Bostedspreferanser og arbeidsreiser i norske storbyer Torkel Bjrnskau

Bostedspreferanser og arbeidsreiser i norske storbyer Torkel Bjørnskau & Randi Hjorthol Transportøkonomisk institutt Boligseminar 2. desember 2005 Bergen

Problemstilling 1. Hva kjennetegner befolkningen i indre og ytre by i Oslo, Bergen og Trondheim? 2. Hvilke grunner eller motiver har de for å bo der de bor? 3. Hva betyr bosted for arbeidsreisens lengde – og for valg av transportmiddel? 4. Hva er forklaringen på gentrifiseringen dvs at stadig flere vil bo i indre by?

Metode • Stratifisert utvalg: ð Personer i alder 30 -35, 45 -50 og 60 -65 ð Indre og ytre bydeler i Oslo, Bergen og Trondheim • Spørreskjema i posten april/mai 2001 • ca 5000 svar (37 %)

Bergen indre/ytre by

Trondheim indre/ytre by

Oslo indre/ytre by Indre by

Inntekt

Utdanning

Kjennetegn ved befolkningen i indre og ytre by • Flere med høy utdanning i indre by • Nokså lik inntekt i indre og ytre by • Mer arbeiderklasse i ytre by (særlig i Bergen og Trondheim) • Flere enslige i indre by • Flere par med barn i ytre bydeler • Flere uten bil i indre by

”Svært viktige” grunner for å bo i indre by

”Svært viktige” grunner for å bo i ytre by

Antall aktiviteter i løpet av siste måned

Arbeidsreisens betydning • Utgjør 25 % av alle enkeltreiser, inngår i 50 % av alle reisekjeder • Kombineres med andre gjøremål (innkjøp, følge av barn) • Konsentrert i tid og rom • Dimensjonerende for både kollektivtransport og vegsystem

Arbeidsreisens lengde (km)

Reisemåte til arbeid

Gentrifisering innebærer at indre byområder omvandles fra å være typiske arbeiderklassestrøk til å bli befolket av velutdannete middelklassefolk.

Gentrifisering – teori A) ”Rent gap” (Smith) è Utfordring: Hvordan forklare investeringer i boliger i upopulære bo-områder? B) Forbruk/livsstil (Ley, Bourdieu, o. a. ) è Utfordring: Hvorfor blir upopulære bo-områder populære? C) Kjønn - arbeidsliv (Wilson) è Utfordring: Er endringer i kvinners sysselsetting og sivile status tilstrekkelig?

Hvorfor revitaliseres de indre bydelene? • Endring i næringsstruktur, nedlegging av industri – marked for reinvestering, også i boliger – eks Aker brygge, Nedre elvehavn • Endring i konsumentenes preferanser og levemåter – krav til flere tilbud der man bor • Kvinners inntog i arbeidslivet, flere kvinner i heltidsarbeid – tidspress, bedre økonomi • Trafikksanering og byfornyelse i indre bydeler – praktiske fordeler

Gentrifisering – teori ð Hovedutfordring: Å forklare hvordan gentrifisering starter

Gentrifisering på norsk – hypotese: Gentrifiseringen i Norge startet på 1970 -tallet ved at unge (radikale) studenter ikke hadde råd/ ikke ønsket å bo i forsteder/drabantbyer De valgte alternative boformer og bosatte seg i stor grad i upopulære områder i indre by.

Gentrifisering på norsk – operasjonalisering • Høyt utdannede i indre by er mer politisk radikale enn høyt utdannede i ytre by • De med høy utdanning som har bodd i indre by siden de var 20 -29 år er mer politisk radikale enn høyt utdannede som ikke har bodd i indre by siden ungdomsårene • De med høy utdanning som har bodd i indre by siden de var 20 -29 år og som var unge/studenter på 1970 -tallet er mer politisk radikale enn andre

Partipreferanser etter bosted og utdanning

Partipreferanser - har bodd i indre el. ytre by siden de var 20 -29 år

Partipreferanser – 45 -50 år og bodd i indre el. ytre by siden de var 20 -29 år

Hypotesen(e) får støtte: • De med høy utdanning i indre by er mer radikale enn andre • Gjelder spesielt for kohorten som hadde sin ungdomstid på 70 -tallet • Kan bidra til å forklare overhyppighet av akademikere /”new service class” i sentrum

Konklusjon • Folk i indre by vektlegger de praktiske sider • Kultur-kafé dimensjonen ikke like viktig som daglige gjøremål • Gentrifiseringen startet med radikale studenter i kollektiver • Gentrifiseringen fortsetter med ungdom (får leiligheter sentralt i byen av mor og far? ) • Ny segregering?