Brannvesenet og brannetterforskning DBE Brannvesen Brannetterforskning Foredrag p
Brannvesenet og brannetterforskning DBE Brannvesen Brannetterforskning Foredrag på Polar Brannbefalslags seminar i Tromsø 9. September 2002 www. dbe. no
Hovedpunkter i foredraget § Bakgrunn - Utredninger - Tallmateriale § Dagens situasjon - Aktørene - Oppgavene - Roller § Framtid www. dbe. no
Første trinn: RBE § RBE-prosjektet (Reduksjon av branner elektrisk årsak) 89 - 93 - Tverretatlig prosjekt Manglet troverdig tallmateriale Brannårsaksstatistikk (politiet skal rapportere) – start 1/1 -1993 Kurs i brannetterforskning – 3 trinn (kjent for mange fra Starum) www. dbe. no
Andre trinn : Rapport om påsatt brann § Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 94 - 95 - Årsaksstatistikken brukt for første gang - 115 foreslåtte tiltak - ”det må utvikles systemer for kvalitetssikring innen brannetterforskning” § Elektronisk versjon: - Finnes på DBEs hjemmeside www. dbe. no - oppslagsverket www. dbe. no
Justisdepartementet følger opp § Seminarrunde for politiet i 1995 for å informere om rapporten § Nedsatte i 1997 en arbeidsgruppe som skulle komme med forslag til kvalitetssikring av brannetterforskning § To-delt mandat: - 1: komme med forslag til kvalitetssikringssystem - 2: behov for distriktsvise etterforskningsgrupper ? § Deltagere i gruppen fra - Politi, brannvesen, NBL, DLE, PE og DBE www. dbe. no
Tredje trinn: AKB – mandatets del 1 § AKB I (Arb. gruppe for kvalitetssikring av brannetterforskning) 97 – 99 - Gruppen foreslo selv å dele mandatet i to - Forslag til kvalitetssikringssystem for teknisk brannetterforskning - Akseptert/godkjent av Justisdepartementet våren 2000 § Elektronisk versjon: - Finnes på Justdep sin hjemmeside under publikasjoner/rapporter www. dbe. no
Fjerde trinn: AKB – mandatets del 2 § AKB II 00 – 02 - Forslag om distriktsvise brannetterforskningsgrupper Regionalisert modell Politidistriktsgrensene er bestemmende Forpliktende samarbeid mellom: - Politi - Det lokale eltilsyn - Kommunalt brannvesen - Behov i ca. 1/3 av brannene dvs. ca. 1. 100 branner i året § Pr. 30. august 2002 rapporten vurderes av Riksadvokaten www. dbe. no
Tallmaterialet – hele landet – 01. 01 – 31. 12. 2001 1 Påsatt brann 241 11, 38 % 2 Bar ild 497 23, 48 % 3 Elektrisk årsak 412 19, 46 % 4 Feil bruk av el. utstyr 329 15, 54 % 5 Eksplosjon 12 0, 57 % 6 Selvtenning 75 3, 54 % 7 Lynnedslag 28 1, 32 % 8 Annet 57 2, 69 % 9 Ukjent 466 22, 01 % 2117 100 % SUM Tallmaterialet er branner med innrapportert årsak fra politiet og lensmannsetaten www. dbe. no
Tallmaterialet – de tre nordligste fylkene 1 Påsatt brann 38 11, 91 % 2 Bar ild 64 20, 06 % 3 Elektrisk årsak 65 20, 38 % 4 Feil bruk av el. utstyr 51 15, 99 % 5 Eksplosjon 4 1, 25 % 6 Selvtenning 2 0, 63 % 7 Lynnedslag 2 0, 63 % 8 Annet 6 1, 88 % 9 Ukjent 87 27, 27 % 319 100 % SUM I samme periode rapporterte brannvesenet i de tre nordligste fylkene om 415 branner www. dbe. no
Rapportgrunnlag § Brannvesenet har rapportert bygningsbranner siden 1986 § Politiet årsaker siden 1993 § De ”to” rapportene kobles sammen – gir godt infogrunnlag § Resultat - I løpet av de 10 siste år ca 15. 000 branner med rapportert årsak § Påstand: Norge har Europas mest pålitelige statistikk www. dbe. no
Dagens situasjon § Politiet har ansvaret for etterforskningen - Taktisk og teknisk etterforskning - Skal klarlegge årsak og avdekke straffbare forhold - Sliter med prioriteringer § Brannvesen - Slokkeansvar – viktige vitner (utnyttes ofte ikke) - Sporadisk bistand til politiet i etterforskningsfasen - Tilfeldig sakkyndighet § DLE - Instruksfestet at de skal bistå politiet med elsakkyndighet - Blir ofte brukt til å bestemme eller utelukke el som årsak www. dbe. no
Brannvesenet – 2 modeller § 1: ”Pålagt oppgave” – ref. til brann- og eksplosjonsvernloven § 11 - Kompetanseoppbygging: kr. 918. 000 - Utstyrsbehov kr. 216. 000 - Årlige driftskostnader kr. 8. 800. 000 § 2: Brannvesen selger tjenesten - politiet kjøper - Kompetanse og utstyrsbehov som ovenfor - Årlige kostnader kr. 10. 912. 000 § AKB 2 drøfter fordeler og ulemper ved begge modeller www. dbe. no
Kommunal modell § Kommunal modell - Ansvar klart plassert…. . men - Utilstrekkelig kvalitet og - Kompetansen blir variabel og utnyttes ikke www. dbe. no
Interkommunal modell § Interkommunal modell - Kvaliteten ivaretas, kompetansen stabil og utnyttes - Ansvaret blir ikke lett å plassere – krever statlige føringer www. dbe. no
Salg og kjøp av tjenesten § Salg av tjeneste - Enkelt å organisere, ansvaret klart, finansiering enkel - Mister synergieffekter, BRV og DLE får ikke systematisk erfaringsgrunnlag - For få branner vil bli vurdert – økonomi styrer www. dbe. no
Hva mener DBE ? § Oppgaven er som skapt for en interkommunal modell § Finansieringen må drøftes videre § Kan løses ved avtaler mellom kommunene § Foreslår som i AKB 2 rapporten - prøveprosjekter i følgende distrikter: - Midtre Hålogaland Telemark Østfold Sunnmøre www. dbe. no
Hvilken brannkompetanse ? § Brannvesenets deltaker bør ha kompetanse på: - Brannfysikk og – kjemi Brannslokking – (grunnlag forløpsvurdering) Bygningsteknisk kompetanse og innsikt Erfaring med tilsyn – formalkunnskap www. dbe. no
Arbeid for politi eller eget ansvarsområde ? § I Stortingsmelding nr 41 ”Brann- og eksplosjonsvern” - Vedtatt av Stortinget 14. Juni 2001 - ”En systematisk oppfølging av branner og uhell med sikte på å finne de grunnleggende årsaker er viktig for å kunne bedre det forebyggende brannvern” - Behov for systematisk brannevaluering for erfaringstilbakeføring til forebyggende og beredskaps oppgaver - Rapport og arbeid tilpasses politiets behov www. dbe. no
Framtida § § Brannvesenet har kompetanse som ikke utnyttes Mer interessant jobb Uutnyttet erfaringsgrunnlag for brannvernet Styrker fagmiljø i distriktene – regionalisert er eneste riktige løsning § Vil tilføre det forebyggende og beredskapsmessige arbeidet viktig erfaringer § Kvalitetssikring av objekteieres innsats og brannvesenets arbeid § Styrket rettssikkerhet www. dbe. no
- Slides: 19