Bruk av IKT i offentlig sektor DRI 1

Bruk av IKT i offentlig sektor DRI 1 001 -041004 Dagens temaer • • IKT-systemet – lagdelt som en løk Rammer for offentlig databehandling Ulike typer av programsystemer IKT og endringer i forvaltningen Pensumstoff Sørgaard, P. (red) IT i offentlig sektor, kap. 2 (kompendium) Braadland, Innføring i Informasjonsteknologi. Kap. 13. 1 -2, DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 1

Datamaskin-løken – de ulike lagene ? Anvendelser . . (Applikasjonsprogrammer (studentweb, lånekassarutiner, . . Andre hjelpeprogrammer Basis brukerprogramvarer Kontorstøtte, e-post, nettlesere (MS Office, . . Utstyret (Hardware) Operativsystem mm, (MS Windows, Unix/Linux, Mac DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 2

Ulike typer programvarer • Operativsystem og systemprogrammer – Samling programsystemer som styrer datamaskin – Eks: , MS Windows, UNIX/LINUX, Mac. Intosh • Basis brukerorienterte programmer – Standard hjelpeprogrammer, eks. e_post, nettlesere (Internet Explorer, Opera, . . ), Adobe, – Kontorstøtte som tekstbehandling, regneark, (eks. Office, MS , presentasjonsverktøy (eks. . ppt), vevdesign (Dreamveaver, . . ) – Databaseprogrammer (ACCES) • Applikasjonsprogrammer: Programsystem som utfører en brukerorientert oppgave – Eks: Studentweb, lånekassarutiner, skatteberegning, trygdeytelser, arbeidbostøtte, DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 3

Hva er offentlig IKT-bruk ? Bruk av IKT i stat og kommune? - Ja – men mer ? Bruk av programsystem utviklet av det offentlige? ja, mer. Forslag til avgrensning: Bruk av IKT for å utføre oppgaver som stat eller kommune er pålagt å utføre, blant annet – Tjenesteyting – Forvaltnings/administrative oppgaver – Demokratiske funksjoner (politikk i bred forstand) – Samspill mellom offentlig virksomheter – næringslivet + andre formål Det stilles spesielle krav til offentlig databehandling. DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 4

IKT i offentlig sektor – hva omfatter det? Offentlig sektor omfatter • A: Staten. – Departementene – Deres underliggende etater og virksomheter, både administative og tjenesteytende • B: Kommunene og fulkeskommunene – Kommunens administrasjon og politiske virksomhet – Kommunens tjenesteytende virksomheter En grei oversikt finnes på http: //norge. no, se spesielt http: //norge. no/samkart/ DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 5

Noen hovedtrekk ved statens styring av IKT-bruk Desentralisering og sektorisering • Hver enkelt statlig virksomhet har ansvar for sin egen IKT -bruk – Omfatter både planlegging, utvikling/kjøp og bruk – Må ivareta hensyn til lover og regelverk – Spesielt vurdere behov og krav til sikkerhet • Hver fagdepartement har overordnet ansvar for bruk av IKT innen sin sektor – Godkjenne større investeringer og utviklingsarbeider – Vurdere behov for infrastrukturtiltak og andre spesielle forhold DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 6

Offentlig sektor – private virksomheter Noen forskjeller Offentlig sektor Private sektor • Statlig og kommuner • Regulert av lover og forskrifter • Likhetshensyn, rettssikkerhet, . . . • Åpen: Ivareta innsyn og demokrati • Noen felles standarder • Konkurransehensyn ved tjenestekjøp og utsetting av oppgaver • Svært mangfoldig • Fra Hydro til videosjappa • Fokus å lønnsomhet, ikke rettsikkerhet og åpenhet • Interne (egne) standarder, brasjestandarder • Begrenset kommunikasjon utad, men økende E-handel • Økende krav til elektronisk innrapportering til det offentlige DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 7

Arbeids- og administrasjonsdep (Aad) har et overordnet samordningsansvar • Generelt bidra til modernisering og effektiv bruk av IKT i staten • Etablering av nødvendige fellesløsninger dette ansees nødvendig – Standardisering, f eks. innen datakommunikasjon – Retningslinjer for IKT-bruk, f eks elektronisk saksbehandling etc, – Overordnet sikkerhetsarbeid, bl. a. PKI-løsninger Statskonsult er Aad underliggende kompetanseorgan innen IKT Riksarkivaren forvalter arkivinstruksen mm Se norsk IT-politikk: http: //odin. dep. no/mod/norsk/p 30006033/bn. html e. Norge: http: //odin. dep. no/mod/norsk/enorge/bn. html DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 8

Kommunenes og fylkeskommunenes bruk av IKT Hver kommune og fylkeskommune velger sin egne IKT-løsninger og IKT-organisering • Det er imidlertid en del statlige pålegg som styrer kommunenes IKT-løsninger – Lover og regler – Pålegg om innrapportering – Styring innen de enkelte sektorer • Statskonsult og Kommunenes sentralforbund (KS) har en viss samordnende funksjon DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 9

Hvordan skaffe seg oversikt og innsikt? Ulike offentlige publikasjoner: For hvert departement er det en rekke offentlige publikasjoner, blant annet • Norske offentlige utreninger (No. U’er) • Stortingsmeldinger (St. Mld. . . ) • Stortingsproposisjoner • Odelstingspropisisjoner • Rapporter • Høringsnotater • , . . Se f eks. • http: //odin. dep. no/aad/norsk/publ/index-b-n-a. html DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 10

Datamaskin-løken – og offentlig IKT-bruk Anvendelser: sluttbrukerorientert . . (Applikasjonsprogrammer (studentweb, lånekassarutiner, . . Andre hjelpeprogrammer Basis brukerprogramvarer Kontorstøtte, e-post, nettlesere (MS Office, . . Utstyret (Hardware) Operativsystem mm, (MS Windows, Unix/Linux, Mac DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 11

Roller eller perspektiver for IKT i det offentlige • Som ’regnemaskiner’, dvs. ren behandling av data – Eks statistikk, stat/nasjonalsbudsjettet, • Arkiver og databaser, biblioteker – Folkeregistret, førerkortregistert, Riksarkivet, . . • Automatisert saksbehandling – Skatt/ligning, lånekassa, trygdeytelser, . . • Kommunikasjons medium: – E-post, dokumentoverføring, etter hvert SMS, . • Informasjonsformidling – Verdensveven : det offentlige ’vindu’ mot omverdene • Styrings- og kontrollfunksjoner – Innad i forvaltningen, f eks stat- kommune , dept’er- etater – Offentlige og næringslivet DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 12

Noen ulike mål for bruk av IKT • Rasjonalisering og effektivisering – Vekt på å automatisere manuell oppgaveutføring, eks lønn, regnskap, – Men også raskere og enklere kommunikasjon • IKT i saksbehandling og beslutninger – Bruke IKT til å lette informasjonstilgang og utveksling • Omorganisering og nye arbeidsformer • Nye former for tjenesteyting – Elektroniske tjenester til publikum – Bedre samspill forvaltningen - næringslivet DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 13

IKT i det offentlige Noen ulike typer løsninger og systemer • Felles infrastruktur og kommunikasjonssløsninger • Administrative systemer – Lønn, regnskap, arkiv • Fagsystemer – Trygde- skatt&ligning, lånekassa, toll, . . . • Brukertjenester – Informasjonstjenester, elektroniske skjemaer, . . . • Samarbeidsstøtte – E-post, systemer for deling av data, kalendre, . . • Samordningsløsninger – Systemer som støtter samspill og arbeidsdeling på tvers i forvaltningen DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 14

Fagsystemer • Knyttet til den enkelte etats spesielle saksområde • Forankret i en delegert myndighet fra Storting og departement • Hjemlet i lov(er) forskrifter og annet regelverk – Eks: – Trygdesystemer – Skatt – og ligning – Tollbehandling –. . DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 15

Den tradisjonelle forvaltningen? Førstelinje Brukerne – hvordan hadde de det? DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen Back-office systemer: • Databaser, • andre fagsystemer 16

Da Internett/WWW kom – e-forvaltning? Brukerne – de kunne gjøre noe Førstelinje Back-office systemer: • Databaser, • andre fagsystemer Brukerne ? DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 17

E-forvaltning fase II Brukerne – de kan gjøre mer Førstelinje DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen Back-office systemer: • Databaser, • andre fagsystemer 18

E-forvaltning fase III Brukerne – de kan gjøre enda mer Førstelinje DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen Back-office systemer: • Databaser, • andre fagsystemer 19

E-forvaltning fase IV- nesten sjølbetjening ? Brukerne – de kan gjøre enda mer Alt er førstelinje? DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 20

Automatisering eller informatisering? • Automatisering : Drømmen om den ultimale maskin – Erstatte menneskelige arbeid (utføring og kontroll) med maskiner – Datamaskiner er vel skreddersydd for dette – Ønsker vi dette ? • Informatisering : Utnytte datamaskinen positive egenskaper, men la menneskene behold styring og kontroll DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 21

Datamaskin-løken – og standardisering Anvendelser: sluttbrukerorientert . . (Applikasjonsprogrammer (studentweb, lånekassarutiner, . . Andre hjelpeprogrammer Basis brukerprogramvarer Kontorstøtte, e-post, nettlesere (MS Office, . . Utstyret (Hardware) Operativsystem mm, (MS Windows, Unix/Linux, Mac DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 22

Noen problemer ved dagens offentlig sektor • Brukerretting av informasjon og elektronisk tjenestetilbud er for svakt utviklet/koordinert • Datautveksling og kommunikasjon på tvers av etats- og sektorgrenser er et problem på mange områder • Sikkerhet og tillit rundt elektroniske transaksjoner må bedres • Fokus på kost/nytte-vurderinger og gevinstrealisering • IKT utnyttes for dårlig til erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og ideutvikling • Strategisk lederkompetanse på IKT-området må bedres + AJ-kommentar: Kvaliteten på offentlige data er ofte for dårlig. Men hvor god er det mulig å få den ? ? DRI 1001 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen 23

Oppsummering Målene for bruk av IKT i staten – – – Effektivisering Bedre tjenester mot brukerne (publikum) Bedre samspill med næringslivet Reorganisering av statlige virksomheter Styrke demokratiet Styrke grunnlaget for næringsutvikling generelt Men det er en rekke utfordringer : – Sikkerhet og infrastruktur for digital signatur – Gjenbruk av data og datautveksling på tvers – men samtidig sikre datakvalitet – Bedre DRI 1001 kommunikasjon og samvirke mellom 24 h 04 - Forelesning 4. oktober Arild Jansen etatene