOMSMYNDIGHET • Tvungne verneting – For noen krav er det bestemt at søksmål må anlegges i en bestemt rettskrets ut fra ønsket om rettsenhet og mulighet for kompetanseoppbygging ved domstolen • • Utlendingsloven § 79 tredje ledd Patentloven § 63 første ledd Varemerkeloven § 62 Tvisteloven § 36 -2 (2) saker om prøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren 16

STEDELIG DOMSMYNDIGHET • Norske domstolers kompetanse i internasjonale forhold – Begrensninger i folkeretten og Norges traktatforpliktelser • § 1 -2 • Luganokonvensjonen, inkorporert som norsk lov gjennom § 4 -8 – Tvl. § 4 -3 17

NORSKE DOMSTOLERS KOMPETANSE I INTERNASJONALE FORHOLD • Først vurdér om Luganokonvensjonen kommer til anvendelse (tvl. 4 -8) (Lex specialis) Tvl. 1 -2 • Hvis nei: løses kompetansespørsmålet av andre folkerettslige forpliktelser? Tvl. 4 -3 (1) • Hvis nei: vurdér 4 -3 (1) 18

NORSKE DOMSTOLERS KOMPETANSE I INTERNASJONALE FORHOLD Tvl. § 4 -3: «tilstrekkelig tilknytning til Norge» Rt. 2010 s. 1197 Centrebet 19

PROSESSFORUTSETNINGER 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Saklig og stedlig domsmyndighet Partsevne og prosessdyktighet Rettskrav, aktualitet og tilknytning Rettskraft og litispendens Mangelfulle prosesshandlinger og fravær Søksmålsfrister og rettsmiddelfrister Voldgift og selvdømme 20

PARTSEVNE Alminnelig partsevne: Tvl. § 2 -1 (1) a) Fysiske personer Tvl. § 2 -1 (1) b) -f) Sammenslutninger og offentlige virksomheter 21

PARTSEVNE Relativ partsevne, tvl. § 2 -1 (2) • «En samlet vurdering» • Momenter knyttet til organisasjonen selv • Sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder • Tvl. § 2 -1 (2) er ikke uttømmende, jf. «særlig legges vekt på» 22

PARTSEVNE • Tvisteloven § 2 -1 (2): - om sammenslutningen har en fast organisasjonsform, - om det er et styre eller annet organ som representerer sammenslutningen utad, - om sammenslutningen har en formalisert medlemskapsordning, - om sammenslutningen har egne midler, og - sammenslutningens formål og hva søksmålet gjelder 23

PROSESSDYKTIGHET • Evnen til å foreta prosesshandlinger: reise og ta imot søksmål og utøve rettigheter som tilkommer sakens parter • Tvl. § 2 -2 – Hvem er prosessdyktige? – Myndige personer – Juridiske personer (stedfortreder) 24

MANGLENDE PROSESSDYKTIGHET • Personer som mangler prosessdyktighet − Umyndige og umyndiggjorte − Psykisk syke. Hovedregel: verge opptrer − «Person som misbruker rettsapparatet» , § 2 -2 (5). Rt. 1995 s. 1113 (Prosessløven) tvl. Prosessudyktige kan få oppnevnt stedfortreder, jf. tvl. §§ 2 -3, 2 -4 og 2 -5. 25

PROSESSFORUTSETNINGER 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Saklig og stedlig domsmyndighet Partsevne og prosessdyktighet Rettskrav, aktualitet og tilknytning Rettskraft og litispendens Mangelfulle prosesshandlinger og fravær Søksmålsfrister og rettsmiddelfrister Voldgift og selvdømme 26

RETTSKRAV, AKTUALITET OG TILKNYTNING • Elementene i tvl. § 1 -3 må vurderes i sammenheng • Elementene utgjør ett samlet voteringstema 27

PRETENSJON OG REALITET Hovedregelen er at • Rettskravet skal pretenderes • Aktualitet skal realitetsbehandles • Tilknytning skal realitetsbehandles 28

RETTSKRAV • Hva som kan være gjenstand for søksmål, tvl. § 1 -3 (1) • Hvorfor? – Ivaretar de oppgaver og funksjoner domstolene er ment å ha, nemlig å avgjøre rettstvister • Kravet må være regulert av rettsregler, ikke andre slags regler som kan få anvendelse på det aktuelle faktiske forholdet • Rt. 1995 s. 1111 (Bordtennis) 29

RETTSKRAV • Kravet må være beskyttet av de regler som kravet baserer seg på – Rt. 2010 s. 880 (Monsen): «Kjernen i søksmålet synes å være at de ankende parter ikke ønsker at deres ekteskap skal være av samme karakter som likekjønnede ekteskap. Dette synes imidlertid å være et spørsmål om verdivalg, og ikke et spørsmål som kan være gjenstand for rettslig prøving» 30

RETTSKRAV • Interessetvister – Rt. 1998 s. 607 (Professorlønn) – Ikke rettskrav. 31

RETTSKRAV • Medlemsskap i foreninger – Rt. 1979 s. 468 (Norsk Balalaikaorkester) Medlemskap i foreningen var ikke et rettskrav «det dreier seg om en forening av rent privat karakter hvor spørsmålet om eksklusjon skal skje ligger utenfor domstolenes prøvelsesområde» 32

RETTSKRAV • Medlemsskap i foreninger – Rt. 1986 s. 308 (Bergen Motorbåtforening) Medlemskap i foreningen var et rettskrav «det er på det rene at foreningen disponerer båtopplagsplasser som den stiller til disposisjon for sine medlemmer, og at disse representerer betydelige verdier» 33

RETTSKRAV • Medlemsskap i foreninger – Rt. 2001 s. 136 (Fremskrittspartiet) «For den enkeltes muligheter til å delta i den politiske debatt og påvirke samfunnsstyringen er det av vesentlig betydning å være medlem av et politisk parti. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning må derfor gyldigheten av vedtak om eksklusjon fra eller suspensjon av medlemskapet i slike partier kunne bringes inn for domstolene til prøvelse» 34

RETTSKRAV • Medlemsskap i foreninger – Rt. 2014 s. 1089 (Norsk Elghundklubb) «Utvalget kan ikke se at A på et slikt grunnlag kan ha fått rettslig interesse i å få prøvd om det var grunnlag for eksklusjon. Han har selv valgt å melde seg ut, og han kan da ikke få prøvd om foreningen hadde grunnlag for å ekskludere ham, da en avgjørelse om dette ikke vil ha noen umiddelbare rettsvirkninger for ham» 35

GENERELT OM «REELT BEHOV» • Tvl. § 1 -3 (2) En felles vurdering av vilkårene om aktualitet og tilknytning. • Har parten «et reelt behov for å få kravet avgjort» ? • Tidligere omtalt som «rettslig interesse» . 36

AKTUALITET • «Den som reiser sak må ha et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte» , tvl. § 1 -3 (2) • Vurderingstema: Avgjørelsen må ha betydning for saksøkerens rettsstilling her og nå, altså et nåtidig, aktuelt behov: – Hvilken nytte saksøkeren vil ha av en dom i sin favør? – Kan behovet avklares på annen måte? 37

AKTUALITET • Fremtidige rettsforhold. – Den rene prejudikatsvirkning • Rt. 1997 s. 1983 (KG), men: • Rt. 2006 s. 460 (Brennpunkt) • Rt. 1998 s. 300 (Draktreklame) – Modifikasjoner ved tvister i arbeidsforhold: Fremtidige oppsigelser eller forbigåelser, selv om ikke en dom kan gi ham/henne stillingen som søksmålet gjelder. 38

AKTUALITET • Fortidige rettsforhold. – Rt. 2001 s. 1123 (Tvangsinnleggelse) – Rt. 2014 s. 897 (Utvisning) – Rt. 2010 s. 513 39

TILKNYTNING • «i forhold til saksøkte. […] og partenes tilknytning til det» , tvl. § 1 -3 (2) • Både saksøker og saksøkte må ha tilstrekkelig tilknytning til det aktuelle rettskravet 40

TILKNYTNING • Hovedregel: Søksmålet må gjelde saksøkerens egen rett og plikt – HR-2016 -935 -U (Partstilknytning). Samboer til utvist kvinne og deres felles barn. – HR-2010 -1820 -U (Mors krav) Sønnens påstand om å fastsette morens rett og plikt. – Unntak: Rt. 2010 s. 402 (Norsk Tillitsmann) 41

TILKNYTNING • Modifikasjoner i hovedregelen, tvl. § 1 -4 – Begrunnelse • Hensynet til en annen som blir faktisk sterkt berørt, • Hensynet til effektiv håndheving av materielle regler • Behovet for domstolskontroll med forvaltningen 42

TILKNYTNING • Vurderingstemaer: – Hva slags interesse har saksøker? – Hvor sterk er interessen? – Hvor nær er den, er andre nærmere? 43

TILKNYTNING • Rettspraksis: – Rt. 1980 s. 569 (Alta) – Rt. 2003 s. 833 (Stopp Regionfelt Østlandet) – Rt. 2001 s. 1505 (Veivesenets Arbeiderforening) 44

FORBEREDELSE TIL DAG 5 • Anne Robberstad, Sivilprosess: – Kapittel 14 Rettskraft, s. 373 -398 • Inge Lorange Backer, Norsk sivilprosess: – Kapittel 17 Rettsavgjørelsens virkninger, s. 332 -357 45