BOKML Kapittel 27 Minoriteter i Norge Elevene skal
BOKMÅL Kapittel 27. Minoriteter i Norge Elevene skal kunne gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800 tallet - gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800 - og 1900 -tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken Påbygging
Samenes historie Samene er Norges urfolk. Urfolk er folk som helt eller delvis har bevart sin tradisjonelle kultur, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller før den staten de nå er en del av, ble etablert. Påbygging
Samer og nordmenn Vikingtid og middelalder. Samer og nordmenn levde separate liv i Nord Norge. Samene levde av jakt og fangst. Omfattende varebytte mellom samer og nordmenn. Kongemakten krevde rett til å handle med samene. Kongen vil få kontroll over samene og deres områder. Samene skulle bli kongens undersåtter og kristne. Befolkningsøkning fører til økt innflytting av nordmenn til samenes områder. Også svenske, finske og russiske herskere ville ha kontroll over Nordkalotten. Påbygging
1700 -tallet Samene blir delt i de ulike nasjonalstatene slik vi kjenner dem i dag. Dette førte til problemer for samene, som er nomader og flytter mellom stater. Kristning av samene – brudd med samisk kultur og religion. Skoler lærer samiske barn norsk. Påbygging
Samisk næringsliv Kystsamene levde av fiske og jordbruk. Fjellsamene drev villreinjakt og reindrift. Rundt 1850 var det omkring 1500 familier, eller 10 % av den samiske befolkningen, som drev nomadisk reindrift. Påbygging
Minoriteter i Norge Samer. Kvener etterkommere av finske innvandrere i Finnmark. Finner i Finnskogen i Hedmark. Tatere og Romfolk. Påbygging
Innflytting til Norge 1850– 1900: Norge høyere innvandring i forhold til folketallet enn de fleste europeiske land. Mange kom med den nye industrien og hadde spesialistkunnskap om maskiner eller om industriproduksjon. Den desidert største innvandrergruppa i Norge var svensker. Rundt 1860 så ikke myndighetene på innvandrerne som «fremmede» , og også passtvangen ble da opphevet. 1888: den liberale innvandringspolitikken endret. Ny statsborgerlov begrenset da retten til statsborgerskap og til å kjøpe opp norske eiendommer. 1901: fremmedlovgivning, som begrenset innslaget av innvandrere gjennom registrering og kontroll. Påbygging
Fornorsking og assimilering Skoleinstruks fra 1880 fastslo at samiske og kvenske barn nå skulle undervises på norsk. Mange i minoritetsbefolkningen lærte ikke å lese og skrive, enten fordi all under visning foregikk på norsk, eller fordi de ikke fikk opplæring i sitt eget språk. Mange taterbarn ble tatt bort fra foreldrene og plassert i skolehjem og andre institusjoner, for at båndene til taterkulturen skulle brytes. Hele familier ble plassert i arbeidskolonier for å oppdras, og mange ble utsatt for tvangssterilisering. Mange samer og kvener opplevde at veien til velferd og likhet var enklest og raskest om de «ble norske» . Påbygging
Rettigheter for urfolk 1970: Endring i statens politikk overfor minoritetene. Utbyggingen av Alta Kautokeino vassdraget skaper endring. 1987: Sameloven. 1987: Åpning av Sametinget. Påbygging
Innvandring Norge trengte arbeidskraft og ønsket innvandrere velkommen. Fram til 1967 vandret flere ut enn inn. I de neste årene merket Norge den globale migrasjonen. Flere kom hit fra land som Tyrkia, Marokko, India og Pakistan. De aller fleste kom til Oslo og gikk inn i lavlønnsyrker. Påbygging
- Slides: 10