Bourdieus sosiologi Forelesning Annick Prieur 22910 PIERRE BOURDIEU

Bourdieus sosiologi Forelesning Annick Prieur 22/9/10.

PIERRE BOURDIEU (1930 -2002) ”For å arbeide [vitenskapelig], skal man være rasende. Og for å styre sitt raseri, skal man arbeide. ”

Undring over regularitet, og over at dominans består. n Utgangspunkt i en forundring over: ”at vår verdensorden (…) i det store og hele blir respektert slik den er, og uten at det forekommer flere overtredelser eller undergravninger (…). Enda mer overraskende er det at den etablerte orden, med sine dominansrelasjoner, sine rettigheter og overgrep, sine privilegier og urettferdigheder, til syvende og sist består, og det med en slik letthet, (…) og at de mest ulidelige eksistensbetingelser så ofte kan fremstå som akseptable eller til og med naturlige. ” (fra Den maskuline dominans)

Dominans er hovedtemaet n Hvordan klasseforskjeller oppretholdes og reproduseres i et moderne samfunn på tross av ideologier om likhet. n Utdanningssosiologiske analyser: Skolen reproduserer ulikhet, favoriserer de som har en bestemt habitus og har arvet kulturell kapital. Eksamener anvender de privilegertes kriterier / perseptionsskjemaer. n Symbolsk makt: makt over persepsjonskategoriene, framstillinger av verden. Kongens ridderslag/ universitetets eksamenspapir n Symbolsk vold er den vesentligste maktutøvelse.

Dominans – symbolsk vold n De fleste er enige om at de sosialt dominerendes smak også er den beste smak. De dominerte er tilbøyelige til å nedvurdere seg selv. Sosial dominans handler om et herredømme over persepsjonskategoriene. Den symbolske vold setter seg i kroppen. Kroppen er en huskelapp for sosiale erfaringer. Den forråder oss gjennom det ubevisste. n Mot bevissthetsorientert sosiologi. n n

Dominans i kraft av kapital n n Økonomisk kapital (penger, formue …) Kulturell kapital (eller informasjonskapital) - objektivert (boksamlinger …) - institusjonalisert (utdanningstitler …) - kroppsliggjort (smak, kompetanse, habitus) Sosial kapital (nettverk, bekjentskaper …) Symbolsk kapital: Overordnet. I tradisjonelle samfunn = ære, i differensierte samfunn feltspesifikt

Symbolsk vold ifht andre maktforståelser I forhold til : n - absolutt, fysisk tvang n - bevisste overveielser, en fornuftsmessig innordning (Weber) n - ideologi, falsk bevissthet (Marx) n - disiplinering og dressur (Foucault)

Symbolsk vold og andre maktforståelser Disse maktforståelsene overser n … at ”virkningen af symbolsk dominans (…) udøves ikke i de vidende bevidstheders rene logik, men i habitus’ dispositioners dunkle verden” n … at dominans virker gjennom en dobbelt naturalisering – gjennom fysisk verden og gjennom kroppen (homologi sosiale/romlige/mentale strukturer). n … og de mangler teori om dyp sosialisering. For intellektualistiske. Foucault: Diskurs (en form for world making, men rent verbal). Marx: Ideologi og falsk bevissthet. ”Bevissthet” er det gale ordet.

Dominans n n Eks. : reduksjon av antall bønder i Frankrike. Arvingene ble ofre for egne privilegier, ekteskap ble umulig. Eks. (fra La Misère du monde): gutter fra nordafrikanske familier i Frankrike ikke verdige ekteskapskandidater for jentene.

Handlingsteori n n Søkte tredje posisjon i forhold til motsetningen mellom - strukturperspektiver (mekanisme, determinisme, strukturalisme) og - aktørperspektiver (finalisme, utilitarisme, rational choice theory, eksistensialisme). Verden har objektivitet av første grad (sosiale strukturer) og av annen grad (mentale strukturer). Begge deler skal gripes.

Habitus 1 n n n Habitus - den sammenkoblende mekanismen mellem aktør- og struktur. Erhvervede og kroppsliggjorte (inkorporerte) disposisjoner. Strukturerte og strukturerende strukturer. Den strukturerte side av habitus: ytre strukturer inderliggjøres, inderliggjorte strukturerer væremåte Den strukturerende side av habitus: klassifikasjoner, vurderinger, praktiske skjemaer for oppfattelse og verdsettelse av verden.

Habitus 2 (fra Meditasjoner s 141) ”Verden er forståelig, umiddelbart forsynt med mening, fordi kroppen (…) lenge (helt fra opprinnelsen) har blitt påvirket av dens regelmessigheter. Idet kroppen derfor har tilegnet seg et system av disposisjoner som er tilpasset disse regelmessighetene, har den en tilbøyelighet og en evne til praktisk å kunne foregripe dem gjennom handlemåten som tar i bruk en kroppslig kunnskap, en kunnskap gjennom kroppen som sikrer en praktisk forståelse av verden som er helt forskjellig fra den intensjonelle og bevisste fortolkning som vi vanligvis tenker på i vår forestilling om forståelse. ”

Habitus 3 n n Begrepet skal fange at verden erfares fra en bestemt posisjon, og at erfaringer preger. Fanger individers faste tilbøyeligheter, det trege. Grupper med felles posisjon og erfaringer vil ha lignende habitusformer.

La Distinction – Critique sociale du jugement (1979) n n Tittel viser til Kant: Kritik af dømmekraften – og hans argument om den rene smaken. Viser sosial variasjon i smak og kulturelle forbruk. Oppleves som individuelt - er sosialt strukturert. Sammenheng mellom posisjon i et sosialt rom og disposisjoner (livsstil, smak, holdninger …)

Eksempel – å spise fisk: n ”(…) disse fine ting som menns hender ikke kan håndtere, og stilt overfor dem er mannen som et barn (…), men fram for alt fordi fisk skal spises på en måte som motsier hele den maskuline måten å spise på, det vil si med forsiktighet, i små munnfuller, med lett tygging, langt framme i munne, med det ytterste av tennene (pga. benene)” (1979: 210 -11, kursiv i original)

Lommetørklede vs. Kleenex: Uttrykker en ”filosofi om mannskroppen”

”(…) bananer er på fruktens område det hvite bønner er på grønnsakenes” Strukturalistisk tenkemåte: homologi mellom forskjellige uttrykk - og også mellom uttrykkene og sosial bakgrunn.

Habitus 4 n Deterministisk? Ikke en passiv reproduksjon. Formidlet gjennom individenes egne strategier og praksisformer. n Rum for individuel historie, personlig stil? For forandring? Habitusbegrepet peker på noe tregt, men ikke uforandelig. Det nye gripes med de skemaer for oppfattelse og verdsettelse man har med fra den bakgrunnen eller historien man har. n

Habitus 5 n n Griper reproduksjon bedre enn forandring. Men hvis nå tradisjon, kontinuitet og reproduksjon er mer framtredende enn fornyelse, brudd og mobilitet (skolen, klasser, mannsdominans …)? Ikke alltid harmoni posisjon – disposisjoner (habitus). Mobilitet. Motsetningsfyldte posisjoner. Manglende tilpasning til nye tider (Don Quijote).

Habitus 6 n n Modernitetens betydning: Habitusformer blir mer komplekse og forskjellige, tilpasset forskjellige felter Fra studier av lavt differensierte samfunn til studier av høyt differensierte: Felt-begrepet blir sentralt n n n Homologi verdens strukturer - indre strukturer objektive strukturer - kognitive strukturer. Kabylsk samfunn: sterk homologi, den sosiale verden har doxisk karakter. Komplekse samfunn: den sosiale verden ikke like selvfølgelig (doxisk)

Felt 1 n n Et felt er et system av krefter, et område for kamper om kapital Kriterier for at feltbegrepet kan anvendes: - alle deltagere kjemper om samme symbolske kapital - det består av forskjellige aktører/agenter i forskjellige posisjoner - det har autonomi, dvs at deltagerne kontrollerer selv tildeling av symbolsk kapital - det er en adgangsbegrensning, alle kan ikke delta

Felt 2 n n Eks akademisk felt Parallelt med kampen for anerkjennelse pågår en kamp om kriteriene for anerkjennelse Dette skaper dynamikk: den som står stille, taper. Deltagerne inntar standpunkter som svarer til deres egne interesser i å bevare eller styrke en posisjon

Felt 3 n n n For å bevare /styrke en posisjon kan det være nødvendig å konvertere den kapitalen man har. Eks. La Noblesse d’État – ”Statsadelen”. Betegner den nye eliten i Frankrike. Framstår ikke som arvinger da reproduksjonen er foregått via utdanningssystemet (som konverterer mellom kapitalformer). Et felt kan være homologt med omverdenens strukturer eller invertere dem (eksempler sosiologifagets strukturer, eller det litterære feltet).

Felt 4 Ortodoks I I Autonom - - - - Heteronom I I Heterodoks (NB en teoretisk modell, ikke et empirisk basert kart)

Felt 5 n n Eks. Gisèle Sapiro – det franske litterære felt under tysk okkupasjon. Kollaboratørene var de heteronome forfatterne: De søkte anerkjennelse (symbolsk kapital) utenfor feltet (fra politisk makt). Samtidig var det de som hadde minst anerkjennelse innenfor feltet.

Felt 6 n n n Vitenskapelig felt: avhengig av høye adgangskrav og autonomi over verdsættelse for å fungere som et felt. Bourdieu hevder fjernsynsmediet i dag truer samfunnsvitenskapelig autonomi, gjennom innblanding i hvem som skal anerkjennes som de beste samfunnsanalytikerne. Tyranni: når der gripes inn i et felt utenfra (f eks fra militært, religiøst eller politisk hold)

Felt 6 n n n Vanskelig å bestemme om noe er et felt (hvis alle kriterier skal respekteres). Eks. Har Belgia et litterært felt, har Norge et felt for billedkunst? Vanskelig å bestemme et felts grenser (regel: de skal med som har effekt på de andre). Men begrebet er uansett en god hjelp til at tenke relasjonelt og til å se strukturering.

Symbolsk kapital og felter 1 n n n Finnes felter hvor uselvisk handling gir sosial anerkjennelse (symbolsk kapital). ”Det er altså muligt at forestille sig en i sociologisk forstand uegennyttig indstilling, men en sådan indstilling er kun mulig i det øjeblik nogle habitus der på forhånd er disponerede for at indtage en uegennyttig position, møder nogle universer hvor den uegennyttige indstilling bliver belønnet. ” (Af praktiske grunde) Familien, vennskapsgrupper, trossamfunn. .

Symbolsk kapital og felter 2 n n n Felter for kulturell produksjon Ordvalg i motsetning til kreativitet – begge syn reduserer Litterært felt: suspekt å tjene penger Felter hvor man kan ha interesse i interessefrihet – eks religiøst felt Eller egeninteresse i å fremme fellesinteressen – som i et velfungerende byråkratisk felt Fordi symbolsk kapital = anerkjennelse driver verket