Barn med smertetilstander Samarbeid psykolog og fysioterapeut Psykolog
Barn med smertetilstander Samarbeid psykolog og fysioterapeut Psykolog Heidi Trydal og Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Bente Brigtsen
2 Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) • Indikasjonen for NPMF er spenningsrelaterte tilstander. • Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer som en enhet i kontinuerlig samspill med omgivelsene. • Muskelspenninger som vedvarer over tid påvirker balanse, pust og tilgangen til tanker og følelser.
3 NPMF • Når muskelspenninger ikke reguleres ved avspenning utvikles uhensiktsmessige spenningstilstander. • Noen kan utvikle langvarige smertetilstander.
4 Global fysioterapi metode(GFM 52) • 52 godt definerte og standardiserte enkeltundersøkelser med basis i NPMF • 5 hovedområder; Holdning, Respirasjon , Bevegelse, Muskel og Hud. • Disse 5 hovedområdene er inndelt i 13 delområder med 4 enkeltundersøkelser i hver.
5 GFM-52 • Forskning har vist at hovedområdet BEVEGELSE skiller best mellom ulike pasientgrupper, og mellom pasienter og friske. (Kvåle et al. 2003) • Innen undersøkelse av Bevegelse er delområdene FLEKSIBILITET og AVSPENNINGSEVNE de mest informative, sammen med målinger av leddutslag. (Kvåle et al. 2005)
6 FLEKSJONSMØNSTER • FLEKSJON I DE STORE LEDD • ABDUKSJON OG INNADROTASJON I SKULDRENE • FREMSKUTT HODE • BRYSTKASSE SOM OFTE ER I EKSPIRASJONSSTILLING
7 EKSTENSJONSMØNSTER • EKSTENSJON I DE STORE LEDD • ADDUKSJON OG UTADROTASJON I SKULDRENE • SKULDERBLADENE TRUKKET SAMMEN • BRYSTKASSA I INSPIRASJONSSTILLING
8 RESPIRASJON • Evnen til omstillbarhet kan si noe om fleksibilitet • Den muskulære aktiviteten på ekspirasjonsfasen kan si noe om emosjonell kontroll • Motstand i thorax kan si noe om tiden tilstanden har vart
9 Psykomotorisk vurdering; erfaring viser • Personer med relativt fri og omstillbar pust blir kvitt sine lokale plager, mens spenningstilstander forblir fastlåst hos personer med kontrollert og ufri pust.
10 NORSK PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI • • kroppsholdning og vanestillinger bevegelsesmønstre og vaner kroppens ledighet og balanse muskulære forhold og pust stabilitet og omstillingsevne kroppslige reaksjoner og væremåter kroppskontakt og fortrolighet til egen kropp
11 BEVISSTGJØRING AV EGNE RESSURSER • ANSPENT AVSPENT • SAMSPILL MELLOM MUSKELSPENNINGER, PUST OG FØLELSE • BALANSE KOORDINERING
Observasjoner • I fysisk aktivitet - stiv og anspent - innskrenket bevegelse • I samtale - avslappet - bedre bevegelse (nakke) 12
13 1. Bevisstgjøring av avspenningsevne • Pust dypt inn og hold pusten noen sekunder. • Hva skjer med spenningsnivået i kroppen? • Prøv igjen – hva skjer med tungeplassering, kjeve, nakke og skuldre? • Hva skjer idet du slipper pusten til?
14 2. Bevisstgjøring av avspenningsevne • • Bit tennene sammen Hold Pusten hemmes Slipp Hva skjer? Pusten blir friere Dypere? Roligere?
15 Mestring? Behandling? • Kroniske/langvarige smerter utfordrer behandlere til fokusendring; fra at vi gjør noe med pasienten til å motivere barnet til selv å gjøre endringer i livet sitt.
16 TANKER KROPPSLIGE REAKSJONER ADFERD FØLELSER
17 Smerte og emosjoner • Smerte setter i gang en stressrespons → FRYKT Ved intens frykt kan det bli vanskelig å skille mellom frykt og smerte • Kroppslige reflekser, autonome reaksjoner, emosjonell opplevelse = smertepersepsjon Psykolog Heidi Trydal
18 Stress og frykt påvirker smerte • Både akutt og kronisk stress påvirker smerte • Langvarig og sterk stressaktivering kan bidra til å utløse og/eller vedlikeholde kroniske smerter Psykolog Heidi Trydal
19 ACT • Acceptance and commitment therapy – 3. generasjons kognitiv psykologi • Unngåelse av smerte er en av de kraftigste faktorene som er med på å predikere kronisk smerte (Mc. Cracken, 1998; Mc. Cracken & Eccleston, 2003; Mc. Cracken, Vowles & Eccleston, 2004) • Å kontrollere negative smerteerfaringer fører til symptomforsterkning • Å slåss mot symptomer overskygger et barns verdier • Akseptere, forplikte seg, eksponere seg – gå videre i hverdagen med smerte/vanskelige tanker og følelser – erfaring vil gi nødvendig korrigering Psykolog Heidi Trydal
20 Smertestillende Andel i prosent som har tatt smertestillende siste fire uker på grunn av: Gutter Jenter Menstruasjon — 41 Lett hodepine 28 31 Sterk hodepine 17 19 Vond nakke/skuldrer 5 8 Vond rygg 8 10 Vondt i kroppen 5 10 Mageknip 3 10 Idrettsskade 8 9 Andel i prosent som har følt smerte grunnet ytre forhold som: Gutter Jenter Lang tid ved PC/TV 21 9 Lang skoledag 33 46 Lite drikke 40 45 Uregelmessig spising 21 26 Støy i klasserom 24 Lang skolevei 5 4 Tung sekk 23 37 Høy musikk i øret 8 12 Kulde, lite klær 16 15 Tett program 25 39 Nærmere 400 elever i 10. klasse ved seks ungdomsskoler i Drammen har besvart undersøkelsen. Kilde: Tidsskriftet for Den norske legeforening Psykolog Heidi Trydal
21 ACT ”Når smerten forsvinner skal jeg begynne å gjøre det som er gøy igjen” – livet blir satt på vent – ”value illness” Psykolog Heidi Trydal
22 ACT • Om målet er ”så lite smerte som mulig”, og det som er viktig for meg medfører smerte…. Hva velger jeg? ? I hvilken retning vil jeg gå? Psykolog Heidi Trydal
Å ikke komme seg videre… • Hva ligger mellom der du er og dit du vil? hva hindrer deg? • Omfavn dine monstre og gå videre med ubehagelige tanker/følelser Eksponering • Ny erfaring vil føre til psykologisk modifisering (den terapeutiske effekt) Psykolog Heidi Trydal 23
24 Smerter og psykologi • Hvordan forholder barnet seg til smerte? • Fokus / oppmerksomhetstrening --------------------------- • Fokus på selvtillitt / selvfølelse • Verdier i livet Psykolog Heidi Trydal
25 Hva mener vi med smertemestring? • Det barnet selv kan gjøre for å redusere smerteopplevelsen og øke funksjonsevne.
26 FAKTORER SOM HEMMER MESTRING • • Katastrofetenkning Frykt Unnvikelse Hjelpesløshet
27 Faktorer som fremmer mestring • • Selvtilitt Motivasjon for endring God forståelse for smerteplagene Trygghet
28 Aspekter ved smertelidelser • • Hypervigilianse Katastofetanker Kinesiofobi Problemløsningsferdigheter Bekymring Emosjonelt stress Høy sympatikusaktivitet Irritabilitet og fiendtlighet
FORANDRINGSPLAN • forandringer jeg ønsker å gjennomføre: • de viktigste grunnene til at jeg ønsker forandring: • planlagte skritt på veien mot forandring: • jeg vet at planen vil kunne gjennomføres hvis: • ting som kan forstyrre planen min er: ………… Dato/underskrift
30 Referanser: 1 Bunkan B. Psykomotorisk behandling. 1978 2 Iansen B. red. Bevegelse, liv og forandring 1997 3 Kvåle A. et al. Discriminative validity of Global Physiotherapy Examination-52 in patients with long-lasting musculosceletal pain versus healthy persons. Journ. of Musculosceletal Pain, 2003; 11; 23 -36
- Slides: 30