Bedriftens kostnader KAPITTEL 4 Lringsml 1 Hva menes

Bedriftens kostnader KAPITTEL 4

Læringsmål 1. Hva menes med en kostnad? 2. Tidsavgrensninger av bedriftens utgifter slik at forbruket av produksjonsfaktorer i perioden kan etableres 3. Kostnadsgruppering 4. De viktigste kostnadsartene som materialkostnader, lønnskostnader, drifts- og administrative kostnader og avskrivinger 5. Hva ansatte koster 6. Avskrivningsmetodene 7. Kalkulatoriske kostnader 8. Merverdiavgiften

Kostnader Bedriftens kostnader representerer forbruket av bedriftens produksjonsfaktorer ◦ arbeidskraft ◦ naturressurser ◦ produserte produksjonsmidler En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen per enhet av produksjonsfaktoren

Tidsavgrensninger Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt Kostnaden representerer forbruket i en tidsavgrenset periode (Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde

Eksempel 1 En forretning anskaffet briller for kr 12 000 den 24. januar. Lageret den 1. januar verdt kr 8 000, mens lageret den 31. januar verdt kr 9 000. ◦ Hva er utgiften i januar? ◦ Svar: Kjøpet = 12 000 ◦ Hva er kostnaden? ◦ Svar: ◦ IB (8 000) + Utgiften (12 000) = UB (9 000) + Kostnad ◦ Kostnad = IB (8 000) + Utgiften (12 000) – UB (9 000) = 11 000

Eksempel 2 Den samme forretningen betaler lønn til sine 6 ansatte den 30. hver mnd. Sammen med lønnen i januar fikk to ansatte betalt forskudd for februar med kr 10 000. En ansatt hadde arbeidet overtid for kr 3 000 i januar, dette skal betales i februar. Lønnsutbetalingene i januar beløp seg til kr 97 000. Hva er lønnskostnaden i januar? Svar: IB (0) + Utgiften (97 000) = UB (10 000 – 3 000) + Kostnaden = 97 000 – (10 000 + 3 000) = 90 000

Eksempel 3 Bedriften betaler den 2. 1. den årlige brannforsikringspremien på kr 180 000 som forskudd. Hva blir kostnadsbelastningen på januar-regnskapet? Svar: 180 000/12 = 15 000 For februar? Som for januar

3 -5 Materialkostnader Råvarer Halvfabrikata Driftsmateriell

Materialenes inntakskost Med «inntakskost» menes kostnaden for varen som fakturert + eventuelle innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som påløper frem til lager hos kjøper Inntakskost per enhet finner vi slik

Lønnskostnader Tre typer lønnskostnader: 1 tidlønn ◦ Bedriften bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret 2 akkordlønn ◦ De ansatte bærer i prinsippet hele produktivitetsansvaret 3 kombinasjoner av de to ◦ Fast lønn pluss bonus

Lønnskostnader, forts. Tillegg til utbetalt lønn for å finne reell lønnskostnad ◦ Feriepenger: 12 % ◦ Bevegelige helligdager (kun timeansatte): 4, 5 % ◦ Arbeidsgiveravgift: 14, 1 % (sone 5= 0) ◦ Yrkesskadeforsikring: Varier sterkt mellom ulike yrker ◦ Frynsegoder/pensjonsforsikringer: 10 – 15 % ◦ Sykefravær: 5 % (anslag)

Hva koster en timeansatt? Hva koster en timeansatt med kr 220 i timelønn? ◦ Svar: 220 * 1, 045 * 1, 12 * 1, 141 = kr 293, 79 ◦ Tillegget er (293, 79 – 220)/220 = 33, 5 %

Hva koster en ansatt med en årslønn på kr 500 000? Hva blir den årlige lønnskostnaden for bedriften når den er lokalisert i arbeidsgiveravgiftsone 1? ◦ Svar: 500 000 * 10, 82/12 * 1, 141 = 576 129 Hva blir årskostnaden dersom bedriften i tillegg innkalkulerer ytterligere 11 % for å fange opp kostnader til pensjons- og andre forsikringer som den ansatte får? ◦ Svar: 576 129 * 1, 11 = 639 503

Kostnadsgruppering Salgs- og administrative kostnader: Materialkostnader: Råvarer Halvfabrikata Lønnskostnader: Tidlønn og/eller akkordlønn Feriepenger Arbeidsgiveravgift Sosiale kostnader og andre personalkostnader Andre driftskostnader: Driftsmateriell Avskrivninger: Energikostnader Reparasjon og vedlikehold Kostnader lokaler (leie m. v. ) Verktøy, inventar, osv. som ikke aktiveres Finanskostnader: Leie maskiner, inventar m. v. Kontorrekvisita Telefon, telefaks, post IT - kostnader Salgs- og reklamekostnader Kostnader og godtgjørelse, diett, m. v. Andre kostnadsgodtgjørelser (honorar revisor, styre m. v. ) Kontingenter Forsikringer Lineære avskrivninger anbefales i bedriftens interne regnskaper. Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap Rentekostnader Bankomkostninger Valutatap (Valutagevinst)

Kalkulatoriske kostnader Kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på ◦ Avskrivninger ◦ Eierlønn ◦ Rente på egenkapital/kalkulatoriske renter ◦ Avsetning for tap på utestående fordringer ◦ Avsetning for mulige garanti- og serviceforpliktelser De fleste kalkulatoriske kostnader er ikke-betalbare kostnader

Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler: Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr 15 000 skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretas en direkte utgiftsføring, m. a. o. kostnaden tas i den regnskapsperiode anleggsmidlet ble anskaffet.

Regnskapsloven § 5 -3: Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan Hvordan bør anleggsmidler avskrives?

Lineære avskrivninger Like store beløp hvert år ◦ Eksempel: 500 000, 5 års levetid ◦ Årlig avskrivning 500 000/5 = 100 000 Hva hvis kjent restverdi etter 5 år er 50 000? ◦ Årlig avskrivning = (500 000 – 50 000)/5 = 90 000.

Lineære avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 500. 000 År 1: Avskrivning kr 100 000 400. 000 300. 000 200. 000 100. 000 0 0 1 2 3 4 5 År

Saldometoden Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en konstant prosent av anleggsmidlets verdi ved årets begynnelse. Prosentsatsen avhenger av type anleggsmiddel Hva blir årlig avskrivning og restverdi for et anleggsmiddel på kr 500 000 som avskrives med 30 % i året?

Saldometoden

Årssiffermetoden knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmidlets levetid med i beregningen. Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år frem til levetidens slutt. Summen av årssifferne blir: 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15 År Avskrivningssats Årets avskrivning Uavskrevet restverdi ved årsslutt 1 5/15 kr 166 667 kr 333 2 4/15 “ 133 333 “ 200 000 3 3/15 “ 100 000 4 2/15 “ 66 667 “ 33 333 5 1/15 “ 33 333 “ 0

Progressive avskrivninger Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10 % av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15 % år 2, 20 % år 3, etc. År Avskrivningssats Årets avskrivning Uavskrevet restverdi ved årsslutt 1 10% kr 50 000 kr 450 000 2 15% “ 75 000 “ 375 000 3 20% “ 100 000 “ 275 000 4 25% “ 125 000 “ 150 000 5 30% “ 150 000 “ 0

Variable avskrivninger Antatt brukstid for maskinen er 10 000 timer. Vi finner derfor avskrivningen per time: Anskaffelseskost = kr 500 000 = kr 50 Brukstid 10 000 Antatt årlig bruk År Årets avskrivninger Ved årets slutt. 2 500 timer 1 kr 125 000 kr 375 000 1 500 “ 2 “ 75 000 “ 300 000 2 000 “ 3 “ 100 000 “ 200 000 3 000 “ 4 “ 150 000 “ 50 000 1 000 “ 50 000 “ 0

Variable avskrivninger Bokført verdi (Restverdi etter avskrivninger) 500 000 År 1: Avskrivning kr 125 000 375 000 30 000 200 000 50 000 0 0 1 2 3 4 5 År

Sammenstilling av de enkelte metodene År Lineære Degressive Saldometoden Årssifferenhet Progressive Variable 1 100 000 150 000 166 667 50 000 125 000 2 100 000 105 000 133 333 75 000 3 100 000 73 500 100 000 4 100 000 51 450 66 667 125 000 150 000 5 100 000 36 015 33 333 150 000

Saldosatser (jan. 2016) Kontormaskiner: 30 % Ervervet goodwill: 20 % Vogntog, busser, lastebiler, drosjer: 22 % Personbiler mv: 20 % Skip, fartøyer, borerigger: 14 % Fly, helikoptre: 12 % Anlegg for distribusjon av el. kraft: 5 % Bygg og anlegg, hoteller mv: 4 % Forretningsbygg: 2 % Teknisk installasjon i bygg: 10 % Saldo for husdyrbygg i jord- og skogbruk: 6%

Merverdiavgiften Med merverdiavgift forstås at det skal betales en avgift på den merverdi som det enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbrukeren Merverdiavgift er med få unntak ingen kostnad for de fleste næringsvirksomheter (avgiftspliktig omsetning over kr 50 000 for næringsvirksomheter og kr 140 000 for ideelle og allmennyttige organisasjoner). Det er forbrukeren – deg og meg – som i sin helhet betaler hele avgiften

Eksempel: Merverdiavgift Skogeier selger til sagbruk for 330 + mva. Sagbruk selger til trelastsalg for 690 + mva. Trelastsalg selger til forbruker for 1090 + mva.