Brannsikkerhet for fritidsbter brannteori for RSSRK Redningsselskapet Trygghet

Brannsikkerhet for fritidsbåter – brannteori for RSSRK Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Hva utgjør den største risikoen om bord? Motorbrennstoff og kokeapparater representerer den største brannrisikoen ombord i fritidsbåter. Båter med innenbords bensinmotor eller med gassinstallasjon har langt større brann-/eksplosjonsfare enn båter med andre løsninger. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Hva er brann? Er et bål en brann? Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Hva er en brann? • En forbrenningsprosess • Ikke under kontroll • En kjedereaksjon • Oksidering • Går relativt raskt • Utvikler lys og varme Instruktør: Tor Iljar Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

FORUTSETNINGER FOR BRANN (Branntrekanten) HØY TILSTREKKELIG TEMPERATUR OKSYGEN BRENNBART MATERIALE Brann er en forbrenningsprosess som for å kunne starte krever at et brennbart materiale får tilstrekkelig høy temperatur og samtidig har tilgang på nok oksygen Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Grunnleggende brannteori Instruktør: Tor Iljar Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

BRANNUTVIKLING Antenning Oppvarming Fra sekunder til dager Full overtenning Ca. 5 minutter Brannvesenets innsats Førstehjelp: • manuelt slokkeutstyr • faste slokkeanlegg • kunnskap / øvelse • vedlikeholdt utstyr Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Motor og drivstoff • Bensin er en tung gass • Ventilasjon før oppstart • Unngå søl • Ryddig og rent i motorrommet • Gasstette skott mellom motorrom, tankrom og innredning ved innedørs bensinmotor. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Stoffenes aggregattilstander har sammenheng med hvor brannfarlig et materiale er: Brennbar gass antennes lett fordi den blander seg med oksygenet i lufta. Trenger bare en gnist for å antenne. MGASS: MFLYTENDE: Flytende stoffer må først fordampe (over i gassform), dvs det må tilføres energi for å fordampe. Eller hvis lavt kokepunkt, trengs mindre energi. Også stoff i fast form må over i gassform for å brenne, dvs det må tilføres mye energi for å fordampe. MFAST: Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Grunnleggende brannteori Det er gassen/dampen som brenner Instruktør: Tor Iljar Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

FLAMMEPUNKT OKSYGEN …: …: …: ………… ¨¨ ¨ … ¨ ¨ ¨¨¨¨ ¨¨ ¨ ¨ … ¨…¨ DAMP ¨ ¨ ¨¨ ¨¨¨ ¨¨¨¨¨¨ ¨ º • º • VÆSKE º • KOKENDE º • º • VARME FLAMMEPUNKTET ER DEN LAVESTE TEMPERATUREN EN VÆSKE KAN HA, FOR AT GASSBLANDINGEN RETT OVER VÆSKEFLATEN KAN KUNNE ANTENNES EN VÆSKEBRANN ER EGENTLIG EN BRANN SOM ALLTID ER I GASSEN ELLER DAMPEN OVER VÆSKEFLATEN Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

BRANNFARLIGE VÆSKER OG KLASSER KL C MINDRE BRANNFARLIG 55º KL. B BRANNFARLIG 23º KL. A MEGET BRANNFARLIG DIESEL, FYRINGSOLJE BUTANOL, PARAFIN, WHITESPIRIT BENSIN, TOLUEN ETER, ACETON, ETANOL Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

AGGREGATTILSTANDENE TIL BENSIN GASS Kokepunkt 35°C Smeltepunkt – 60°C FLYTENDE FAST Stor faresone Middels faresone Lav faresone

AGGREGATTILSTANDENE TIL DIESEL GASS Kokepunkt CA 180°C Smeltepunkt – 10°C FLYTENDE FAST Stor faresone Middels faresone Lav faresone

Grunnleggende brannteori A - væske : flammepunkt mindre enn 23 0 C B - væske : flammepunkt mellom 23 og 55 0 C C - væske : flammepunkt over 55 0 C Bensin: Aceton: Rødsprit: Parafin: Diesel: - 40 - 19 - 12 + 40 > 60 0 C 0 C 0 C Noen stoffers flammepunkt. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Grunnleggende brannteori Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Grunnleggende brannteori Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Grunnleggende brannteori Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Forebygging - Slanger og rør • Du bør rutinemessig sjekke at slanger, rør og koblinger er intakte. • Lekkasjer oppstår gjerne i koblinger og overganger. • Pass derfor på at slangeklemmene sitter godt fast, og se etter sprekkdannelser i slangene. • Det kan oppstå lekkasje dersom en slange gnisser mot annet materiale. • Spesielt skal man være på vakt mot lekkasjer det ledes bensin. • Brennstoffslanger slites med tiden og må skiftes med jevne mellomrom. Vær nøye med å kun benytte slang- er som er egnet og godkjente til det aktu- elle formålet. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Forebygging - Avgassanlegget (Eksos) • Det må alltid være god klaring til plast, treverk og annet brennbart materiale. • Varme rør av metall må være isolert. • Flere branner har oppstått på grunn av at den varme eksosgassen er blitt fri inne i båten. • Særlig kan det inntreffe dersom kjølevannet til vannkjølte fleksible avgasslanger uteblir. Derfor bør du jevnlig og ved hver oppstart sjekke om det kommer kjølvann ut av eksosutslippet. • Monter varsler for tap av sjøvannskjøling, og rengjør sjøvannsfilteret jevnlig. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Forebygging - ELEKTRISKE ANLEGG • På grunn av at det vanligvis brukes lave spenninger (12 V), kan strømstyrken og varmeutviklingen i ledningene bli stor. • Alle kurser skal ha sikringer, og det må bare brukes flertrådige ledninger med stort tverrsnitt og ekstra tykk isolasjon. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Forebygging – Koke- og varmeutstyr • Mange branner og eksplosjoner oppstår i forbindelse med bruk av apparater for koking av mat eller oppvarming av lugarer. Vær spesielt varsom ved bruk av gass under trykk. • Ved bruk av apparater med parafin under trykk vil flammene stå høyt til værs dersom apparatet ikke er tilstrekkelig forvarmet før parafinen pumpes opp. • Alle kokeplasser må være forsvarlig skjermet både under, på siden og over flammen. Skjermingen kan for eksempel bestå av metallplater isolert fra skottet bak. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Propananlegg • Fastmonterte propananlegg skal være montert etter gjeldende forskrifter. • De krever blant annet at gassbeholderen skal være plassert i en kasse på dekk eller i et gasstett rom med drenering over bord, og at det er forsvarlig ventilasjon der propanbrenneren er plassert. • Rør, koblinger, slanger og gjennomføringer må kontrolleres for lekkasjer med jevne mellomrom. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

EKSPLOSJONSOMRÅDE 100% luft NE 0% luft ØE 0% gass 100% gass Intensitet Blandingsforhold NE IB ØE Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Eksplosjonsområder i % Navn Hydrogen Acetylen Propan Bensin CO White spirit Nedre 4, 1 2, 5 2, 1 0, 6 12 0, 8 Øvre 74, 2 83 9, 5 8 74 6, 5 Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Brannrøyk = branngasser Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Brannutvikling – Det brenner bare en gang Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Brannrøyk Ved brann får vi alltid ufullstendig forbrenning Her er noen av rest produktene fra brann Karbonmonoksid Hydrogencyanid CO HCN Kullos Blåsyre Hydrogenklorid HCl Saltsyre Husk derfor at det er røyken som dreper! Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Grunnleggende brannteori Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Brannvarslere • Ioniske – Flammevarslere • Optiske – Ulmevarslere • Stue • Soverom • Oppholdsrom • Kjøkken • Kjeller • Bad • Boder • Vaskerom • Loft Bør testes en gang i måneden, og bytt batteri 1. desember Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

BRANNSPREDNING SEKUNDER MINUTTER TIMER Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

VARMETRANSPORT Naturlov: Varmetransport skjer alltid fra der det er høyere temperatur til dit det er lavere temperatur. Varme kan overføres på 3 måter: LEDNING STRÅLING STRØMNING Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

STRØMNING Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

STRÅLING Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

LEDNING Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Slokkemiddler Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Slokkemetoder • Brann kan slokkes på flere måter: – Alt 1, senke temperaturen – Alt 2, fjerne brennbart materiale – Alt 3, redusere tilgangen på oksygen – Alt 4, ”forgifte” forbrenningen Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

BRANNKLASSER D • Faste organiske • Væsker materialer - bensin - olje - tre - lakk, maling, - papir etc - tekstiler, etc • Gasser - propan - butan - metan, etc • Metaller Denne brannklassen er lite brukt. • Matoljer - vegetabilske - animalske Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Vann som slokkemiddel: • Har stor kjølende effekt, både på flammer og stoff • Stor volumøkning ved fordamping (1 ltr gir 1700 ltr damp) • Fortrenger derfor bl. a oksygenet ved fordamping • Billig slokkemiddel Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Pulver som slokkemiddel: • Bryter den kjemiske reaksjonskjeden • Har flammekjølende effekt • Har liten kjølende effekt på brannstedet • Stor fare for retenning i materialer, som tre og tekstiler Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Skum som slokkemiddel: • Skumapparater består av vann, skumvæske og drivgass. • Svært effektiv på væskebranner (lager skumteppe, kveler og kjøler ) • Skumvæsken bryter overflatespenningen i vannet og gir god inntrenging i treverk. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Pulver vs. Skum Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Gass som slokkemiddel: • Vanligste slokkegass er CO 2 • Fortrenger oksygenet og kveler brannen • Etterlater ikke restprodukter av slokkemiddelet • Effektivt på EL- og væskebranner • Har liten kjølende effekt på brannområdet, stor fare for retenning på tre og tekstiler • Flyktig Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Wet Chemical AMEREX MODELL 260 (Frityrslokker) KLASSE A + F FETT, SMØR, VEGETABILSK OLJE KJØLENDE OG KVELENDE FASTE MATERIALER EL – BRANN INNTIL 1000 V VANNBASERT MILJØVENNLIG - INGEN PULVERRESTER Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Faste slokkeanlegg - alarmsystemer Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Båtbrann • Plastbåt • Stålbåt • Trebåt Egnet slukke middel Skum , vann og pulver Egnet slukke middel Vann , pulver og skum Livsviktig slokkeutstyr Tidligere undersøkelser If Skadeforsikring har gjennomført, har vist at så mange som halvparten av båteierne ikke har nødvendig brannslukningsutstyr i båten. Det er påbud med slukke utstyr ombord. I dag skal alle båter med innenbordsmotor , og alle båter med påhengsmotor med mer enn 35 HK ha minst et 2 kg pulverapparat ombord. Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Brannslukking • Pumper 2 stk hydrauliske montert på hovedmotorene kapasitet ca 700 l/min • 1 stk Honda pumpe ca 500 l/min • Skum 25 l løs ejektor • Stråle rør Unifire rør V 20 2 stk • Rosenbuer rør 160 – 450 l/min Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

BEGRENSNIGER • Vindretning • Strålevarme • Røyk forgiftning (Ånderettsbeskyttelse) • Vannkapasitet Et strålerør 450 l/min 5 bar • Kastelengde • Fare for eksplosjon Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891

Takk for oppmerksomheten Redningsselskapet – Trygghet på sjøen siden 1891