Corporate Finance Kap 4 Investmentconsumption decision model Teoretisk

Corporate Finance Kap 4 Investment-consumption decision model

Teoretisk grunnlag for investeringsbeslutninger • Vi ønsker å maksimere formuen til bedriftens eiere – mer presist maksimere eiernes nytte • Vi må da studere nytteteori (fra mikroøkonomi i sammfunnsøkonomifag). • Investeringer medfører å konsumere mindre i dag for å kunne konsumere mer i framtiden. • Vi må altså studere avveininger mellom konsum nå og konsum i framtiden

Forenklet analyse • Tar utgangspunkt i en en-periodisk modell. – Tidspunkt 0 og 1 er hhv. starten og slutten på året • Alle verdier er kjente, og ingen usikkerhet. • Bare fysiske investeringer kan foretas. – Det finnes ingen kapitalmarkeder. • Alle investeringer er delbare, og har avtagende marginalavkastning. • Alle investeringer er uavhengige av hverandre. • Beslutningstaker er rasjonell. – transitiv rangering & foretrekker mer framfor mindre

Konsum t 1 Investeringsmuligheter B Z D Investeringsmuligheter Konsum neste år Investering Konsum i dag 0 Konsum: C Formue: A Konsum t 0

Konsum t 1 Konsumpreferanser Indifferenskurve – samme nyttenivå B Økt nyttenivå D 0 Z C A Konsum t 0

Konsum t 1 B D Optimal tilpassing (max nytte) der en indifferenskurve akkurat tangerer transformasjonskurven (investeringsmulighetene). Z Beslutningsregel: Fortsett investeringer inntil marginalavkastningen er lik tidspreferanseraten. 0 C Helningen i tangeringspunktet er lik for begge kurvene: Marginalavkastningen på investeringene er lik marginalnytten av konsum mellom periodene. Helningen angir tidspreferanseraten (TVM). Investering A Konsum t 0

Konsum t 1 E Innføring av kapitalmarkeder Hvor stor er maksimal sparing? Forklar. Kapitalmarkedslinje Spare K I (konsumere mindre nå, mer senere) Hvor stort er maksimalt lån? Forklar. Innskudd + rente F (tilgjengelig for konsum) H Rente og avdrag L (konsumere mer nå, mindre senere) N Låne Spare Lån -(1+r) 0 J G M A Konsum t 0

Separasjonsteoremet • Om vi kombinerer både fysiske investeringer (transformasjonskurven) og kapitalmarkedet, kan vi skille investeringsbeslutninger fra finansieringsbeslutninger • Bedriftsledere behøver ikke ta hensyn til ulike aksjonærers konsumpreferanser, aksjonærene vil tilpasse seg mulighetene i finansmarkedene.

Konsum t 1 Optimal tilpassing Indifferenskurve B Transformasjonskurven R P D U Tilpassing uten kapitalmarked Z Bedriftens optimale tilpassing S Eierens optimale tilpassing Kapitalmarkedslinje 0 Q C T A Konsum t 0

Konklusjon • Bedriften investerer inntil marginalavkastningen er lik avkastningen i kapitalmarkedet (markedsrenten). • Eieren tilpasser sitt konsum (inklusive låning eller sparing), slik at marginalnytten (hans tidspreferanserate) er lik markedsrenten. • Separasjon mellom investeringsbeslutninger og konsumbeslutninger gir et høyere nyttenivå

Konsum t 1 Mange ulike eiere Eier II Eier I B Transformasjonskurven R P Bedriftens investeringer upåvirket av eiernes ulike preferanser. Kapitalmarkedslinje 0 Q A Konsum t 0

Konsum t 1 Fordeling av utbytte Den største aksjonæren (eier I), låner penger til konsum i tillegg til at han mottar mest dividende. Eier I B R P Eier II Den minste aksjonæren (eier II), sparer penger selv om han mottar minst dividende. I II -(1+r) 0 Q Dividende A Investering Kapitalmarkedslinje Konsum t 0

Rentebegrepet • Denne enperiodiske investering/konsum modellen forklarer hva som ligger i rentebegrepet: tidsverdien av penger. • Konsumpreferanser og investeringsmuligheter innebærer at identiske ressurser/penger på ulike tidspunkt har ulik verdi. (Dette har ingen ting med inflasjon å gjøre. ) • Markedsrenten kalles også kapitalkostnaden.

Rente og usikkerhet • Ulike individ har ulike tidspreferanserater. • Markedsrenten er et gjennomsnitt av individenes preferanser. • I markeder med usikkerhet finnes ingen entydig markedsrente, den vil avhenge av investeringenes risiko. • Ved vurdering av risikable investeringer må en i tillegg til tidsdimensjonen også ta hensyn til usikkerhetsdimensjonen.

Oppgave Telekom A/S har kr. 500 i kontanter disponibelt på tidspunkt 0. De har identifisert følgende kontantstrømmer for 3 prosjekter: Anta at alle prosjektene viser konstant avkastning over tid. a) Tegn opp den fysiske investeringslinjen som selskapet står overfor. b) Gitt at renten i kapitalmarkedet er 8%, vis grafisk selskapet sin investerings beslutning med påfølgende kontantstrømmer i periode 0 og 1 til eieren. c) Hvordan ville investeringsbeslutningen til selskapet endres dersom markedsrenten endres til: i) til 25%, ii) til 10%, iii) til 20% d) Gitt at markedsrenten er 8% og før selskapet kan implementere løsningen funnet under b), får vi tilgang til et ekstra prosjekt med følgende data: – Prosjekt D: Utbetaling tidspunkt 0: 250 og innbetaling på tidspunkt 1: 330. – Vis den nye situasjonen grafisk. Hva blir din modifiserte investeringsbeslutning?

t 1 Løsning oppgave (a&b) 630 210 420 Ranger prosjektene basert på marginalavkastningen: B – A – C C Optimal tilpassing: Fortsett å investere så lenge marginalavkastningen er større enn kapitalkostnaden. Stopp å investere når marginalavkastningen er mindre enn kapitalkostnaden. 200 120 A Avkastning 100 B 300 Kapitalmarkedslinje 200 0 200 Dividende 300 Investering -(1, 08) 500 Tilgjengelig kapital t 0

t 1 690 Løsning oppgave (d) A 50 Ranger prosjektene basert på marginalavkastningen: B – D – A – C D 330 Optimal tilpassing: Fortsett å investere så lenge marginalavkastningen er større enn kapitalkostnaden. Stopp å investere når marginalavkastningen er mindre enn kapitalkostnaden. Har bare nok kapital til halve prosjekt A. 120 Avkastning 250 B 300 Kapitalmarkedslinje 200 0 50 300 Investering -(1, 08) 500 Tilgjengelig kapital t 0