Avlsparagrafen i dyrevelferdsloven Hva betyr den for avl

Avlsparagrafen i dyrevelferdsloven: Hva betyr den for avl av hund og katt? Dyrenes dag 4. oktober 2013 Torunn Knævelsrud Mattilsynet Alle bilder fra Mattilsynet

Dyrevelferdslovens kjerne Formål § 1: • Loven skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr Generelt § 3: • Dyr skal ikke påføres unødvendige påkjenninger og belastninger • Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdi de måtte ha for mennesker Høringsnotatet: • Dyr er sansende vesener med evne til positive og negative opplevelser.

Dyrevelferdsloven § 25 - Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som: • endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg, • reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller vekker allmenne etiske reaksjoner Dyr med slike arveanlegg skal ikke brukes i videre avl.

Bakgrunn for avlsbestemmelsen Kom første gang inn dyrevernloven i 1993 som følge av genteknologiloven Ot. prop. Nr. 8 (1992 -93): • Hensynet til dyrs integritet og trivsel • Etiske hensyn Pekte frem mot dyrevelferdsloven (2009): • respekt for dyr • dyrs egenverdi.

Forskriftsbestemmelser om avl Forskrifter om hold av produksjonsdyr (storfe, småfe, svin, fjørfe, pelsdyr og fisk) har egne bestemmelser om avl Det finnes ingen forskriftsbestemmelser om avl for hest eller kjæledyr.

Allmenne etiske reaksjoner Hva er det? Hvem skal kartlegge og vurdere slike reaksjoner? Ot. prp. 15 (2008 -09) om dyrevelferdsloven: Mattilsynet må vurdere dette ut fra • den oppfatningen som reflekteres i samfunnet • faglig vurdering i forhold til dyrevelferden Rådet for dyreetikk kan gi grunnlag for utøvelsen av skjønn.

Effekter av avl - hva er forsvarlig? • • Domestisering Tamhet og tilpasningsevne Bruksegenskaper Lavt aggresjonsnivå mot mennesker og andre dyr • Høyt aggresjonsnivå • Spesielt utseende • Utilsiktede arvelige lidelser.

Beskrivelse av status 1 Hund – avl og helse 1991 • Smådyrpraktiserende veterinærers forening – red Astrid Indrebø • Status og utfordringer innhentet fra hundeklubber og veterinærer.

Beskrivelse av status 2 Stortingsmelding nr 12 (2002 -2003) Hund Lidelser har sammenheng med rasetypiske eksteriør • pusteproblemer hos raser med kort snute • ryggproblemer hos kortbente raser Katt • pusteproblemer og kronisk rennende øyne hos perserkatt • nyredefekter hos perserkatt • nevrologiske problemer hos siameser Avl kan gå ud over dyrevelfærd Fødevareministeriet (DK) sept 2013.

Særlige utfordringer i hundeavlen Svært stort antall raser – ofte små populasjoner • Fare for innavl Dokumentasjon av lidelser, utvalg av avlsdyr Ønskede og uønskede tilstander • Helseskadelig rasepreg • Uønskede arvelige lidelser Samspill arv og miljø • Mutasjon i et enkelt gen • Multiple gener, effekt av miljø.

Rådet for dyreetikk - anbefalinger til myndighetene Hundeavl – en etisk vurdering 1998 Det avles på hunderaser med eksteriøre trekk som medfører eller disponerer for sjukdom eller skade i en slik grad at det ikke kan anses å være etisk forsvarlig • Dyrevernloven bør kunne benyttes til å hindre import av nye raser med kjente og alvorlige problemer • Avlsforbud kan bli nødvendig Etiske vurderinger av dagens hundehold 2010 Innen avlsarbeidet bør hundenes helse og velferd vektlegges i større grad enn frem til i dag • Raser med alvorlige genetiske funksjonshemninger, som alvorlig pustebesvær, bør forbys.

Håndheving av avlsbestemmelsen Dårlig egnet for vedtak og sanksjoner Hva skal sanksjoneres? - Et avlsprogram? - En rase? - Avl på dyr med visse lidelser? Hvem skal vedtak rettes mot? - Avlsorganisasjoner, raseklubber? - oppdrettere? - dyreeiere? Hva slags vedtak? Ingen eksempler på håndheving i Norge i forhold til noen art.

Etterlevelse og ansvar En lov skal gir retter og plikter og setter en norm • bør i utgangspunkt kunne håndheves av myndighetene • håndheving gjennom tilsyn og vedtak ikke alltid mulig Mattilsynet ønsker at avlsbestemmelsen skal etterleves Informasjon og holdningsendring mest egnet metode

Så hvem kan gjøre hva? Mattilsynet – informasjon og holdningsarbeid Avlsorganisasjonene – regelverk og informasjonsarbeid • Norske rasekattklubbers riksforbund (NRR) har bestemmelser om nye katteraser og om defekter som ekskluderer katt fra avl • Norsk Kennelklubb (NKK) har etiske grunnregler for avl og oppdrett Oppdretterne – registrere arvelige lidelser og bruke informasjonen i avlen, unngå avl på ekstremt eksteriør Veterinærene – informere dyreeierne Utstillingsdommerne – vektlegge funksjon og helse fremfor ekstremt eksteriør Dyreeierne – velge sunne raser, be om informasjon og sette krav til oppdretteren.

Takk for oppmerksomheten