Barnets emosjonelle utvikling Kjersti Sandnes Universitetslektor RKBU MidtNorge
Barnets emosjonelle utvikling Kjersti Sandnes Universitetslektor RKBU Midt-Norge Delvis basert på forelesning av Ingunn Ranøyen, RKBU Midt-Norge)
Læringsmål 10. 1. 9 Studenten skal kunne beskrive de sentrale psykologiske utviklingstema i spedbarns-, førskole-, skole- og ungdomsalder 2
Oversikt • • • Sentrale begreper i utviklingspsykologien Emosjoner Tilknytning Selvutvikling Sosial utvikling Oppsummering
Utviklingspsykologi Utvikling = endring i menneskets struktur og fungering som et resultat av biologiske og miljømessige forhold – Hovedeffekt: virkningen av ulike faktorer er uavhengige av hverandre – Interaksjonseffekt: to eller flere forhold virker sammen slik at effekten av det ene er avhengig av de andre – Transaksjonseffekt: forhold påvirker hverandre over tid
Utviklingspsykologiske modeller Stadiemodeller Dynamiske modeller
Eriksson’s modell for psykososial utvikling
Økologisk modell for utvikling (Bronfenbrenner, 1979)
Risikofaktorer (Kvello, 2010) Barnet Foreldrene/familien Omgivelsene Vanskelig/reservert temperamentsstil Psykisk sykdom Sosial deprivasjon i boområdet Bli født for tidlig Rusmisbruk Lav integrering i nærmiljøet Utviklingshemming Vold ”Belastet” nærmiljø Medfødte hjerneorganiske skader Kroniske og alvorlige familiekonflikter Barnehage med dårlig kvalitet Utrygg tilknytningsstil* Samlivsbrudd Omsorgssvikt/overgrep Fattigdom Alvorlig tidlig somatisk sykdom Lang atskillelse fra primær omsorgsgiver i 1. leveår Adoptert Hyppige flyttinger Fosterhjemsplassert Søsken født i barnets to første leveår Tapsopplevelser 8 Foreldre har opplevd
Beskyttelsesfaktorer (Kvello, 2010) Barnet Foreldrene Omgivelsene Førstefødt Gode foreldrefungering Trygt nabolag Enkelt temperament Trygg tilknytningsstil* Støttende besteforeldre eller andre voksne Trygg tilknytning Flere omsorgspersoner Vennskap Mye oppmerksomhet fra voksne (0 -2) Foreldre som er i arbeid/studier Barnehage av god kvalitet* Aktiv Høyere utdannelse Ved mange risiko faktorer – å få tidlig hjelp og større fra voksne i det offentlige. God oppmerksomhet og konsentrasjon Integrert i majoritetskulturen God emosjonsregulering Klar struktur og rimelige regler Evne til å be om hjelp fra andre Gode søskenforhold 9 Empatisk
Risiko- og beskyttelsesfaktorer • • Antall risikofaktorer Varighet i risikofaktorer Intensitet i risikofaktorer Antall livsområder Antall beskyttelsesfaktorer Intensiteten i beskyttelsesfaktorer Om beskyttelsesfaktorene er virksomme mot og har tilstrekkelig med styrke i forhold til risikofaktorene (Kvello, 2010) 10
To grunnleggende eksistensielle behov • Nærhet til andre (relatedness) • Individuasjon (selfdefinition)
Sosial og emosjonell utvikling Nyfødte barn er rustet med en grunnleggende evne til enkle former for intersubjektiv kommunikasjon (Trewarthen, 2005) – Imitasjon Barnet som aktiv samspillende i sine relasjoner Barnet og forelderen former relasjonen sammen. – Dyaden er en co-konstruksjon: Gradvis blir barnet bevisst på at andre mennesker har et indre mentalt liv, og begynner å kunne tenke på hva andre mennesker tenker og opplever
Hva er emosjoner? Affekter, emosjoner, følelser = Subjektive reaksjoner på miljøet Emosjonell utvikling = endringer i forståelse og bruk av emosjonsuttrykk
Hva er formålet med emosjoner? Viktig for overlevelse: gir informasjon om oss selv og omverdenen Gir oss kontroll ved å hjelpe oss å styre og prioritere handlinger Viktig for vårt sosiale liv siden emosjoner kommuniserer Ved å observere egne og andres reaksjoner kan vi lære om verden
15 Utvikling av emosjonelle uttrykk Alan Sroufes teori (1996): § Ved fødselen: “uro” og “tilfredshet” § Differensieres med alder grunnet kognitiv utvikling og tolkning av situasjoner § I løpet av første leveår TILFREDSHET URO Frykt Sinne Avsky Glede Oppløftethet Kjærlighet
Utvikling av emosjonelle uttrykk 3 typer temperament (Thomas & Chess, 1977): Temperament Lett (mer tilfreds enn urolig – ca. 40%) Aktivitetsnivå (motorisk) Humør Vanskelig (mer urolig enn tilfreds – ca. 10%) Høy Godt «Langsomme å varme opp» (ca. 15%) Lav Negativt Sove-/spisemønster Jevnt Ujevnt Emosjonalitet Lav/moderat intensitet Sterk intensitet Lav intensitet «Robarhet» Lett å roe Vanskelig å roe Lett for å gråte Nye situasjoner Tilpasningsdyktig/ positive Tilbaketrekning Langsom tilpasning
Grunnemosjoner
18 Utvikling av emosjonelle uttrykk 3 typer emosjoner (Harris, 1989, 1994; Tetzcher, 2001): Primære emosjoner: § Glede, sorg, frykt, sinne Sekundære emosjoner (selvrefererende): § Stolthet, skamfullhet, forlegenhet, skyldfølelse, misunnelse Relasjonelle emosjoner (retter seg mot andre): § Kjærlighet, hat, sjalusi
19 Utvikling av emosjonelle uttrykk Smil: § 0 – 1 mnd: Reflekssmil – reaksjon på indre stimuli § 1 - 3 mnd: Sosialt smil – reaksjon på ytre stimuli, særlig ansikt og stemmer, første uttrykk for behag og glede
20 Utvikling av emosjonelle uttrykk Gråt: § Smertegråt: Starter brått, høy intensitet, urytmisk i starten § Sinnegråt: Starter brått, høy intensitet, urytmisk i starten § Sultgråt: Lavere intensitet, rytmisk i starten § Liksomgråt: Starter langsomt, lavere intensitet, ofte pauser
21 Utvikling av emosjonelle uttrykk Tristhet og sinne: § Tristhet: § § § 3 mnd: Tydelig Atskillelser Sinne: § § § 4 -6 mnd: Tydelig Hindret i bevegelser Uoppfylte forventninger
22 Utvikling av emosjonelle uttrykk 0 -1 mnd: Sinne Frykt Glede Uro Forskrekkelse, smerte Reflekssmil 2 -3 mnd: Sosialt smil 4 -5 mnd: Frustrasjon 6 -8 mnd: Sinne 9 -11 mnd: Forsiktighet Latter Glede, overraskelse Frykt for fremmede 12 -17 mnd: Grettenhet Angst, frykt Opprømthet 18 -35 mnd: Raseri, trass Skam Positiv selvevaluering, ømhet Skyldfølelse Stolthet, kjærlighet 36 -54 mnd: (Sroufe, 1996)
Emosjonsregulering
Affektinntoning • For å regulere barnets affekt må den voksne kunne tone seg inn på barnets indre affekttilstand, krever at den voksne er selv regulert og emosjonelt tilgjengelig
Emosjonsregulering
Affektspeiling • Barnets uttrykk • Foreldrene tar i mot • Foreldrene gir tilbake en representasjon av barnets følelse, en speiling av barnets affekttilstand • Barnet møter og blir kjent med sin egen indre tilstand og følelser • Må markeres med ansiktsuttrykk samtidig som det signaliseres at foreldrene tåler og håndterer barnets affekt
Emosjonsregulering: brudd og reparasjon • Fravær eller feilinntoning: stressreaksjon hos barnet (asynkroni, brudd) • Den voksne reagerer på barnets stress og gjeninntoner seg og reparerer bruddet (ved å regulere barnets negative affekttilstand) • Gjentakende erfaring med reparasjon og gjeninntoning lager grunnlaget for barnets eget stresshåndteringssystem og evne til affektregulering
28 The still face experiment:
Emosjonsregulering: fra ytre regulering til indre regulering • Gradvis overføring av reguleringsfunksjoner fra foreldren til barnet (internalisering) • Parallellt vokser hjernestrukturene og nevrale nettverk som utgjør tilknytningssystemet frem
30 Emosjonsregulering
Sosiale relasjoner, teori om tilknytning Harlow’s apestudier (Harlow, 1959) John Bowlby’s teori om tilknytning
Hvorfor tilknytning? • Tilknytning gir større sannsynlighet for overlevelse fordi vi er en art som lever på bakkenivå • Handtere fysiologisk aktivering, etabler en følelse av emosjonell trygghet og deaktivering av primitive fryktresponser.
Hva er tilknytning? Omsorgsgiver fungerer som en trygg havn å komme tilbake til når barnet opplever ytre fare eller indre fare, gjennom å hjelpe barnet å regulere ned følelser og atferd 33
Hva er tilknytning? Tilknytningsatferd (blikk, gråt, lyder, bevegelse, strekke hender mot) er atferd som har til hensikt å regulere fysisk avstand til omsorgsperson når barnet er aktivert av stress eller fare (tretthet, sykdom, sult, smerte eller avstand fra omsorgspersonen) 34
Hva er tilknytning? Når barnet er tilstekkelig roet ned er det klar for utforskning av verden igjen. Omsorgspersonen fungerer da som en trygg base å utforske fra 35
Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov © Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du · Passer på meg Støtter min utforsking Jeg trenger at du · Fryder deg over meg · Hjelper meg når jeg trenger det · Har det gøy med meg Jeg trenger at du Tar imot meg når jeg søker deg · Beskytter meg · Trøster meg · Viser godhet for meg · Organiserer følelsene mine Alltid: vær større, sterkere, klokere og god. Så sant det er mulig: følge mitt barns behov. Når det er nødvendig: ta ledelsen
Indre arbeidsmodeller Mentale forestillinger om relasjoner på bakgrunn av tidligere erfaringer, spesielt det første leveåret Er mer eller mindre bevisst Mestringsstrategi på dette tidspunkt- kan være dysfunksjonelt senere Stabile men kan endres – (Zeanah and Benoit, 1995; Bowlby, 1982) 37
Individuelle forskjeller • Trygg tilknytning • Utrygg tilknytning – Unnvikende – Ambivalent – Disorganisert • Atypisk tilknytning (ICD 10): F 94. 1 Reaktiv tilknytningsforstyrrelse i barndommen og F 94. 2 Udiskriminerende tilknytningsforstyrrelse i barndommen
Faser i utvikling av tilknytning (Schaffer, 1996) Fase Alder (mnd) Hovedkjennetegn Førtilknytning 0 -2 Udiskriminerende svar på sosial stimulering Gryende tilknytning 2 -7 Gjenkjenning av kjente mennesker Tydelig tilknytning 7 -24 Protester ved adskillelse, forsiktighet ovenfor fremmede, sosial referering, kommunikative intensjoner Målrettet partnerskap 24 - Relasjonene mer gjensidige, barna forstår omsorgsgivers behov
Ungdom og tilknytning • Fra avhengighet til uavhengighet og selv bli tilknytningsperson • Fra relasjon til representasjon, eller «state of mind» • Ungdoms utviklingsmål er autonomi
Ungdom og tilknytning � Økte kognitive evner (kommunikasjon og perspektivtaking) bedre evne til å tilpasse, modifisere eller korrigere seg � Søken etter autonomi kan være vanskelig når man holdes tilbake av vane og tilknytningssystemet � Viktig del av sosial utvikling i ungdomsåra � Må finne en ny balanse mellom tilknytningssystemet (til foreldre) og utforskingssystemet (bort fra foreldre)
Ungdom og tilknytning • Økende kompetanse, mestring av nye omgivelser gir sunn vekst i utforskingssystemet • Økt modning øker trygghet, mer utforskning og mindre trygghetssøkning • Støtter seg mindre til foreldre som tilknytningspersoner • Men de fleste ungdommer vender seg til foreldrene for hjelp når de er under ekstremt stress
Fra tilknytning til foreldre tilknytning til venner • Overføring av behov dekket av foreldre til behov dekket av venner • Utvikles gradvis • Vennerelasjoner blir kilde til: – – Intimitet Feedback om sosial atferd Sosial påvirkning og informasjon Tilknytning, seksuell relasjon, partnerskap
Fra tilknytning til foreldre tilknytning til venner • Tilknytning til venner ligner tilknytning til foreldre i oppvekst: – – – Søke nærhet Stress ved separasjon som er uforklarlig Glede ved gjenforening Sorg ved tap Trøst og friere utforskning når tilknytningsperson er til stede • Ungdommer prøver ut om andre kan potensielt være tilgjengelige • Mer frihet enn i tidlig barndom
Individuelle forskjeller i håndtering av autonomi vs tilknytning • Balanse mellom utforskning og tilknytning • Krever at foreldre forstår, tillater og støtter ungdommens streben etter autonomi, mens man samtidig vedlikeholder forholdet • Dette krever god kommunikasjon på tvers av ulikheter i perspektiv og behov hos foreldre og ungdommen
Selvoppfattelse (James, 1890) Selv som erkjenner (jeg): subjekt som oppfatter det å være i verden Selv som er erkjent (meg): forestilling et individ har om seg selv, en bevissthet av visse egenskaper og kvaliteter, og en vurdering av egne egenskaper i forhold til andres
Selvoppfattelse • I midten av andre leveår blir barn oppmerksomme på at speilbildet reflekterer dem selv (Lewis & Brooks-Gunn, 1979)
Skille mellom selv og andre • Nyfødte barn har preferanse for mor • Spedbarn protesterer på atskillelse fra mor i fremmede omgivelser • Sosial referering: – Fra 10 -mnd. alder bruker barn informasjon fra andres emosjonelle uttrykk i situasjoner de selv er usikre.
50 Selvutvikling Daniel Sterns selvutviklingsteori: § § 0 -2 mnd: Gryende selv 2 -7 mnd: Kjerneselv 7 -15 mnd: Subjektivt selv 15 mnd- : Verbalt selv
51 Selvutvikling Daniel Sterns selvutviklingsteori: 0 -2 mnd: Gryende selv: § Isolerte objekter og hendelser kobles sammen (emosjonell kvalitet, tid, intensitet etc. ) § Prosessen oppleves som en økende grad av organisering, fornemmelse av utvikling
52 Selvutvikling Daniel Sterns selvutviklingsteori: 2 -7 mnd: Kjerneselv: § Opplevelsen av å være en fysisk organisme som integrerer opplevelser: ‐ ‐ § Handling: Kraft bak egne til forskjell fra andres handlinger Sammenheng: Udelt fysisk hele med ytre grenser Affekt: Mønster av følelser som har sammenheng med andre sider ved selvet Historie: Varighet og videreføring av egen fortid Utvikler generaliserte representasjoner av samhandling med primær omsorgsgiver som blir grunnlag for tilknytning
53 Selvutvikling Daniel Sterns selvutviklingsteori: 7 -15 mnd: Subjektivt selv: § Andre mennesker tillegges intensjoner og følelser § Omsorgsperson og barn kan ha felles oppmerksomhet mot noe utenfor dem selv eller dele affekt
54 Selvutvikling Daniel Sterns selvutviklingsteori: 15 mnd-: Verbalt selv: § Språk oppstår : ‐ ‐ Kan kommunisere om og reflektere over seg selv Kan sammenligne kunnskap om seg selv og andre på nye måter og overskride umiddelbar erfaring § Skaper en historisk sammenheng for individet
Søsken • er ofte de mest langvarige relasjoner man inngår i • er en vesentlig del av barns sosiale miljø • har betydning for utvikling av sosiale ferdigheter, selvforståelse, moral og prososial atferd. • Relasjonen påvirkes av: – Stress i familien – Familiekonflikter, skilsmisse – Ulik behandling av foreldrene • Konflikter mellom søsken vanlig • De fleste søskenrelasjoner er preget av både omsorg og konflikt
Forholdet til jevnaldrende og venner • Forholdet til jevnaldrende og venner – Gir andre erfaringer enn forhold til voksne – Likeverdighet mellom partene – Sammenligning
Forhold til jevnaldrende og venner – 3 mnd: ser lenger på andre spedbarn enn voksne – 12 mnd: samspill i form av blikk, vokalisering og smil – 12 -18 mnd: ser mer enn dobbelt så lenge på jevnaldrende som en voksen – Fra 2 -3årsalderen; mer tid med jevnaldrende enn voksne (vestlige land)
Forholdet til jevnaldrende og venner • Førskolealder: – Samling enkeltindivider – Ta og svare på initiativ og velge partnere – Opprettholde turer i samspill – Forhandle konflikter
Forholdet til jevnaldrende og venner • Jevnaldrende/venner i skolealder – Etablere lojale vennskap, opprettholde relasjoner – Grupper med normer og indre organisering – Koordinere relasjoner og grupper – kjønnsgrenser
Forholdet til jevnaldrende og venner • Ungdomsalder – Økt emosjonell involvering, intimitet og sårbarhet – Relasjoner får økt betydning for identitet – Relasjoner på tvers av kjønn, seksuelt forhold
Oppsummering • Sentrale begreper i utviklingspsykologien – – • Emosjoner – – – • Hva er tilknytning? Indre arbeidsmodeller Individuelle forskjeller Tilknytning hos ungdom Selvutvikling – – • Hva er emosjoner? Hva er hensikten med emosjoner? Utvikling av emosjoner Forståelse for emosjoner hos andre Emosjonsregulering Tilknytning – – • Effekt på utvikling Stadiemodeller vs dynamiske modeller for utvikling Økologisk modell for utvikling Risiko og beskyttelsesfaktorer Selvoppfattelse Daniel Sterns teori om selvutvikling Sosial utvikling – – Forholdet til søsken Forholdet til jevnaldrende og venner
Takk for meg!
- Slides: 62