Avtaletolkning Frst og fremst jus 1111 men ogs

Avtaletolkning Først og fremst jus 1111, men også jus 3111

Pensum i avtalerett (Jus 1111) 1 Avtaleinngåelse Se egen fim: ”Avtaleinngåelse – ein innføring” 2 Avtaletolkning

Meget aktuelt tema på eksamen! (jus 1111 og jus 3111) Teorioppgave Jus 1111: Se forrige eksamensoppgave (høsten 2017) => 2 t teori om avtaletolkning Jus 3111: Ikke like aktuelt. Men kan komme inn indirekte, for eksempel ved spørsmål om fastleggelsen av kontraktens innhold Praktikumsoppgave Nesten enda mer aktuelt! For eksempel: (1) Partene er uenige om kontraktens innhold direkte (2) Spørsmål om mislighold (kontraktsbrudd) • Mislighold = Avvik mellom faktisk og kontraktsmessig oppfyllelse • Hva er kontraktsmessig oppfyllelse?

Avtaletolkning: Rettskildebildet • Ingen generell lov… • => Ulovfestet rett – Rettspraksis (og juridisk teori) • Mye å lese? – Ja, dessverre – Mange dommer og hundrevis av sider i juridisk teori • Nøkkelen: – Grunnbegrepene i tolkningslæren – De viktigste hovedreglene og prinsippene om avtaletolkning – HR-2016 -1447 (36)-(40) – Løse oppgaver: Prøv å tolke sjæl! • Teorien = Veldig teoretisk og abstrakt • Praksis = Veldig praktisk og konkret • Som å lære seg et nytt språk…

Begrepene i tolkningslæren …ved tolkningen av skriftlige avtaler

Hva betyr ”avtaletolkning”? Tolkning i vid forstand => Hele prosessen som går ut på å klarlegge innholdet i partenes rettigheter og forpliktelser • Tolkning i snever forstand • Utfylling - feks. Kjl § 17 (2) a)-d) og rt 1998 s. 774 • Reglene om opplysningssvikt - feks. Kjl §§ 18 og 19 b) Tolkning i snever forstand => Bare den delen av prosessen som går ut på å klarlegge innholdet i partenes konkrete avtale • Avgrensning mot: - Utfylling - Reglene om opplysningssvikt

Heter det ”avtaletolkning” eller ”kontraktstolkning”? Utgangspunkt: Synonymer Ikke viktig skille! Avtalerett (”avtaletolkning”) => Spørsmål om avtalers stiftelse og innhold • ”Innhold”: Tolkning i snever forstand Kontrakts- og kjøpsrett (”kontraktstolkning”) => Spørsmål om kontrakters innhold og mislighold ”Innhold”: Tolkning i vid forstand

Tolkningsspørsmål, tolkningsalternativer, tolkningsprosess og tolkningsresultat Eksempel: HR-2016 -1447 -A => Mer eller mindre presist spørsmål som avtalen må tolkes i relasjon til Tolkningsspørsmål => Tolkningsprosessen Tolkningsalternativ (1) Tolkningsalternativ (2) Tolkningsalternativ (n) Tolkningsresultat => Alternative måter å forstå avtalen på i relasjon til tolkningsspørsmålet => Konklusjonen mht tolkningsspørsmålet / valget av ett tolkningsalternativ

Eksempel: HR-2016 -1447 -A • Kort om saksforholdet… § 4 -2 , jf 3 4 § . Skl iers e e l t u e an gjør etaker k P L K i : Essens ende mot le eld krav gj Leietaker (NGME) vt Forsikrings -selskapet (KLP) Dekket skadene til utleier Leieavtale Avtalens punkt 19 (1): ”Leietaker blir erstatningsansvarlig for all skade eller mangler som skyldes ham selv eller folk i hans tjeneste” Utleier (FN) Skader til 10 mill Spørsmål: Ville leietaker vært erstatningsansvarlig overfor utleier?

HR-2016 -1447 -A Tolkningsspørsmål Tolkningsalternativ (1) • Upresist => Spørsmål om leietakers erstatningsansvar for skade på eiendommen • Mer presist => Var det et vilkår for erstatningsansvar at leietakeren har misligholdt leieavtalen Tolkningsalternativ (2) • Utleier/KLP: => Mislighold er ikke et vilkår => Pkt 19 oppstiller et objektivt erstatningsansvar • Leietaker: => Mislighold er et vilkår for erstatningsansvar Tolkningsresultat • Hvordan fant HR ut at dette var riktig tolkningsalternativ? • Hvordan begrunner HR valget av alternativ (2) fremfor (1)?

Tolkningsmål, tolkningsmomenter og tolkningsregler • Tolkningsmål – Tolkningsmålet => Hva rettsanvender må ”lete etter” når avtalen skal tolkes • Dypest sett: Hva er det som avgjør om et tolkningsresultat/-alternativ er ”riktigere” enn et annet? • UP ved avtaletolkning => Den omforente partsvilje – Merk: Ikke det samme som tolkningsresultatet! • Tolkningsresultatet er konklusjonen mht tolkningsspørsmålet • Tolkningsmålet er en del av begrunnelsen for tolkningsresultatet/konklusjonen • Tolkningsmomenter – => Omstendigheter/forhold som kan kaste lys over tolkningsmålet – Typisk: Ordlyden, forhandlingsutspill, avtalens formål, etterfølgende forhold, reelle hensyn, osv. • PS: Sml. film om avtaleinngåelse – Skillet mellom tolkningsmål/-momenter ved tolkningen av partsutsagn mht spørsmålet om avtale er inngått – => I prinsippet samme øvelse! • Mao: Kan være betydelig likheter mellom spørsmålet om avtaletolkning og avtaleinngåelse • For eksempel: Rt 1995 s. 543 (Selsbakkhøgda borrettslag) – Men: • (1) Ved avtaleinngåelse: Tolkningsspørsmålet => om partene har ment å binde seg og om tilstrekkelig enighet er oppnådd • (2) I denne filmen => Skriftlige kontrakter, ikke avtaler pga for eksempel muntlig tilbud/aksept • Tolkningsregler – For eksempel: Uklarhetsregelen, forfatterregelen, minimumsregelen, osv. – => Subsidiære regler om hvem av partene som må bære risikoen for at tolkningsmomentene ikke gir tilstrekkelig veiledning til å avgjøre tolkningsspørsmålet • Merk: Noen ganger brukes ordet ”tolkningsregler” i en annen betydning… • For eksempel: ”Regler og prinsipper om avtaletolkning…”

Tilbake til HR-2016 -1447 -A som illustrasjon… Tolkningsspørsmål • Spørsmål om det var et vilkår for erstatningsansvar at leietakeren har misligholdt leieavtalen? • (1) Hva sier HR om tolkningsmålet ved kommersielle avtaler? Tolkningsalternativ (1) Tolkningsalternativ (2) • Utleier/KLP: => Mislighold er ikke et vilkår • (2) Hva sier HR om hvilke tolkningsmomenter som er relevante ved denne typen avtaler? • Leietaker: => Mislighold er et vilkår for erstatningsansvar Tolkningsresultat

Tolkningsmål • I alminnelighet: To tolkningsmål – (1) Felles partsoppfatning (den omforente partsvilje) – (2) Objektiv tolkning • Spørsmålet: Når skal man tolke kontrakten objektivt og når skal man legge til grunn den omforente partsviljen? – HR-2016 -1447 -A premiss (38): • ”Det er på det rene at det ved avtaleinngåelsen ikke var noen felles forståelse av bestemmelsen i avtalens punkt 19. Som partene er enige om, er det da klart at avtalen, som er inngått mellom to næringsdrivende, må tolkes objektivt, jf. Rt-2010 -1345 avsnitt 59. ” • Forutsetningsvis: – UP => Felles partsforståelse – Hvis ikke finnes eller lar seg fastlegge => Objektiv tolkning • Men er dette riktig? – Andre ganger uttaler Høyesterett og juridisk teori ”i utgangspunktet må tolkes objektivt med stor vekt på ordlyden” og liknende – For eksempel: Rt 2003 s. 1132 (Norrøna fly)…

Rt 2003 s. 1132 (Norrøna fly) • Premiss (34 -35): – ”Utgangspunktet er at kontrakter i næring mellom profesjonelle parter må fortolkes objektivt, jf. Rt-2002 -1155 og Rt-2000 -806. I Rt-2002 -1155 på side 1159 framholdt førstvoterende: • ”At prinsippet om objektiv fortolkning har særlig styrke i avtaler mellom næringsdrivende, understrekes av forretningslivets behov for sikkerhet og forutberegnelighet, som åpenbart fremmes best av en tolkning basert på objektive, tilgjengelige elementer. Jeg antar også at det er riktig, som fremholdt av den ankende part, at betydningen av en fortolkning basert på avtalens ordlyd kan være økende. Det forekommer formentlig ofte at tredjeparter må forholde seg til avtalte rettigheter, enten i forbindelse med garanti- eller sikkerhetsstillelse eller ved overdragelser - for eksempel av fast eiendom med tilknyttete utleieavtaler. Hensynet til tredjeparter taler for en objektiv fortolkning basert på avtalens tekst. ” – Subjektive momenter ved fortolkningen kan imidlertid også i næringslivets kontrakter føre til en annen forståelse enn det som følger av kontraktens ordlyd. I de tilfeller det kan påvises at kontraktspartene har hatt en felles forståelse som avviker fra en naturlig forståelse av kontrakten, må den omforente forståelse legges til grunn. Det kreves i slike tilfeller relativt klare holdepunkter for at partene har vært enige om en avvikende forståelse. ”

Tolkningsmål (Objektiv tolkning VS Felles partsforståelse) • Tilsynelatende motstrid? – 1) UP => Felles partsforståelse • HR-2016 -1447 -A, jf rt. 2010 s. 1345 • Avtalerettslig juridisk teori om avtaletolkning – 2) UP => Objektiv tolkning • Rt. 2003 s. 1132 og rt. 2002 s. 1155 • Kontrakts-/kjøpsrettslig juridisk teori om kontraktstolkning • Men: Motstriden er bare tilsynelatende! – Teoretisk hovedregel => Felles partsoppfatning – Praktisk hovedregel => Objektiv tolkning – Realiteten er uansett den samme: • Ved motstrid mellom ”felles partsoppfatning” og ”objektiv tolkning”, skal førstnevnte tolkningsalternativ legges til grunn • Men fordi en slik motstrid svært sjelden forekommer i kontrakter mellom profesjonelle parter, vil kontrakten måtte tolkes objektivt – Derfor er det i praksis enklere å ta utgangspunkt i en objektiv tolkning. . • Egnet til forvirring: Rt 1994 s. 581 (Scanvest)…

Rt-1994 -581 (Scanvest) • Saksforholdet – Tolkning av en aksjonæravtale – Tolkningsspørsmålet = Komplisert, spesielt når man ikke kan selskapsrett (mao: drit i det) – Poenget: En part hevdet at avtalen måtte tolkes utvidende, mens motparten hevdet at avtalens ordlyd måtte fastholdes • Dommens s. 584: – ”En utvidende tolking kan jeg under ingen omstendighet finne grunnlag for i et tilfelle som dette. Avtalen er en forretningsmessig avtale utformet av personer med stor profesjonell kompetanse i slike forhold. Det ville etter mitt syn åpne for tvil og uklarhet om man ved tolkingen av slike avtaler skulle fravike ordlyden ut fra mer eller mindre klare antagelser om formålet. ” • Min misforståelse: – Jeg trodde: Eksempel på motstrid mellom objektiv tolkning og felles partsforståelse • Følgelig ble rettsetningen slik: I kommersielle avtaler går en objektiv tolkning foran partenes felles forståelse av avtalen – Feil! • HR uttaler seg ikke om tolkningsmål, men om tolkningsmomenter – Motstriden gjaldt forholdet mellom tolkningsmomentene; ordlyden VS avtalens formål • Ikke tolkningsmålene; Felles partsoppfattelse VS Objektiv tolkning – Rettsetningen: I forretningsmessige avtaler utformet av personer med stor profesjonell kompetanse kan man ikke fravike ordlyden ut fra mer eller mindre klare antagelser om formålet. ”

Tolkningsmål: Oppsummering • Utgangspunkt: Kommersielle kontrakter mellom næringsdrivende må tolkes objektivt • Unntak: ”Relativt klare holdepunkter” for en avvikende felles partsoppfatning – Skal MYE til! • Hvorfor? – Omsetningslivets behov for sikkerhet og forutberegnelighet, jf 03/1132 og 02/1155 – Hensynet til tredjeparter, jf 03/1132 og 02/1155 – Kontrakten som et risikofordelende instrument, jf Hov/Høgberg • Hva betyr det at en kontrakt må tolkes ”objektivt”?

Hva betyr ”objektiv tolkning”? • Ikke åpenbart! – At kontrakten skal tolkes ”objektivt” sier lite om hva som dypest sett er ”målet for tolkningen” • Til forskjell fra tilfellet hvor man skal finne den omforente partsviljen – Komplisert spørsmål • Her: Oversikt og utgangspunkter • Grunnpoeng: At kontrakten skal tolkes objektivt sier noe om de ulike tolkningsmomentenes relevans og vekt! – Relevans: Hvilke tolkningsmomenter som er relevante (tillatt) å legge vekt på ved tolkningen av avtalen – Vekt: Hvor stor betydning det enkelte momentet bør tillegges i fht de andre momentene ved tolkningen – Mao: Ved objektiv tolkning henger begrepene tolkningsmål og tolkningsmoment sterkt sammen • Obs! Klassisk bommert: – Å tro at objektiv tolkning betyr at tolkningen bare kan skje på grunnlag av kontraktens ordlyd • Ref. min misforståelse av HRs uttalelse i rt 1994 s. 581 • Begrepene ”objektiv tolkning” og ”ordlyd” er ikke synonymer – ”Objektiv tolkning” => Tolkningsmålet – ”Ordlyden” => Et av flere tolkningsmomenter – (En annen sak er at man ved en objektiv tolkning må ta utgangspunkt i og legge særlig vekt på nettopp ordlyden) • HR-2016 -1447 -A…

Hva betyr ”objektiv tolkning”? • HR-2016 -1447 (36)-(40): – ”…Som partene er enige om, er det da klart at avtalen, som er inngått mellom to næringsdrivende, må tolkes objektivt, jf. Rt-2010 -1345 avsnitt 59. Dette innebærer imidlertid ikke at en er henvist til en ren ordfortolkning. En rekke elementer vil kunne være relevante for tolkingen. I Rt-2010 -961, avsnitt 44, ble dette i tilknytning til en entreprisekontrakt uttrykt slik: • «Spørsmålet om hvordan kontraktsforholdet mellom partene skal forstås, må da avgjøres ut fra en objektiv fortolkning av bestemmelsene. Det at bestemmelsene må tolkes objektivt, innebærer imidlertid ikke at de utelukkende skal tolkes ut fra hva en naturlig språklig forståelse av bestemmelsene tilsier. Bestemmelsenes ordlyd må blant annet leses i lys av de formål de skal ivareta, og andre reelle hensyn. » – I Rt-2012 -1729 avsnitt 67 gir førstvoterende sin tilslutning til dette, og tilføyer: • «I tilknytning til det siterte finner jeg grunn til særlig å presisere at når det nærmere innhold i konkurransegrunnlaget skal fastlegges, vil også systembetraktninger kunne ha betydning, og det vil kunne være nødvendig å se samtlige kontraktsdokumenter i sammenheng. » – I Rt-2014 -866 referer Høyesterett til disse uttalelsene som gjeldende rett, og anvender disse prinsippene uten at spørsmålet om de ulike momenters relevans undergis noen fornyet drøftelse. ”

Hva betyr ”objektiv tolkning”? • Uttrykkelig relevante tolkningsmomenter: – Ordlyden (selvfølgelig) – Avtalens og de enkelte avtalebestemmelsenes formål – Andre reelle hensyn, herunder systembetraktninger • Hvilke reelle hensyn? Alle eller bare noen? – Kommer straks tilbake til dette… • Flere relevante momenter? – HR-2016 -1447: ”En rekke elementer vil kunne være relevante for tolkingen” • Ingen uttømmende liste – Bakgrunnsretten • HR-2016 -1447 (46): – ”…det kan rent prinsipielt sett ikke være tvilsomt at bakgrunnsretten vil være et relevant selvstendig tolkingsmoment når en sikker løsning ikke følger av den inngåtte avtale. ” – Avtalens forarbeider (hvis standardavtale), jf HR-2016 -1447 • HR-2016 -1447 (45): – ”Den ankende parts prinsipielle syn er, som jeg tidligere har gjengitt, at det ved tolkingen av standardavtaler er svært lite rom for å ta hensyn til «forarbeider» , hvordan standarden har utviklet seg fra de tidligere versjoner og bakgrunnsretten. Jeg kan ikke se at disse synspunktene har fått gjennomslag i tidligere rettspraksis. ” – Enda flere? • Som sagt: ”En rekke elementer vil kunne være relevante for tolkingen” Ingen uttømmende liste • Omvendt spørsmål: Er noen momenter ”alltid” irrelevante ved objektiv tolkning?

Hva betyr ”objektiv tolkning”? • Omvendt spørsmål: Er noen momenter ”alltid” irrelevante ved objektiv tolkning? – Hvilke momenter bør dette i så fall være? • Rent subjektive momenter? – Feks: Forutgående og etterfølgende forhold som utelukkende angår partene i avtalen • Hensynet til rimelighet og balanse i kontraktsforholdet? • Lojalitetshensyn? – Svar: Jeg vet ikke… • Ikke typisk norsk rett at ulovfestede regler er såpass kategoriske – Min hypotese: • Ingen momenter er ”alltid” irrelevante, men visse typer momenter har som regel mindre vekt enn andre • Ved objektiv tolkning er det først og fremst objektive og ytre tilgjengelige momenter som bør være avgjørende for tolkningen – Jf Rt 2003 s. 1132 og Rt 2002 s. 1155: ”At prinsippet om objektiv fortolkning har særlig styrke i avtaler mellom næringsdrivende, understrekes av forretningslivets behov for sikkerhet og forutberegnelighet, som åpenbart fremmes best av en tolkning basert på objektive, tilgjengelige elementer. ” • Subjektive momenter har i utgangspunktet liten eller ingen vekt – Unntak: Subjektive momenter felles partsoppfatning på avtaletiden, jf. rt 2003 s. 1132 • Grunnprinsipp: ”Jo-Jo-prinsipp” – Jo mer profesjonelle partene er – Og jo mer kommersiell og forretningsmessig avtalen er – => Jo større vekt får ordlyden (og andre objektive momenter) ved tolkningen

Siste poeng: Klar VS uklar ordlyd • Hva betyr ”klar” eller ”uklar” ordlyd? – Ikke om avtalens ordlyd generelt sett er klar eller uklar – Men: Om ordlyden er ”klar” i relasjon til det atuelle tolkningsspørsmålet? • For eksempel: HR-2016 -1447 – Ikke spørsmål om leieavtalen generelt sett var klar – Men: Om avtalens ordlyd var klar mht spørsmålet om mislighold var et vilkår for leietakers erstatningsansvar overfor utleier ved skade på eiendommen? – Var den det? – Premiss (36) og (37): • ”Spørsmålet i saken er om det følger et ubetinget objektivt ansvar av leieavtalens punkt 19 eller om det er et vilkår for at leietaker skal kunne bli erstatningsansvarlig at denne har misligholdt en eller flere av sine forpliktelser etter leieavtalen; hvordan skal bestemmelsen om at «leietaker blir erstatningsansvarlig for all skade eller mangler som skyldes ham selv eller folk i hans tjeneste. . . » forstås? • En ren ordfortolkning kan vanskelig føre til en sikker løsning. At noe «skyldes» leietakers forhold kan forstås som et rent årsakskrav, og at ansvaret, når ikke andre vilkår er oppstilt, da er objektivt, og ikke avhengig av at leietaker har misligholdt noen forpliktelse etter leiekontrakten. I hvert fall i en juridisk sammenheng er det imidlertid mer nærliggende og presise måter å uttrykke et årsakskrav på. ” – Mao: Uklar ordlyd! • Men merk: Ikke nødvendigvis noe sylskarpt skille mellom ”klar” og ”uklar” ordlyd – Selv om ordlyden ikke er ”klar”, trenger ikke ordlyden nødvendigvis å være et helt nøytralt argument – For eksempel HR-2016 -1447: • Ordlyden ”skyldes” => Er forenelig med begge tolkningsalternativene

Siste poeng: Klar VS uklar ordlyd • Ved ”uklar” ordlyd: – Spørsmål om valg av to (eller flere) tolkningsalternativer som begge (eller alle) ligger innenfor ordlyden => Spørsmål om ”presiserende tolkning” – Ordlyden => Mer eller mindre et nøytralt argument • Kan tenkes at flere momenter blir relevante for tolkningen enn om ordlyden var klar – Nærmere om tolkningsprosessen ved ”uklar ordlyd”: • Se tidligere i filmen • HR-2016 -1447 var som sagt et eksempel på tolkning ved uklar ordlyd • Ved ”klar” ordlyd: – Ordlyd VS et annet tolkningsmoment – Tolkningsspørsmålet => Spørsmål om å fastholde eller fravike ordlydens løsning – Tolkningen blir enklere, pga det skal MYE til å fravike ordlyden – 2 dommer om dette: • Rt 1994 s. 581 (Scanvest) – Ordlyden VS avtalens formål – Ordlyden vant • Rt 1991 s. 220 (Sollia borettslag) – Ordlyd VS formål – Formålet vant

Rt-1994 -581 (Scanvest) • S. 584: – ”En utvidende tolking kan jeg under ingen omstendighet finne grunnlag for i et tilfelle som dette. Avtalen er en forretningsmessig avtale utformet av personer med stor profesjonell kompetanse i slike forhold. Det ville etter mitt syn åpne for tvil og uklarhet om man ved tolkingen av slike avtaler skulle fravike ordlyden ut fra mer eller mindre klare antagelser om formålet. ” • Altså: – Ordlyd VS formål – Rettsetning: I en ”forretningsmessig avtale utformet av personer med stor profesjonell kompetanse”, kan man ikke ”fravike ordlyden ut fra mer eller mindre klare antagelser om formålet”

Rt 1991 s. 220 (Sollia borettslag) • 1976: Inngått avtale mellom Risvollan og Sollia borettslag – Risvollan skulle levere strøm til Sollia – Fordi Sollias strømforbruk ikke kunne måles, bestemte avtalen at prisen skulle beregnes på grunnlag av antall kvadratmeter • 1982: Montert strømmåler hos Sollia – Strømmåleren viste at Sollia rent faktisk forbrukte vesentlig mer strøm enn antall kvadratmeter tilsa • 1983: Risvollan krevde at Sollia skulle betale for faktisk strømforbruk heretter – Risvollan anførte at dette fulgte av en tolkning av avtalen – (også påberopt revisjon, men ikke pensum på jus 1111)

Rt 1991 s. 220 (Sollia borettslag) • Tolkningsspørsmål: – Hvordan skal avtalen tolkes mht beregningen av strømprisen? – Skal vederlaget beregnes pga faktisk forbruk eller antall kvadratmeter? • Tolkningsalternativer – (1) Sollia: Kvadratmeter – (2) Risvollan: Faktisk forbruk

Rt 1991 s. 220 (Sollia borettslag) • Tolkningsmål? – HR uttaler ingenting uttrykkelig – Men neppe grunnlag for at det forelå en felles partsoppfatning om dette på avtaletiden (1976) – => Objektiv tolkning • Tolkningsmomenter – Ordlyden: Avtalens pkt. 2 • ”Sollia Borettslag skal betale en faktor på 0, 9 av Varmesentralens gjennomsnittlige m²-pris. ” • => Prisen skal beregnes pga antall kvadratmeter – Formål: ”Ingen skal tjene eller tape penger” • => Prisen skal beregnes pga faktisk målt forbruk • Hvordan fant HR at dette var formålet? – Partenes utspill under avtaleforhandlingene – ”Rimelig og naturlig” (reelle hensyn) – Avtalen som helhet (Systembetraktninger) • Tolkningsresultat: – Risvollan fikk medhold i at avtalen måtte tolkes slik at Sollia skulle betale for faktisk målt forbruk

Rt 1994 s. 581 (Scanvest) VS Rt 1991 s. 220 (Sollia borettslag) • Er det motstrid mellom disse HR-dommene? • Ja, i alle fall tilsynelatende – Rt 1994 s. 581 (Scanvest) • Ordlyd > formålet – Rt 1991 s. 220 (Sollia borettslag) • Ordlyd < formålet • Men dommene gjaldt nokså forskjellig saksforhold – Rt 1994 s. 581 (Scanvest) • ”Avtalen er en forretningsmessig avtale utformet av personer med stor profesjonell kompetanse i slike forhold. Det ville etter mitt syn åpne for tvil og uklarhet om man ved tolkingen av slike avtaler skulle fravike ordlyden ut fra mer eller mindre klare antagelser om formålet. ” – Rt 1991 s. 220 (Sollia borettslag) • Er borettslag ”profesjonelle parter”? • Var avtalen en ”forretningsmessig avtale”? • Uansett: Litt om drøftelsen i Rt 1991 s. 220 (Sollia borettslag)…

Oppsummering: På eksamen! • Lær deg grunnbegrepene i tolkningslæren – (Tolkningsspørsmål, -alternativer, -resultat, -mål, -momenter, regler, osv. ) • Bruk disse grunnbegrepene når du skriver om avtaletolkning • Særlig fokus: Tolkningsmål VS tolkningsmomenter – Utgangspunkt: Kommersielle avtaler skal tolkes objektivt – Unntak: Relativt klare holdepunkter for at partene hadde en avvikende omforent forståelse • At en kontrakt skal tolkes objektivt, betyr: – Stor vekt på avtalens ordlyd – MEN: Objektiv tolkning betyr ikke ren ordlydsfortolkning – Andre momenter kan også være relevante… • Hvilke momenter? Hvor stor vekt? => Ikke helt klinkende klart • Veiledende retningslinje: Glideskala fra helt objektive og ytre erkjennbare momenter til subjektive eller rimelighetsbaserte momenter

Avtaletolkning er litt som livet… Det er beinhardt innimellom, men vi må prøve likevel Peace and love <3!