Automatisering i offentlig forvaltning Dag Wiese Schartum AFIN

Automatisering i offentlig forvaltning Dag Wiese Schartum, AFIN

Utgangspunkt i en generell definisjon ”Automatisering: teknikken å få systemer til å fungere uten, eller med liten grad av menneskelig medvirkning” (Store norske) arbeidsprosesser Automatisering i offentlig forvaltning: teknikken å få systemer i forvaltningen til å fungere uten, eller med liten grad av menneskelig medvirkning Automatisering i offentlig forvaltning er å få arbeidsprosesser knyttet til administrasjon/ledelse, tjenesteyting og myndighetsutøvelse i forvaltningen til å fungere uten, eller med liten grad av menneskelig medvirkning

Ledelsesinformasjonssystemer Internadministrativesystemer Ledelse/administrasjon Myndighetsutøvelse Fagsystemer saksbehandlingssystemer Rettslige beslutningssystemer Tjenesteyting Medisinske informasjonssystemer Omsorgsteknologi Digitale læremidler osv

Ulike typer operasjoner som kan inngå i automatiserte prosesser • Hovedeksempler på typer automatiske operasjoner: – Maskinell registrering av disposisjoner, hendelser, tilstander mv. [Mye registrering må skje manuelt] – – Søk og gjenfinning av data Utveksling av data Logiske operasjoner på data Aritmetiske operasjoner på data Kjører fra A til B Betaling Jf. biometri • Spørsmålet er i hvilken grad offentlig myndighetsutøvelse kan forstås som kombinasjoner av slike operasjoner • Mange av de prosessene det gis anvisning på i lover og forskrifter kan utføres automatisk ved hjelp slike operasjoner som oppregnet ovenfor

Automatisk myndighetsutøvelse? • Nær sagt alle prosesser i offentlig forvaltning kan sies å inneholde noen automatiske operasjoner, jf. forrige bilde • Innhold av automatiske operasjoner alene gjør det imidlertid ikke hensiktsmessig å betegne prosessen som automatisk • Jeg bruker følgende avgrensninger om automatisert (automatisk) myndighetsutøvelse: – Den er automatisert dersom sluttresultatet i vesentlig grad fremkommer ved hjelp av automatiske operasjoner – Den er automatisk støttet dersom myndighetsutøvelsen i vesentlig grad er støttet av automatiske operasjoner, men slutt-resultatet er basert på menneskelige, individuelle avgjørelser – Fordi myndighetsutøvelse ofte er rettslig styrt, bruker jeg betegnelsene rettslige beslutningssystemer og rettslige beslutningsstøttesystemer

Oversikt over hovedelementene i en automatisert rettslig beslutningsprosess Data fra interne og eksterne kilder Uriktige data => uriktige vedtak Innhentet beslutningsgrunnlag; data/opplysninger om den aktuelle person variable faste Slike prosesser kan ofte ses som automatisk bruk og tilblivelse av personopplysninger Enkeltvedtak Data Operasjoner Uriktige operasjoner => uriktige vedtak, Formelle kriterier HVIS SÅ (vilkår) (resultat) Materielle kriterier vedtaksbeskrivelser

Hvor automatisert? • Tre grunnleggende valgmuligheter: – Automatiserte enkeltvedtak – Automatisk støttede enkeltvedtak – Manuelle enkeltvedtak • Jeg antar det ut i fra krav til forsvarlig saksbehandling kan argumenteres for at enkeltvedtak i vesentlig grad bør være støttet av automatiske operasjoner, og at det sjelden er rettslig grunn til å holde saksbehandlingen (helt) manuell – Automatisk støttet saksbehandling vil i stor grad styrke beslutningsgrunnlaget, og derfor gi bedre grunnlag for menneskelige, individuell avgjørelser • Jeg antar automatiske enkeltvedtak primært kan forsvares i tilfelle der rettskildene legger til rette for transformering, dvs. når loven er ”automatiseringsvennlig” – Betyr primært at beslutningsgrunnlaget skal være klart definert, på en måte som forutsetter formalisering – Det må mao være samsvar med lovgivningsstil og implementeringsmåte – I så fall bør lovgivningsarbeidet eksplisitt ses som starten på et systemutviklingsarbeid – Dermed flyttes overordnede spørsmål om automatisering og automatiseringsgrad til lovgiver – Automatisering og grensene for automatisering bør grunnleggende ses som politiske spørsmål fordi det forandrer offentlig forvaltning og tilknyttede samfunnssektorer på grunnleggende måte